2012 var det siste året med utgravinger i jura for gruppen. Leiren lå denne gangen 400 meter oppe i fjellsiden. Siste sjanse til å finne det vi ikke har funnet så langt, for eksempel et komplett svaneøgle-hode.
Ekspedisjonsdeltakerne 2012.
Deltakere
Jørn Harald Hurum
Aubrey Roberts
Tommy Wensås
Bjørn Lund
Øyvind Enger
Patrick Druckenmiller
Krzysztof Hryniewicz
Stig Larsen
Julie Rousseau
Lena Kristiansen
Vicroria Engelschiøn Nash
Erik Tunstad
Resultater
Utgraving 1 Butterfly
Dette er en del av en stor fiskeøgle, et intakt skulderparti og tilhørende framluffer. Fiskeøgler har noen store, flate bein i skuldrene som ligger inntil hverandre som to sommerfuglvinger, derav navnet.
Utgraving 2 Black Beauty
En fiskeøgle som har nesten hele ryggraden og deler av skulderpartiet og hoftene bevart. Slik den lå i fjellsiden så den lang og slank ut.
Velutstyrte øglegravere Julie og Øyvind.
Utgraving 3 Geirus
En fiskeøgle som først så ut til å bare inneholde ribbein, men som viste seg å være en hodeskalle, som ser ganske komplett ut. Den lå med undersiden opp, kunne se rett inn i ganen. Ser ut til å komme fra en relativt stor fiskeøgle.
Utgraving 4 Britney
Utgravingen av Britney ble dyp og gjørmete.
Britney er et skjelett av en svaneøgle, og utgravingen ble til et av de største og mest sølete noensinne. Utgravingen tok en uke, fordi den stadig måtte utvides innover i fjellet siden Britney lå med rumpa ut og halsen innover i fjellet. Det store spørsmålet var om det fantes et hode, noe gruppa ikke har funnet før. Etter at 43 halsvirvler og en forkastning var funnet, viste det seg at det faktisk var en snute der. Hodet må ha blitt revet av og snudd, for snuta peker motsatt vei av halsen. Det er overraskende lite og skjørt, kun 20 centimeter langt til en fem meter lang kropp.
Utgraving 5 Krafse
Dette er en svaneøgle som er oppkalt etter et av de viktigste redskapene våre på Svalbard, nemlig krafsen. En krafse er en et jernblad festet på et skaft av tre, og brukes når vi fjerne massene som ligger over skjelettene.
Formidling
I 2012 deltok forskningsjournalist Erik Tunstad på ekspedisjonen, og han blogget hver dag for forskning.no (på norsk) og National Geographic (på engelsk).