Harald Bratli

• Naas, Adam Eindride; Halvorsen, Rune; Horvath, Peter; Wollan, Anders Kvalvåg; Bratli, Harald & Brynildsrud, Katrine Marie [Vis alle 16 forfattere av denne artikkelen] (2023). What explains inconsistencies in field-based ecosystem mapping? Applied Vegetation Science. ISSN 1402-2001. 26(1). doi: 10.1111/avsc.12715. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Questions Field-based ecosystem mapping is prone to observer bias, typically resulting in a mismatch between maps made by different mappers, that is, inconsistency. Experimental studies testing the influence of site, mapping scale, and differences in experience level on inconsistency in field-based ecosystem mapping are lacking. Here, we study how inconsistencies in field-based ecosystem maps depend on these factors. Location Iškoras and Guollemuorsuolu, northeastern Norway, and Landsvik and Lygra, western Norway. Methods In a balanced experiment, four sites were field-mapped wall-to-wall to scales 1:5000 and 1:20,000 by 12 mappers, representing three experience levels. Thematic inconsistency was calculated by overlay analysis of map pairs from the same site, mapped to the same scale. We tested for significant differences between sites, scales, and experience-level groups. Principal components analysis was used in an analysis of additional map inconsistencies and their relationships with site, scale and differences in experience level and time consumption were analysed with redundancy analysis. Results On average, thematic inconsistency was 51%. The most important predictor for thematic inconsistency, and for all map inconsistencies, was site. Scale and its interaction with site predicted map inconsistencies, but only the latter were important for thematic inconsistency. The only experience-level group that differed significantly from the mean thematic inconsistency was that of the most experienced mappers, with nine percentage points. Experience had no significant effect on map inconsistency as a whole. Conclusion Thematic inconsistency was high for all but the dominant thematic units, with potentially adverse consequences for mapping ecosystems that are fragmented or have low coverage. Interactions between site and mapping system properties are considered the main reasons why no relationships between scale and thematic inconsistency were observed. More controlled experiments are needed to quantify the effect of other factors on inconsistency in field-based mapping.

• Halvorsen, Rune; Skarpaas, Olav; Bryn, Anders; Bratli, Harald; Erikstad, Lars & Simensen, Trond [Vis alle 7 forfattere av denne artikkelen] (2020). Towards a systematics of ecodiversity: the Ecosyst framework. Global Ecology and Biogeography. ISSN 1466-822X. 29(11), s. 1887–1906. doi: 10.1111/geb.13164. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Background Although a standard taxonomy of organisms has existed for nearly 300 years, no consensus has yet been reached on principles for systematization of ecological diversity (i.e., the co‐ordinated variation of abiotic and biotic components of natural diversity). In a rapidly changing world, where nature is under constant pressure, standardized terms and methods for characterization of ecological diversity are urgently needed (e.g., to enhance precision and credibility of global change assessments). Aim The aim is to present the EcoSyst framework, a set of general principles and methods for systematization of natural diversity that simultaneously addresses biotic and abiotic variation, and to discuss perspectives opened by this framework. Innovation EcoSyst provides a framework for systematizing natural variation in a consistent manner across different levels of organization. At each ecodiversity level, EcoSyst principles can be used to establish: (a) an extensive attribute system with descriptive variables that cover all relevant sources of variation; (b) a hierarchical‐type system; and (c) a set of guidelines for land‐cover mapping that is consistent across spatial scales. EcoSyst type systems can be conceptualized as multidimensional models, by which a key characteristic (the response) is related to variation in one or more key sources of variation (predictors). EcoSyst type hierarchies are developed by a gradient‐based iterative procedure, by which the “ecodiversity distance” (i.e., the extent to which the key characteristic differs between adjacent candidate types) is standardized and the ecological processes behind observed patterns are explicitly taken into account. Application We present “Nature in Norway” (NiN), an implementation of the EcoSyst framework for Norway for the ecosystem and landscape levels of ecodiversity. Examples of applications to research and management are given. Conclusion The EcoSyst framework provides a theoretical platform, principles and methods that can complement and enhance initiatives towards a global‐scale systematics of ecodiversity. iodiversity complex gradient continuum theory ecodiversity ecosystem geodiversity gradient landscape mapping typology

• Eriksen, Eva Lieungh; Ullerud, Heidrun Asgeirsdatter; Halvorsen, Rune; Aune, Sigrun; Bratli, Harald & Horvath, Peter [Vis alle 9 forfattere av denne artikkelen] (2018). Point of view: error estimation in field assignment of land-cover types. Phytocoenologia. ISSN 0340-269X. 49(2), s. 135–148. doi: 10.1127/phyto/2018/0293. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Questions: Substantial variation between observers has been found when comparing parallel land-cover maps, but how can we know which map is better? What magnitude of error and inter-observer variation is expected when assigning land-cover types and is this affected by the hierarchical level of the type system, observer characteristics, and ecosystem properties? Study area: Hvaler, south-east Norway. Methods: Eleven observers assigned mapping units to 120 stratified random points. At each observation point, the observers first assigned a mapping unit to the point independently. The group then decided on a ‘true’ reference mapping unit for that point. The reference was used to estimate total error. ‘Ecological distance’ to the reference was calculated to grade the errors. Results: Individual observers frequently assigned different mapping units to the same point. Deviating assignments were often ecologically close to the reference. Total error, as percentage of assignments that deviated from the reference, was 35.0% and 16.4% for low and high hierarchical levels of the land-covertype system, respectively. The corresponding figures for inter-observer variation were 42.8% and 19.4%, respectively. Observer bias was found. Particularly high error rates were found for land-cover types characterised by human disturbance. Conclusions: Access to a ‘true’ mapping unit for each observation point enabled estimation of error in addition to the inter-observer variation typically estimated by the standard pairwise comparisons method for maps and observers. Three major sources of error in the assignment of land-cover types were observed: dependence on system complexity represented by the hierarchical level of the land-cover-type system, dependence on the experience and personal characteristics of the observers, and dependence on properties of the mapped ecosystem. The results support the necessity of focusing on quality in land-cover mapping, among commissioners, practitioners and other end users.

• Sverdrup-Thygeson, Anne; Evju, Marianne; Gough, Leonie; Bratli, Harald; Haugan, Reidar & Nordén, Björn (2015). Overvåking av sjeldne og rødlistede lav på gamle eiker – lærdommer fra et pilotstudium. Blyttia : Norsk botanisk forenings tidsskrift. ISSN 0006-5269. 73(1), s. 57–63. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Ancient oaks host a rich and unique diversity of lichenized fungi and wood-decaying fungi, including a number of red-listed species. Old hollow oaks also enjoy a special legal status in Norway, being designated as one of five «Selected Nature Types» under the Norwegian Nature Diversity Act. A national inventory of hollow oaks has been established, but so far targets only the trees themselves, rather than the species inhabiting the trees. In this paper we present a pilot study designed to test the feasibility of monitoring rare and red-listed lichen species associated with such oaks. 24 old oaks were investigated independently but within the same time period, by three lichenologists following a common field protocol. The protocol included a list of relevant species («list-species»). Although it turned out that the time spent looking per tree differed significantly, the result from the three observers did not differ when it came to total number of occurrences of list-species: in total they found slightly below one list-species per tree, with half of the trees having no species. Looking at the individual lichenologists’ lists the difference was much larger: only two trees had identical species lists when comparing the three lichenologists’ observations. The pilot study generated suggestions for improvement both in field protocol and in calibration between observers. Still, even with such improvements our results indicate that it remains a challenging task to achieve the precision necessary for a long-term

• Evju, Marianne; Stabbetorp, Odd Egil & Bratli, Harald (2014). Strandenger i Østfold – areal, økologisk tilstand og rødlistearter. Blyttia : Norsk botanisk forenings tidsskrift. ISSN 0006-5269. 72(4), s. 235–248. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Salt meadows in the boreonemoral zone are a hotspot habitat, housing several rare and threatened species, and the habitat itself is red-listed. In this study, we demonstrate how to use a random sample of the coastline to estimate the remaining area of salt meadows, the ecological condition of the remaining area and important threats to the habitat, as well as the frequency of occurrence of red-listed species of salt meadows along the coast of Østfold.

• Nordén, Bjørn; Jordal, J. & Bratli, Harald (2013). Bacidia incompta, Pyrenula nitidella and Schismatommadecolorans, three lichen species on old deciduous trees new to Norway. Graphis Scripta. ISSN 0901-7593. 25(2), s. 44–47.
• Bratli, Harald; Holien, Håkon & Rønning, Gunhild (2012). Myrflatbelg Lathyrus palustris ssp.palustris gjenfunnet i Steinkjer. Blyttia : Norsk botanisk forenings tidsskrift. ISSN 0006-5269. 70(2), s. 126–128.
• Normander, Bo; Levin, Gregor; Auvinen, Ari-Pekka; Bratli, Harald; Stabbetorp, Odd Egil & Hedblom, Marcus [Vis alle 8 forfattere av denne artikkelen] (2012). Indicator framework for measuring quantity and quality of biodiversity-Exemplified in the Nordic countries. Ecological Indicators. ISSN 1470-160X. 13(1), s. 104–116. doi: 10.1016/j.ecolind.2011.05.017. Vis sammendrag

  In 2002, world leaders made a commitment through the Convention on Biological Diversity (CBD), to achieve a significant reduction in the rate of biodiversity loss by 2010. At the Conference of the Parties of the CBD in Nagoya, Japan in 2010, the target was renewed for 2020. We have developed a Biodiversity Change Index (BCI) to help measure progress towards this target. The BCI is constructed with a two-dimensional resolution, allowing for a direct evaluation of the relative importance of changes in quantity and quality, respectively, to the overall change in biodiversity. Quantity is measured as the area of a specified habitat type and quality as the abundance of indicator species and other habitat quality parameters, such as the proportion of old trees or dead wood in forests. The BCI enables easy comparison of changes in biodiversity between different habitat types and between different regions and nations. We illustrate the use of BCI by calculating the index for the Nordic countries for two common habitat types, farmland and forest, and one habitat type of similar importance in the northern hemisphere; mires. In the period 1990–2005 declines in biodiversity of similar magnitudes are seen for farmland and mires across the Nordic countries, while for forest, trends vary considerably. Our results show that the BCI framework can be a useful tool to communicate the complex issue of biodiversity change in a simple manner. However, in accordance with other studies of biodiversity change we conclude that existing monitoring data are too scarce to consistently calculate BCI for all habitat types in all Nordic countries. In order to reasonably evaluate changes in biodiversity, further efforts towards monitoring programmes to obtain reliable and quality assured data on biodiversity at acceptable spatial and temporal resolutions are needed. Moreover, common methods to apply and harmonise data from different monitoring schemes should be developed.

• Mazzoni, Sabrina; Halvorsen, Rune; Bakkestuen, Vegar & Bratli, Harald (2011). Romlig prediksjonsmodellering av kulturmarkseng i Oppdal kommune (Sør-Trøndelag). I Halvorsen, Rune (Red.), Faglig grunnlag for naturtypeovervåking i Norge – grunnlagsundersøkelser. Universitetet i Oslo, Naturhistorisk museum. ISSN 978-82-7970 022 7. s. 127–151.
• Halvorsen, Rune; Mazzoni, Sabrina; Bratli, Harald; Engan, Gunnar; Fjeldstad, Helge & Gaarder, Geir [Vis alle 8 forfattere av denne artikkelen] (2011). Utprøving av NiN versjon 1.0 som naturtypekartleggingssystem. I Halvorsen, Rune (Red.), Faglig grunnlag for naturtypeovervåking i Norge – grunnlagsundersøkelser. Universitetet i Oslo, Naturhistorisk museum. ISSN 978-82-7970 022 7. s. 11–98.
• Sverdrup-Thygeson, Anne & Bratli, Harald (2011). Store, gamle løvtrær - levested for et mylder av insekter, sopp, lav og moser. I Hågvar, Sigmund & Berntsen, Bredo (Red.), Norsk urskog og gammelskog. Unipub forlag. ISSN 978-82-7477-471-1. s. 169-–181.
• Timdal, Einar; Bratli, Harald; Haugan, Reidar; Holien, Håkon & Tønsberg, Tor (2010). Lav Lichenes, Norsk rødliste for arter 2010. The 2010 Norwegian Red List for Species. Artsdatabanken. ISSN 978-82-92838-26-6. s. 125–137. Vis sammendrag

  Artikkelen har parallell engelsk og norsk tekst.

• Bratli, Harald; Jørgensen, Per Magnus; Haugan, Reidar & Johnsen, John Inge (2010). Catapyrenium psoromoides, new to Norway. Graphis Scripta. ISSN 0901-7593. 22, s. 9–13.
• Timdal, Einar; Bratli, Harald; Haugan, Reidar; Holien, Håkon & Tønsberg, Tor (2010). Lav "Lichenes", Norsk rødliste for arter 2010. The 2010 Norwegian Red List for Species. Artsdatabanken. ISSN 978-82-92838-26-6. s. 125–137.
• Solstad, Heidi; Elven, Reidar; Alm, Torbjørn; Alsos, Inger Greve; Bratli, Harald & Fremstad, Eli [Vis alle 9 forfattere av denne artikkelen] (2010). Karplanter Pteridophyta, Pinophyta, Magnoliophyta, Norsk rødliste for arter 2010. The 2010 Norwegian Red List for Species. Artsdatabanken. ISSN 978-82-92838-26-6. s. 155–182.
• Liu, Hai Ying; Økland, Tonje; Halvorsen, Rune; Gao, J.X; Liu, Q.R. & Eilertsen, O. [Vis alle 7 forfattere av denne artikkelen] (2008). Gradient analyses of forests ground vegetation and its relationships to environmental variables in five subtropical forest areas, S and SW China. Sommerfeltia. ISSN 0800-6865. 32, s. 1–196.
• Økland, Tonje; Aarrestad, Per Arild; Økland, Rune Halvorsen; Bakkestuen, Vegar; Bratli, Harald & Stabbetorp, Odd (2007). Endringer for utvalgte arter i granskogsområder og bjørkeskogsområder 1988-2007. I Fremstad, Erik (Red.), Natur i endring. Terrestrisk naturovervåking i 2006: Markvegetasjon, epifytter, smågnagere og fugl. Norsk institutt for naturforskning. ISSN 978-82-426-1824-5. s. 33–37.
• Heegaard, Einar; Økland, Rune Halvorsen; Bratli, Harald; Dramstad, Wenche; Engan, Gunnar & Pedersen, Oddvar [Vis alle 7 forfattere av denne artikkelen] (2007). Regularity of species richness relationships to patch size and shape. Ecography. ISSN 0906-7590. 30(4), s. 589–597. doi: 10.1111/j.0906-7590.2007.04989.x.
• Holien, Håkon; Timdal, Einar; Bratli, Harald; Tønsberg, Tor & Haugan, Reidar (2006). Lav Lichenes, Norsk rødliste 2006 = 2006 Norwegian Red List. Artsdatabanken. s. 129–139.
• Elven, Reidar; Alm, Torbjørn; Bratli, Harald; Elvebakk, Arve; Engelskjøn, Torstein & Fremstad, Eli [Vis alle 9 forfattere av denne artikkelen] (2006). Karplanter. Lycophyta, Pterophyta, Coniferophyta, Anthophyta. I Kålås, John Atle; Viken, Åslaug & Bakken, Torkild (Red.), Norsk Rødliste 2006. Artsdatabanken. ISSN 978-82-92838-00-6. s. 155–176.
• Timdal, Einar; Bratli, Harald; Haugan, Reidar; Holien, Håkon & Tønsberg, Tor (2006). Lav "Lichenes". I Kålås, J.A.; Viken, Å. & Bakken, T. (Red.), Norsk Rødliste 2006. Artsdatabanken. ISSN 8292838007. s. 129–139.
• Elven, Reidar; Alm, Torbjørn; Bratli, Harald; Elvebakk, Arve; Engelskjøn, Torstein & Fremstad, Eli [Vis alle 9 forfattere av denne artikkelen] (2006). Karplanter - Lycophyta, Pterophyta, Coniferophyta, Anthophyta. I Kålås, J.A.; Viken, Å. & Bakken, T. (Red.), Norsk Rødliste 2006. Artsdatabanken. ISSN 8292838007. s. 155–175.
• Bratli, Harald; Økland, Tonje; Økland, Rune Halvorsen ; Drarnstad, Wenche E.; Økland, Rune Halvorsen & Elven, Reidar [Vis alle 11 forfattere av denne artikkelen] (2006). Patterns of variation in vascular plant species richness and composition in SE Norwegian agricultural landscapes. Agriculture, Ecosystems & Environment. ISSN 0167-8809. 114(2-4), s. 270–286. doi: 10.1016/j.agee.2005.10.022.

Se alle arbeider i Cristin

• Edvardsen, Anette; Halvorsen, Rune; Bratli, Harald; Bryn, Anders; Dervo, Børre Kind & Erikstad, Lars [Vis alle 11 forfattere av denne artikkelen] (2024). Natur i Norge. Variasjon satt i system. Universitetsforlaget. ISBN 978-82-15-06986-9. 434 s.

Se alle arbeider i Cristin

• Bratli, Harald (2023). Seminaturlig og sterkt endret jordbruksmark i NiN 3.0.
• Aamlid, Trygve; Svalheim, Ellen; Hanslin, Hans Martin; Knudsen, Geir; Bratli, Harald & Breiby, Thomas (2022). Er det mulig å forvandle plen til blomstereng? Park & anlegg : fagblad for grøntanleggssektoren. ISSN 1503-1950. 21, s. 16–23.
• Hanslin, Hans Martin; Aamlid, Trygve; Svalheim, Ellen; Knudsen, Geir; Bratli, Harald & Normann, Karin (2021). Motoder til udpining af græs i rough-arealer. Foreløbige resultater fra STERF projektet 'From dense swards to biodiverse roughs' . Greenkeeperen. 34, s. 18–19.
• Hanslin, Hans Martin; Svalheim, Ellen; Knudsen, Geir; Aamlid, Trygve; Bratli, Harald & Wissmann, Jörgen [Vis alle 7 forfattere av denne artikkelen] (2021). Fra græsmark til blomstereng. STERF Popular Scientific Articles.
• Hanslin, Hans Martin; Svalheim, Ellen; Knudsen, Geir; Aamlid, Trygve; Bratli, Harald & Wissmann, Jörgen [Vis alle 7 forfattere av denne artikkelen] (2021). Erfarenheter från projektet ‘Från gräsmark till blommande äng’ 2017-2020. . STERF Popular Scientific Articles.
• Hanslin, Hans Martin; Svalheim, Ellen; Knudsen, Geir; Aamlid, Trygve; Bratli, Harald & Wissmann, Jörgen (2021). Erfaringer fra prosjektet ‘Fra grasmark til blomstereng’, 2017-2020. STERF Popular Scientific Articles.
• Hanslin, Hans Martin; Svalheim, Ellen; Knudsen, Geir; Aamlid, Trygve; Bratli, Harald & Wissmann, Jörgen (2021). Erfaringer fra prosjektet ‘Fra grasmark til blomstereng’, 2017-2020. Gressforum. 2021(1), s. 5–14.
• Olsen, Siri Lie; Evju, Marianne; Bratli, Harald; Often, Anders & Stabbetorp, Odd Egil (2021). VIP-status gir sjelden naturtype spesialbehandling. Plantepressa: blogginnlegg på forskning.no av botanikere ved Norsk institutt for naturforskning.
• Hanslin, Hans Martin; Aamlid, Trygve; Svalheim, Ellen; Knudsen, Geir; Kollmann, Johannes & Bratli, Harald [Vis alle 7 forfattere av denne artikkelen] (2020). From dense swards to biodiverse roughs. STERF Research and Developmental Yearbook. s. 20–21.
• Aamlid, Trygve; Bratli, Harald; Hanslin, Hans Martin; Knudsen, Geir; Sundsdal, Kristine & Svalheim, Ellen (2020). Prosjekt "Fra grasmark til blomstereng" - bakgrunn og noen foreløpige resultater.
• Hanslin, Hans Martin; Aamlid, Trygve; Svalheim, Ellen; Knudsen, Geir; Bratli, Harald & Normann, Karin (2020). Metoder til udpining af græs i rough-arealer. Greenkeeperen. 34(1), s. 18–20.
• Hanslin, Hans Martin; Aamlid, Trygve; Svalheim, Ellen; Kollmann, Johannes; Knudsen, Geir & Bratli, Harald (2020). From dense swards to biodiverse roughs.
• Halvorsen, Rune; Bratli, Harald & Wollan, Anders Kvalvåg (2019). Vegetasjonsundersøkelser av boreal barskog i Solhomfjell 2018. I Framstad, Erik (Red.), Terrestrisk naturovervåking i 2018: Markvegetasjon, epifytter, smågnagere og fugl. Sammenfatning av resultater. Norsk institutt for naturforskning (NINA). ISSN 978-82-426-3442-9. s. 46–79. Vis sammendrag

  Overvåking av markvegetasjonen i gran- og furuskog har pågått i Solhomfjell-området siden 1988 (R. Økland & Eilertsen 1993). Overvåkingen i Solhomfjell ble i 2001 samorganisert med tilsvarende overvåking i regi av NIJOS (seinere Norsk institutt for skog og landskap og NIBIO) i granskog og NINA i bjørkeskog. Fra 2004 har alle disse vegetasjonsovervåkingsaktivitetene vært del av Program for terrestrisk naturovervåking (TOV). De tre overvåkingsaktivitetene for markvegetasjon som nå er samlet i TOV, var i utgangspunktet basert på ulike metoder for plassering av prøveflater (R. Økland & Eilertsen 1993, T. Økland 1996, Bakkestuen et al. 2010), men er seinere samordnet med sikte på å maksimere sammenliknbarhet (f.eks. T. Økland et al. 2001, 2004a, 2004b). Undersøkelsen i Solhomfjell skiller seg imidlertid (fortsatt) fra undersøkelsene i de øvrige områdene som inngår i TOV på tre måter: (1) Prøveflatene er plassert langs transekter i stedet for i 50-m2 makroruter. (2) I tillegg til å utspenne den lokale komplekse miljøgradienten kalkinnhold (mineralnæringsinnhold; KA i NiN-terminologi, jf. Halvorsen et al. 2015), fra kalkfattig via intermediær til (svakt) kalkrik, favner Solhomfjell-materialet hele uttørkingsfare-gradienten (UF i NiN) fra frisk, blåbærdominert granskog, inkludert fuktmarksutforminger [se R. Økland & Eilertsen (1993) og T. Økland (1996) for definisjon av begrepet 'blåbærdominert granskog'] via bærlyngskog (blandingsskog av gran og furu) og furu-dominert lyngskog, til svært tørkeutsatt, furudominert lavskog. Flater med svak kildevannspå-virkning (KI; overganger mellom lågurtskog og høgstaudeskog) inngår også. (3) Prøveflateantallet er 100 (et utvalg av de 200 flatene som opprinnelig ble plassert og analysert i 1988 og 1993) og ikke 50 flater som i de andre TOV-områdene. Vegetasjonen i prøveflatene i Solhomfjell ble første gang analysert i 1988. Deretter har 100 flater blitt analysert hvert 5. år: i 1993, 1998, 2003, 2008, 2013 og foreløpig siste gang i 2018. 50 av prøveflatene ble dessuten analysert hvert år mellom 1988 og 1993, samt i 1995. I 1988 og 1993 ble grundige registreringer av økologiske forklaringsvariabler registrert i tilknytning til hver av de 200 analyserte prøveflatene. For å identifisere hovedgradienter i artssammensetning og å relatere disse til komplekse miljøgradienter, ble det foretatt en vegetasjonsøkologisk basisundersøkelse av datamaterialet innsamlet i 1988 (R. Økland & Eilertsen 1993). De årlige undersøkelsene av vegetasjon fram til og med 1993 dannet grunnlag for undersøkelser av artenes persistens (R. Økland 1995a, 1995b). Gjenanalysedatasettet fra 1993 ble også grundig analysert med hensyn til endringer i vegetasjon og miljøvariabler (R. Økland 1995c, 1995d, R. Økland & Eilertsen 1996). Seinere gjenanalyser er, med unntak av datamaterialet som ble samlet inn i 1998, og som er grunnlag for artikkelen T. Økland et al. (2004a), rapportert i enklere form (R. Økland 1997a, R. Økland et al. 2000, R. Økland & Nordbakken 2004, Halvorsen et al. 2009b, 2014). I denne rapporten oppsummeres endringsmønstre for arter og vegetasjon i Solhomfjell-området 1988–2018, med særlig vekt på femårsperioden 2013–18. Parallelt med vegetasjonsundersøkelsen har det siden 1990 blitt gjennomført populasjonsbiologiske undersøkelser av etasjemose i granskog i Solhomfjell og i seks andre overvåkingsområder (R. Økland 1995e). Disse undersøkelsene blir rapportert i kapittel 7.

• Bratli, Harald & Skarpaas, Olav (2017). God økologisk tilstand i hvert økosystem. Naturlig åpne områder under skoggrensa. I Nybø, Signe & Evju, Marianne (Red.), Fagsystem for fastsetting av god økologisk tilstand. Forslag fra et ekspertråd. Ekspertrådet for økologisk tilstand. ISSN 978-82-690860-1-0. s. 136–141.
• Evju, Marianne; Bratli, Harald & Skarpaas, Olav (2017). Naturlig åpne områder under skoggrensa.
• Bratli, Harald; Aarrestad, Per Arild; Erikstad, Lars & Myklebost, Heidi Elin (2016). Natur i Norge (NiN 2.0) en innføring i teori system og kartlegging. Del 2 - Natursystemer.
• Erikstad, Lars; Bratli, Harald; Aarrestad, Per Arild & Myklebost, Heidi Elin (2016). Natur i Norge (NiN 2.0)en innføring i teori, system og kartlegging. Del 3 - Natursystemer og landskap.
• Myklebost, Heidi Elin; Aarrestad, Per Arild; Erikstad, Lars & Bratli, Harald (2016). Natur i Norge (NiN 2.0), en innføring i teori, system og kartlegging. Del 4 - Kartlegging.
• Evju, Marianne; Bakkestuen, Vegar; Blom, Hans H.; Brandrud, Tor Erik; Bratli, Harald & Nordén, Bjørn [Vis alle 9 forfattere av denne artikkelen] (2013). ARKO-prosjektet: en viktig kunnskapsleverandør for forvaltning av Norges biologiske mangfold. Naturen. ISSN 0028-0887. s. 90–103. Vis sammendrag

  Mange truete arter i Norge forekommer fåtallig, klumpvis i bestemte naturtyper (hotspot-habitater) og i bestemte deler av landet (hotspot-regioner). Gjennom å kartlegge og overvåke hotspot-habitater, kan vi effektivt få bedre kunnskap om status og trender for mange truete og rødlistete arter.

• Solstad, Heidi & Bratli, Harald (2010). Rød skogfrue Cephalanthera rubra. Artsdatabankens faktaark. ISSN 1504-9140.
• Solstad, Heidi & Bratli, Harald (2010). Myrflangre Epipactis palustris. Artsdatabankens faktaark. ISSN 1504-9140.
• Sverdrup-Thygeson, Anne; Brandrud, Tor Erik; Bratli, Harald & Ødegaard, Frode (2010). Eikeskog og gamle eiketrær: Viktige hotspot-habitater for rødlistearter i Norge. Naturen. ISSN 0028-0887. s. 74–89.
• Brandrud, Tor Erik; Sverdrup-Thygeson, Anne; Endrestøl, Anders; Bratli, Harald & Landsverk, Johanne (2010). Avhengig av brann. [Fagblad]. Forskerforum.
• Norderhaug, Ann; Bele, Bolette; Bratli, Harald & Stabbetorp, Odd Egil (2010). Åpent lavland. I Nybø, Signe (Red.), Naturindeks for Norge 2010.. Direktoratet for naturforvaltning. ISSN 978-82-7072-419-2. s. 70–78. Vis sammendrag

  Formålet med å etablere en naturindeks for Norge er å få en oversikt over den samlede utviklingen til biologisk mangfold og avklare hvorvidt vi klarte å stanse tapet av biologisk mangfold innen utgangen av 2010. Arbeidet er det første forsøket på å etablere en helhetlig indeks for Norge, og deltakere fra mange forskningsdisipliner har bidratt i prosjektet. For å lage indeksen har man valgt ut en rekke indikatorer som samlet skal gi et representativt bilde av tilstanden til biologisk mangfold. Naturindeksen inkluderer indikatorer som reflekterer bestandsendringer hos arter, men også indirekte indikatorer (som for eksempel død ved). Det er totalt benyttet ca 309 indikatorer som dekker viktige aspekter ved biologisk mangfold. Data om indikatorene er samlet inn fra eksperter som har gitt estimater av indikator verdier på flere tidspunkter på grunnlag av ekspertvurderinger, overvåkingsdata eller bestandsmodeller. For å kunne sette sammen dataene til en indeks, har en referansetilstand blitt beregnet for hver indikator. Referansetilstanden reflekterer en økologisk bærekraftig tilstand for indikatoren, og indikatorverdiene viser eventuelle avvik fra denne tilstanden. Denne utredningen dokumenterer datagrunnlaget for hver enkelt indikator som inngår i datasettet. biologisk mangfold, tilstand, naturindeks, ferskvann, hav, kystvann, myr, åpent lavland, fjell, skog, biodiversity, condition, state, Nature Index, freshwater, sea, coastal waters, mire, semi-natural habitats, mountain, forest

• Lange, Holger; Clarke, Nicholas; Kjønaas, O. Janne; Aas, Wenche; Andreassen, Kjell & Børja, Isabella [Vis alle 14 forfattere av denne artikkelen] (2009). Effects of increased biomass removal on the biogeochemistry of two Norwegian forest ecosystems. Geophysical Research Abstracts. ISSN 1029-7006. 11.
• Lange, Holger; Clarke, Nicholas; Kjønaas, O. Janne; Aas, Wenche; Andreassen, Kjell & Børja, Isabella [Vis alle 14 forfattere av denne artikkelen] (2009). Effects of increased biomass removal on the biogeochemistry of two Norwegian forest ecosystems.
• Evju, Marianne; Olsen, Siri Lie; Prestø, Tommy; Vange, Vibekke; Bratli, Harald & Töpper, Joachim Paul (2023). Økologisk tilstand i naturlig åpne områder under skoggrensa. Bakgrunn, forslag til indikatorer og kunnskapsbehov. Norsk institutt for naturforskning (NINA). ISSN 978-82-426-5142-6. Vis sammendrag

  Norge – naturlig åpne områder under skoggrensa – økosystem – egenskaper – indikatorer – tilstand – påvirkninger

• Bryn, Anders; Andersen, Guri Sogn; Bekkby, Trine; Bratli, Harald; Dervo, Børre Kind & Dolan, Margaret [Vis alle 14 forfattere av denne artikkelen] (2023). Hovedveileder for feltbasert kartlegging. Terrestrisk, limnisk og marin naturvariasjon etter NiN (3.0). Artsdatabanken. ISSN 978-82-92838-61-7. Fulltekst i vitenarkiv
• Kyrkjeeide, Magni Olsen; Evju, Marianne; Magnussen, Kristin; Handberg, Øyvind Nystad; Bakkestuen, Vegar & Brandrud, Tor Erik [Vis alle 23 forfattere av denne artikkelen] (2023). Fra Rød til grønn: Kunnskapsgrunnlag for prioriterte arter, arter med handlingsplan og utvalgte naturtyper. Norsk institutt for naturforskning (NINA). ISSN 978-82-426-5077-1. Vis sammendrag

  Norge, arter, prioriterte arter, utvalgte naturtyper, Rød til grønn-metoden, Rødlista, tiltak, kostnadsberegning

• Aamlid, Trygve; Svalheim, Ellen; Bratli, Harald & Blütecher, Elin (2022). Fra timoteifrøeng til artsrik blomstereng. Rapport til Statsforvalteren i Oslo og Viken 1 nov. 2022. . NIBIO.
• Evju, Marianne; Brandrud, Tor Erik; Bratli, Harald; Endrestøl, Anders; Hanssen, Oddvar & Hassel, Kristian [Vis alle 20 forfattere av denne artikkelen] (2021). Overvåking av effekter av tiltak for prioriterte arter og utvalgte naturtyper. Bakgrunnsdokumenter. Norsk institutt for naturforskning (NINA). ISSN 978-82-426-4752-8. Vis sammendrag

  Norge har en målsetning om at utviklingen for truede og nær truede arter og naturtyper skal bedres. De fleste truede arter og naturtyper er avhengige av tiltak for å sikre og opprettholde populasjoner og forekomster med god tilstand. For å kunne innrette tiltak på en kostnadseffektiv måte og vurdere utviklingen for truede arter og naturtyper trengs overvåking. Denne rapporten presenterer opplegg for overvåking av effekter av forvaltningstiltak for elleve prioriterte arter og sju utvalgte naturtyper. For å utarbeide overvåkingsopplegg ble det utarbeidet en mal for å sammenstille bakgrunnsin-formasjon. Malen tok utgangspunkt i det konseptuelle rammeverket for effektovervåking fra Evju mfl. (2020). Å lage et opplegg for effektovervåking innebærer å 1) avgrense definisjonsområdet og overvåkingslokalitetene, 2) spesifisere hvordan overvåkingslokalitetene skal velges, 3) velge overvåkingsindikatorer for de effektene som forventes, 4) bestemme utvalg av lokaliteter etter valgt metodikk, inkludert tiltaks- og kontrollområder, og 5) definere metodikk for datainnsamling, inkludert observasjonsperiode, antall gjentak og metodikk for registrering av valgte indikatorer. To parallelle opplegg er gitt for hver art/naturtype: et optimalopplegg (det best tenkelige, med hensyn på punktene 1-5 over) og et minimumsopplegg, som tar sikte på å fange opp de viktigste effektene av de viktigste tiltakene. Overvåkingsoppleggene er kostnadsberegnet. Disse omfattende bakgrunnsdokumentene er grunnlag for to-siders faktaark presentert i NINA-rapport 1975 (Evju mfl. 2021a), hvor mer informasjon om bakgrunn for prosjektet og metoder, så vel som oppsummering av resultater og anbefalinger for videre arbeid, er gitt. Disse rapportene må leses i sammenheng.

• Bratli, Harald; Halvorsen, Rune; Høitomt, Torbjørn; Ihlen, Per G. & Brynjulvsrud, John Gunnar (2021). Utvikling av kunnskapsgrunnlaget for beskrivelse av fossesprutsoner i Natur i Norge (NiN). Naturhistorisk museum. ISSN 978-82-7970-125-5. Fulltekst i vitenarkiv
• Halvorsen, Rune; Wollan, Anders Kvalvåg; Bryn, Anders; Bratli, Harald & Horvath, Peter (2021). Naturtypekart etter NiN for området omkring Veia (Nedre Eiker og Øvre Eiker, Buskerud). Naturhistorisk museum. ISSN 978-82-7970-126-2. Fulltekst i vitenarkiv
• Evju, Marianne; Stabbetorp, Odd Egil; Olsen, Siri Lie; Bratli, Harald; Often, Anders & Bakkestuen, Vegar (2020). Åpen grunnlendt kalkmark i Oslofjordområdet. Uttesting av overvåkingsmetodikk og resultater fra 2020. Norsk institutt for naturforskning (NINA). ISSN 978-82-426-4685-9. Vis sammendrag

  -overvåking -åpen grunnlendt kalkmark -Oslofjorden -rødlistearter -fremmede arter -økologisk tilstand -monitoring -dry calcareous grasslands -Oslofjord region -red listed species -invasive alien species -ecological condition

• Halvorsen, Rune; Bryn, Anders; Bratli, Harald & Horvath, Peter (2020). Naturtypekart etter NiN for et område omkring Unsetsætra (Biri, Gjøvik, Oppland). Naturhistorisk Museum. ISSN 978–82–7970–120–0. Fulltekst i vitenarkiv
• Bratli, Harald; Halvorsen, Rune; Bryn, Anders; Arnesen, Geir; Bendiksen, Egil & Jordal, Jon Bjarne [Vis alle 11 forfattere av denne artikkelen] (2019). Beskrivelse av kartleggingsenheter i målestokk 1:5000 etter NiN (2.2.0). Utgave 1, kartleggingsveileder nr 4. Artsdatabanken. ISSN 978-82-92838-50-1.
• Svalheim, Ellen & Bratli, Harald (2019). Restaurering av gamle styvingstrær på Øvre Ramse, Åmli, Aust-Agder. Oppfølging av restaurerte styva eiker og almer. NIBIO. ISSN 978-82-17-02458-3. 5(158). Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  I kulturlandskapet på Øvre Ramse i Åmli kommune, Aust-Agder er det registrert to lauvingshager, begge med verdi A – svært viktig i Naturbase; ei almeli og en eikehage. I 2006 ble det utarbeidet skjøtselsplan for disse lokalitetene. Skjøtselsplanen vektlegger restaurering og påfølgende skjøtsel av 43 tidligere styva almer og 39 eiker. Restaurering av styvingstrærne i almelia og eikehagen ble gjennomført 2008- 2010. Tilstanden til de restaurerte styvingstrærne har siden blitt fulgt opp i 2014 og i 2019. Denne rapporten presenterer resultatene fra lstandsoppfølginga av de restaurerte eiketrærne på Livold og almene i Oppistog.

• Halvorsen, Rune; Eriksen, Eva Lieungh; Wollan, Anders Kvalvåg; Ullerud, Heidrun Asgeirsdatter; Bryn, Anders & Bratli, Harald [Vis alle 7 forfattere av denne artikkelen] (2018). Forarbeid til standard for kontroll av kvalitet i naturtypekart etter NiN. FoU rapport 1. Artsdatabanken. ISSN 978-82-92838-51-8.
• Wollan, Anders Kvalvåg; Bratli, Harald; Bryn, Anders; Eriksen, Eva Lieungh; Nilsen, Anne-Barbi & Ullerud, Heidrun Asgeirsdatter [Vis alle 7 forfattere av denne artikkelen] (2018). Test av metoder for etterkontroll av kvalitet i naturtypekart etter NiN versjon 2, på Jeløya 2017. Natur i Norge FoU-Rapport 2. . Artsdatabanken.
• Often, Anders; Bratli, Harald & Stabbetorp, Odd Egil (2017). Supplerende kartlegging av biologisk mangfold i jordbrukets kulturlandskap i Hedmark . Miljødirekoratet. Vis sammendrag

  I Hedmark er det gjennomført supplerende kartlegging av naturtyper i jordbrukets kulturlandskap som en del av programmet “Nasjonalt program for kartlegging og overvåking av biologisk mangfold”. I 2005 og 2006 ble det kartlagt 96 lokaliteter. Rapporten omfatter også 39 lokaliteter fra et tidligere prosjekt om kulturbetinget botanisk mangfold i grensetraktene mot Sverige. Av de i alt 135 lokalitetene ble 12 lokaliteter gitt verdi A (nasjonalt viktig), 42 verdi B (regionalt viktig) og 81 verdi C (lokalt viktig). Flest lokaliteter ble registrert i Tynset, Eidskog, Kongsvinger, Løten og Stange. Naturbeitemark var den vanligste naturtypen som ble registrert, med 94 lokaliteter.

• Bratli, Harald; Halvorsen, Rune; Bryn, Anders; Bendiksen, Egil; Jordal, Jon Bjarne & Svalheim, Ellen [Vis alle 9 forfattere av denne artikkelen] (2016). Dokumentasjon av NiN versjon 2.1 tilrettelagt for praktisk naturkartlegging i målestokk 1:5000. – Natur i Norge, Artikkel 8 (versjon 2.1.0). Artsdatabanken.
• Bratli, Harald & Svalheim, Ellen (2016). Høstingsskog og styvingstrær i Aust-Agder 2015. Norsk institutt for naturforskning. ISSN 978-82-426-2931-9. Vis sammendrag

  Høstingsskog er en fellesbetegnelse for tresatt mark med trær som er utnyttet til fôrhøsting og emnevirke. Bruk av lauv til fôr har vært vanlig over store deler av landet og de fleste lauvtreslag har blitt styvet. Det var særlig alm og ask som ble verdsatt til fôr, men også hengebjørk, selje, rogn, osp og lind ble ofte brukt til dette. Styving av eik har også vært vanlig i noen distrikter, blant annet på Sørlandet. Denne rapporten beskriver feltarbeid utført i 2015 i lokaliteten Heddeviki i Bygland kommune og noen erfaringer fra skjøtsel av styvingstrær i Øvre Ramse i Åmli kommune. I tillegg er det foretatt en gjennomgang av Naturbase med henblikk på å identifisere potensielle områder med høstingsskog som bør undersøkes nærmere. Lokaliteten Heddeviki er fra tidligere kjent for å ha mange tidligere styvede alme- og lindetrær. Lokaliteten ble undersøkt i 2015 med vekt styvingstrær og vurdering i forhold til definisjon av høstingsskog i handlingsplan for naturtypen og revidert faktaark i DN-håndbok 13. I alt ble 161 store, gamle trær GPS-posisjonert. Av disse var 98 tidligere styvede trær, 13 var kanskje tidligere styvet og 50 mest sannsynlig ikke styvet. Alm var vanligst med til sammen 98 gamle trær, hvorav de fleste, 84,7 % av trærne, var styvet og 4,1 % av trærne var kanskje styvet. Det ble GPS-posisjonert 41 gamle linder, og av disse var en lavere andel, 24,4 %, styvet, mens 17,1 % av trærne var kanskje styvet. Ni store spisslønn ble notert. Av disse var to styvet, én kanskje styvet og seks ikke styvet. To av til sammen ni store hengebjørk var styvet. Det ble også notert tre store seljer, én styvet, én kanskje styvet og én ikke styvet. En stor eik ble notert rett nedenfor slåtte-enga. De styvede og kanskje styvede trærne var konsentrert i området rundt slåtteenga og gjen-stående tømmerlåve, i hovedsak vest, nord og øst for disse. En del av styvingstrærne sto i kant av slåtteeng eller relativt nærme denne. Her var vegetasjonen en blanding av skogsarter og kulturmarksarter og kantarealene av slåtteenga har trolig tidligere vært mer åpen slåttemark med styvingstrær. Utenfor engarealet og den nærmeste kulturpåvirkede kanten karakteriseres mark-vegetasjonen av skogsarter og skogbunnen er blokkrik og ujevn. Disse arealene faller inn under definisjonen av høstingsskog. Aust-Agder, botanisk undersøkelse, høstingsskog, semi-naturlig mark, styvingstrær, epifytter, moser, lav, skjøtsel, Aust-Agder, botanical survey, pollarded trees, semi-natural habitats, epiphytes, bryophytes, lichens, management

• Bratli, Harald (2016). Overvåking av rød skogfrue Cephalanthera rubra. Resultater fra perioden 2012-2015. Norsk institutt for naturforskning (NINA). ISSN 2464-2797.
• Svalheim, Ellen & Bratli, Harald (2016). Solblom Arnica montana i åtte lokaliteter i Aust- og Vest-Agder. NIBIO. ISSN 978-82-17-01623-6. 2(54). Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Arvesølvprosjektet (2006-2012) utarbeidet skjøtselsplaner og igangsatte skjøtsel i en rekke verdifulle lokaliteter. Flere av Arvesølvlokalitetene har forekomst av solblom, Arnica montana, som regnes som en kjennetegnende art for semi-naturlig eng. Den er truet med status VU- sårbar på den Norske rødlista 2015. Innen fire lokaliteter i Aust–Agder og fire i Vest-Agder ble det parallelt med skjøtselsplanprosessen igangsatt overvåkning av solblompopulasjonene ved opptelling av sterile og fertile solblomrosetter. Alle lokalitetene er fulgt over et varierende antall år fra 2008 til 2014. Denne rapporten presenterer resultatene av solblomovervåkningen.

• Bakkestuen, Vegar; Erikstad, Lars; Bratli, Harald & Halvorsen, Rune (2016). Modellering av utbredelse for vassdragstilknyttede moser og lav. En test av utbredelsesmodellering utført på et utvalg av sjeldne og rødlistede arter. Norsk institutt for naturforskning. ISSN 978-82-426-2731-5. 1110(1110). Vis sammendrag

  I denne rapporten har vi testet ut utbredelsesmodellering som metode for å øke kunnskap om vassdragstilknyttede rødlistede moser og lav, deres økologi og geografiske og topografiske til-hørighet. Hele 68 rødlistede mosearter og 24 rødlistede lavarter ble i utgangspunktet vurdert som interes-sante som modelleringsobjekter. Etter flere sorteringsrunder med ulike kriterier (antall funn, tid siden siste funn, sikkerhet på artsbestemmelser osv.) ble utbredelsen til 32 mosearter og 23 lavarter modellert ved bruk av metoden MaxEnt. Gjennom en iterasjonsprosess fant vi ut at minst 11 funn av arten i ulike piksler á 100 × 100 meter (ruter langs elvenettverket) var nødvendig for at en utbredelsesmodell skulle bli økologisk tolkbar. I denne rapporten presenteres utbredelses-modeller for 7 mosearter og 9 lavarter som tilfredsstiller disse kriteriene. Det er utarbeidet økologiske grunnkart som grunnlag for modelleringen. Vi har fokusert på grunn-kart for topografisk variasjon, terrengposisjon og solinnstråling (utledet fra en 100 × 100 m høy-demodell), arealklasser (skog, dyrka mark og myr) og iboende egenskaper ved elvestrengen som elvestørrelse, vannføring, osv. Evalueringen av MaxEnt-modellene ved hjelp av kryssvalidering (med AUC som kriterium for hvor gode modellene er) viste at modellene teknisk sett er gode til svært gode. Det er imidlertid tydelig at vi har svakheter i den reelle modellkvaliteten knyttet til artenes ulike responser på miljøegenskaper i ulik skala og kvaliteten på treningsdatasettene. Undersøkelsen avslører at det knytter seg en utfordring til valg av romlig oppløsning (vi brukte 100 × 100 m-piksler) ved model-leringen samt til kvaliteten på data som er tilgjengelige; både med hensyn til antall observasjoner av hver art, stedfesting av disse observasjonene og kvaliteten på de økologiske grunnkartene. Alle disse kvalitetsparameterne har betydelig forbedringspotensial. Sikker informasjon om hvor gode modellene er forutsetter at modellene evalueres ved bruk av uavhengig innsamlede feltvalideringsdata. Innsamling av slike data var ikke mulig innenfor pro-sjektets ramme. Modellene viste at mange av artene responderer på regionale (bioklimatiske) gradienter, sjelden på lokale egenskaper ved elvestrengene. Bedre modellering av artenes re-spons på lokale forhold krever at modellering gjøres med data fra et mindre geografisk område og med høyere oppløsning. Modellområdet bør avgrenses spesielt for hver enkelt art. Vår konklusjon er at utbredelsesmodellering kan bli et nyttig verktøy for prediksjon av elvetilknyt-tede arters utbredelse og lokale forekomst. For at dette målet skal nås må et betydelig arbeid legges ned i kvalitetsheving av stedfestingen av artsobservasjonene og kvalitet og oppløsning på relevante økologiske grunnkart for egenskaper som beskriver elvenettverket i Norge. Utbredelsesmodellering, rødlister, vassdrag, Norge, moser, lav, Distribution modelling, red-listed species, river systems, Norway, bryophytes, lichens

• Halvorsen, Rune; Bendiksen, Egil; Bratli, Harald; Bryn, Anders; Jordal, Jon Bjarne & Svalheim, Ellen [Vis alle 9 forfattere av denne artikkelen] (2015). Beskrivelser av utvalgte enheter for kartlegging i målestokk 1:5000 etter NiN versjon 2.0 og artslister som viser diagnostiske arters fordeling langs viktige lokale komplekse miljøvariabler. Artsdatabanken.
• Bratli, Harald; Pedersen, Oddvar; Stabbetorp, Odd Egil & Wesenberg, Jan (2015). Kartlegging av åpen kalkmark og den prioriterte arten dragehode i Oslo og Akershus. Fylkesmannen i Oslo og Akershus, Miljøvernavdelingen. ISSN 978-82-7473-241-4. Vis sammendrag

  Kartlegging av naturtypen åpen kalkmark er foretatt i Oslo og Akershus. Kartleggingen ble gjennomført i 2013 og 2014, og omfatter kommunene Asker, Bærum, Nesodden, Oppegård, Frogn og Oslo. Til sammen 104 lokaliteter er kartfestet og beskrevet i henhold til Miljødirektoratets instruks for kartlegging av naturtyper. Flest lokaliteter ble kartlagt i Bærum kommune, med 49 lokaliteter totalt, fulgt av Asker og Oslo med 19 lokaliteter hver, og Nesodden med 14 lokaliteter. I kommunene som ligger i grunnfjellsområder øst for Oslofjorden ble én lokalitet kartlagt i Frogn og to i Oppegård. I gjennomsnitt hadde lokalitetene et areal på 2,68 daa, med variasjon i størrelse fra 0,1 til 21,5 daa. Delnaturtypene åpen grunnlendt kalkmark og nakent berg ble registrert i 61 % av lokalitetene. I gjennomsnitt dekket nakent berg 24,6 % av arealet i disse lokalitetene. Av de 104 lokalitetene hadde 66 % verdi svært viktig (A), 18 % verdi viktig (B) og 16 % verdi lokalt viktig (C). En oversikt over rødlistede arter og fremmede arter funnet i lokaliteten er også vist, herunder er den prioriterte arten dragehode kartlagt. Åpen grunnlendt kalkmark, åpen kalkmark, kalkberg, naturtypekartlegging, dragehode, rødlistede arter, fremmede arter

• Bratli, Harald; Evju, Marianne & Stabbetorp, Odd Egil (2015). Kalkberg – et hotspothabitat. Sluttrapport under ARKO-prosjektets periode III. Norsk institutt for naturforskning. ISSN 978-82-426-2796-4. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Hotspot-habitatet kalkberg er kalkrike bergvegger og bergknauser, som er naturlig åpne habita-ter uten jordsmonn med unntak av tynne jordlag i bergsprekker, på hyller og innunder overheng. Både loddrette bergvegger, knauser, skrånende og flate bergflater inngår. En gjennomgang av rødlisten fra 2010 viste at mange rødlistede lavarter og en del moser og sopp er knyttet til dette habitatet. Denne rapporten dokumenterer arbeidet med lav på kalkberg i ARKO-prosjektet i pe-rioden 2012 til 2015. Analyser av herbarieinformasjon og artsobservasjoner hentet fra Artskart viste at det særlig er noen relativt godt avgrensede områder som har høyt mangfold av de rødlistede lavartene. Dette er på kambro-siluriske kalkrike bergarter i Oslofeltet, Grenlandsområdet, Indre Oslofjord, Ringe-rike, Mjøsregionen, samt Nord-Gudbrandsdalen med nærliggende områder med kontinentalt klima og kalkrike berg i dagen. Forekomst av kalkberg har imidlertid en mye videre utbredelse i Norge. De lavrike kalkbergene er særlig knyttet til kontinentale deler av landet i Sør-Norge, men forekomster finnes også i Nord-Norge. Analyser av Naturbase viste at kalkberg var mangelfullt fanget opp i dette datasettet. Naturtypen sørvendt berg og rasmark i Naturbase, som omfatter hotspot-habitatet, hadde en mye videre utbredelse og inneholdt mange forekomster som ikke var relevante for hotspot-habitatet kalkberg. Kalkberg opptrer ofte i finskala veksling med andre naturtyper, blant annet åpen grunnlendt kalk-mark i Oslofjord-området, og arbeidet med kalkberg i ARKO ble satt i gang som en utvidelse av arbeidet med dette habitatet. Kartlegging og utprøving av overvåkingsmetodikk ble derfor lagt til de samme polygonene som ble kartlagt i åpen grunnlendt kalkmark, og egenskapsdata derfra ble benyttet i analysene. I tillegg ble flere indikatorvariabler som anses for viktige for kalkberg registrert. Samlet for hele Norge omfatter hotspot-habitatet 59 rødlistede lavarter, hvorav 58 er truet (kate-gori sårbar, svært truet eller kritisk truet). Mange forekomster ligger utenfor definisjonsområdet til åpen grunnlendt kalkmark. Overvåking av kalkberg kan derfor ikke utføres som en del av dette hotspot-habitatet. I Indre Oslofjord ble en rekke nye forekomster av seks rødlistede kalkbergslav funnet i løpet av feltarbeidet. Nedbygging, gjengroing, slitasje og tråkkskader anses som de viktigste negative påvirkningsfak-torene. Viktige naturlige økologiske variabler er solinnstråling, helning, eksposisjon, bergartens kalkrikhet og struktur, og et relativt kontinentalt klima. Flest lokaliteter var relativt bratte, var vendt mot sørøst, sør eller sørvest og hadde høy solinnstråling. Det overordnede formålet med overvåking av hotspot-habitatet er å få oversikt over status og tidsutvikling for antallet og arealet av forekomster, den økologiske tilstanden til forekomstene og artene knyttet til hotspot-habitatet. Foreløpige forslag til et overvåkingsopplegg og skisse til vi-dere arbeid med hotspot-habitatet kalkberg er beskrevet i kapittel 7. Kalkberg, hotspot-habitat, norsk rødliste, truete arter, kartlegging, overvåking, metodeutvikling, lav, Norge, Calcareous rock, hotspot habitat, Norwegian redlist, threatened species, survey, monitoring, lichens, Norway

• Evju, Marianne; Hanssen, Oddvar; Stabbetorp, Odd Egil; Bratli, Harald & Ødegaard, Frode (2015). Strandeng – et hotspot-habitat. Sluttrapport under ARKO-prosjektets periode III. Norsk institutt for naturforskning. ISSN 978-82-426-2795-7. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Strandenger er åpne gress- og urtedominerte vegetasjonstyper i fjæresonen. En gjennomgang av Rødlista for arter 2010 viste til sammen 120 rødlistearter som er registrert i strandenger, og det ble konkludert med at kortvokste strandenger er et viktig hotspot-habitat for flere organisme-grupper, særlig karplanter, biller og sommerfugler. Denne rapporten dokumenterer arbeidet med hotspot-habitatet strandenger i ARKO-prosjektet i perioden 2011 til 2015. De fleste rødlisteartene knyttet til strandengene har begrenset geografisk utbredelse og fore-kommer i hovedsak i de sørlige og sørøstligste delene av Norge. Strandenger i den boreonemo-rale sonen er vurdert til sterkt truet (EN) i Rødlista for naturtyper. Gjengroing som følge av opphør av beite er en særlig aktuell trussel, i tillegg til generelt arealpress. Hotspot-habitatet strand-enger, slik det omtales i denne rapporten, er avgrenset til strandenger fra Østfold til Rogaland. Arbeidet har fokusert på å framskaffe økt kunnskap om gjenværende arealer, tilstand for disse og aktuelle trusler, å øke kunnskapen om artsinventaret i arealene, spesielt om grad av klumping av rødlistearter på enkeltlokaliteter, å teste ut metoder for kartlegging og overvåking av hotspot-habitatet, karplanter og invertebrater, samt å utvikle et overvåkingsopplegg for hotspot-habitatene og artene der. Tre tilnærminger for utvalg av områder for kartlegging og utprøving av overvåkingsmetodikk ble brukt. Vi har oppsøkt godt kjente, artsrike lokaliteter (subjektivt utvalg), et tilfeldig utvalg A-loka-liteter fra Naturbase (Naturbase-utvalg) og tilfeldig utvalgte 250 × 250 m-ruter langs kysten (til-feldig utvalg). Tilfeldig utvalg av lokaliteter gir oss grunnlag for å lage arealrepresentative esti-mater for hvor ofte strandenger forekommer, hvor stort areal de dekker og hvor ofte rødlistear-tene forekommer. Subjektivt utvalgte og Naturbase-lokaliteter gir et sammenligningsgrunnlag for å se hvor stor ansamling av rødlistearter vi finner på de antatt artsrikeste lokalitetene. I alt 117 lokaliteter ble kartlagt. Mellom 20−30 % av de tilfeldig kartlagte lokalitetene var registrert i Naturbase, men det samlete arealet av kortvokste strandenger er sannsynligvis betydelig mindre enn det som framkommer av Naturbase. Størrelsen på strandengene varierte regionalt, med relativt små lokaliteter lenger vest og på Sørlandskysten, og flere større lokaliteter i Østfold og Vestfold. Dette skyldes dels naturgitte forhold som landskap og topografi, men også at graden av utnyttelse av arealet er større på Sørlandskysten. Totalt 16 rødlistete karplanter ble registrert i de 117 polygonene. Rødlistete karplanter opptro sammen på strandenger både i Østfold, Vestfold, Telemark og i Agder, men graden av klumping av rødlistearter avtok mot vest, og rødlisteartsrike lokaliteter forekom mye sjeldnere i Agder og Rogaland enn i Østfold. Rødlisteartene forekom ofte i små strandengfragmenter. I alt 492 arter av biller ble registrert på totalt 15 lokaliteter. Antallet arter omfattet nesten 14 % av alle billearter påvist i Norge. Ni rødlistearter ble påvist, hvorav fire er klassifisert som sterkt truet (EN), fire arter er sårbare (VU) og én art er nær truet (NT). I tillegg var tre av artene nye for landet etter 2010. Resultatene viser at artssammensetningen av biller varierte mellom nærliggende lokaliteter, og ikke minst regionalt. For å bevare mangfoldet av arter på strandenger er det derfor nødvendig å bevare store, heterogene strandenglokaliteter, og sikre en geografisk fordeling av disse lokalitetene. Strandeng, hotspot-habitat, norsk rødliste, truete arter, kartlegging, overvåking, metodeutvikling, insekter, biller, karplanter, Sør-Norge, Salt meadow, hotspot habitat, Norwegian redlist, threatened species, survey, monitoring, insects, beetles, vascular plants, South Norway

• Bratli, Harald; Svalheim, Ellen; Stabbetorp, Odd Egil & Wesenberg, Jan (2015). Kartlegging av slåttemark i Buskerud 2013 og 2014. Norsk institutt for naturforskning. ISSN 978-82-426-2742-1. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Naturbaselokaliteter med de utvalgte naturtypene slåttemark, lauveng og slåttemyr i Buskerud er gjennomgått og kartlagt. En oversikt over lokaliteter med slåttemark ble utarbeidet av Fyl-kesmannen. Lista omfattet 122 slåttemarklokaliteter fordelt på 28 med verdi A, 74 med verdi B og 20 med verdi C, fordelt på 19 kommuner. I tillegg ønsket Fylkesmannen en revisjon av tre Naturbaselokaliteter med lauveng, to lokaliteter med naturbeitemark, og én lokalitet med rik-myr, totalt 128 Naturbase-lokaliteter. Til sammen ble 111 av disse lokalitetene fra Naturbase oppsøkt i felt. I tillegg ble to lokaliteter fra Naturbase som lå i tilknytning til slåttemarker, revi-dert i felt. Dessuten ble 29 nye lokaliteter kartlagt, slik at det totalt ble gjennomført kartlegging av 142 lokaliteter. Opprinnelig omfattet lokalitetslista 122 lokaliteter av typen slåttemark fordelt på 28 lokaliteter med verdi A, 74 med verdi B og 20 med verdi C. Etter revidering av lokaliteter i felt foreslås det å ta ut 19 lokaliteter fra Naturbase. Årsaken er først og fremst endringer i jordbruksdriften, en-ten opphør av bruk til slåttemark med påfølgende gjengroing eller omlegging til fritidsbruk uten ordinær slått. Noen lokaliteter er også mer intensivt drevet med gjødsling. 85 slåttemarkslokaliteter ble revidert i felt. Til sammen 24 av disse ble omklassifisert til andre naturtyper, 22 til naturbeitemark, de to øvrige til småbiotoper og annen viktig naturtype, mens én opprinnelig naturbeitemark ble overført til slåttemark. Av de reviderte slåttemarklokalitetene som ble beholdt som slåttemark, har vi endret verdi på 60,3 % av lokalitetene. Både oppgrade-ring og nedjustering av verdi ble foretatt, men de tydeligste endringene var en økning i antall C-lokaliteter fra 8 til 27 og en reduksjon av B-lokaliteter fra 39 til 19. Nitten nye lokaliteter med slåttemark ble også kartlagt. Etter denne revisjonen er det nå 99 lo-kaliteter med slåttemark i Naturbase i Buskerud. Av disse har 25 lokaliteter verdi A og 40 har verdi B, det vil si at det er 65 som potensielt omfattes av handlingsplan for slåttemark. Lokalite-tene er fordelt på 18 kommuner, med lavest antall i lavereliggende mer intensivt drevne jord-bruksstrøk. Dessuten er i denne rapporten fire lokaliteter med slåttemyr omtalt. Det er fortsatt udekket behov for kartlegging av slåttemark i fylket. Norge, Buskerud, kartlegging, slåttemark, semi-naturlig eng, natur-typekartlegging, skjøtsel, karplanter, Norway, Buskerud, biodiversity survey, hay meadow, management, vascular plants

• Evju, Marianne; Bakkestuen, Vegar; Blom, Hans H.; Brandrud, Tor Erik; Bratli, Harald & Nordén, Björn [Vis alle 8 forfattere av denne artikkelen] (2015). Oaser for artsmangfoldet - hotspot-habitater for rødlistearter. Norsk institutt for naturforskning. ISSN 978-82-426-2805-3.
• Svalheim, Ellen & Bratli, Harald (2014). Evaluering av einerrydding på Tromlingene og Jerkholmen, Arendal kommune. Sluttrapport fra igangsatt overvåking. Bioforsk. ISSN 978-82-17-01360-0. 9(162). Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Fylkesmannen i Aust-Agder ved miljøvernavdelingen ønsket sommeren 2011 å igangsette en feltbasert undersøkelse med formål å evaluere re-vegetering av engvegetasjon etter gjennomført rydding av gjengrodde arealer på øyene Jerkholmen og Tromlingene i Raet landskapsvernområde (Raet LVO). Videre ønsket Fylkesmannen en vurdering av nødvendig innsats og metoder (herunder beiteregime) for å holde rydda arealer åpne for framtida. Bioforsk i samarbeid med Norsk institutt for naturforskning (NINA) påtok seg dette oppdraget sommeren 2011. Denne rapporten presenterer resultatene fra den treårige overvåkningen (2011 t.o.m. 2013).

• Bratli, Harald; Evju, Marianne; Jordal, John Bjarne; Skarpaas, Olav & Stabbetorp, Odd Egil (2014). Hotspot kulturmarkseng. Beskrivelse av habitatet og forslag til nasjonalt overvåkingsopplegg fra ARKO-prosjektet. Norsk institutt for naturforskning. ISSN 978-82-426-2720-9. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Rapporten beskriver arbeidet med hotspot kulturmarkseng i ARKO-prosjektet (Arealer for Rød-listearter – Kartlegging og Overvåking) gjennom hele perioden, fra 2009 – 2014. Rapporten er en videreføring og avslutning av arbeidet fra 2009 og 2010 rapportert i Bratli et al. (2011). I arbeidet har vi tatt utgangspunkt i kulturmarkseng (slik denne er definert i Naturtyper i Norge), som omfatter både slåttemark og naturbeitemark, og vektlagt artsgruppene karplanter og beite-marksopp. Gjennom prosjektet har vi foretatt en beskrivelse og avgrensing av hotspot-habitatet, dokumentert utbredelse og artsmangfold av karplanter og sopp tilknyttet habitatet, vurdert habi-tatets utbredelse og forekomstfrekvens, vurdert arealenes relative betydning for de tilstedevæ-rende rødlisteartene, og identifisert de viktigste miljøvariabler og påvirkningsfaktorer. Med ut-gangspunkt i dette foreslår vi et nasjonalt overvåkingsopplegg for hotspot kulturmarkseng. Eksisterende databaser med informasjon om rødlistede arter (Artskart) og lokaliteter (Naturbase) er analysert. Lister med 86 rødlistede karplanter og 104 beitemarksopp, som forekommer i typen, er utarbeidet og analyser av fordelingsmønstre gjennomført. En analyse av artenes opptreden i Naturbase-lokaliteter av ulike naturtyper indikerer at kulturmarkseng har stor relativ betydning for rødlisteartene. Kartlegging og utprøving av metoder er foretatt i tre ulike delprosjekter: 1 – tilfeldig utvalg av lokaliteter fra Naturbase, 2 – tilfeldig utvalg av overvåkingslokaliteter i rutenett i seks områder, 3 – utprøving av overvåkingsmetodikk i rutenett i Buskerud fylke. I hvert datasett er samtlige kar-planter og beitemarksopp, samt miljøparametere og aktuelle overvåkingsindikatorer registrert. Engenes fordeling regionalt og langs ulike miljøvariabler er sammenstilt, og forholdet mellom artsrikdom og miljøvariabler er analysert. Vi fant få klare sammenhenger mellom artsrikdom av rødlisteartene og miljøvariabler. Resultatene viser at hotspot kulturmarkseng (kulturmarkseng med rødlistearter eller potensiale for rødlistearter) omfatter enger langs det meste av kalkinn-holdgradienten (trinn 3−6), med hovedvekt på de to mest kalkrike trinnene (trinn 5 kalkrik og trinn 6 kalkmark). Hotspot-habitatet omfatter både friske og moderat tørkeutsatte enger. De er lite eller ikke gjødslet, fortrinnsvis moderat beitet og i aktuell ekstensiv bruk, men kan også omfatte enger som ikke er i bruk, eller brukes svært ekstensivt. De omfatter gjengroingstrinn 1−3. Det må forekomme partier med åpen eng, heldekkende busksjikt inngår ikke. Både slåttemark og naturbeitemark inngår. Hverken vegetasjonsregionkart eller berggrunnskart gir grunnlag for å avgrense overvåkingens definisjonsområde. På bakgrunn av dette forelås fastmarks-Norge un-der skoggrensa som definisjonsområde. Fordi forekomstfrekvensen av hotspot-habitatet er så vidt lav, vil tilfeldig utvalg av overvåkings-lokaliteter ikke egne seg. Vi har brukt data samlet inn i prosjektperioden til å vurdere hvordan definisjonsområdet kan stratifiseres i JA- og NEI-areal, hhv. areal med stor og liten sannsynlighet for forekomst av hotspot-habitatet, og hvor mange overvåkingslokaliteter av JA- og NEI-ruter som bør inngå i et overvåkingsopplegg for å kunne oppdage en gitt endring i areal, tilstand og artsrikdom over tid. Vi foreslår et overvåkingsopplegg med 5-årig omdrev, med til sammen 300 JA- og 300 NEI-ruter totalt pr. omdrev, men at antallet NEI-ruter justeres når mer informasjon foreligger. Valg av indikatorvariabler og metoder for registrering av disse beskrives, og en kort oppsummering av foreslått overvåkingsopplegg presenteres i kapittel 6. Overvåking, kulturmarkseng, rødlistearter, engplanter, beitemarksopp, Monitoring semi-natural grassland, red listed species, vascular plants, grassland fungi

• Holien, Håkon; Bratli, Harald & Jordal, John Bjarne (2014). Rødlistede naturtyper i Nord-Trøndelag: Supplerende kartlegging med vekt på kalkskog, kystgranskog og naturbeitemark. Høgskolen i Nord-Trøndelag. ISSN 978-82-7456-727-6.
• Bratli, Harald & Halvorsen, Rune (2014). Vegetasjonsøkologiske undersøkelser av gjengroing og restaurering i semi-naturlig eng i Nordherad, Vågå kommune, Oppland. Norsk institutt for naturforskning. ISSN 978-82-426-2663-9. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Nordherad i Vågå kommune er ett blant 22 norske jordbrukslandskap som er identifisert som "utvalgte kulturlandskap i jordbruket". I Nordherad finnes fortsatt betydelige arealer med semi-naturlige enger med høyt artsmangfold. Til tross for aktiv jordbruksdrift med husdyrhold, er imidlertid mange enger nå i ferd med å gro igjen med einer og bjørk. Som ledd i utarbeidelse av skjøtselsplan og igangsetting av tiltak mot gjengroing, ble det i 2011 i samarbeid med for-valtningsmyndigheter og grunneierne satt i gang en undersøkelse av vegetasjon, økologiske forhold og gjengroingsforløp, samt effekter av rydding av busker og trær, i Molykkja, ei beite-mark på Mo gård i øvre del av Nordheradslia der sauebeite fortsatt pågår. Hensikten med un-dersøkelsen er å etablere en referanse for videre studier av endringer i engvegetasjonen i Molykkja, for å skaffe ny kunnskap om gjengroingsforløpet, og å evaluere effekten av restaure-ringstiltakene på engvegetasjonen. I 2011 ble 48 permanent merkede vegetasjonsruter á 4 m2 etablert i nåværende og tidligere enger med ulik gjengroingstilstand − fra åpne enger via buskdekte enger til enger gjengrodd med trær. Rutene ble plassert tilfeldig innen hver av disse tilstandsklassene; 12 ruter i åpen semi-naturlig eng, 24 ruter i helt eller delvis einerdekt eng (hvorav 8 i åpen semi-naturlig eng i delvis einerdekt eng, det vil si område med mer enn 25 % einerdekning og 16 i einerkratt) og 12 ruter i skog og skogholt. Annenhver rute ble valgt ut for forsøk med restaurering av åpen eng, mens de øvrige ble overlatt til naturlig utvikling. I hver rute ble alle karplantearter regi-strert. En standardisert metodikk for angivelse av artsmengde på en skala fra 0 til 10 ble brukt. En rekke økologiske variabler, inkludert jordkjemiske variabler, ble registrert i tilknytning til hver enkelt rute. Gjengroingstilstanden i 1964 og 1986 ble tolket på grunnlag av historiske flybilder. Mengdeveide verdier for Ellenberg-indikatorene for lys, fuktighet, pH og nitrogen ble beregnet for hver rute. Denne rapporten inneholder vegetasjonsøkologiske undersøkelser av engene i Molykkja, basert på analyse av data innsamlet i 2011. Sammenhenger mellom miljø-forklaringsvariablene ble undersøkt med PCA-ordinasjon og ik-ke-parametrisk korrelasjonsanalyse. Variasjonen i artssammensetning ble undersøkt ved hjelp av parallelle DCA- og GNMDS-ordinasjoner. Ordinasjonsaksene, som representerer vegeta-sjonsgradienter, ble tolket økologisk blant annet ved bruk av ikke-parametrisk korrelasjonsana-lyse mellom akseskårer for rutene og de registrerte miljø-forklaringsvariablene. Artsrikhets-mønstre ble også undersøkt. Ordinasjonsmetodene ga i stor grad sammenlignbare resultater, men på grunn av tydelig tungeeffekt i DCA-ordinasjonene ble GNMDS-ordinasjonene lagt til grunn for videre økologisk tolkning. Den viktigste vegetasjonsgradienten i det innsamlete ruteanalysematerialet (første ordina-sjonsakse) korresponderte med en kompleks gjengroingsgradient, fra ruter i åpen eng til ruter gjengrodd med einer eller trær. Tre- og busksjiktsdekningen, tresjiktstettheten, gjennomsnittlig einerhøyde og posisjon i forhold til einerkratt økte langs denne gradienten; det gjorde også glødetapet, C- og P-innholdet i jorda og Ellenberg-indikatorene for fuktighet og nitrogen. Felt- og bunnsjiktsdekning, observert beiteintensitet og Ellenberg-indikatoren for lys avtok langs gradienten. Oppland, Vågå, Nordherad, spesielt utvalgt kulturlandskap, karplanter, vegetasjon, semi-naturlig eng, restaurering, gjengroing, skjøtsel, jordkjemi, overvåking, vegetasjonsøkologisk undersøkelse, Oppland, Vågå, Nordherad, cultural landscapes of high value, vas-cular plants, vegetation, semi-natural grassland, restoration, re-growth, pasture management, soil chemistry, monitoring, vegeta-tion-environment relationships

• Bratli, Harald; Stabbetorp, Odd Egil & Aarrestad, Per Arild (2014). Effekter av nitrogenutslipp fra veitrafikk på vegetasjon. Statens vegvesen. ISSN 1893-1162. Vis sammendrag

  Veitrafikk påvirker livsmiljøet til vegetasjonen langs vei ved utslipp av ulike nitrogenforbindelser, først og fremst nitrogenoksider, men også ammoniakk. Nitrogenutslipp fra veitrafikk kan gi negative effekter på vegetasjonen, blant annet ved endringer i artssammensetning og tap av mangfold, men dette er lite undersøkt under norske forhold. I rapporten er det foretatt en gjennomgang av internasjonal litteratur om vegtrafikk, nitrogenutslipp og påvirkninger på vegetasjon. Undersøkelsene viser at vegetasjon langs vei påvirkes av nitrogenutslipp, men at effekten varierer med vegetasjonstype, avstand fra vei og trafikkmengde. Effektene av nitrogenutslipp fra veitrafikk i Norge er vurdert i forhold til vegetasjonens tålegrenser for nitrogen. Det anses som sannsynlig at flere vegetasjonstyper mottar en samlet nitrogen-avsetning langs veiene som er høyere enn dagens tålegrenser for flere naturtyper. Veitrafikk, nitrogen, vegetasjon, tålegrenser

• Norderhaug, Ann; Halvorsen, Rune; Johansen, Line; Mazzoni, Sabrina; Bratli, Harald & Svalheim, Ellen [Vis alle 8 forfattere av denne artikkelen] (2012). Kulturmarkseng i Naturindeks – utvikling av kunnskapsgrunnlaget for overvåking og forvaltning. Bioforsk. ISSN 978‐82‐17-00979-5. 7(129). Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Rapporten gir et faglig grunnlag for en helhetlig overvåkning av kulturmarkseng i Norge. Den er basert på to utviklingsprosjekter "Naturindeks: videreutvikling av kunnskapsgrunnlaget for åpent lavland mot 2015" og "Naturindeks: helhetlig overvåkning av åpent lavland "2010-2012. I tillegg er fem andre relevante prosjekter inkludert i rapporten for at den skal inneholde et mest mulig oppdatert kunnskapsnivå.

• Bratli, Harald; Holien, Håkon & Rønning, Gunhild (2012). Kartlegging av naturtyper i Innherred 2009-2010 med vekt på Steinkjer kommune, Nord-Trøndelag. Skog og landskap.
• Bratli, Harald; Jordal, John Bjarne; Norderhaug, Ann & Svalheim, Ellen (2012). Naturfaglig grunnlag for handlingsplan naturbeitemark og hagemark. Bioforsk. ISSN 978-82-17-01410-2. 7(193). Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Arealet naturbeitemark har minket sterkt i hele Europa, og i Norge er kulturmarkseng som helhet klassifisert som sårbar (VU). Naturbeitemark og hagemark (tresatt naturbeitemark) har stor betydning for vårt biologiske mangfold og mange andre økosystemtjenester som pollinering og genressurser. I dette faggrunnlaget utdypes deres betydning og status som grunnlag for en eventuell framtidig utvelgelse til utvalgt naturtype. Det gjøres rede for deres historie og de økologiske prosesser som har formet dem, deres artsmangfold og økosystemtjenester. Deres utbredelse og status samt truslene mot dem greies også ut. På dette faglige grunnlag foreslås at 750 lokaliteter med naturbeitemark velges ut og følges opp med skjøtsel, særlig velbegrunnete A-lokaliteter. I tillegg foreslås et spesialutvalg på 150 lokaliteter som skal sørge for å fange opp sjeldne typer og arter. For hagemark foreslås at 200 lokaliteter velges ut, hvorav samtlige velbegrunnete A-lokaliteter inngår.

• Sverdrup-Thygeson, Anne; Brandrud, Tor Erik; Bratli, Harald; Framstad, Erik; Jordal, John Bjarne & Ødegaard, Frode (2011). Hotspots - naturtyper med mange truete arter. En gjennomgang av Rødlista for arter 2010 i forbindelse med ARKO-prosjektet. Norsk institutt for naturforskning. ISSN 978-82-426-2267-9. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  På oppdrag for prosjektgruppen for Trua arter under Nasjonalt Program for kartlegging og overvåking av biologisk mangfold har vi gjennomgått Rødlista for arter 2010 og søkt etter overlappende habitatkrav hos artene. Vi har også sett på i hvilken grad arter som har en stor andel av europeisk populasjon i Norge, forekommer i de samme naturtypene. Som bakgrunn for oppdraget har vi benyttet en datafil med naturtypeinformasjon fra Rødlistebasen, levert av Artsdatabanken i februar 2011. Arbeidet har møtt på flere begrensinger, blant annet fordi det er ulikheter i utfyllingen av naturtype-informasjon. For å bøte på dette har vi supplert med tilleggsinformasjon og ekspertbasert, artsgruppevise gjennomganger av Rødlista. Grovsorteringen i basen peker på visse viktige overordnete naturtyper med høyt antall rødlistearter. Den ekspertbaserte gjennomgangen bekrefter trendene i det grove søket, og bidrar med informasjon om spesifikke dominansforhold, tilstander og sammensatte livsmediumobjekter som er viktige. Når det gjelder arter med en stor andel av europeisk populasjon i Norge, viser vår gjennomgang at disse er spredt på mange ulike natursystemer og livsmedium-typer. Når det gjelder behov for utredning av ytterligere naturtyper med mange rødlistearter (hotspot-habitater), viser vår gjennomgang at det er flere gode kandidater til dette. I tillegg til en foreslått utvidelse av den eksisterende hotspot-naturtypen Naturbeitemark til Kulturmarkseng (der også slåtteeng inngår), og en utvidelse av den eksisterende hotspot-naturtypen Åpen grunnlendt kalkmark til også å inneholde Kalkberg, framkommer også flere nye hotspot-kandidater. De viktigste er Strandeng og strandsump, Gamle edellauvtrær (i tillegg til eik, som allerede er ivaretatt i hotspot Hule eiker), Kalkfuruskog, Rik lågurteikeskog og Oseaniske skoger. Vår utredning peker også på et behov for en spesialmodul som kan undersøke om det er hensiktsmessig å avgrense Treslagsbaserte vedlivsmedium-hotspots i skog i lite påvirket tilstand.

• Sverdrup-Thygeson, Anne; Bratli, Harald; Brandrud, Tor Erik; Endrestøl, Anders; Evju, Marianne & Hanssen, Oddvar [Vis alle 9 forfattere av denne artikkelen] (2011). Hule eiker - et hotspot-habitat. Sluttrapport under ARKO-prosjektets periode II. Norsk institutt for naturforskning. ISSN 978-82-426-2297-6. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Hotspot-habitatet store, hule eiker beskrives som et sammensatt livsmediumobjekt i NiN-systemet, og finnes både i skog og i kulturlandskapet i Norge. Hule eiker ble 13. mai 2011 ved-tatt som en Utvalgt Naturtype under naturmangfoldloven. I prosjektet ”Arealer for Rødlistearter - Kartlegging og Overvåking” ARKO, som er en del av Nasjonalt program, har vi fra 2004 og frem til nå dokumentert utbredelse og artsmangfold av insekter, sopp og lav tilknyttet hule eiker over hele den norske eikeregionen. Det finnes p.t. ingen samlet oversikt over hvor mange hule eiker som finnes i Norge, eller hvor de finnes, men det arbeides med å samle slik informasjon i Naturbase. Ulike datakilder gir ulike estimater for totalt antall hule og grove eiker i Norge: MiS-data gir estimater på 5-20 000, Na-turbasedata gir estimater på 25-40 000, og data fra arbeid i ARKO (pilotstudie) gir estimater på 40-80 000. For å komme nærmere et svar er mer feltdata og videre analyser nødvendig. Hule eiker har et svært rikt artsinventar med mange rødlistearter. Vi vet at mer enn 100 rød-listete billearter lever i tilknytning til eik i Norge, og om lag halvparten av disse er knyttet til hule eiker. Det er videre registrert hele 106 jordboende rødlistete sopparter med >15% av sine fore-komster i rik eikeskog, og 14 vedboende rødlistearter av sopp er eksklusivt knyttet til eik. Av de rødlistete lavene kan anslagsvis 15 arter regnes som nokså sterkt knyttet til eik, og om lag 7 arter har store, gamle eiker som sitt eneste levested. ARKO-prosjektet har gjennomført en omfattende kartlegging av rødlistearter tilknyttet grove og hule eiker, spesielt insekter. Nesten 100 eiker på 33 lokaliteter er undersøkt vha insektfeller, noen over flere år, og den totale samplinginnsatsen dekker omlag 25 000 felledøgn. Dette uni-ke datasettet har gitt mye ny kunnskap om biomangfold knyttet til hule eiker og har et stort po-tensial for videre analyse. I alt er mer enn 12 000 individer artsbestemt, av snaut 1000 ulike billearter. Av disse er 113 rødlistet. Trediameter, mengde vedmuld i hulrommene og omgivel-ser (andre hule eiker, død ved) er viktige faktorer for å forklare artsrikdom og sammensetning av rødlistearter i de hule eikene. Også for lav og sopp er det dokumentert en rekke rødlistete arter i tilknytning til eikene som er studert. Når det gjelder status og trusler for hotspot-habitatet, kan vi si at en rekke observasjoner indi-kerer tap av og skader på hule eiker, men vi mangler systematiske data som kan dokumentere denne nedgangen og effekt av nedgangen på det tilhørende truete artsmangfoldet. Mange ste-der er også gjengroing og fortetting en betydelig trussel. Det er et sterkt behov for en overvå-king av tilstand, avgang og nyrekruttering av hule eiker og deres artsmangfold. Vi foreslår videre uttesting av en overvåkingsmetodikk basert på tilfeldig utvalgte ruter som for-håndsinndeles i to strata avhengig av sannsynlighet for at det er hule eiker tilstede (basert på eksisterende informasjon, samt flytfototolkning), med en ulik feltinnsats i de to strataene. Meto-den er allerede testet ut i en pilotstudie, med gode resultater.

• Wollan, Anders K.; Bakkestuen, Vegar; Bjureke, Kristina; Bratli, Harald; Endrestøl, Anders & Stabbetorp, Odd Egil [Vis alle 8 forfattere av denne artikkelen] (2011). Åpen grunnlendt kalkmark i Oslofjordområdet - et hotspot-habitat. Sluttrapport under ARKO-prosjektets periode II. Norsk institutt for naturforskning. ISSN 978-82-426-2300-3. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Arbeidet i ARKO-delprosjektet ’Åpen grunnlendt kalkmark i Oslofjordområdet’ har i henhold til mandatet bestått i å beskrive, kartlegge og undersøke naturtypefigurer (polygoner) av åpen grunnlendt kalkmark i Oslofjordområdet med bruk av en arealrepresentativ datainnsamlings-metode, samt å vurdere kombinasjonen av arealrepresentativ datainnsamling og romlig utbre-delsesmodellering som verktøy for kartlegging og overvåking av naturmangfold. Artsinventaret av karplanter i naturtypefigurene er dokumentert og trusselfaktorer og tilstandsvariabler er re-gistrert i henhold til NiN-systemet. Forekomster av lav, sopp og insekter er registrert med ho-vedvekt på rødlistearter og utvalgte grupper i et utvalg av naturtypefigurene. Trusselbildet er vurdert, og et forslag til overvåking er utarbeidet. Åpen grunnlendt kalkmark i Oslofjord-området Undersøkelsene bekrefter valget av naturtypen som hotspot-habitat. Et hundretalls (93) rød-listearter fra de undersøkte organismegruppene er registrert i naturtypen åpen grunnlendt kalkmark i Oslofjordområdet under feltarbeidet (til tross for at ikke alt materialet er ferdig arts-bestemt). For mange arter er disse de eneste registrerte forekomstene i Norge. Undersøkelse-ne av insektinventaret i grunnlendt kalkrik mark i Oslofjorden underbygger påstanden om at dette er svært viktige områder for biologisk mangfold både nasjonalt og internasjonalt. Halvpar-ten av de registrerte rødlisteartene er insekter, i tillegg til at noen er registrert i Norge for første gang. 21 rødlistede lavarter er kjent fra habitatet (Norsk lavdatabase (NLD). Tallet på rødliste-de sopp er 14 (foreløpig). I alt 445 karplantearter er registrert, hvorav 28 er oppført på Rødlista fra 2010 (5 CR, 4 EN, 5 VU og 14 NT). Arealrepresentativ sampling i et heterogent univers Naturtypen åpen grunnlendt kalkmark finnes i Oslofjordområdet med svært variabel tilstedevæ-relsesfrekvens. Den forekommer hyppig på berggrunn av kambrosilurisk opprinnelse, mer spredt på andre, dog fortsatt rikere, bergarter. I områder med silikatrik berggrunn finnes natur-typen svært spredt og da oftest i tilknytning til skjellsandbanker. Utfordringene ved å samle arealrepresentativ informasjon i et heterogent univers ble håndtert ved inndeling i ruter, tilfeldig trekking av (mange) ruter for feltundersøkelser, utelatelse av ruter til feltundersøkelse etter fastlagte forhåndkriterier, og intensiv feltarbeidsinnsats. Den arealrepresentative innsamlingen av data gjør det mulig å estimere aggregerte artsmengdemål for rødlistearter og egner seg godt for å dokumentere endringer, både for selve naturtypen og for artsforekomster innenfor naturtypen. Modellering av hotspot-habitatet på finskala; 5 × 5 m gridruter Presise tilstedeværelse/fraværsdata samlet inn i felt under innsamling av arealrepresentative data, både for en naturtype og for arter i naturtypefigurer av naturtypen, ble brukt for å teste potensialet for romlig prediksjonsmodellering av naturtypen på fin lokal skala for undersøkel-sesområdene i indre Oslofjord og midtre Oslofjord/Breiangen. Utbredelsesmodelleringen av naturtypen ble gjort på to ulike måter: (1) direkte på grunnlag av naturtypedatasettene, det vil si med tilstedeværelsesobservasjonene for åpen grunnlendt kalkmark som responsvariabel; og (2) indirekte på grunnlag av et artsdatasett (for karplanter), hvor separate prediksjonsmodeller for hver av de utvalgte karplanteartene, med tilstedeværelse av arten som responsvariabel, ble brukt til å lage en felles prediksjon for naturtypen.

• Bratli, Harald; Jordal, John Bjarne; Stabbetorp, Odd Egil & Sverdrup-Thygeson, Anne (2011). Naturbeitemark - et hotspot-habitat. Sluttrapport under ARKO-prosjektets periode II. Norsk institutt for naturforskning (NINA). ISSN 978-82-426-2301-0. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Hotspot-habitatet naturbeitemark omfattes av naturtypen kulturmarkseng med hevdform beite i NiN-systemet. I prosjektet ”Arealer for Rødlistearter - Kartlegging og Overvåking” ARKO, som er en del av Nasjonalt program, har vi i perioden 2009 og fram til nå dokumentert utbredelse og artsmangfold av karplanter og sopp tilknyttet naturbeitemark med vekt på Sør-Norge. Typen er utbredt over hele landet, men forekomstene er ofte små, finnes spredt, og dekker samlet et lite areal. Eksisterende informasjonskilder for naturbeitemark er gjennomgått, og pr. i dag er Na-turbase eneste kilde med informasjon direkte knyttet til typen. Denne undersøkelsen har fokusert på to artsrike grupper i naturbeitemark med mange rød-listede arter: beitemarkssopp og karplanter. Eksisterende databaser med informasjon om rød-listede arter (Artskart) og lokaliteter (Naturbase) er gjennomgått og analysert. Lister over rød-listede karplanter og beitemarkssopp som forekommer i typen, er utarbeidet. Lista inneholder 104 beitemarkssopp og 85 karplantetaksa. Fordelingsmønstre er analysert og viser at beite-markssopp har viktige forekomster i oseaniske områder (Vestlandet) i tillegg til sentrale dal-strøk på Østlandet. Karplanter opptrer hyppigst i Sørøst-Norge og langs kysten på Sørlandet samt i sentrale dalstrøk på Østlandet. Det er gjennomført en omfattende kartlegging og utprøving av metoder for utvalg av overvå-kingssteder og registering av indikatorvariabler innen hver lokalitet i løpet av årene 2009 og 2010. 64 lokaliteter valgt tilfeldig fra Naturbase er kartlagt i felt etter en standard metodikk. Både beitemarkssopp, totale artslister av karplanter og relevante miljøvariabler og påvirknings-faktorer (basis- og tilstandsøkokliner) er registrert. NiN-systemet ble benyttet for avgrensing og beskrivelse av lokalitetene. Til sammen 1108 lokalitetsfunn (1 funn i 1 lokalitet) av totalt 195 sopparter ble registrert. Av disse var 57 rødlistede sopparter, og av disse igjen 56 arter med naturbeitemark som viktig levested. Til sammen 5369 lokalitetsfunn av totalt 563 karplanter ble registrert. Av disse var 36 rødlistede arter og 27 av disse har naturbeitemark som viktig leve-sted. I tillegg ble utvalgs- og registreringsmetodikk testet ut i tre storruter á 10 x 10 km i Oppdal (2) og Vågå (1) kommune sommeren 2010. Flatene ble delt i 400 ruter á 500 x 500 m og under-søkt vha flybilder for 1) sikker forekomst av naturbeitemark, sikkert manglende forekomst av naturbeitemark og 3) usikker forekomst. Flater ble trukket ut tilfeldig og tre flater i hver storrute ble undersøkt videre. Alle forekomster av naturbeitemark ble utfigurert på kart etter NiN-metodikk. I hver figur ble rødlistede beitemarkssopp, totale lister av karplanter og tilstands-økokliner registrert. Til sammen ble 50 figurer avgrenset. Til sammen 215 lokalitetsfunn (1 funn i 1 lokalitet) av totalt 65 sopparter ble registrert. Av disse var 14 rødlistede arter av beitemarks-sopp. Til sammen 2306 lokalitetsfunn av totalt 226 karplanter ble registrert. Av disse var 7 rød-listede karplanter, alle med naturbeitemark som viktig levested. Denne uttestingen er foretatt i samarbeid med et forskningsprosjekt som ser på utbredelses-modellering og sannsynlighets-basert utvalg av kulturmarkseng ved Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo (NMH-UiO). Utvalg av lokaliteter fra Naturbase inneholder flere rødlistearter enn tilfeldig utvalg fra ruter. Alle forekomster med rødlistede arter er posisjonert vha. GPS. NØKKELORD : Norge, naturbeitemark, rødlistede arter, beitemarkssopp, kul-turmarksengplanter, kartlegging, overvåking, hotspot-habitat, Norway, semi-natural pastures, red-listed species, grassland fungi, vascular plants, survey, monitoring, hotspot-habitat

• Bratli, Harald (2011). Overvåking i verneområder - test av metodikk for overvåking av kulturlandskap og myr. Norsk institutt for skog og landskap. ISSN 978-82-311-0131-4. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Direktoratet for naturforvaltning utvikler et overvåkingsprogram for alle verneområder i Norge, der fastsettelse av bevaringsmål står sentralt. Overvåkingen har til hensikt å følge opp om fastsatte bevaringsmål for verneområdene nås, samtidig ønskes aggregert nasjonal statistikk for utviklingen av naturmangfoldet i verneområder. Som en del av prosjektet ble det igangsatt et pilotprosjekt hvor overvåking av bevaringsmål skal gjennomføres i ca. 30 verneområder. Denne rapporten presenterer metoder og resultater fra utprøving av maler for overvåking i naturreservatene Sandehorten og Vistehorten (Oppland) og Gjellebekk (Buskerud). Reservatene spenner over naturtypene kulturmarkseng, kalktørrenger, kalkrike berg, ekstremrik myr og skog (edelløvskog, kalkfuruskog og rik sumpskog). Under utprøvingen er maler utarbeidet i et forprosjekt med arbeidsgrupper innen ulike hovednaturtyper benyttet. Både naturtyper og tilstandsvariabler er basert på Naturtyper i Norge (NiN). Metodene er testet ut, tidsbruk vurdert og forslag til endringer er beskrevet.

• Sverdrup-Thygeson, Anne; Bjureke, Kristina; Stabbetorp, Odd; Brandrud, Tor Erik; Wollan, Anders K. & Bratli, Harald [Vis alle 9 forfattere av denne artikkelen] (2010). Hotspot truete arter. 7Letras. ISSN 978-82-426-2218-1.
• Thunes, Karl H; Bratli, Harald & Øyen, Bernt-Håvard (2010). Påvirkning på biologisk mangfold fra veger og vegtrafikk. Forprosjekt. Norsk institutt for skog og landskap. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Denne rapporten sammenfatter det meste av den informasjon som er tilgjengelig om påvirkninger fra veganlegg og vegtrafikk på biologisk mangfold på karplanter, epifyttiske moser og lav, og virvelløse dyr som kan relateres til norske forhold. Undersøkelser på vilt og fugl er ikke tatt med her; heller ikke undersøkelser som omhandler bruk av salt. Den dekker litteratur som daterer seg tilbake til 1930 og har hentet informasjon både fra vitenskapelige artikler og oppdragsrapporter. […]

• Sverdrup-Thygeson, Anne; Bratli, Harald; Brandrud, Tor Erik & Ødegaard, Frode (2010). Faglig grunnlag for handlingsplan for hule eiker. Norsk institutt for naturforskning. ISSN 978-82-426-2210-5. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Omfang og målsetning Denne rapporten inneholder det faglige grunnlaget for handlingsplanen for hule eiker (sommereik (Quercus robur) og vintereik (Quercus petraea)). Med hule eiker forstår vi her ei-ketrær som har en omkrets på minst 200 cm, samt eiketrær som er synlig hule og har en om-krets på minst 95 cm. Omkrets måles i brysthøyde (1.3 m over bakken). Merk at når denne rapporten trykkes er forskrift for Utvalgt naturtype hule eiker ikke vedtatt. Forskriftens definisjon er dermed ikke nødvendigvis identisk med den vi har lagt til grunn her. For enkelhets skyld brukes begrepet ’hul eik’ i denne planen både om eik med synlig hulhet og grov eik uten synlig hulhet. Utbredelse I Norge er eik utbredt i et belte langs kysten, fra svenskegrensa via Oslo og Sørlandet og mer spredt til Møre og Romsdal. Vi finner grove, hule eiker spredt både i skog og i kulturlandskap innenfor dette området. Gammel, hul eik i skog forekommer særlig på eikas ”innerflanke” på Sørlandet og i Vestfold, i områder som lå for langt unna utskipnings-havner for eiketømmer. Hul eik i kulturlandskapet finnes som frittstående, store eiker eller i hagemark og eikeholt i til-knytning til åpent jordbrukslandskap. Hule eiker finnes også langs veier, og i parker og hager i det urbane miljø. Viktige levesteder på og i hul eik, og tilhørende arter Eiketrær kan bli svært gamle, og de fleste hule eiker er mer enn 200 år. I løpet av eikas lange levetid oppstår mange viktige levesteder på og i treet, som er grunnlaget for eikas rike artsmangfold, som grov sprekkebark og ulike miljøer med død ved og vedmuld. De mange ulike mikrohabitatene i eika, og det at eika lever så lenge, gjør at en mengde for-skjellige arter lever i tilknytning til gamle, hule eiker. I følge flere kilder er eik det treslaget i Skandinavia som har flest arter knyttet til seg, og det anslås at 4-500 lav, moser og sopp har eik som eneste eller viktigste vertstre. I tillegg kommer 8-900 insektarter, som igjen er assosiert med et stort antall parasitter fra ulike artsgrupper. Totalt kan man derfor anta at minst 1500 ar-ter er forbundet med eik. Mange av disse er særlig knyttet til grove, gamle eiker. Når det gjelder rødlistearter (Rødliste 2006), vet vi at 105 rødlistete billearter er angitt å leve i tilknytning til eik i Norge, og om lag halvparten av disse er knyttet til hule eiker. Det er videre registrert hele 87 jordboende rødlistete sopparter med >15% av sine forekomster i rik eikeskog, og 11 vedboende rødlistearter av sopp er eksklusivt knyttet til eik. Av de rødlistete lavene har 5 arter store, gamle eiker som sitt eneste levested i Norge. NØKKELORD : handlingsplan, eik, Quercus sp., Action Plan for nature types, oak, Quercus sp.

• Brandrud, Tor Erik; Bratli, Harald & Sverdrup-Thygeson, Anne (2010). Dokumentasjon av sopp, lav og insekter etter Froland-brannen. Norsk institutt for skog og landskap. Fulltekst i vitenarkiv
• Sverdrup-Thygeson, Anne; Bakkestuen, Vegar; Bjureke, Kristina; Bratli, H; Framstad, Erik & Skarpaas, O [Vis alle 9 forfattere av denne artikkelen] (2009). Kartlegging og overvåking av rødlistearter. Arealer for Rødlistearter - Kartlegging og Overvåking (ARKO). Faglig framdriftsrapport for 2009. Norsk institutt for naturforskning. ISSN 978-82-426-2101-6. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  ARKO-prosjektet har i 2009 fortsatt arbeidet i henhold til ”Årsplan for 2009 for tema truede og sårbare arter” fra oppdragsgiver. Det har vært stor aktivitet, både på kartlegging og på utarbe-iding og uttesting av ulike metoder for overvåking. Fokus har vært de 7 hotspot-habitatene Gamle/hule eiker, Kalklindeskog, Sandarealer, Åpen grunnlendt kalkmark rundt Oslofjorden, Kalksjøer, Naturbeitemark og Insekter tilknyttet dyremøkk. Det har også vært fokusert på for-midling og kontakt mot media, og det har vært mange innslag om prosjektet både i TV, i aviser og på ulike nettsteder. For hotspot-habitatet hule eiker har det vært hovedfokus på insekter, men det har også vært noe aktivitet når det gjelder sopp og lav. 85 feller har vært virksomme i tilknytning til 35 hule eiker, både solitære og i grupper, fra Telemark, Vestfold, Oslo, Akershus og Østfold. Resulta-tene av artsinnsamlingen vil foreligge til neste år. Lav har blitt undersøkt på to lokaliteter i Har-danger etter samme metodikk som tidligere. Foreløpige resultater er rapportert. Vi foreslår også et opplegg for overvåking av hule eiker, basert på en kombinasjon av tilfeldig utvalg og forhåndssortering av arealer med ulik sannsynlighet for å ha hul eik. Det er utarbeidet en hand-lingsplan for hule eiker på oppdrag av Fylkesmannen i Vestfold. For hotspot-habitatet kalklindeskog har hovedaktiviteten gått på nykartlegging/kartfesting av forekomster, samt videre kartlegging av rødlistearter av sopp. Det ble registrert 14 nye lokalite-ter av kalklindeskog, slik at det totale antallet nå er oppe i 46 lokaliteter, noe som anslås å ut-gjøre >80% av det totale antallet lokaliteter av naturtypen. Det ble registrert 25 rødlistearter, hvorav 6 nye for kalklindeskog. Det er også utarbeidet et forslag til overvåking av kalklinde-skog, som baserer seg på en total-overvåking av de 46 kjente lokalitetene. Det er utarbeidet en handlingsplan for kalklindeskog på oppdrag av Fylkesmannen i Oslo og Akershus. Når det gjelder hotspot-habitatet sandområder, har hovedaktiviteten i 2009 bestått i supple-rende kartlegging i områder som ikke ble tilfredsstillende dekket gjennom kartleggingen i 2007 og 2008. Totalt 16 felleoppsett ble satt ut i 5 delområder: Halden (2), Dovre (2), Ringerike (2), Kragerø (4) og Kristiansand (6). Totalt har vi nå tilfredsstillende kartleggingsdata fra ti ulike sandområder med god geografisk spredning, slik at det skal være mulig å få et godt bilde av artsuniverset for habitat-typen i Sør-Norge, og samtidig vil vi kunne plukke opp regionale for-skjeller i artsmangfoldet blant fokusgruppene av taksa. Det er videre utarbeidet en skisse til overvåkingsopplegg for sandområder. Rødlista, truede arter, kartlegging, overvåking, metodeutvikling, flora, fauna, karplanter, sopp, moser, lav, insekter, biller, hotspot-habitater, livsmiljøer, Norge, Norway, Redlist, red-listed species, endangered species, sur-vey, monitoring, flora, fauna, vascular plants, fungi, bryophytes, lichens, insects, beetles, Coleoptera, hotspot habitats

• Bratli, Harald & Blom, Hans H. (2009). Eik - viktige levesteder for lav. Norsk institutt for skog og landskap. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Eik er trolig det treslaget i Skandinavia som er levested for flest arter og det er særlig insekter, moser, sopp og lav som lever på eller av eik. Opp mot 1500 arter antas å være funnet på eik. Mange av disse artene kan utnytte andre treslag, mens andre er spesialister på eik. Dette gjelder blant annet flere lavarter. Av de nærmere 2000 lavartene som er kjent i Norge er flere enn 300 registrert på eik.

• Svalheim, Ellen & Bratli, Harald (2009). Lauvingsliene på Øvre Ramse, Åmli kommune Aust-Agder. Skjøtsel og overvåkning. Bioforsk. ISSN 978-82-17-00601-5. 4(195). Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  I kulturlandskapet på Øvre Ramse i Åmli kommune, Aust-Agder er det registrert to A- svært verdifulle lauvingshager; en almeli og en eikehage. Disse lokalitetene fikk i 2006 utarbeidet skjøtselsplan. Skjøtselsplanen vektlegger restaurering og siden årlig skjøtsel av nær 100 verdifulle gamle lauvingstrær. Før tiltak skulle iverksettes var det et ønske fra flere hold at overvåkning av epifyttflora og bakkevegatasjon innen lauvingshagene skulle iverksettes. Denne rapporten oppsummerer det igangsatte overvåkningsarbeidet som ble startet opp i 2008. Overvåkningen ble finansiert av Åmli kommune i samarbeid med Fylkesmannen i Aust-Agder og Direktoratet for naturforvaltning.

• Sverdrup-Thygeson, Anne; Brandrud, Tor Erik; Bratli, Harald; Framstad, Erik; Gjershaug, Jan Ove & Halvorsen, Gunnar [Vis alle 9 forfattere av denne artikkelen] (2008). Truete arter og ansvarsarter: Kriterier for prioritering i kartlegging og overvåking. Norsk Institutt for Naturforskning. ISSN 978-82-426-1881-8. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Etter initiativ fra prosjektgruppa for "Nasjonalt program for kartlegging og overvåking av biologisk mangfold - trua arter" har NINA utredet kriterier for prioritering av truete arter og ansvarsarter for kartlegging og overvåking. Målsettingene har vært (1) å gi en oversikt over eksisterende overvåkingsprogrammer som dekker rødlistete arter og ansvarsarter, (2) å utarbeide kriterier for prioritering av terrestriske og limniske norske arter for kartlegging og overvåking, (3) å lage en liste over prioriterte arter, og (4) å anbefale kartleggings- og overvåkingsmetoder for disse prioriterte artene. Truete arter fanges i liten grad opp i dagens overvåkingsprogrammer, dels på grunn av svakt kunnskapsgrunnlag for mange av disse artene og dels fordi deres utbredelse, populasjonsdynamikk og habitatkrav gjør det vanskelig å utvikle gode og kostnadseffektive overvåkingsopplegg. Arealrepresentativ ekstensiv overvåking er lite egnet for rødlistearter med ujevn og fåtallig utbredelse. En del arter med spesifikke og velkjente habitatkrav og begrenset geografisk utbredelse kan forholdsvis effektivt dekkes ved intensiv overvåking av habitater med konsentrasjon av flere rødlistearter (hotspots). Ellers vil rødlistearter ofte måtte overvåkes som spesialobjekter med oppfølging av kjente bestander eller spesielle habitater. For mange arter vil også fortsatt kartlegging være påkrevet før kunnskap om artene er god nok til å utvikle holdbare overvåkingsopplegg. Så langt er det mest rødlistete fugler, noen pattedyr (bl.a. store rovdyr) og en del enkeltarter fra andre grupper som er dekket av pågående overvåking. Her har vi prioritert artene på den norske rødlista ut fra verdikriterier knyttet til artenes truethet i Norge (kategoriene CR, EN, VU), Norges internasjonale forpliktelser i forhold til artenes globale truethet og oppføring i Bern- og Bonn-konvensjonene, samt Norges andel av artenes globale bestand. Dessuten har vi rangert artene etter operasjonelle kriterier knyttet til vår kunnskap om artene, pågående overvåking av artene og antatte ressursbehov ved overvåking. Kriteriene fungerer ikke like godt for alle grupper. Noen grupper med mange arter (f.eks. sopp og invertebrater) har forholdsvis svakt kunnskapsgrunnlag og er ikke vurdert på global eller europeisk basis, slik at internasjonale kriterier ikke bidrar til å skille artene. Scoringen er av denne grunn ikke uten videre sammenlignbar mellom artsgrupper, og det er derfor utarbeidet lister med prioriterte arter for hver artsgruppe. For en stor andel av disse artene anbefales overvåking som spesialobjekter, dvs vanligvis ved oppfølging av kjente forekomster. I tillegg kan en del arter, spesielt av insekter, sopp, lav og til dels karplanter, følges opp ved intensivovervåking av konsentrasjoner av arter i hotspot-habitater: Kalkrike, tørre berg og enger for karplanter, lav og insekter, gamle/hule eiker for sopp, lav og insekter, og naturbeitemarker for sopp. For overvåking av enkeltarter er det identifisert 2-8 meget høyt prioriterte arter for de ulike artsgruppene. Norge, rødlista, rødlistete arter, truete arter, kartlegging, overvåking, ansvarsarter, Norway, Redlist, red-listed species, endangered species, survey, monitoring, species with national responsibility

• Engan, Gunnar; Bratli, Harald; Fjellstad, Wendy Jane & Dramstad, Wenche (2008). 3Q - Biologisk mangfold i jordbrukets kulturlandskap. Status og utviklingstrekk. Norsk institutt for skog og landskap. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Det biologiske mangfoldet i jordbrukets kulturlandskap er betinget av grunnleggende økologiske faktorer som klima, topografi, berggrunn og jordsmonn (markfuktighet, mineralsammensetning). I tillegg er det betinget av arealbruk og ulike skjøtselsformer. Ulike arealbruksformer som beitemark, tradisjonell slåttemark, hagemark/ høstingsskog, kultureng (dyrka eng), åker og gårdstun/hager modifiserer betingelsene for vegetasjon og artsforekomster, og forårsaker ytterligere variasjon i det biologiske mangfoldet ......

• Bratli, Harald & Stabbetorp, Odd Egil (2008). Undersøkelse av vegetasjon og forekomst av myrflangre (Epipactis palustris) på Haugerudmyra i Lier kommune. Norsk institutt for naturforskning. ISSN 978-82-426-1962-4. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  En lokalitet for myrflangre (Epipactis palustris), Haugerudmyra i Lier kommune, er undersøkt på oppdrag fra Fylkesmannen i Buskerud. Oppdraget bestod i å vurdere status for myrflangre på lokaliteten, gi informasjon om naturtypene på stedet, og vurdere skjøtselstiltak for forekomsten. I tillegg ble det ønsket en kort vurdering av status for ekstremrik myr i Norge. Myrflangre vokser på lysåpne, svært fuktige og baserike steder (først og fremst ekstremrik myr, men også i rike dynetrau). Den er dokumentert fra 40-50 lokaliteter i Norge, hvorav ca. halv-parten regnes som utgått. Arten anses sterkt truet (EN) i rødlista. Forekomsten av myrflangre på Haugerudmyra ble første gang dokumentert i 1964. Ut fra dokumentasjon av bestands-status i 1978 og 1989 er det tydelig at myrflangrebestandens størrelse er betydelig redusert, men at den fremdeles er blant Norges største. Myra er i sterk gjenvoksning, og myrflangre er i 2008 konsentrert til tre åpne delarealer. Delpopulasjon 1 ligger ved ei lysløype som krysser myra. I 2008 ble det observert 64 blomstrende (i alt 398 enkeltblomster) og ca. 400 sterile skudd over et areal på ca. 125 m2. Vegetasjonen ble sommeren 2008 svært opptråkket, og alle de fertile skuddene ble brukket eller plukket før fruktsetting. I delpopulasjon 2 ble det kun funnet 12 sterile individer innenfor noen få m2. I delpopulasjon 3 ble det observert 2 blomstrende og ca. 500 sterile skudd innenfor et område på ca. 200 m2. Begge de fertile individene satte frukt. Forekomstene er innmålt med håndholdt GPS og registrert i digitale kart. Lokaliteten består av ekstremrik myr delvis omgitt av rik sumpskog. Myra er grøftet og antagelig tidligere benyttet til beite og/eller slått. Påvirkningen fra de eksisterende grøftene, samt eventuelt opphør av bruk av lokaliteten til beite/slått, gjør at myra er i suksesjon mot stadig sterkere skogspreg. Den er stort sett skogbevokst med furu, gran og ulike løvtrær. I de åpne områdene dominerer blåtopp (Molinia caerulea). I tillegg finnes et artsrikt utvalg av basekrevende karplanter og myrmoser. Grøftinga har også ført til senkning av overflaten på myra. I tillegg til myrflangre ble en rødlistet karplanteart, smalmarihånd (Dactylorhiza traunsteineri), funnet. Denne regnes som sårbar (VU), og den vokste sammen med myrflangre i del-populasjon 3. Bare et fåtall fertile individer ble observert. Lokaliteten ble registrert som svært viktig i Naturbase (lok. BN3615) i 1999. Det er foretatt en revisjon av naturtypelokaliteten. Avgrensningen er noe endret, og lokaliteten er delt i to: ekstremrik myr (svært viktig) og sumpskog (lokalt viktig). De nye naturtypelokalitetene er digitalisert, og reviderte beskrivelser til Naturbase er laget. Det foreligger ingen samlet oversikt over status for ekstrem rikmyr i Norge. Vegetasjonstypen er tidligere vurdert som sterkt til kritisk truet (EN/CR). Myr på baserik grunn er generelt sjeldent, og spesielt i lavlandet dekker naturtypen svært små arealer. Mange lokaliteter har forsvunnet eller er sterkt påvirket av grøfting i skog- eller jordbruksøyemed. Tidligere ble myr generelt, og rikmyr spesielt, brukt til slått og beite, og opphør av denne hevden fører også til gjengroing av lokalitetene. Ut fra dette mener vi at ekstremrik myr i lavlandet bør anses som kritisk truet. Norge, Buskerud, Lier, myrflangre, Epipactis palustris, truete arter, myrvegetasjon, ekstremrik myr, naturtypekartlegging, skjøtsel, Norway, marsh helleborine, Epipactis palustris, threatened species, mire vegetation, extremely rich lawn fen, nature management

• Lyngstad, Anders; Bratli, Harald; Rønning, Gunhild & Aune, Egil Ingvar (2007). Naturtypekartlegging i Røyrvik kommune. NTNU Vitenskapsmuseet, Seksjon for naturhistorie. ISSN 978-82-7126-755-1. Vis sammendrag

  Naturtypekartlegging er gjennomført i Røyrvik kommune, og 74 lokaliteter innen 16 naturtyper er beskrevet. Flest lokaliteter er det i kategoriene slåttemyr (22), rikmyr (16) og bjørkeskog med høgstauder (12). Alle lokaliteter er gitt en verdivurdering. Forekomster av viktige arter er også registrert, og det er dokumentert funn av 8 rødlista arter i artsgruppene karplanter, mose og sopp. Røyrvik har mange og dels store lokaliteter i naturtypekategoriene bjørkeskog med høgstauder, rikmyr, slåttemyr og kalkrike områder i fjellet. Dette gjenspeiler naturgrunnlaget i kommunen. Røyrvik har mye fjell, mye baserik berggrunn, og vegetasjonen har enkelte nordøstlige elementer. Det store arealet med disse naturtypene er i nordtrøndersk sammenheng et kjennetegn ved naturen i Røyrvik. I tillegg til denne rapporten er det levert en database med informasjon om lokaliteter og arter, samt digitaliserte kart over registrerte lokalite

• Sverdrup-Thygeson, Anne; Blom, Hans H.; Brandrud, Tor Erik; Bratli, Harald; Skarpaas, Olav & Ødegaard, Frode (2007). Kartlegging og overvåking av rødlistearter. Delprosjekt II: Arealer for Rødlistearter - Kartlegging og Overvåking (AR-KO). Faglig framdriftsrapport for 2006. Norsk institutt for naturforskning. ISSN 978-82-426-1798-9. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  NINA og Skog & Landskap (tidligere Skogforsk og NIJOS) har i 2006 fortsatt arbeidet med kartlegging av hotspot-lokaliteter og metodeutvikling for overvåking av rødlistearter i AR-KO prosjektet, som er en del av ”Nasjonalt program for kartlegging og overvåking av biologisk mangfold”. Kartleggingsresultater Feltarbeidet har i 2006 omfattet insekt-, sopp- og lav-registreringer på hule eiker, insekt- og soppregistreringer på kalkrike arealer i indre Oslofjord, oppfølging av Miljøregistrering i Skog (MiS) i tilknytning til Landsskogsflater, samt videre testing av kartlegging/overvåking i transekter i tilknytning til Landsskogsflater (Landsskog-aktiviteten publiseres separat av Skog & Landskap). Kartlegginger har i 2006 vært utført i Aust-Agder (Åmli), Vest-Agder (Søgne), Telemark (Larvik, Stokke), Oslo, Akershus (Asker, Bærum), Buskerud (Hole), Oppland (Lunner) og Østfold (Halden). Totalt i 2004-2006 er nå 427 lokaliteter kartlagt i ulike naturtyper, hovedsakelig i kulturlandskap og skog. Hele 10 billearter og 5 sopparter er funnet nye for Norge hittil i prosjektet, de aller fleste av disse er rødlistet. Det er gjort funn av en rekke arter som tidligere hadde usikker status, og som nå med sikkerhet kan sies å ha populasjoner i Norge. Kartleggingen har også gitt nye funn bl.a. av en endemisk soppart for Oslofjordområdet, som i 2006 er beskrevet som ny for vitenskapen. I 2006 ble det funnet 118 forekomster av 75 rødlistede insektarter, hvorav 39 er i kategoriene kritisk truet (CR), direkte truet (EN) eller sårbare (VU) i henhold til Rødlista 2006. Det ble registrert til sammen ca. 75 rødlistearter av jord- og vedboende sopp i 2006, hvorav 52 rødlistearter i kalklindeskog som er et særnorsk element med en unik ansamling av rødlistearter i høye kategorier, samt 6 rødlistede lav på eik. AR-KO prosjektet utgjør med dette den største kartleggingsinnsats for rødlistede insekter og rødlistede sopp (vedboende + jordboende) som er gjennomført i Norge. Kunnskapen både om utbredelse og habitattilknytning som er et resultat av AR-KO prosjektets aktiviteter i 2004-2006 har da også utgjort viktig bakgrunnsinformasjon for vurderinger i den nye rødlista utgitt i 2006. Hotspot-habitater og videre kartleggingsbehov Med bakgrunn i den nye Rødlista har vi gjort en gjennomgang for å finne fram til a) hvilke habitater som ut fra dagens kunnskap huser flest rødlistearter, b) dagens kunnskap om disse habitatene, samt c) kartleggingsbehov fremover. Denne gjennomgangen er begrenset til sopp og insekter (med hovedvekt på biller). For sopp er det kun fokusert på habitater i skog. Når det gjelder jordboende sopp, peker lågurteikeskog og rike rasmarklindeskoger seg ut som viktige hotspot-habitater i skog, med mange rødlistearter og stort kartleggingsbehov, tett fulgt av kalklindeskog og kalkgranskog. Nordpå er rike boreale lauvskoger et av de viktigste hotspothabitatene. For vedboende sopp peker gamle, rike granskog/bekkekløft-miljøer seg ut som det rikeste hotspot-miljøet. Gammel eikeskog og gammel furuskog er andre viktige hotspot-habitater for vedboende sopp. rødlista, trua arter, kartlegging, overvåking, metodeutvikling, flora, fauna, sopp, moser, lav, insekter, biller, hotspots, habitater, livsmiljøer, Norge, Aust-Agder, Vest-Agder, Telemark, Vestfold, Oslo og Akershus, Østfold Norway, redlist, red-listed species, endangered species, survey, monitoring, flora, fauna, fungi, bryophytes, lichens, insects, beetles, Coleoptera, hotspots, habitats

Se alle arbeider i Cristin