English version of this page

Forskergrupper

logo med fylogenetisk tre og forstørrelsesglass

Forskningsgruppa i evolusjon og paleobiologi utforsker livets utvikling ved å kombinere studier av nålevende arter og fossiler. Vi bruker teori, metoder og data fra evolusjonsbiologi og paleontologi for å forstå endringer i arter og økosystemer over ulike tidsrom, fra noen få generasjoner til millioner av år. Forskningsgruppa studerer ulike organismergrupper – fra pattedyr til marine virvelløse dyr – for å nå målet om å bringe forskningsfeltene paleontologi og evolusjonsbiologi nærmere hverandre.

blåstrupehann synger på toppen av en stein med lav

De aller fleste artene på Jorden finnes i to utgaver, som hanner og hunner. Nært beslektede arter viser ofte forskjeller i kjønnskarakterer. Derfor er kjønn en nøkkel til å forstå evolusjon og artsdannelse. I SERG forsker vi på betydningen av kjønn og hybridisering for evolusjon på alle nivåer av biologisk variasjon, fra gener til sekundære kjønnskarakterer og atferd, blant individer, populasjoner og arter av virveldyr.

Collage med ulike insekter

Entomologi-gruppa arbeider med taksonomi, systematikk og fylogeni hos ulike insekter. Artsmangfoldet av insekter i Norge står sentralt, og mye av arbeidet er fokusert på tovinger, sommerfugler, snylteveps og fjærlus.

Bildet kan inneholde: tekstil, anlegg, organisme, oransje, vegetasjon.

EDGE-gruppen studerer spørsmål om arters opprinnelse, mangfold, økologi og evolusjon. Vi studerer regioner som spenner fra Arktis til tropene, og prøver å forstå hvordan mennesker har påvirket biologiske mangfold gjennom historien.  Vi utvikler også verktøy for DNA-basert identifisering for å overvåke mangfold, ulovlig handel og til og med kvaliteten på maten og legemidlene vi kjøper.

Bildet kan inneholde: anlegg, fotografi, plantsamfunn, dekk, økoregion.

I GEco integrerer vi biologisk, økologisk og geologisk kunnskap, samt kunnskap om de ulike effektene av menneskelig påvirkning i naturen.

Snegl på tre

Komparative og evolusjonære genomikk (KEG) er en internasjonal forskergruppe som bruker genomiske metoder og dekker et bredt spekter av ekspertise som systematikk, bioinformatikk, økologi og evolusjonsbiologi, hovedsakelig i zoologiske systemer.

Kart med artsdata fra GBIF

Forskningsgruppe for Maskinlesbar Natur (MaNa) er kontaktpunkt for forskningsdatainfrastruktur hos Naturhistorisk museum i Oslo, inkludert den norske deltagernoden for GBIF og DiSSCo. Våre prioriterte forskningsspørsmål har fokus på maskinlesbare og åpne FAIR forskningsdata.

Henter forslag fra Google

NORMIN har som mål å forstå mineraler og deres egenskaper, dannelse og forekomst. Vår forskning følger hovedsakelig to konsepter: For det første den beskrivende mineralogien, beskrivelsen av den indre strukturen til mineraler og deres fysiske og kjemiske egenskaper, og for det andre den genetiske mineralogien som forklarer mangfoldet av mineraler på jorden og hvordan og hvorfor de dannes.

Bildet kan inneholde: terrestrisk plante, elektrisk blå.

Paleontologisk forskning har lang tradisjon ved Naturhistorisk museum. Fokus har alltid vært på fossiler fra Oslofeltet og arktiske områder.

Bildet kan inneholde: fotografi, anlegg, grønn, mennesker i naturen, natur.

ISOP-gruppen ( “Integrative Systematics of Plant and Fungi”) arbeider med taksonomi, systematikk og fylogeni innen planter, alger og sopp. Særlig er vi opptatt av utvalgte grupper av afrikanske enfrøbladede planter (Bjorå og Stedje), lav (Timdal), sopper (Bendiksby) og mikroalger (Eikrem).

Bildet kan inneholde: fotografi, anlegg, grønn, mennesker i naturen, natur.

ISOP-gruppen ( “Integrative Systematics of Plant and Fungi”) arbeider med taksonomi, systematikk og fylogeni innen planter, alger og sopp. Særlig er vi opptatt av utvalgte grupper av afrikanske enfrøbladede planter (Bjorå og Stedje), lav (Timdal), sopper (Bendiksby) og mikroalger (Eikrem).