Utseende
Når eklogitten er "frisk", kan den være vakkert rød-og-grønnspettet, men den har ofte tapt seg ved senere omdanning. Når forandret til "retroeklogitt" vil den være mørk og inneholde rester av granat i en lys blassgrønn grunnmasse.
Sammensetning
Eklogittene er plagioklasfri bergarter som består av mineralene granat (almandin-pyrop) og omfasitt (pyroksen), begge i betydelig mengde. Rutil, kyanitt, enstatitt og kvarts er ofte til stede, og høytrykksmineralet coesitt er påvist som små inneslutninger.
Forekomst
Eklogittene forekommer som lag og linser i gneiser og andre bergarter i de dypere deler av fjellkjedene. I Norge finnes de på kyststrekningen fra Bergen til Tromsø, og spesielt i Nordfjord og ytre Møre og Romsdal. Særlig store forekomster er kjent fra Ulstein kommune i Sunnmøre.
Dannelse
Eklogitt dannes ved høytrykksomdanning (-metamorfose) av plagioklasholdige mørke bergarter. Dette kan ha skjedd i Jordens øvre mantel eller i jordskorpen, der den har vært særlig fortykket ved fjellkjedefoldning. Omdannelsen er også gjennomført eksperimentelt ved høytrykks-eksperimenter i laboratoriet. Man har for eksempel overført basalt og gabbro til eklogitt ved å varme opp under høyt trykk.
Alder
I Norge er de fleste eklogittene dannet under den kaledonske fjellkjedefoldningen for omkring 400-420 millioner år siden. Utgangsmaterialet var langt eldre gabbro, basalt, diabas og amfibolitt som ble stuvet dypt ned i øvre deler av mantelen under et sammenstøt mellom store to jordplater.
Bruk
Man har forsøkt seg på teknisk utvinning av det titanrike mineralet rutil fra eklogittforekomster. Granat for slipeformål kunne ha blitt et biprodukt ved en slik utvinning. Vakker "frisk" eklogitt er benyttet som dekorasjonsstein og smykkemateriale, og tung eklogitt kan tenkes som fyllstoff (filler), strandbeskyttelse og utbygging av havner.
Betydning
Eklogittene har kan fortelle mye om hva som foregår i bunnen av jordskorpen og i øvre del av Jordens mantel. Den finske geologen Eskola kunne på grunnlag av studier av bl.a norske eklogitter stille opp en rekke mineralselskap som karaktereriserer sørlige dannelsesbetingelser for metamorfe (omdannede) bergarter. Et av hans sett ble kalt for "eklogittfacies". Det er knyttet til fysiske forhold i øvre mantel og dypere jordskorpe, hvor høyt trykk er en forutsetning.
Tilbakedannelse
Eklogittene har kan fortelle mye om hva som foregår i bunnen av jordskorpen og i øvre del av Jordens mantel. Den finske geologen Eskola kunne på grunnlag av studier av bl.a. norske eklogitter stille opp en rekke mineralselskap som karaktereriserer særlige dannelsesbetingelser for metamorfe (omdannede) bergarter. Et av hans sett ble kalt for "eklogittfacies". Det er knyttet til fysiske forhold i øvre mantel og dypere jordskorpe, hvor høyt trykk er en forutsetning.