Vikinghagen er kanskje den mest kunstneriske avdelingen i Botanisk hage. Den ble innviet i jubileumsåret 2014, muliggjort av en gave fra Sparebankstiftelsen DNB. Du finner Vikinghagen i området nedenfor Fjellhagen, mot Jens Bjelkes gate. Inne i en skipsformet, 33 meter lang tidsmaskin kan du studere planter, stein og dyr som ble brukt i vikingtiden. Vikinghagen er et permanent utendørs anlegg som ble utviklet i samarbeid med søstermuseet Kulturhistorisk museum. Et besøk er også en sanselig opplevelse i et unikt og annerledes hageanlegg, som blant annet omfatter en hampplante i bur.
Vikinghagen bringer deg tilbake til vikingtiden (793–1066 e. Kr.), som er en viktig periode i vår skandinaviske kulturarv. Det er også et av de mest populære emnene for museumsgjester i Skandinavia. Anlegget er attraktivt for barn som vil lære seg hvordan vikingene utnyttet naturen og påvirket landskapet gjennom å frakte planter, dyr og stein.
Interkulturell utveksling er ikke er noe nytt, Allerede for tusen år siden tok vikingene suvenirer fra plante- og dyreriket med seg hjem fra reisene. Eksempler er koriander, fersken, påfugl og silke. Noen vekster ble importert, mens andre kom i form av frø som fulgte med skipenes ballast. En eksportartikkel fra Norge i den aktuelle perioden er kleberstein, som bl.a. ble brukt til gryter.
Årlig arrangeres Vikinghagens dag, med matlaging, plantefarging og demonstrasjon av ulike håndverksteknikker. Alt handler om å levendegjøre naturens betydning i vikingtiden.
Nyttigere enn nyttig
Lin er en ettårig plante som har vært dyrket i minst 10 000 år. Lin er blitt brukt til å fremstille olje og som fiberplante til bruk i tekstiler og tau og mye annet, mens linfrø har vært brukt som kosttilskudd. Carl von Linné ga planten artsnavnet Linum usitatissimum, som betyr det svært nyttige linet.
Den sjeldne blåfargen
Garn og tekstiler ble oftest farget med stoffer fremstilt av planter, en kunst som blir demonstrert i Vikinghagen på arrangementet Vikinghagens dag. Den vanskeligste fargen var blå. Den eneste europeiske planten som gir blått fargestoff er vaid. Den har vært i bruk siden romersk tid. Blåfargen ble laget gjennom flere trinn med illeluktende gjæring og oppløsning av det ferdige fargestoff i urin. Under utgraving av Osebergfunnet fant man en liten eske med frukter og frø av vaid. (Kilde: www.urtekilden.no)