Vis sammendrag
Skrindo, A.B., Solstad, H., Roos, R., Mienna, I.M., Töpper, J.P., Stabbetorp, O., Andreasen, M., Bratli, H., Hasvik, Å., Heimstad, R., Jansson, U., Olsen, M., Olsen, S.L., Skoog, D., Vassvik, L. & Evju, M. 2025. Overvåking av åpen grunnlendt kalkmark rundt Oslofjorden. Resultater fra første omløp og anbefalinger for veien videre. NINA Rapport 2565. Norsk institutt for naturforskning. Åpen grunnlendt kalkmark i boreonemoral sone er en naturlig åpen naturtype med urte- og grasrik vegetasjon. Naturtypen er sterkt truet (EN), og den ble i desember 2020 en utvalgt naturtype. Uttesting av overvåking startet i 2020, og ordinær overvåking ble igangsatt i 2021 og videreført til 2024. Formålet er å gi oversikt over status og utvikling over tid for naturtypen, arealet av åpen grunnlendt kalkmark i Oslofjordområdet og den økologiske tilstanden til forekomstene. Overvåkingen skal også identifisere hva som forårsaker endringene. I denne rapporten presenteres gjennomførte aktiviteter samt overordnede resultater fra 2020-2024. Overvåkingen gjennomføres i tre delområder: indre, midtre og ytre Oslofjord. Overvåkingslokalitetene er definert med bruk av SSBs rutenett på 500 × 500 m, hvor 400 ruter i dette rutenettet (overvåkingslokaliteter) er tilfeldig trukket for undersøkelse i et femårig omløp, der omtrent 80 lokaliteter ble undersøkt hvert år. I felt avgrenses naturtypeforekomster med NiN-kartleggingsenhetene T2-C-7 og/eller T2-C-8 som polygoner, med minsteareal for utfigurering 250 m2, og polygonene kvalitetsvurderes i henhold til Miljødirektoratets kartleggingsinstruks. Det kan være en eller flere polygoner i en lokalitet. Videre blir vegetasjonsdata samlet inn i permanent merkede vegetasjonsruter (0,5 × 0,5 m), en sirkel rundt hver rute (5 m radius) og ved systematiske søk etter fremmede og rødlistede karplanter. Størrelsen på polygonen avgjør om det etableres 5, 10 eller 15 vegetasjonsruter i polygonen. Etter fem år med overvåking består datasettet av til sammen 324 polygoner i overvåkingslokalitetene, med et samlet areal på 497,1 dekar, hvorav 252 polygoner var i indre, 38 i midtre og 34 i ytre Oslofjord. Basert på dette kan vi anslå et totalt areal av naturtypen innenfor overvåkingsområdet på 1031 da (95 % konfidensintervall: 804–1280 da), med omtrent 735 polygoner (95 % KI: 564-913). Tilstedeværelsen av naturtypen er mye høyere i indre Oslofjord (47 % av overvåkingslokalitetene har forekomst; 95 % KI: 40-54 %) enn i midtre (21 %; 14-28 %) og ytre Oslofjord (16%; 9-24 %). Resultatene viser at åpen grunnlendt kalkmark dekker et mindre areal enn tidligere antatt, og det er stor uoverensstemmelse mellom gamle og nye kartleggingsmetoder i arealavgrensing. Det ble registrert 393 arter av karplanter i totalt 1741 vegetasjonsruter. Artssammensetningen i rutene varierte innen og mellom polygoner. Artssammensetningen i midtre og ytre Oslofjord var i hovedsak delmengder av den totale variasjonen i artssammensetning; det var veldig få arter i datasettet som ikke fantes i indre Oslofjord, mens en god del av artene i indre Oslofjord ikke forekom i midtre og ytre Oslofjord. I gjennomsnitt ble det funnet ca. 30 karplanter per polygon i vegetasjonsrutene, og bare åtte polygoner var uten forekomst av rødlistearter. Antallet rødlistede karplanter varierte ellers mellom 1 og 19. Nesten ni av ti polygoner ble kartlagt med stort naturmangfold iht. Miljødirektoratets kartleggingsinstruks (88 %), men bare 35 % hadde god tilstand. Fremmede arter, slitasje fra friluftsliv og gjengroing med busker og trær var de viktigste påvirkningene. Totalt hadde 32 % svært høy kvalitet, 40 % hadde god kvalitet, 22 % hadde moderat kvalitet og 3 % hadde hhv. dårlig og svært redusert kvalitet. Vi beregnet verdier for tre indikatorer for økologisk tilstand for sirklene rundt vegetasjonsrutene: areal uten fremmede arter, uten slitasje og uten busksjiktdekning. Basert på et verste styrerprinsipp beregnet vi sirkelindekser for økologisk tilstand og fant at andelen av sirklene med redusert økologisk tilstand var særlig høy i indre Oslofjord. Gjennomsnittlig tilstandsindeks var 0,38, 0,51 og 0,46 for henholdsvis indre, midtre og ytre Oslofjord. Gjennomsnittsverdien var totalt 0,4 for åpen grunnlendt kalkmark, noe som tyder på at negative påvirkningsfaktorer er svært utbredt. Det har vært stor variasjon i værforhold fra år til år, og i hvilken grad dette påvirker variablene for tilstand og naturmangfold er usikkert. Vi anbefaler derfor en ny runde med kartlegging, for å få ytterligere dokumentasjon av variasjonen mellom områder og mellom år, og for å påvise eventuelle endringer i naturtypens areal, tilstand og naturmangfold. Overvåkingsmetodikken bør videreføre bruk av vegetasjonsruter med sirkler for å vurdere økologisk tilstand over tid. Vi anbefaler å undersøke potensialet for bruk av fjernmåling for å forbedre kunnskapsgrunnlaget om åpen grunnlendt kalkmark.
