Botanisk hages Venner er 30 år

Botanisk hages Venner står blant annet for de populære omvisningene i hagen. Initiativtakerne Rolf Y. Berg og Grethe Li er stolte over å ha vært med.

I januar 1986 møttes Rolf Y. Berg og Grethe Li for å diskutere muligheten for å opprette en venneforening for Botanisk hage. Berg var mangeårig bestyrer for
Botanisk hage, mens Grethe Li var formann i Blomstervenners Klubb. På våren ble de enige om å invitere til stiftelsesmøte, og det var innslag om saken på NRK Østlandssendingen. Lørdag 24. mai ble Botanisk hages Venner stiftet i et møte for alle interesserte på Botanisk museum, i dag Lids hus. Grethe Li ble valgt til første
styreleder.

De to pionerene møttes på Tøyen hovedgård nesten 30 år etter disse begivenhetene, da Naturhistorisk museum hadde juleavslutning og markerte Rolf
Bergs 90-årsdag, som var 2. desember 2015. Grethe Li har rukket å fylle 83, og de har ikke sett hverandre på mange år.

Grethe Li og Rolf Y. Berg på benken foran Tøyen hovedgård
Begge er enige om at det var et vellykket tiltak å starte Botanisk hages Venner i mai 1986. Rolf Y. Berg og Grethe Li møttes på Tøyen hovedgård i forbindelse med det kommende 30-årsjubileet og Bergs 90-årsdag før jul. (Foto: Dag Inge Danielsen)

Inspirasjon fra California

Det var Rolf Berg som tok initiativet, mens Grethe Li overtok stafettpinnen og sparket det hele i gang:
– Jeg hadde vært direktør for arboretet ved University of California i Davis. Der hadde de en aktiv venneforening, som finansierte både det ene og det andre. I USA betyr jo slikt mer enn her, forteller Rolf Berg.

– Jeg husker at du fortalte om den velfungerende venneforeningen ved arboretet i Davis, og at de drev kafe og bokhandel. Jeg syntes det hørtes så morsomt ut, forteller Grethe Li, som i 1986 jobbet som inspektør på Oslo lærerhøyskole, senere en del av Høgskolen i Oslo.

Om sitt forhold til Botanisk hage sier hun: – Jeg har alltid ment at denne hagen er enormt viktig for befolkningen. Den er åpen for alle, og den utgjør på mange måter
vår felles hukommelse. Her kan vi nyte skjønnheten, og her kan vi se og lære om planter og vekster.

Rolf Berg, på sin side, hadde botanikkfaget som innfallsvinkel: – Jeg så på hagen og plantesamlingen som et middel til å lære studentene om botanikk, pollinering, spredningsbiologi o.s.v.

Omvisninger for publikum

Samtidig hadde han lenge følt et behov for finansiering utenfra og eksterne bidrag til publikumsrettede tiltak: – Det var egentlig ingen som var ansatt for å ta seg av den delen av hagens virksomhet. Det var først og fremst en undervisningshage for studenter, og omvisninger ble besørget av en professor eller en overgartner. Det var ingen organisert, fast omvisningsvirksomhet, sier Berg.

Straks etter stiftelsen av Botanisk hages Venner i 1986 ble det tatt tak i dette. Allerede i juni diskuterte man på flere møter hvordan guidevirksomheten kunne legges opp.
Frivillige guider ble rekruttert. Lasse Køgel, ansvarlig gartner i Fjellhagen, sto for opplæringen sammen med Rolf Berg.

– Vi så på det som en viktig del av foreningens virksomhet fra første dag, sier Grethe Li, som selv hadde undervist i naturfag på ungdomstrinnet. – Av erfaring
vet jeg at når du brenner for noe selv, så klarer du også å få andre interessert. Derfor var det viktig å komme i gang med gode omvisere.

Begynnelsen til Vårtreffet

På 1970-tallet var planene for nytt utstillingsveksthus i Botanisk hage kommet så langt at det lå bevilgninger inne i Statsbudsjett. Endringer og tilbakeslag fulgte, mens Rolf Berg hadde sørget for å dyrke fram mange store og flotte busker og trær til det nye veksthuset, som aldri ble noe av. I 1987 ble det besluttet å selge disse på en åpen auksjon, som inngikk i et to-dagers arrangement kalt Vårtreff lørdag 23. og søndag 24. mai. Grethe Li og venneforeningen sendte brev til bedrifter i Oslo og omegn som kunne tenkes å være interessert i å kjøpe vekstene – som støtte for en god sak og for å bidra til et trivelig innemiljø på arbeidsplassen.

– Det var til sammen 15 trær og busker, for eksempel flere akasier og draketrær. Utropsprisen var fra 2.000 kr og oppover, avhengig av størrelsen. Ragnar Sandbrekke var dyktig auksjonarius, og alt ble solgt, forteller Li. Auksjonen ble holdt på trappen til Botanisk museum og inntektene gikk til Botanisk hages Venner. Det ble mye medieoppmerksomhet, og siden salget gikk så bra, oppsto ideen om å dyrke fram planter og selge dem på et årlig arrangement. Etter hvert startet derfor venneforeningen en egen plantegruppe, som dyrker det aller meste som selges på det årlige Vårtreffet i månedsskiftet mai-juni. Dette har i alle år vært foreningens bærebjelke, ved siden av guidevirksomheten – og etter hvert utgivelsen av Palmebladet.

Hvordan oppleves det i dag å skue tilbake på de 30 årene?

– Det er en stor glede å se hvor vellykket det har vært, og hvordan foreningen har vært i stand til å gi mye tilbake til hagen, sier Li. Berg er enig: – Mange som tidligere aldri ville ha tenkt på å besøke Botanisk hage, de kommer her i dag og tar med seg venner og venners venner. Det har blitt en mye mer utadrettet virksomhet her, og jeg mener at venneforeningen har vært en viktig del av det. Før var hagen innrettet mot undervisning, nå dreier det seg nesten bare om publikum. Så det har nesten gått litt for langt. Men det er jo en generell trend i universitetsmiljøene.

– Jeg har lyst til å tilføye at jeg kjenner flere andre venneforeninger. Ofte står de på utsiden av selve institusjonen. Og jeg mener det er en viktig del av suksessoppskriften at Botanisk hages Venner ble tatt inn i varmen og inngår som en del av virksomheten her, sier Grethe Li, og tilføyer:

– I dag blir denne hagen virkelig brukt av befolkningen. Botanisk hages Venner hjelper den å være en levende samling i stadig utvikling. Rolf, du gjorde en viktig
jobb da du sparket i gang det hele, og jeg er stolt av å ha vært med på det!


Denne artikkelen er hentet fra Palmebladet, medlemsbladet til Botanisk hages venner.


Av Dag Inge Danielsen, Botanisk hages venner
Publisert 14. mars 2016 09:26 - Sist endret 17. jan. 2019 09:26