Utseende
Navnet skyldes at strøkornene gjerne har et rombeformet snitt, men formen og fordelingen av dem kan være karakteristisk for de enkelte lavastrømmene. Hos én av strømmene er de mer rektangulære enn rombeformete i snitt ("rektangelporfyr").
Sammensetning
Det viktigste mineralet i rombeporfyren er alkalifeltspat. De store strøkornene er intime sammenvoksninger av to feltspattyper (kalifeltspat og plagioklas) i en så fin skala at vi knapt kan skjelne dem fra hverandre, selv i mikroskop. Kjemisk sett svarer rombeporfyren til larvikitt, den mest utbredte av alle dypbergartene i Oslofeltet.
Forekomst
Rombeporfyren opptrer både som lavabergart og gangbergart. Lignende bergarter er kjent bare noen få andre steder i verden (Mt. Erebus i Antarktis, Kilimanjaro i Tanzania). Som store og små flyttblokker og rullestein er rombeporfyr kjent fra kysten langs hele Sør-Norge, helt til Danmark, Tyskland og Storbritannia.
Dannelse
Rombeporfyren må ha hatt en dramatisk vulkansk tilblivelse, da enorme masser av vulkansk smelte sprengte seg opp gjennom jordskorpen. De gjerne velformede, store feltspatkrystallene er trolig dannet i dypet ved langsom krystallisasjon i et smeltekammer der smelten lå i ro en tid. Da smelten trengte seg videre opp mot overflaten, ble krystallene virvlet med som tømmerstokker i en elv. I overflaten fløt den ut som tykke og vidstrakte lavastrømmer og/eller glødende askeskyer som vellet ut fra lange spalter i jordskorpen.
Alder
Rombeporfyren er knyttet til vulkanismen i Oslofeltet i sen karbon og permtiden. Utbruddene skjedde særlig for 290-280 millioner år siden, da de første, store lavastrømmene ble til.
Bruk
Noen av rombeporfyr-lavaene er meget vakre bergarter som har vært benyttet til gravmonumenter, mindre smykker og andre kunst- og pyntegjenstander. Kanskje noen vil gå i gang med å lage vidunderlige vaser, krukker, urner og kunstgjenstander av fylkessteinen til Akershus?
Betydning
Rombeporfyren kan ha noe å fortelle om dannelse av steinsmelter (magma) i dype rifter i jordskorpen, og det er fremdeles uoppklarte problemer knyttet til dannelsen av de spesielle feltspatene. Og hvordan kan vi tenke oss de vulkanske utbruddene som har gitt de tykke lavastrømmene og de enorme volumene av utslynget masse?
Rombeporfyr-gangene
Rombeporfyr-gangene har mer grovkornet grunnmasse enn lavaene og er gjerne grålig av farge. De har vært tilførselskanaler der smeltene (magmaene) rakk opp til overflaten og ga lavastrømmene. Gangene strekker seg langs Sørlandskysten til Grimstad, gjennom Østfold-Bohuslän, og et par rombeporfyrganger finnes også på Nordmøre. Utbredelsen tyder på at den vulkanske aktiviteten har strukket seg langt utenom det egentlige Oslofeltet i dag: Dagens lavastrømmer er bare en liten rest av dem som fantes her tidligere!
Istidsreise
Under istiden tok isbreene med seg stein fra Oslofeltet sør- og sørvestover. Små og store stein (ledeblokker) av rombeporfyr fra Oslo-området finnes derfor i Mellom-Europa og England. Ja, mange tok sjøveien nordover Norskekysten også, innefrosset i drivis!
Rombeporfyr-lavaene
Rombeporfyr-lavaene har gjerne svært finkornet, brunlig grunnmasse. Lava-strømmene er fra 10 til over 200 m tykke. I Oslofeltet er det minst 26 forskjellige lavastrømmer av rombeporfyr, og de nummereres som RP 1-26, hvor RP1, Kolsåstypen, er den eldste. Gode snitt sees f. eks. i Vestfold og langs veien over Sollihøgda ved Oslo.