Norges fylkessteiner

Rombeporfyr er navnet på forskjellige lava- og gangbergarter med store strøkorn av alkalifeltspat i en mer finkornet, rødbrun eller grå grunnmasse.

Grimstadgranitt (også kalt for fjæregranitt og fevikgranitt) er navnet på en vakker, grovkornet rød biotitt-granitt som opptrer i et område ved Fevik og Grimstad. Den er en dypbergart, dannet dypt under jordoverflaten ved størkning av granittisk smelte (magma). Den hører hjemme i gruppen magmatiske bergarter eller størkningsbergarter.

Drammensgranitt er en vakker, lys rødlig biotitt-granitt som opptrer i et område omkring Drammen og ut mot Hurum ved Oslofjorden. Den er en dypbergart, dannet under jordoverflaten ved størkning av en granittisk smelte (magma). Liksom de fleste andre granitter hører den til blant de magmatiske bergartene (størkningsbergartene).

Altaskifer er en lys grå kvartsitt-skifer (kvartsskifer) som brytes ved Alta og andre steder i Finnmark. Den hører hjemme i gruppen av omdannede (metamorfe) bergarter.

Trysilsandstein er kjennetegnet ved rødbrun til rosagrå farge. Den kan vise mange strukturer som vi kjenner fra nylig avleiret sand, men sandkornene er sementert sammen til en solid bergart. Trysilsandsteinen hører til i gruppen med sedimentære bergarter.

Koronitt er kjennetegnet ved at den har klumper av mørke mineralkorn der en kjerne omgitt av flere konsentriske skall. Ettersom steinen omkring er hvit eller i alle fall lys, blir utseendet flekket, leopardaktig. Bergarten er opprinnelig en dypbergart, men den er blitt sterkt omdannet og faller nå i gruppen av metamorfe (omdannede) bergarter.

Gneis er den aller mest vanlige bergarten eller bergartsgruppen i Norge. I Møre og Romsdal er den helt dominerende, og dette fylket ligger da også sentralt i Det nordvestre gneisområdet i den kaledonske fjellkjeden. Gneisens sammensetning og struktur kan veksle innen vide grenser, men de hører alle hjemme i gruppen av metamorfe (dvs. omdannede) bergarter.

Thulitt er en tett, lyserød varietet av mineralet zoisitt, som er medlem av epidotfamilien. Den er navngitt av svensken A.G. Ekeberg fra en norsk forekomst. Navnet er knyttet til Ultima Thule, som var grekernes navn på "den nordligste del av den beboelige verden", trolig Grønland eller Norge.

Fauskemarmor er marmor som fins i Fauske-distriktet i Nordland. Den er en metamorf (omdannet) bergart, som er blitt til dypt under jordoverflaten ved omdanning av opprinnelig kalkstein.

Kleberstein er kjennetegnet ved at den er så bløt at man kan skjære og risse i den. Når man tar på steinen, vil fingeren føles glatt. Navnet er avledet av norrøn kljå (vevstein eller vevlodd) og den er også kjent under navnene: teljestein, fettstein, grytestein, grøtstein, grytemalm, kleber, spekkstein og vekstein. Bergarten faller i gruppen av metamorfe (dvs. omdannede) bergarter.

Nordmarkitt og den nær beslektede Grefsensyenitten er syenittiske bergarter som består hovedsakelig av mineralet kalifeltspat. Bergarten faller i gruppen dypbergarter, som er magmatiske bergarter dannet ved størkning av steinsmelte dypt under jordoverflaten.

Anortositt er en bergart som består nesten bare av feltspatmineralet plagioklas. Den største norske forekomsten finnes omkring Sogndal-Egersund i Rogaland, der den opptrer sammen med andre, nærstående bergarter. Anortositt er en dypbergart, dvs. en magmatisk bergart dannet ved størkning (krystallisasjon) av steinsmelte dypt under jordoverflaten.

Eklogitt er en bergart som består overveiende av mineralene granat og en pyroksen med spesiell sammensetning. Navnet kommer av gresk for "særlig utvalgt". Den hører hjemme i gruppen av metamorfe (omdannede) bergarter, og da blant dem som er dannet ved svært høye trykk. En særlig vakker og faglig interessant eklogitt ved Selje er fredet som naturminne.

Kull (steinkull) er en karakteristisk bergart på Svalbard og kan tidvis ha blitt brukt som brensel allerede under hvalfangsttiden på 16-hundretallet. Kullet på Svalvard er en sedimentær bergart, dannet fra avleiringer av opprinnelig torv og annet plantemateriale.

Trondhjemitt har fått navnet etter Trondheim, den gang man stavet "Trondhjem". Den er en lys eller hvit, granittlignende bergart Trondhjemitt hører hjemme i gruppen dypbergarter, som er magmatiske bergarter dannet ved størkning av steinsmelte dypt under jordoverflaten.

Brynesteinen finnes ved Eidsborg nord for den nordvestlige del av Bandakvatn i Telemark. Den er en finkornet kvartsskifer med to sett kløvretninger vinkelrett på hverandre. Kløven gjør at den kan deles opp i lange, rettvinklede stykker. Brynesteinen i Eidsborg er et opprinnelig kvartsrikt sediment (sandig leire, sandstein), nå omdannet til en metamorf bergart.

Sagvanditt er lokalnavn for en bergart med uvanlig sammensetning, hovedsakelig ortopyroksen og magnesitt. Den er opprinnelig en dypbergart dannet ved størkning fra steinsmelte dypt under jordoverflaten, men har også trekk som tyder på at den er sterkt omdannet (metamorf). Karl Pettersen sendte prøver av denne steintypen til den berømte tyske geologen Rosenbusch. De beskrev sagvanditt som en ny bergart i 1883-84.

Farsunditt er lokalnavn for granittiske bergarter som opptrer over et stort område omkring Farsund i Vest-Agder. De utgjør en serie av dypbergarter som alle er dannet fra steinsmelter (magma) som har trengt inn i eldre berggrunn dypt under jordoverflaten.

Larvikitt har fått navnet sitt etter byen Larvik og er en varietet av bergarten monzonitt. Den hører til blant dypbergartene, som er magmatiske bergarter dannet ved størkning av steinsmelte dypt under jordoverflaten.

Iddefjordsgranitt er navnet på en granitt som opptrer i Østfold og har fått navnet sitt etter Iddefjorden ved grensen til Sverige. Liksom andre granitter kan den klassifiseres som en magmatisk bergart, en dypbergart dannet ved størkning av steinsmelte (magma) under jordoverflaten.