Denne L6 kondoritten ble funnet av Stine Hårklau i Jordalen høsten 2016.
Meteoritten er klassifisert av Agata Krzesinska, Center for Earth Evolution and Dynamics (CEED) Universitetet i Oslo som en L6 kondritt med lite jern og mye varmekonvertering. Denne typen kalles vanlig kondritt, fordi de er den vanligste (90 %) typen materiale som treffer jorda. De inneholder alle noe naturlig jern, noe som gjør at de tiltrekkes av en magnet.
Meteoritten ble funnet liggene oppe på mose. Dette kan tyde på at den har falt ned om vinteren når det var mye snø. Snøen kan ha bremset fallen, som kan ha medført at meteoritten ble liggende på mosen når snøen smeltet.
Meteoritten er donert til Naturhistorisk museum av Stine Hårklau. Den utstilte meteoritten veier 47 gram. Da den ble funnet var den 62 gram, men det har blitt kuttet av noen biter for klassifisering, til et lokalt museum samt til privat eie.
Kondritter – steinmeteoritter med runde korn
Vanlig kondritter (engelsk: ordinary chondrites, OC) utgjør over 85 % av alle observerte fall. Disse meteorittene inneholder små runde kuler som kalles kondruler. Selve navnet kondritter/kondruler kommer fra det greske chondros som betyr ”korn” eller ”frø”.
I hovedsak består kondrittene av mineralene olivin og pyroksen samt små mengder av jern-nikkel mineraler, jernsulfider, oksyder som kromitt og fosfater som til eksempel det rare mineralet merrillitt. Kondrulene har som regel et skall (rim) rundt seg som oftest består av en glassvariant av mineralet feltspat som heter maskelynitt. Kondruler utgjør fra 5–70% av meteoritten og er ofte veldig synlige hvis man sager et snitt i meteoritten.
Det kan være stor variasjon blant kondrittene etter hvor mye varme, trykk og omvandling de har vært utsatt for i solsystemets prosesser. Noen meteoritter har svært tette og synlige kondruler mens i andre kan de være nesten helt utvisket eller fraværende, selv om mineralogien avslører kondrittisk opphav. I størrelse varierer kondrulene normalt fra 0,1 til 5 millimeter som også er grunnlaget for klassifiseringen.
I noen er kondrulene helt intakte fra tiden de ble dannet i solartåken for ca. 4,5 milliarder år siden. Vi kaller meteorittene da ”primitive” i den forstand at de er uforandret. Mineralkornene som danner kondrulene kan ha svake antydninger av krystallform. Det finnes følgende varianter av kondruler: PO (eng. porphyritic olivine), PP (porphyritic pyroxene) POP (porphyritic olivine- pyroxene) RP (radial pyroxene) BO (barred olivine) C (cryptocrystalline) og GOP (granular olivine pyroxene).
Skrevet av: Morten Bilet
