Utseende
Nordmarkitt og syenitt har i området ved Oslo en karakteristisk blekrød farge, og kan ha små huller der det sitter pent krystalliserte mineraler.
Sammensetning
Ekte nordmarkitt er en alkalifeltspat-syenitt med litt biotitt, spesielt natriumrik pyroksen og/eller amfibol, og gjerne litt nefelin.
Forekomst
Nordmarkitt og syenitt opptrer over store områder fra Grorud og nordvestover gjennom Nordmarka. De dekker et område på ca. 1400 km2 i Oslofeltet, det nest største for alle dypbergartene her.
Dannelse
Syenittene ble dannet fra steinsmelter som trengte opp under en rift i jordskorpen og størknet dypt under jordoverflaten.
Alder
Nordmarkitten og de andre syenittene i Oslofeltet ble dannet for ca. 260 millioner år siden, tidlig i permtiden, da det var betydelig vulkansk virksomhet i overflaten.
Bruk
Oslo og området omkring utgjorde tyngdepunktet i landets steinindustri mellom 1820-årene og 1870. De blekrøde syenittiske bergartene herfra (kalt "Grorudgranitt") ble anvendt ved bygging av Slottet i 1820-årene. Riktig fart i steindriften her ble det etter brannen i Hamburg i 1842. Eksporten steg inntil 1846, da den sank igjen. Anslagsvis 300 mennesker i Kristiania og 150 i Aker var beskeftiget med steinhugging. På det meste var det 100 brudd i drift.
Steinen ble benyttet til bygningsstein, kaier, brobygging, bygningssokler, trapper, utsmykning og gravmonumenter. I Oslo er bl.a. Stortingsbygningen med løvene, palisadene ved Youngstorget og søylene i Universitets aula utformet i nordmarkitt og syenitt fra Grorud.
Drusemineraler
Syenittene i Oslofeltet har gjerne små hulrom. Dersom vi undersøker disse med lupe, vil vi kunne finne vakre små krystaller. Gunnar Raade har identifisert en mengde forskjellige mineraler i slike hulrom:aktinolitt, albitt, allanitt, anatas, ancylitt, apatitt, bastnæsitt, bertranditt, biotitt, chabazitt, chalcopyritt, diopsid, epidot, fenakitt, flusspat, galenitt, gips, harmotom, helvin, hematitt, heulanditt, hornblende, kalifeltspat, kalsitt, kloritt, kvarts, magnetitt, malakitt, milaritt, molybdenitt, muskovitt, opal, pyroklor, pyrosmaltitt, pyrotin, sfaleritt, stilbitt, stilpnomelan, titanitt, wulfenitt, zirkon og ægirin.
Slavearbeid
I 1845 begynte man å hugge syenitt til Oskarsborg festning (Kaholmen). Slaveriet på Akershus avga fengselsslaver til de militære byggemestere, og ved hjelp av dem ble steinen hogget ute på Vippetangen. I 1840-årene var det opptil 40 fengselsslaver avgitt på denne måte. Slaver kunne også avgis til eierne av steinbruddene for steinhogging. Akershus Landsfengsel begynte steinhogging på egen hånd i 1850-årene, og betydelige steinarbeider i syenitt til Universitetet, Stortinget, Trefoldighetskirken og Johanneskirken ble utført ved fengslets steinhoggeri.