Generelt utgjør det meget omfattende vitenskapelige materiale i Bløtdyrsamlingen ved Naturhistorisk museum, Seksjon for zoologi, et omfattende vitenskapelig materiale fra nesten alle klasser av bløtdyr. Materialet omfatter prøver fra store deler av verden, både fra land, ferskvann og saltvann.
Samlingene omfatter type eksemplarer (for eksempel holotypen: det individet som den opprinnelige beskrivelsen av den enkelte art er basert på) ved siden av andre eksemplarer som er artsidentifisert av spesialister på gruppene. Spesielt typesamlingene sikrer stabiliteten i navnsettingen av arter for gjennom sammenligning med typematerialet kan forskere identifisere sitt eget materiale og kontrollere tidligere artsbestemmelser.
Bløtdyrsamlingene utgjør også en viktig referanse- og beleggssamling for den naturvitenskapelige forskningen innen dyrerekken og fungerer som en databank for forskere innen taksonomi og systematikk på bløtdyr. Gjennom studier av det konserverte beleggsmaterialet i samlingene fra tidligere taksonomisk og økologisk forskning, kan en få revidert tidligere artsbestemmelser.
I tillegg til bruk av samlingene innen taksonomi og systematikk, er det andre viktige data som kan hentes ut fra samlingsmaterialet ved Bløtdyrsamlingen. Blant annet informasjoner om den tidligere faunaen i habitater og økosystemer som for tiden er sterkt påvirket av menneskets aktiviteter eller til og med ikke lengre eksisterer. Informasjonen fra samlingene over forandringene i faunaen og i biodiversiteten i disse områdene over historisk tid, kan fungere som bioindikatorer på miljøforandringer.
Er materialet omfattende fra en lokalitet, kan en hente ut informasjoner om dyrenes vekst, reproduksjon, fødevaner og sesongmessige opptreden. Utviklingshistorien (fylogenien) og slektskapet mellom dyr kan en studere blant annet gjennom molekylærgenetiske undersøkelser av vevsprøver fra dyrene, og også fra dyr som er blitt sjeldne i naturen eller ikke lengre kan samles inn. Spesielle teknikker og forskningsområder har også økt verdien til samlingsobjektene ved at de muliggjør studier av immunologisk natur eller for eksempel radioisotop og tungmetall analyser.
Bløtdyrsamlingen er uerstattelig for moderne biologisk bløtdyrforskning da den representerer en databank over bl.a. de norske bløtdyrene, og et referanse- og beleggsmateriale over tidligere undersøkelser som dermed bidrar til å gjøre taksonomi og systematikk og andre biologiske studier som krever artsidentifikasjon, etterprøvbare og dermed troverdige.
En annen oppgave for Bløtdyrsamlingen er å bevare for ettertiden en historisk dokumentasjon av de arter av Bløtdyr som har levd og lever i Norge, og derfor i et videre perspektiv, bløtdyr diversiteten på selve planeten Jorden; slektskapet mellom dem, hvor de har levd og hvilke egenskaper de har. Under dette større perspektivet blir det vitenskapelige samlingsmaterialet benyttet innen: (1) Taksonomi (det å oppdage, beskrive og navnsette arter eller grupper av arter, kalt taksa); (2) Fylogeni (det å beskrive de evolusjonære relasjonene mellom grupper av arter), og (3) Klassifikasjon (det å ordne, klassifisere, grupper og arter i et naturlig system basert på de evolusjonære relasjonene mellom dem.
Samlingen har ansvaret for følgende virvelløse dyrerekker (phyla) og klasser:
1. BLØTDYR - Molluscs (Mollusca)
- URBLØTDYR - Monoplacophorans (Monoplacophora)
- SKALLUS / LEDDSNEGLER- Chitons / Sea cradles (Polyplacophora)
- GRAVENDE ORMEBLØTDYR - (Caudofoveata)
- KLATRENDE ORMEBLØTDYR - (Solenogastres) (Caudofoveata + Solenogastres = Ormebløtdyr (Aplacophora))
- SNEGLER - Gastropodes / Univalves (Gastropoda)
-Forgjellesnegler (Prosobranchia)
-Bakgjellesnegler (Opistobranchia)
-Lungesnegler (Pulmonater)
- MUSLINGER – Bivalves (Bivalvia)
- SJØTENNER – Tusk shells (Scaphopoda)
- BLEKKSPRUTER – Cephalopods / Octopuses / Squids / Cuttlefish (Cephalopoda)
2. ARMFØTTINGER – Lamp shells (Brachiopoda).
Eksempler på lungesnegler:
Iberiaskogsnegl / Mordersnegl (Arion lucitanicus). (Foto Per A. Aas)
Boasnegl / Stor kjølsnegl (Limax maximus) med nylig lagte egg. (Foto Per A. Aas)
Svart kjølsnegl (Limax cineroniger). (Foto Per A. Aas)