Fylkesstein for Hordaland: Koronitt

Koronitt er kjennetegnet ved at den har klumper av mørke mineralkorn der en kjerne omgitt av flere konsentriske skall. Ettersom steinen omkring er hvit eller i alle fall lys, blir utseendet flekket, leopardaktig. Bergarten er opprinnelig en dypbergart, men den er blitt sterkt omdannet og faller nå i gruppen av metamorfe (omdannede) bergarter.

Utseende

Koronittene eller de omdannede anortositt-gabbroene har spredte, mørke klumper i en forholds lys grunnmasse. Klumpene består av flere mørke mineraler, hvorav rødbrun granat er særlig iøynefallende og karakteristisk.

Sammensetning

Bergarten er en  omdannet anortositt-gabbro som nå består av 90-65 prosent plagioklas og resten mørke mineraler som olivin, ortopyroksen, klinopyroksen, granat og hornblende. Lignende koronitter fins også i Indre Sogn.

Koronaen

Klumpene eller koronastrukturene kan inneholde en kjerne av mineralet olivin omgitt først av ortopyroksen, så klinopyroksen, granat og eventuelt også amfibol aller ytterst. Ortopyroksen har gjerne erstattet olivinen innerst i kjernen, mens den ytre amfibolranden kan mangle helt. De vanligste koronaene har derfor rekkefølgen ortopyroksen -> klinopyroksen -> granat.

Forekomst

Koronitten opptrer i en tykk, overskjøvet berggrunnsskive som kalles for Lindåsdekket og opptrer i en bueformet struktur øst for Bergen. Dekket ble revet opp fra berggrunnen et sted langt utenfor det som er kystlinjen i dag og skjøvet milelangt sørøstover – og oppå yngre avleiringer – under den kaledonske fjelljededannelsen.

Dannelse

Den opprinnelige bergarten besto trolig av plagioklas med spredte, store krystaller av olivin. Bergarten kom under høyere trykk og høyere temperatur dypere nede i jordskorpen, og de to mineralene begynte å  reagere med hverandre. Først ble det dannet ortopyroksen på grensen mellom de to. Deretter ble ortopyroksen ustabil sammen med omgivende plagioklas, og det dannet seg klinopyroksen på grensen. Ved fortsatt økning av trykket dannet det seg granat i grensen mot plagioklas.

Amfibolranden aller ytterst skyldes omdanning ved lavere temperatur og tilførsel av vann.

Alder

Bergarten er opprinnelig dannet fra smelter som størknet til anortositt-gabbro dypt under jordoverflaten. Under den svekonorvegiske fjellkjedefoldningen for 1100-1300 millioner år siden ble anortositt-gabbroen omdannet ved høyt trykk og høy temperatur. Koronaene skriver seg fra denne omdanningen.

Under den senere kaledonske fjellkjedefoldningen for 400-420 millioner år siden ble bergarten omdannet på nytt, men denne gang særlig langs skjærsoner, der det ble utviklet eklogitt.

Bruk

Det har hittil ikke vært noen industriell eller kunstnerisk utnyttelse av den vakre koronitten fra Hordaland. En mulig årsak er at den hvite plagioklasen raskt blir mørk og misfarget ved forvitring i et fuktig klima. For innebruk og som prydstein skulle man imidlertid tro at en så faglig interessant og vakker bergart kunne ha en økonomisk fremtid.

Betydning

Koronaene har gitt viktig informasjon om stabilitets-forholdene for mineralene og hvordan kjemiske reaksjoner skjer på store dyp i jordskorpen. Studier av koronaene og av kaledonsk dannet eklogitt langs skjærsoner har gitt viktige bidrag til forståelsen av hvordan bergarter dannes og omdannes i flere trinn.

Kjemiske reaksjoner

Mineraler dannes i likevekt med hverandre ved de fysiske forhold som hersker under dannelsen. Dersom f.eks. trykk og temperatur, endrer seg, vil mineralene kunne reagere og danne nye mineraler som er stabile under de nye forholdene. Koronaene avspeiler disse reaksjonene, f. eks.

  1. Olivin + plagioklas = ortopyroksen
  2. Ortopyroksen + plagioklas = klinopyroksen
  3. Klinopyroksen + plagioklas = granat

Publisert 26. aug. 2014 16:19 - Sist endret 27. aug. 2014 16:48