Olav Skarpaas

• Buckley, Yvonne M.; Finn, Alain; Molloy, Aoife; Csergő, Anna Mária; Crone, Elizabeth & Smith, Annabel L. [Vis alle 66 forfattere av denne artikkelen] (2026). Quality Assurance Framework for the Design, Collection and Curation of Standard Data Products From a Distributed Ecology Network. Ecology and Evolution. 16(8). doi: 10.1002/ece3.74000. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  ABSTRACT Ecological data are increasingly collected by networks of collaborators using replicated designs and methods, which can significantly improve the quality and quantity of data throughout the ecological niche and geographic range of species or communities. The coordinated generation and management of data is critical for producing datasets (Standard Data Products) across multiple sites that can be used by different researchers, over extended time periods and for multiple purposes. We describe and use a Quality Assurance framework for the design, collection and production of reproducible Standard Data Products for distributed ecology projects. We identified six critical project elements of a Quality Assurance framework (QA1‐6) to produce ecological Standard Data Products with high immediate and future value. We applied the Quality Assurance framework to the Plantpopnet project as a case‐study. Plantpopnet is a coordinated distributed system for population macroecology using the model species Plantago lanceolata . We mapped Plantpopnet activities to the Quality Assurance Framework as follows: (QA1) Measurable objectives : research project objectives with data requirements, (QA2) Process control : governance policies, (QA3) Project specific procedures : model organism selection and data collection protocol, (QA4) Supporting production of high quality data : recruitment, retention and engagement of participants, (QA5) Data management : data management plan and reproducible data cleaning workflow, (QA6) Production and management of outputs : Standard Data Products and papers. Explicit use of Quality Assurance, project and data management tools together with standardised ecological methods facilitated the design, collection, maintenance and sustainability of high‐quality data products. We provide a Quality Assurance framework together with governance documents, code and data for a reproducible Standard Data Product. This framework supports a distributed funding model which can be sustainably applied to facilitate future research and applications of coordinated distributed ecology projects.

• Naas, Adam Eindride; Simensen, Trond; Keetz, Lasse Torben; Tjessem, Ingrid Vesterdal; Bryn, Anders & Halvorsen, Rune [Vis alle 13 forfattere av denne artikkelen] (2026). Supporting spatial planning with high-spatial-resolution model-based ecosystem maps. Environmental impact assessment review. ISSN 0195-9255. 120. doi: 10.1016/j.eiar.2026.108433. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Field-based ecosystem maps are often used to support environmental impact assessments (EIAs) in later stages of spatial planning. During the early stages, however, information on geographical distributions of ecosystems is typically unavailable. This can result in uninformed decisions, with negative consequences for biodiversity and ecosystem services. Although model-based maps offer low-cost wall-to-wall coverage, they are rarely used for spatial planning. Using Norway as a study system, we aimed to: (1) quantify the coverage of field-based ecosystem maps in areas reserved for development; (2) use a model-based map to assess ecosystem extents in these areas; and (3) provide guidance on how model-based maps can support spatial planning. We first collated municipality-level land-use plans and intersected these with existing field-based ecosystem maps created for EIAs. Then, we constructed a model-based map for 17 ecosystem types with a 10 m × 10 m resolution that was intersected with the unsurveyed land-use plans. We estimated that 4.2 km2 of land is reserved for development in an average municipality, of which 0.3 km2 is covered by field-based maps. Our model-based map indicates, with moderate uncertainty, that 260 km2 covered by red-listed ecosystem types is at risk of being affected if unsurveyed land reserves are developed. However, improvements in model training and uncertainty quantification methodology should be considered to increase utility of the maps. We provide guidelines for using model-based ecosystem maps in spatial planning, especially in early planning stages, aiming to support decision-making while taking the limitations of model-based maps into account.

• Baudraz, Maude E. A.; Childs, Dylan Z.; Kelly, Ruth; Smith, Annabel L.; Villellas, Jesus & Andrzejak, Martin [Vis alle 62 forfattere av denne artikkelen] (2025). Several candidate size metrics explain vital rates across multiple populations throughout a widespread species' range. Journal of Ecology. ISSN 0022-0477. doi: 10.1111/1365-2745.70148. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Abstract Individual plant size often determines the vital rates of growth, survival and reproduction. However, size can be measured in several ways (e.g. height, biomass, leaf length). There is no consensus on the best size metric for modelling vital rates in plants. Demographic datasets are expanding in geographic extent, leading to choices about how to represent size for the same species in multiple ecological contexts. If the choice of size variable varies among locations, inter‐population comparative demography increases in complexity. Here, we present a framework to perform size metric selection in large‐scale demographic studies. We highlight potential pitfalls and suggest methods applicable to diverse study organisms. We assessed the performance of five different size metrics for the perennial herb Plantago lanceolata , across 55 populations on three continents within its native and non‐native ranges, using the spatially replicated demographic dataset PlantPopNet. We compared the performance of each candidate size metric for four vital rates (growth, survival, flowering probability and reproductive output) using generalized linear mixed models. We ranked the candidate size metrics based on their overall performance (highest generalized R 2 ) and homogeneity of performance across populations (lowest total magnitude of, and variance in, population‐level error). While all size variables performed well for modelling vital rates, the number of leaves (modelled as a discrete variable, without transformation) was selected as the best size metric, followed by leaf length. We show how to interrogate potential trade‐offs between overall explanatory power and homogeneity of predictions across populations in any organism. Synthesis . Size is an important determinant of vital rates. Using a dataset of unprecedented spatial extent, we find (a) consistent size‐based models of growth, survival and reproduction across native and non‐native populations of this cosmopolitan plant species and (b) that several tested size metrics perform similarly well. This is encouraging for large‐scale demographic studies and for comparative projects using different size metrics, as they may be robust to this methodological difference.

• Keetz, Lasse Torben; Aalstad, Kristoffer; Fisher, Rosie; Terán, Christian Poppe; Naz, Bibi S. & Pirk, Norbert [Vis alle 8 forfattere av denne artikkelen] (2025). Inferring Parameters in a Complex Land Surface Model by Combining Data Assimilation and Machine Learning. Journal of Advances in Modeling Earth Systems. 17(6). doi: 10.1029/2024MS004542. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Complex Land Surface Models (LSMs) rely on a plethora of parameters. These parameters and the associated process formulations are often poorly constrained, which hampers reliable predictions of ecosystem dynamics and climate feedbacks. Robust and uncertainty-aware parameter estimation with observations is complicated by, for example, the high dimensionality of the model parameter space and the computational cost of LSM simulations. Herein, we adapt a novel Bayesian data assimilation (DA) and machine learning framework termed “calibrate, emulate, sample” (CES) to infer parameters in a widely-used LSM coupled with a demographic vegetation model (CLM-FATES). First, an iterative ensemble Kalman smoother provides an initial estimate of the posterior distribution (“calibrate”). Subsequently, a machine-learning-based emulator is trained on the resulting model-observation mismatches to predict outcomes for unseen parameter combinations (“emulate”). Finally, this emulator replaces CLM-FATES simulations in an adaptive Markov Chain Monte Carlo approach enabling computationally feasible posterior sampling with enhanced uncertainty quantification (“sample”). We test our implementation with synthetic and real observations representing a boreal forest site in southern Finland. We estimate a total of six plant-functional-type-specific photosynthetic parameters by assimilating evapotranspiration (ET) and gross primary production (GPP) flux data. CES provided the best estimates of the synthetic truth parameters when compared to data-blind emulator sampling designs while all approaches reduced model-observation errors compared to a default parameter simulation (GPP: - 10% to - 30%, ET: -4% to -6%). Although errors were also consistently reduced with real data, comparing the emulator designs was less conclusive, which we mainly attribute to equifinality, structural uncertainty within CLM-FATES, and/or unknown errors in the data that are not accounted for.

• Handegard, Eivind; Gjerde, Ivar; Halvorsen, Rune; Lewis, Robert John; Storaunet, Ken Olaf & Sætersdal, Magne [Vis alle 7 forfattere av denne artikkelen] (2024). How important is Forest Age in explaining the species composition of Near-natural Spruce Forests? Forest Ecology and Management. ISSN 0378-1127. 569. doi: 10.1016/j.foreco.2024.122170. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Multiple ecological drivers, along with forest age, determine the species composition of boreal forest ecosystems. However, the role of age in successional changes in forests cannot be understood without taking site conditions, the disturbance regime and forest structure into account. In this study, we ask two research questions: 1. What is the relationship between forest age and overall species composition in older near-natural spruce forests, i.e. forests of age beyond harvest maturity? 2. Do species associated with different forest habitats respond similarly to variation in forest age? Data were collected in 257 Norway spruce dominated 0.25 ha plots from three study areas in Southeastern and Central Norway. Species inventories were conducted for lichens and bryophytes on trees and rocks, vascular plants on the forest floor, and for deadwood-associated bryophytes and polypore fungi. Although NMDS ordination analyses of the total species composition identified a main axis related to the age of the oldest trees in two of the study areas, variation partitioning analyses showed that age explained a small fraction of variation of the species composition compared to site conditions, logging history, forest structure, and differences between the sites in all habitats. The unique variation explained by forest age species was, however, significant for all habitats. The fraction of variation in species composition explained by forest age was the largest for lichens and bryophytes on trees, and for deadwood-associated bryophytes and polypore fungi. Our results suggest that practical mapping of near-natural forests for management purposes inventories should include site conditions, forest structure and between site differences in addition to forest age.

• Keetz, Lasse Torben; Lieungh, Eva; Karimi-Asli, Kaveh; Geange, Sonya Rita; Gelati, Emiliano & Tang, Hui [Vis alle 24 forfattere av denne artikkelen] (2023). Climate–ecosystem modelling made easy: The Land Sites Platform. Global Change Biology. ISSN 1354-1013. 29(15), s. 4440–4452. doi: 10.1111/gcb.16808. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Dynamic Global Vegetation Models (DGVMs) provide a state-of-the-art process-based approach to study the complex interplay between vegetation and its physical environment. For example, they help to predict how terrestrial plants interact with climate, soils, disturbance and competition for resources. We argue that there is untapped potential for the use of DGVMs in ecological and ecophysiological research. One fundamental barrier to realize this potential is that many researchers with relevant expertize (ecology, plant physiology, soil science, etc.) lack access to the technical resources or awareness of the research potential of DGVMs. Here we present the Land Sites Platform (LSP): new software that facilitates single-site simulations with the Functionally Assembled Terrestrial Ecosystem Simulator, an advanced DGVM coupled with the Community Land Model. The LSP includes a Graphical User Interface and an Application Programming Interface, which improve the user experience and lower the technical thresholds for installing these model architectures and setting up model experiments. The software is distributed via version-controlled containers; researchers and students can run simulations directly on their personal computers or servers, with relatively low hardware requirements, and on different operating systems. Version 1.0 of the LSP supports site-level simulations. We provide input data for 20 established geo-ecological observation sites in Norway and workflows to add generic sites from public global datasets. The LSP makes standard model experiments with default data easily achievable (e.g., for educational or introductory purposes) while retaining flexibility for more advanced scientific uses. We further provide tools to visualize the model input and output, including simple examples to relate predictions to local observations. The LSP improves access to land surface and DGVM modelling as a building block of community cyberinfrastructure that may inspire new avenues for mechanistic ecosystem research across disciplines.

• Naas, Adam Eindride; Halvorsen, Rune; Horvath, Peter; Wollan, Anders Kvalvåg; Bratli, Harald & Brynildsrud, Katrine Marie [Vis alle 16 forfattere av denne artikkelen] (2023). What explains inconsistencies in field-based ecosystem mapping? Applied Vegetation Science. ISSN 1402-2001. 26(1). doi: 10.1111/avsc.12715. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Questions Field-based ecosystem mapping is prone to observer bias, typically resulting in a mismatch between maps made by different mappers, that is, inconsistency. Experimental studies testing the influence of site, mapping scale, and differences in experience level on inconsistency in field-based ecosystem mapping are lacking. Here, we study how inconsistencies in field-based ecosystem maps depend on these factors. Location Iškoras and Guollemuorsuolu, northeastern Norway, and Landsvik and Lygra, western Norway. Methods In a balanced experiment, four sites were field-mapped wall-to-wall to scales 1:5000 and 1:20,000 by 12 mappers, representing three experience levels. Thematic inconsistency was calculated by overlay analysis of map pairs from the same site, mapped to the same scale. We tested for significant differences between sites, scales, and experience-level groups. Principal components analysis was used in an analysis of additional map inconsistencies and their relationships with site, scale and differences in experience level and time consumption were analysed with redundancy analysis. Results On average, thematic inconsistency was 51%. The most important predictor for thematic inconsistency, and for all map inconsistencies, was site. Scale and its interaction with site predicted map inconsistencies, but only the latter were important for thematic inconsistency. The only experience-level group that differed significantly from the mean thematic inconsistency was that of the most experienced mappers, with nine percentage points. Experience had no significant effect on map inconsistency as a whole. Conclusion Thematic inconsistency was high for all but the dominant thematic units, with potentially adverse consequences for mapping ecosystems that are fragmented or have low coverage. Interactions between site and mapping system properties are considered the main reasons why no relationships between scale and thematic inconsistency were observed. More controlled experiments are needed to quantify the effect of other factors on inconsistency in field-based mapping.

• Kausrud, Kyrre; Vandvik, Vigdis; Flø, Daniel; Geange, Sonya Rita; Hegland, Stein Joar & Hermansen, Jo Skeie [Vis alle 15 forfattere av denne artikkelen] (2022). Impacts of climate change on the boreal forest ecosystem. VKM Report. 2022(15), s. 1–400. doi: https:/vkm.no/english/riskassessments/allpublications/climatechangeandeffectsontheforestecosystem.4.3ab0c18c17889d7716c94c99.html. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Climate change will lead to more extreme weather and forest damage, and in this century will significantly change Norwegian boreal forests. Greater diversity of trees and other organisms can make the boreal forest more robust and resistant to changes. This is the key message in a knowledge summary made by the Scientific Committee for Food and Environment (VKM) for the Norwegian Environment Agency. Most of the forest in Norway is part of the coniferous forest belt that stretches from Fennoscandia through Siberia, Alaska, and Canada. These forests are shaped by the boreal climate zone in which they grow. Boreal forest covers almost 40 per cent of the Norwegian land area. As global warming becomes more prevalent closer to the polar regions, Norwegian forests are vulnerable to rapid climate change. Norwegian forests vulnerable to rapid climate change: model shows boreal forest now and model for late-century Methods VKM has assessed and summarized knowledge about how climate change will affect the ecological state of Norwegian forests, and whether there are factors that make the ecosystem more vulnerable or more resistant to climate change. The summary is based on a comprehensive review of scientific studies and covers most aspects of the structure of the forest ecosystem, including biodiversity, and function, such as carbon storage. VKM has summarized the effects of changes caused by climate, and not by other human activity. Findings "Based on the knowledge we have today, Norwegian forests will be moderately to heavily affected by climate change from now towards the end of the century. The degree of impact depends on whether greenhouse gas emissions continue to increase, stabilise, or decrease over the next decades," explains Kyrre Kausrud, scientific leader for the project. In the short term, i.e., up to 2030 – 2050, some positive and negative effects of climate change may offset each other. Spruce, for example, can benefit from a prolonged growing season and increased precipitation. At the same time, it appears to be particularly vulnerable to climate impacts. Spruce tolerates droughts and heat waves poorly and is susceptible to several insects and fungal diseases, all of which are likely to increase in scope with higher temperatures. "We must therefore expect an increase in damage to Norwegian forest trees, especially spruce, as we have already seen in some spruce forests on the European continent. Insect infestations and various diseases will probably cause the most death for established trees. There will also be a risk of more forest fires and storm felling," says Kausrud. It is likely that climate change will impair the forest ecosystem's ability to store carbon, since degradation of organic matter found in the soil in boreal forests will accelerate when the climate is warmer. "Carbon loss can be reversed over the years, but in the meantime, it is a problem that higher temperatures lead to increased release of greenhouse gases, and that our most prevalent tree species are vulnerable to a warming climate. "In the long term, from 2040-2060 until 2100, the negative effects will become more dominant. This especially applies to the effects of extreme weather and damage," says Kausrud. Uncertainty Kausrud emphasises that there is considerable uncertainty about the conclusions. "Climate warming is taking place more quickly and on a larger scale than we have seen before. Therefore, the basis for comparison is absent, and predictions of how complex ecosystems will behave are similarly uncertain. If the changes continue at a moderately bleak pace, in 40 to 80 years most Norwegian forests will no longer be in the boreal climatic zone. It is difficult to imagine what will happen when such large areas transition into a new vegetation-climactic zone during the lifetime of trees," continues Kausrud. Develop more rugged forests VKM points out that variety and diversity at all trophic levels can help make the forest more robust. This means having many different species of trees and other plants, fungi and insects, herbivores, and carnivores, and that the forest has trees of different ages. “Dense, uniform forests appear to be more vulnerable to extreme weather and damage than forests with a great diversity of trees and organisms. Greater biodiversity leads to increased resilience and reduced vulnerability of the forest,” says Kausrud. "Climate changes mean that many species will eventually be outside the areas where they can survive. They can weaken and die out, and biological diversity may be lost. At the same time, areas that were previously too cold for these species will now be warm enough. However, it is not a given that the species will manage to spread there and establish themselves on their own. On the other hand, this opens for management strategies that are worth exploring,” Kausrud concludes. VKM's scientific panel Alien Organisms and Trade in Endangered Species is responsible for the report.

• Lieungh, Eva; Bjureke, Kristina; Evju, Marianne; Johaadien, Rukaya Sarah; Olsen, Siri Lie & Skarpaas, Olav [Vis alle 8 forfattere av denne artikkelen] (2022). Presence-absence of plant habitat specialists in 15 patches of dry calcareous grassland. Biodiversity Data Journal. ISSN 1314-2836. 10. doi: 10.3897/BDJ.10.e94057. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Background Dry grasslands on calcareous bedrock in warm climates around the Oslo Fjord are naturally fragmented biodiversity hotspots. This habitat geographically coincides with the most densely populated area of Norway. Many habitat specialists, along with the habitat itself, are red-listed because of land-use change, forest encroachment, and invasive species that cause habitat loss and greater isolation of remaining patches. To ensure effective conservation, data on species presences and absences are necessary to quantify states, changes, and extinction risks in specific populations and habitat patches. New information We present presence-absence data of 49 vascular plant species in 15 patches of dry calcareous grassland habitat, surveyed in 2009, 2019, and in 2020. The species are considered to be habitat specialists and, thus, unlikely to occur between the patches. sampling-event, vascular plants, specialist species, presence-absence data, calcareous grassland, habitat patch, GBIF

• Jacobsen, Rannveig Margrete; Birkemoe, Tone; Evju, Marianne; Skarpaas, Olav & Sverdrup-Thygeson, Anne (2022). Veteran trees in decline: Stratified national monitoring of oaks in Norway. Forest Ecology and Management. ISSN 0378-1127. 527. doi: 10.1016/j.foreco.2022.120624. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Old veteran trees function as biodiversity hotspots in both forests and open landscapes, and protecting such trees is an important measure to halt loss of biodiversity. Nevertheless, the number of veteran trees continues to decline worldwide, although estimates of this decline mainly stem from geographically restricted case studies. In Norway, veteran oak trees have received special protection since 2011 through the Norwegian Biodiversity Act, however, there is a lack of knowledge on status and trends for these trees. A national monitoring program was started in 2012, using a random, stratified sampling procedure. We use the data from the baseline survey and the first monitoring revisit to estimate the total number as well as mortality trends of veteran oaks in Norway. Further, we assess recruitment potential (in the baseline survey) and changes in variables describing ecological state such as regrowth. The monitoring area covered the geographical distribution of oaks in Norway and was divided into > 200 000 plots of 500 × 500 m. A set of 500 monitoring plots were randomly selected from two strata: High probability plots (n = 100; plots with high probability of occurrence of veteran oaks), and Low probability plots (n = 400), using existing knowledge and databases. Plots were surveyed over a five year-period (2012–2016), with 20 HighProb-plots and 80 LowProb-plots each year. All veteran oaks that were observed during the baseline survey were revisited in 2019, three to seven years after they were initially registered. Tree absence and cause of death/ change of ecological status was recorded. We estimated a total of 138 100 veteran oaks in Norway based on the baseline survey, of which 25 000 could be denoted “top quality oaks”. Based on the revisit, we estimated a loss of 7 600 veteran trees, i.e., an annual mortality rate of 1.2%. Recruitment oaks were present in most plots with veteran oaks, but recruitment into the veteran oak category is slow and unlikely to balance out the mortality rate. More precise estimates of recruitment should be prioritized in future monitoring. The estimate of 138 000 veteran oaks far exceeds the appr. 10 000 trees registered in the national database, and clearly demonstrates the need for continued mapping and monitoring to improve the foundation for a knowledge-based land management. Further, this short-term monitoring demonstrates the decline of this biodiversity hotspot and pivotal source of ecosystem functions, despite increased protection in recent years. Our results and conclusions are relevant also for veteran trees of other species than oak. Quercus Ancient tree Tree inventory Monitoring Annual decline Biodiversity hotspot Heritage trees

• Burner, Ryan; Drag, Lukas; Stephan, Jörg G.; Birkemoe, Tone; Wetherbee, Ross & Muller, Jörg [Vis alle 15 forfattere av denne artikkelen] (2022). Functional structure of European forest beetle communities is enhanced by rare species. Biological Conservation. ISSN 0006-3207. 267. doi: 10.1016/j.biocon.2022.109491. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Biodiverse communities have been shown to sustain high levels of multifunctionality and thus a loss of species likely negatively impacts ecosystem functions. For most taxa, however, roles of individual species are poorly known. Rare species, often most likely to go extinct, may have unique traits and functional roles. Alternatively, rare species may be functionally redundant, such that their loss would not disrupt ecosystem functions. We quantified the functional role of rare species by using captures of wood-living (saproxylic) beetle species, combined with recent databases of morphological and ecological traits, from three regions in central and northern Europe. Using a rarity index based on species' local abundance, geographic range, and habitat breadth, we used local and regional species removal simulations to examine the contributions of both the rarest and the most common beetle species to three measures of community functional structure: functional richness, functional specialization, and functional originality. Both regionally and locally, all three measures declined more rapidly when rare species were removed than under common (or random) species removal scenarios. These consistent patterns across scales and among forest types give evidence that rare species provide unique functional contributions, and their loss may disproportionately impact ecosystem functions. This implies that conservation measures targeting rare and endangered species, such as preserving intact forests with dead wood and mature trees, can provide broader ecosystem-level benefits. Experimental research linking functional structure to ecosystem processes should be prioritized to increase understanding of the functional consequences of species loss and to develop more effective conservation strategies.

• Beigaitė, Rita; Tang, Hui; Bryn, Anders; Skarpaas, Olav; Stordal, Frode & Bjerke, Jarle W. [Vis alle 7 forfattere av denne artikkelen] (2022). Identifying climate thresholds for dominant natural vegetation types at the global scale using machine learning: Average climate versus extremes. Global Change Biology. ISSN 1354-1013. 28(11), s. 3557–3579. doi: 10.1111/gcb.16110. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  The global distribution of vegetation is largely determined by climatic conditions and feeds back into the climate system. To predict future vegetation changes in response to climate change, it is crucial to identify and understand key patterns and processes that couple vegetation and climate. Dynamic global vegetation models (DGVMs) have been widely applied to describe the distribution of vegetation types and their future dynamics in response to climate change. As a process- based approach, it partly relies on hard- coded climate thresholds to constrain the distribution of vegetation. What thresholds to implement in DGVMs and how to replace them with more processbased descriptions remain among the major challenges. In this study, we employ machine learning using decision trees to extract large- scale relationships between the global distribution of vegetation and climatic characteristics from remotely sensed vegetation and climate data. We analyse how the dominant vegetation types are linked to climate extremes as compared to seasonally or annually averaged climatic conditions. The results show that climate extremes allow us to describe the distribution and eco- climatological space of the vegetation types more accurately than the averaged climate variables, especially those types which occupy small territories in a relatively homogeneous ecological space. Future predicted vegetation changes using both climate extremes and averaged climate variables are less prominent than that predicted by averaged climate variables and are in better agreement with those of DGVMs, further indicating the importance of climate extremes in determining geographic distributions of different vegetation types. We found that the temperature thresholds for vegetation types (e.g. grass and open shrubland) in cold environments vary with moisture conditions. The coldest daily maximum temperature (extreme cold day) is particularly important for separating many different vegetation types. These findings highlight the need for a more explicit representation of the impacts of climate extremes on vegetation in DGVMs. climate extremes , climate thresholds , decision trees , DGVMs , machine learning , vegetation distribution

• Borgelt, Jan; Parada, Jorge Sicacha; Skarpaas, Olav & Verones, Francesca (2022). Native range estimates for red-listed vascular plants. Scientific Data. 9. doi: 10.1038/s41597-022-01233-5. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Besides being central for understanding both global biodiversity patterns and associated anthropogenic impacts, species range maps are currently only available for a small subset of global biodiversity. Here, we provide a set of assembled spatial data for terrestrial vascular plants listed at the global IUCN red list. The dataset consists of pre-defined native regions for 47,675 species, density of available native occurrence records for 30,906 species, and standardized, large-scale Maxent predictions for 27,208 species, highlighting environmentally suitable areas within species’ native regions. The data was generated in an automated approach consisting of data scraping and filtering, variable selection, model calibration and model selection. Generated Maxent predictions were validated by comparing a subset to available expert-drawn range maps from IUCN (n = 4,257), as well as by qualitatively inspecting predictions for randomly selected species. We expect this data to serve as a substitute whenever expert-drawn species range maps are not available for conducting large-scale analyses on biodiversity patterns and associated anthropogenic impacts.

• Kausrud, Kyrre Linné; Vandvik, Vigdis; Flø, Daniel; Geange, Sonya Rita; Hegland, Stein Joar & Hermansen, Jo Skeie [Vis alle 26 forfattere av denne artikkelen] (2022). Impacts of climate change on the boreal forest ecosystem. Scientific Opinion of the Panel on Alien Organisms and Trade in Endangered species (CITES) of the Norwegian Scientific Committee for Food and Environment. VKM Report. 2022(15). Fulltekst i vitenarkiv
• Burner, Ryan C.; Stephan, Jörg G.; Drag, Lukas; Birkemoe, Tone; Muller, Jörg & Snäll, Tord [Vis alle 15 forfattere av denne artikkelen] (2021). Traits mediate niches and co-occurrences of forest beetles in ways that differ among bioclimatic regions. Journal of Biogeography. ISSN 0305-0270. 48(12), s. 3145–3157. doi: 10.1111/jbi.14272. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Aim The aim of this study was to investigate the role of traits in beetle community assembly and test for consistency in these effects among several bioclimatic regions. We asked (1) whether traits predicted species’ responses to environmental gradients (i.e. their niches), (2) whether these same traits could predict co-occurrence patterns and (3) how consistent were niches and the role of traits among study regions. Location Boreal forests in Norway and Finland, temperate forests in Germany. Taxon Wood-living (saproxylic) beetles. Methods We compiled capture records of 468 wood-living beetle species from the three regions, along with nine morphological and ecological species traits. Eight climatic and forest covariates were also collected. We used Bayesian hierarchical joint species distribution models to estimate the influence of traits and phylogeny on species’ niches. We also tested for correlations between species associations and trait similarity. Finally, we compared species niches and the effects of traits among study regions. Results Traits explained some of the variability in species’ niches, but their effects differed among study regions. However, substantial phylogenetic signal in species niches implies that unmeasured but phylogenetically structured traits have a stronger effect. Degree of trait similarity was correlated with species associations but depended idiosyncratically on the trait and region. Species niches were much more consistent—widespread taxa often responded similarly to an environmental gradient in each region. Main conclusions The inconsistent effects of traits among regions limit their current use in understanding beetle community assembly. Phylogenetic signal in niches, however, implies that better predictive traits can eventually be identified. Consistency of species niches among regions means niches may remain relatively stable under future climate and land use changes; this lends credibility to predictive distribution models based on future climate projections but may imply that species’ scope for short-term adaptation is limited.

• Burner, Ryan; Birkemoe, Tone; Stephan, Jörg G.; Drag, Lukas; Müller, Jörg & Ovaskainen, Otso [Vis alle 10 forfattere av denne artikkelen] (2021). Choosy beetles: How host trees and southern boreal forest naturalness may determine dead wood beetle communities. Forest Ecology and Management. ISSN 0378-1127. 487. doi: 10.1016/j.foreco.2021.119023. Fulltekst i vitenarkiv
• Villellas, Jesus; Ehrlén, Johan; Crone, Elizabeth E.; Csergö, Anna Mária; Garcia, Maria B. & Laine, Anna- Liisa [Vis alle 52 forfattere av denne artikkelen] (2021). Phenotypic plasticity masks range- wide genetic differentiation for vegetative but not reproductive traits in a short- lived plant. Ecology Letters. ISSN 1461-023X. 24(11), s. 1–16. doi: 10.1111/ele.13858. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Genetic differentiation and phenotypic plasticity jointly shape intraspecific trait variation, but their roles differ among traits. In short- lived plants, reproductive traits may be more genetically determined due to their impact on fitness, whereas vegetative traits may show higher plasticity to buffer short- term perturbations. Combining a multi- treatment greenhouse experiment with observational field data throughout the range of a widespread short- lived herb, Plantago lanceolata, we (1) disentangled genetic and plastic responses of functional traits to a set of environmental drivers and (2) assessed how genetic differentiation and plasticity shape observational trait– environment relationships. Reproductive traits showed distinct genetic differentiation that largely determined observational patterns, but only when correcting traits for differences in biomass. Vegetative traits showed higher plasticity and opposite genetic and plastic responses, masking the genetic component underlying field- observed trait variation. Our study suggests that genetic differentiation may be inferred from observational data only for the traits most closely related to fitness.

• Wetherbee, Ross Thompson; Birkemoe, Tone; Skarpaas, Olav & Sverdrup-Thygeson, Anne (2020). Hollow oaks and beetle functional diversity: Significance of surroundings extends beyond taxonomy. Ecology and Evolution. 10(2), s. 819–831. doi: 10.1002/ece3.5940. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Veteran hollow oaks (Quercus spp.) are keystone structures hosting high insect diversity but are declining in numbers due to intensification of land use and the abandonment of traditional management. The loss of this vital habitat is resulting in a reduction of biodiversity, and this likely has consequences for ecosystem functioning, especially if functional diversity is reduced. A considerable amount of research has been done on predictors of beetle taxonomic diversity in veteran oaks, but predictors of functional diversity have remained largely unexplored. The aim of this study was to establish whether the features and surroundings of veteran oaks are related to functional diversity within three functional groups of beetles (decomposers, predators, and flower visitors) and determine whether species richness and functional diversity within the groups are dependent on the same predictors. Sampling was carried out intermittently between 2004 and 2011 on 61 veteran oaks in Southern Norway. Of the 876 beetle species that were collected, 359 were determined to be decomposers, 284 were predators, and 85 were flower visitors. Species richness and functional diversity in all groups were consistently higher in traps mounted on veteran oaks in forests than in open landscapes. However, additional predictors differed between groups, and for species richness and functional diversity. Decomposer species richness responded to tree vitality, while functional diversity responded to habitat connectivity, predator species richness responded to regrowth of shrubs while functional diversity responded to tree circumference, and flower visitor richness and functional diversity did not respond to any additional predictors. Previous studies have found that the features and surroundings of veteran oaks are important for conservation of taxonomic diversity, and the results from this study indicate that they are also important for functional diversity within multiple functional groups.

• Jacobsen, Rannveig Margrete; Burner, Ryan C.; Olsen, Siri Lie; Skarpaas, Olav & Sverdrup-Thygeson, Anne (2020). Near-natural forests harbor richer saproxylic beetle communities than those in intensively managed forests. Forest Ecology and Management. ISSN 0378-1127. 466. doi: 10.1016/j.foreco.2020.118124. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Globally, boreal forests cover 33 percent of Earth's forested area, constitute the largest terrestrial carbon source, and house an important biodiversity of forest-dependent species, many of which are saproxylic taxa reliant on a wide variety of dead wood. This dead wood is most prevalent in old-growth forest, yet intensive management means that little oldgrowth is left, and there maining forests rarely attain the necessary age and structure to resemble these original forests. There is increasing recognition, however, that forests that have not been subjected to modern, stand-replacing harvest methods (like clear-cutting), and in which management activities are nolonger occurring, may be able to provide habitat similar to old-growth forest for many species (oldermean age, higher dead wood volumes, and more age-class heterogeneity). These are called ‘near-natural’ forests. We use linear mixed models and redundancy analysis (RDA) to compare beetle species richness and community composition using a large, mixed dataset, containing more than one third of all beetle species known from Norway, from window trap records in three types of forest: intensively managed mature stands, recent clear-cuts,and‘near-naturalforests’. Even though location, study substrate and other sampling details vary substantially between sites, the signal from management still comes out as a significant factor explaining the patterns on beetle diversity. We find that species richness of saproxylic, natural-forest indicator, and red-listed beetle species is higher in both near-natural forests and recent clear-cuts than in managed mature forests. Community compositional so differs significantly between the three forest types,and these differences are correlated with forest age and volume at the landscape (1km radius) level. These findings provide support for the idea that near-natural forests provide habitats that are distinct from those in managed forests and which are important for species of conservation concern. Clear-cuts briefly harbor some of these same species, probably due to the sun-exposed coarse woody debris (CWD) that is available immediately after felling, but this effect is transient. Conservation of existing near-natural forests, many of which are currently without legal protection, should therefore be prioritized.

• Vandvik, Vigdis; Skarpaas, Olav; Klanderud, Kari; Telford, Richard J.; Halbritter, Aud Helen & Goldberg, Deborah E (2020). Biotic rescaling reveals importance of species interactions for variation in biodiversity responses to climate change. Proceedings of the National Academy of Sciences of the United States of America (PNAS). ISSN 0027-8424. 117(37), s. 22858–22865. doi: 10.1073/pnas.2003377117. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Generality in understanding biodiversity responses to climate change has been hampered by substantial variation in the rates and even directions of response to a given change in climate. We propose that such context dependencies can be clarified by rescaling climate gradients in terms of the underlying biological processes, with biotic interactions as a particularly important process. We tested this rescaling approach in a replicated field experiment where entire montane grassland communities were transplanted in the direction of expected temperature and/or precipitation change. In line with earlier work, we found considerable variation across sites in community dynamics in response to climate change. However, these complex context dependencies could be substantially reduced or eliminated by rescaling climate drivers in terms of proxies of plant−plant interactions. Specifically, bryophytes limited colonization by new species into local communities, whereas the cover of those colonists, along with bryophytes, were the primary drivers of local extinctions. These specific interactions are relatively understudied, suggesting important directions for future work in similar systems. More generally, the success of our approach in explaining and simplifying landscape-level variation in climate change responses suggests that developing and testing proxies for relevant underlying processes could be a fruitful direction for building more general models of biodiversity response to climate change. colonization | extinction | context dependency | temperature |precipitation

• Halvorsen, Rune; Skarpaas, Olav; Bryn, Anders; Bratli, Harald; Erikstad, Lars & Simensen, Trond [Vis alle 7 forfattere av denne artikkelen] (2020). Towards a systematics of ecodiversity: the Ecosyst framework. Global Ecology and Biogeography. ISSN 1466-822X. 29(11), s. 1887–1906. doi: 10.1111/geb.13164. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Background Although a standard taxonomy of organisms has existed for nearly 300 years, no consensus has yet been reached on principles for systematization of ecological diversity (i.e., the co‐ordinated variation of abiotic and biotic components of natural diversity). In a rapidly changing world, where nature is under constant pressure, standardized terms and methods for characterization of ecological diversity are urgently needed (e.g., to enhance precision and credibility of global change assessments). Aim The aim is to present the EcoSyst framework, a set of general principles and methods for systematization of natural diversity that simultaneously addresses biotic and abiotic variation, and to discuss perspectives opened by this framework. Innovation EcoSyst provides a framework for systematizing natural variation in a consistent manner across different levels of organization. At each ecodiversity level, EcoSyst principles can be used to establish: (a) an extensive attribute system with descriptive variables that cover all relevant sources of variation; (b) a hierarchical‐type system; and (c) a set of guidelines for land‐cover mapping that is consistent across spatial scales. EcoSyst type systems can be conceptualized as multidimensional models, by which a key characteristic (the response) is related to variation in one or more key sources of variation (predictors). EcoSyst type hierarchies are developed by a gradient‐based iterative procedure, by which the “ecodiversity distance” (i.e., the extent to which the key characteristic differs between adjacent candidate types) is standardized and the ecological processes behind observed patterns are explicitly taken into account. Application We present “Nature in Norway” (NiN), an implementation of the EcoSyst framework for Norway for the ecosystem and landscape levels of ecodiversity. Examples of applications to research and management are given. Conclusion The EcoSyst framework provides a theoretical platform, principles and methods that can complement and enhance initiatives towards a global‐scale systematics of ecodiversity. iodiversity complex gradient continuum theory ecodiversity ecosystem geodiversity gradient landscape mapping typology

• Sandvik, Hanno; Hilmo, Olga; Finstad, Anders Gravbrøt; Hegre, Hanne; Moen, Toril Loennechen & Rafoss, Trond [Vis alle 10 forfattere av denne artikkelen] (2019). Generic ecological impact assessment of alien species (GEIAA): the third generation of assessments in Norway. Biological Invasions. ISSN 1387-3547. 21(9), s. 2803–2810. doi: 10.1007/s10530-019-02033-6. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  The Generic Ecological Impact Assessment of Alien Species (GEIAA) is described. It comprises a set of criteria and an assessment procedure. The set of criteria consists of three criteria that quantify invasion potential, and six criteria that capture the ecological effects of alien species. The threshold values for all criteria are numerically defined, rendering the set of criteria fully quantitative. Genericity is ensured by using criteria that are applicable to all taxonomic groups and in all habitats. In being generic, quantitative, ecological and normatively neutral, the criteria were inspired by the international Red List criteria. Capturing both invasion potential and effect, GEIAA can be regarded as a full ecological impact assessment. The assessment procedure contains guidelines on documentation, the collection of background information, the handling of uncertainty, and quality assurance. GEIAA represents the second revision, and thus the third generation, of assessment methodology in Norway. It has recently been used to carry out more than 2500 impact assessments of alien species in Norway and Sweden.

• Töpper, Joachim Paul; Meineri, Eric Pierre F; Olsen, Siri Lie; Rydgren, Knut; Skarpaas, Olav & Vandvik, Vigdis (2018). The devil is in the detail: nonadditive and context-dependent plant population responses to increasing temperature and precipitation. Plant demography in a warmer & wetter climate. Global Change Biology. ISSN 1354-1013. 24(10), s. 4657–4666. doi: 10.1111/gcb.14336. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  In climate‐change ecology, simplistic research approaches may yield unrealistically simplistic answers to often more complicated problems. In particular, the complexity of vegetation responses to global climate change begs a better understanding of the impacts of concomitant changes in several climatic drivers, how these impacts vary across different climatic contexts, and of the demographic processes underlying population changes. Using a replicated, factorial, whole‐community transplant experiment, we investigate regional variation in demographic responses of plant populations to increased temperature and/or precipitation. Across four perennial forb species and twelve sites, we found strong responses to both temperature and precipitation change. Changes in population growth rates were mainly due to changes in survival and clonality. In three of the four study species, the combined increase in temperature and precipitation reflected non‐additive, antagonistic interactions of the single climatic changes for population growth rate and survival, while the interactions were additive and synergistic for clonality. This disparity affects the persistence of genotypes, but also suggests that the mechanisms behind the responses of the vital rates differ. In addition, survival effects varied systematically with climatic context, with wetter and warmer+wetter transplants showing less positive or more negative responses at warmer sites. The detailed demographic approach yields important mechanistic insights into how concomitant changes in temperature and precipitation affect plants, which makes our results generalizable beyond the four study species. Our comprehensive study design illustrates the power of replicated field experiments in disentangling the complex relationships and patterns that govern climate change impacts across real‐world species and landscapes.

• Sverdrup-Thygeson, Anne; Skarpaas, Olav; Blumentrath, Stefan; Birkemoe, Tone & Evju, Marianne (2017). Habitat connectivity affects specialist species richness more than generalists in veteran trees. Forest Ecology and Management. ISSN 0378-1127. 403, s. 96–102. doi: 10.1016/j.foreco.2017.08.003. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Intensified human land use continues to increase habitat loss and fragmentation, and leads to a homogenization of biodiversity. Specialized species with narrow niches seem to be declining more rapidly than generalist species. Veteran trees offer an excellent model system for testing the responses of habitat specialists vs. generalists in a changing environment, as they host a rich fauna of associated insects, with different degrees of strict habitat affinity. In this study, we use an extensive dataset of more than 22 000 wood-living beetles collected from 62 veteran oaks across Southern Norway, combined with a full-cover map predicting the occurrence of similar oaks in the surrounding landscape. We calculate three different connectivity measures, at eight different scales up to 25 km radius, and compare the response to patch size and patch connectivity for the specialist beetles in the veteran oak community, with that of the remaining beetle species in the community. We investigate these responses in oaks in two different surroundings; forests and parks. Our overall aim is to test whether habitat specialists and generalists respond differently to habitat patch connectivity, and if so, if differences in species traits or close surroundings can explain the response. We found that the specialists showed a positive response to habitat amount on a small scale (0.5 km), and this effect of small-scale connectivity was the only common factor explaining a high species richness of specialists in all models, independent of park or forest surroundings. For generalists, there was no or only a weak response to connectivity, and only at the largest scale (25 km) tested. The differences in response to habitat connectivity between specialists and generalists in veteran oaks can partly be explained by differences in traits, as the specialists were found to have larger body sizes, and feed on larger and more decayed dead wood material. These are all traits that have been related to increased sensitivity to forest fragmentation in earlier studies. The size and vitality of the oak, as well as the openness around it, also influenced the species richness, with different patterns between specialists and generalists and between the two types of oak surroundings. We conclude that increasing biotic homogenization is likely to take place with further fragmentation and loss of veteran trees, and specialist species will be the major group affected. Connectivity Coleoptera Veteran trees Quercus spp. Spatial scale Specialization

• Skarpaas, Olav; Blumentrath, Stefan; Evju, Marianne & Sverdrup-Thygeson, Anne (2017). Prediction of biodiversity hotspots in the Anthropocene: The case of veteran oaks. Ecology and Evolution. 7(19), s. 7987–7997. doi: 10.1002/ece3.3305. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Over the past centuries, humans have transformed large parts of the biosphere, and there is a growing need to understand and predict the distribution of biodiversity hotspots influenced by the presence of humans. Our basic hypothesis is that human influence in the Anthropocene is ubiquitous, and we predict that biodiversity hot spot modeling can be improved by addressing three challenges raised by the increasing ecological influence of humans: (i) anthropogenically modified responses to individual ecological factors, (ii) fundamentally different processes and predictors in landscape types shaped by different land use histories and (iii) a multitude and complexity of natural and anthropogenic processes that may require many predictors and even multiple models in different landscape types. We modeled the occurrence of veteran oaks in Norway, and found, in accordance with our basic hypothesis and predictions, that humans influence the distribution of veteran oaks throughout its range, but in different ways in forests and open landscapes. In forests, geographical and topographic variables related to the oak niche are still important, but the occurrence of veteran oaks is shifted toward steeper slopes, where logging is difficult. In open landscapes, land cover variables are more important, and veteran oaks are more common toward the north than expected from the fundamental oak niche. In both landscape types, multiple predictor variables representing ecological and human-influenced processes were needed to build a good model, and several models performed almost equally well. Models accounting for the different anthropogenic influences on landscape structure and processes consistently performed better than models based exclusively on natural biogeographical and ecological predictors. Thus, our results for veteran oaks clearly illustrate the challenges to distribution modeling raised by the ubiquitous influence of humans, even in a moderately populated region, but also show that predictions can be improved by explicitly addressing these anthropogenic complexities. forest, hollow oaks, land use change, landscape structure, large trees, presence-absence, Quercus petraea, Quercus robur, species distribution modeling

• Skarpaas, Olav; Meineri, Eric Pierre F; Bargmann, Tessa; Pøtsch, Christine; Töpper, Joachim Paul & Vandvik, Vigdis (2016). Biomass partitioning in grassland plants along independent gradients in temperature and precipitation. Perspectives in plant ecology, evolution and systematics. ISSN 1433-8319. 19, s. 1–11. doi: 10.1016/j.ppees.2016.01.006. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  How plants allocate biomass to different parts strongly affects vegetation dynamics and ecosystem processes and services such as productivity and carbon storage. We tested the hypothesis that plant size explains the majority of variation in the size of plant parts (as predicted by allometric partitioning theory, APT) and that additional variation is explained by optimal responses for a given individual reproductive state and environment (as predicted by optimal partitioning theory, OPT) for alpine-lowland species pairs from three genera of grassland plants (Veronica, Viola and Carex) sampled along orthogonal gradients in temperature and precipitation. We found general patterns of allometric scaling (allometric exponents) of roots, stems, leaves and flowers, more or less as predicted by APT, and these patterns remained fairly constant across temperature and precipitation gradients. In contrast, basic allocation (allometric coefficients) was clearly related to climate, such as less allocation to leaves but more to roots, stems and flowers with increasing temperatures, in accordance with OPT. Furthermore, our results show that basic allocation is related to habitat affinity (alpine, lowland) and individual life-history states (reproductive or not) and that there is greater variability in small plants, which suggests that biomass partitioning theory should consider both the life-history and ecology of small plants to accurately predict climate-related grassland plant allocation and its implications. © 2016 Elsevier GmbH. All rights reserved. Allocation Allometric partitioning theory Optimal partitioning theory Climate change Temperature Precipitation Alpine plants

• Olsen, Siri Lie; Töpper, Joachim Paul; Skarpaas, Olav; Vandvik, Vigdis & Klanderud, Kari (2016). From facilitation to competition: temperature-driven shift in dominant plant interactions affects population dynamics in seminatural grasslands. Global Change Biology. ISSN 1354-1013. 22(5), s. 1915–1926. doi: 10.1111/gcb.13241. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Biotic interactions are often ignored in assessments of climate change impacts. However, climate-related changes in species interactions, often mediated through increased dominance of certain species or functional groups, may have important implications for how species respond to climate warming and altered precipitation patterns. We examined how a dominant plant functional group affected the population dynamics of four co-occurring forb species by experimentally removing graminoids in seminatural grasslands. Specifically, we explored how the interaction between dominants and subordinates varied with climate by replicating the removal experiment across a climate grid consisting of 12 field sites spanning broad-scale temperature and precipitation gradients in southern Norway. Biotic interactions affected population growth rates of all study species, and the net outcome of interactions between dominants and subordinates switched from facilitation to competition with increasing temperature along the temperature gradient. The impacts of competitive interactions on subordinates in the warmer sites could primarily be attributed to reduced plant survival. Whereas the response to dominant removal varied with temperature, there was no overall effect of precipitation on the balance between competition and facilitation. Our findings suggest that global warming may increase the relative importance of competitive interactions in seminatural grasslands across a wide range of precipitation levels, thereby favouring highly competitive dominant species over subordinate species. As a result, seminatural grasslands may become increasingly dependent on disturbance (i.e. traditional management such as grazing and mowing) to maintain viable populations of subordinate species and thereby biodiversity under future climates. Our study highlights the importance of population-level studies replicated under different climatic conditions for understanding the underlying mechanisms of climate change impacts on plants. Keywords: biotic interactions, climate change, integral projection model, plant population dynamics, removal experiment, temperature and precipitation gradients, Veronica, Viola

• Jongejans, Eelke; Skarpaas, Olav; Ferrari, Matthew J.; Long, Eric S.; Dauer, Joseph T. & Schwarz, Carrie M. [Vis alle 14 forfattere av denne artikkelen] (2015). A unifying gravity framework for dispersal. Theoretical Ecology. ISSN 1874-1738. 8(2), s. 207–223. doi: 10.1007/s12080-014-0245-5. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Most organisms disperse at some life-history stage, but different research traditions to study dispersal have evolved in botany, zoology, and epidemiology. In this paper, we synthesize concepts, principles, patterns, and processes in dispersal across organisms. We suggest a consistent conceptual framework for dispersal, which utilizes generalized gravity models. This framework will facilitate communication among research traditions, guide the development of dispersal models for theoretical and applied ecology, and enable common representation across taxonomic groups, encapsulating processes at the source and destination of movement, as well as during the intervening relocation process, while allowing each of these stages in the dispersal process to be addressed separately and in relevant detail. For different research traditions, certain parts of the dispersal process are less studied than others (e.g., seed release processes in plants and termination of dispersal in terrestrial and aquatic animals). The generalized gravitymodel can serve as a unifying framework for such processes, because it captures the general conceptual and formal components of any dispersal process, no matter what the relevant biological timescale involved.We illustrate the use of the frameworkwith examples of passive (a plant), active (an animal), and vectored (a fungus) dispersal, and point out promising applications, including studies of dispersal mechanisms, total dispersal kernels, and spatial population dynamics. Conceptual framework . Dispersal patterns and processes . Empirical and mechanisticmodels . Migration . Movement . Serial and parallel processes

• Aslaksen, Iulie; Nybø, Signe; Framstad, Erik; Garnåsjordet, Per Arild & Skarpaas, Olav (2015). Biodiversity and ecosystem services: The Nature Index for Norway. Ecosystem Services. 12, s. 108–116. doi: 10.1016/j.ecoser.2014.11.002. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Biodiversitymeasurement Biodiversityindicators Biodiversitypolicy Ecosystemservices NatureIndex Valuation

• Meineri, Eric Pierre F; Skarpaas, Olav; Töpper, Joachim Paul; Bargmann, Tessa Bahiga & Vandvik, Vigdis (2014). Direct and size-dependent effects of climate on flowering performance in alpine and lowland herbaceous species. Journal of Vegetation Science (JVS). ISSN 1100-9233. 25(1), s. 275–286. doi: 10.1111/jvs.12062. Fulltekst i vitenarkiv
• Evju, Marianne; Blumentrath, Stefan; Skarpaas, Olav; Stabbetorp, Odd Egil & Sverdrup-Thygeson, Anne (2014). Plant species occurrence in a fragmented grassland landscape: the importance of species traits. Biodiversity and Conservation. ISSN 0960-3115. 24, s. 547–561. doi: 10.1007/s10531-014-0835-y. Fulltekst i vitenarkiv
• Jongejans, Eelke; Silverman, Edward J.; Skarpaas, Olav & Shea, Katriona (2014). Post-dispersal seed removal of Carduus nutans and C. acanthoides by insects and small mammals. Ecological Research. ISSN 0912-3814. doi: 10.1007/s11284-014-1224-4. Fulltekst i vitenarkiv
• Aslaksen, Iulie; Framstad, Erik; Garnåsjordet, Per Arild; Nybø, Signe & Skarpaas, Olav (2013). Naturindeksen og økosystemtjenester – en bro mellom økologi og økonomi? Samfunnsøkonomen. ISSN 1890-5250. 127(4), s. 34–43. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Økosystemtjenester er foreslått som metode for å synliggjøre naturverdier i økonomiske og politiske beslutningsprosesser. Noen ser dette som en pragmatisk tilnærming for å gi naturverdier større vekt, mens andre mener det kan svekke forståelsen av økologiske sammenhenger og naturens egenverdi. Økosystemenes kompleksitet tilsier at verdsetting uansett bør forankres i et økologisk kunnskapsgrunnlag. Biologisk mangfold og velfungerende økosystemer er en forutsetning for økosystemfunksjonene som bidrar til økosystemtjenester. Naturindeks for Norge er nylig utviklet som et mål for biologisk mangfold og økosystemenes kvalitet. Artikkelen diskuterer hvordan naturindeksen kan tolkes som et utgangspunkt for økologisk verdsetting av naturen.

• Meineri, Eric Pierre F; Skarpaas, Olav & Vandvik, Vigdis (2012). Modeling alpine plant distributions at the landscape scale: Do biotic interactions matter? Ecological Modelling. ISSN 0304-3800. 231, s. 1–10. doi: 10.1016/j.ecolmodel.2012.01.021. Fulltekst i vitenarkiv
• Aslaksen, Iulie; Framstad, Erik; Garnåsjordet, Per Arild; Nybø, Signe & Skarpaas, Olav (2012). Knowledge gathering and communication on biodiversity: Developing the Norwegian Nature Index. Norsk Geografisk Tidsskrift. ISSN 0029-1951. 66(5), s. 300–308. doi: 10.1080/00291951.2012.744092. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  The authors reflect on knowledge-generating and communication processes involved in the recently developed Norwegian Nature Index, particularly the communication process among experts involved in providing the required biodiversity knowledge. Eliciting a comprehensive overview of biodiversity is a complex process involving choices of approaches and methods in order to reach a common understanding of uncertainties and values as a basis for quantification. Part of the complexity is the establishment of dialogue between experts from research institutions with different research traditions and approaches. The authors discuss how the index was developed through communication processes, challenging involved experts to provide not only biodiversity data for the current situation, but also forecasts of future trends, assessments of uncertainty, and evaluations of the urgency of biodiversity loss and possibility of implementing policy and management measures. The Nature Index framework has potential for informing the biodiversity policy debate by involving stakeholders beyond the science-policy community and enhancing deliberations about biodiversity policy in a wider context of sustainable development. As a policy tool, the Nature Index may develop through a process of practical application, which in turn may have an impact on the selection of narratives, definition of management targets, and technical concepts such as reference states. iodiversity, expert evaluation, indicator, Nature Index, precaution, sustainability

• Kausrud, Kyrre Linné; Økland, Bjørn; Skarpaas, Olav; Grégoire, Jean-Claude; Erbilgin, Nadir & Stenseth, Nils Christian (2012). Population dynamics in changing environments: the case of an eruptive forest pest species. Biological Reviews. ISSN 1464-7931. 87(1), s. 34–51. doi: 10.1111/j.1469-185X.2011.00183.x. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  In recent decades we have seen rapid and co-occurring changes in landscape structure, species distributions and even climate as consequences of human activity. Such changes affect the dynamics of the interaction between major forest pest species, such as bark beetles (Coleoptera: Curculionidae, Scolytinae), and their host trees. Normally breeding mostly in broken or severely stressed spruce; at high population densities some bark beetle species can colonise and kill healthy trees on scales ranging from single trees in a stand to multi-annual landscape-wide outbreaks. In Eurasia, the largest outbreaks are caused by the spruce bark beetle, Ips typographus (Linnaeus), which is common and shares a wide distribution with its main host, Norway spruce (Picea abies Karst.). A large literature is now available, from which this review aims to synthesize research relevant for the population dynamics of I. typographus and co-occurring species under changing conditions. We find that spruce bark beetle population dynamics tend to be metastable, but that mixed-species and age-heterogeneous forests with good site-matching tend to be less susceptible to large-scale outbreaks. While large accumulations of logs should be removed and/or debarked before the next swarming period, intensive removal of all coarse dead wood may be counterproductive, as it reduces the diversity of predators that in some areas may play a role in keeping I. typographus populations below the outbreak threshold, and sanitary logging frequently causes edge effects and root damage, reducing the resistance of remaining trees. It is very hard to predict the outcome of interspecific interactions due to invading beetle species or I. typographus establishing outside its current range, as they can be of varying sign and strength and may fluctuate depending on environmental factors and population phase. Most research indicates that beetle outbreaks will increase in frequency and magnitude as temperature, wind speed and precipitation variability increases, and that mitigating forestry practices should be adopted as soon as possible considering the time lags involved.

• Nybø, Signe; Certain, Gregoire & Skarpaas, Olav (2012). The Norwegian Nature Index - state and trends of biodiversity in Norway. Norsk Geografisk Tidsskrift. ISSN 0029-1951. 66(5), s. 241–249. doi: 10.1080/00291951.2012.743168. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  The aim of the Norwegian Nature Index (NI) is to provide an overview of the state of biodiversity within and across major ecosystems. The index is composed of a series of indicators, each representing individual species or diversity measures. The indicators are standardized and scaled in relation to a reference state, and combined for ecosystems or geographical regions, to give a number between 1 (reference state) and 0 (seriously degraded biodiversity). In 2010, the state of biodiversity was highest in mountains, ocean, coastal waters, and freshwater (NI[1]0.690.80), intermediate for mires and wetlands (NI[1]0.55), and lowest for open lowlands and forests (NI[1]0.430.44). The NI increased 810% in freshwater and the ocean (bottom and pelagic) from 1990 2010, but decreased by10% in open lowlands during the same period. Since its launch in September 2010, the Nature Index has been approved by the Ministry of Finance as an indicator for biodiversity in the set of sustainable development indicators and approved by the Ministry of Environment as an indicator of the state of major ecosystems. biodiversity, composite index, ecosystems, species

• Skarpaas, Olav; Certain, Gregoire & Nybø, Signe (2012). The Norwegian Nature Index - conceptual framework and methodology. Norsk Geografisk Tidsskrift. ISSN 0029-1951. 66(5), s. 250–256. doi: 10.1080/00291951.2012.743169. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  The Norwegian Nature Index (NI) is a general, integrated framework developed to synthesize and communicate the current knowledge of the state and development of biodiversity. It is designed to make the most of the available knowledge in the ecological research community, including expert judgment. The authors present the basic concepts and definitions of the NI, the associated quantitative expressions, and the practical implementation of data collection and integration of expert judgment and data on biodiversity in Norway. The NI can be implemented in data-rich and data-poor areas, it contains information on both the state of biodiversity and the state of knowledge, and it can be aggregated or disaggregated to address specific management themes, which gives the framework the potential to become an efficient management tool. biological diversity, composite index, expert judgment, indicators

• Jongejans, E.; Allen, M.R.; Leib, A.E.; Marchetto, K.M.; Pedatella, N.M. & Peterson-Smith, J. [Vis alle 15 forfattere av denne artikkelen] (2011). Spatial dynamics of invasive Carduus thistles. I Chan, F.; Marinova, D. & Anderssen, R. S. (Red.), MODSIM2011, 19th International Congress on Modelling and Simulation. Modelling and Simulation Society of Australia and New Zealand. The Modelling and Simulation Society of Australia and New Zealand Inc.. ISSN 9780987214317. s. 2514–2520. Fulltekst i vitenarkiv
• Skarpaas, Olav; Silverman, Edward J.; Jongejans, Eelke & Shea, Katriona (2011). Are the best dispersers the best colonizers? Seed mass, dispersal and establishment in Carduus thistles. Evolutionary Ecology. ISSN 0269-7653. 25(1), s. 155–169. doi: 10.1007/s10682-010-9391-4. Fulltekst i vitenarkiv
• Jongejans, Eelke; Shea, Katriona; Skarpaas, Olav; Kelly, Dave & Ellner, Stephen P. (2011). Importance of individual and environmental variation for invasive species spread: a spatial integral projection model. Ecology. ISSN 0012-9658. 92(1), s. 86–97. doi: 10.1890/09-2226.1. Fulltekst i vitenarkiv
• Brandrud, Tor Erik; Sverdrup-Thygeson, Anne & Skarpaas, Olav (2011). Rødlistearter:Hvordan sikres de i dag og hvordan kan vi gi dem bedre vern? I Aas, Øystein & Qvenild, Marte (Red.), Verktøy for bedre forvaltning av biologisk mangfold. Sluttrapport, strategisk instituttprogram "Research tools for the management of biodiversity to meet the 2010 objectives" for 2006 - 2010. Norsk institutt for naturforskning (NINA). ISSN 9788242622365. s. 12–15. Fulltekst i vitenarkiv
• Skarpaas, Olav; Sverdrup-Thygeson, Anne & Brandrud, Tor Erik (2011). Hotspots for rødlistearter. I Aas, Øystein & Qvenild, Marte (Red.), Verktøy for bedre forvaltning av biologisk mangfold. Sluttrapport, strategisk instituttprogram "Research tools for the management of biodiversity to meet the 2010 objectives" for 2006 - 2010. Norsk institutt for naturforskning (NINA). ISSN 9788242622365. s. 8–11. Fulltekst i vitenarkiv
• Skarpaas, Olav; Diserud, Ola Håvard; Sverdrup-Thygeson, Anne & Ødegaard, Frode (2011). Predicting hotspots for red-listed species: multivariate regression models for oak-associated beetles. Insect Conservation and Diversity. ISSN 1752-458X. 4(1), s. 53–59. doi: 10.1111/j.1752-4598.2010.00109.x. Fulltekst i vitenarkiv
• Skarpaas, Olav & Stabbetorp, Odd Egil (2011). Population Viability Analysis with Species Occurrence Data from Museum Collections. Conservation Biology. ISSN 0888-8892. 25(3), s. 577–586. doi: 10.1111/j.1523-1739.2010.01636.x. Fulltekst i vitenarkiv
• Kausrud, Kyrre Linné; Grégoire, Jean-Claude; Skarpaas, Olav; Erbilgin, Nadir; Gilbert, Marius & Økland, Bjørn [Vis alle 7 forfattere av denne artikkelen] (2011). Trees Wanted—Dead or Alive! Host Selection and Population Dynamics in Tree-Killing Bark Beetles. PLOS ONE. 6(5). doi: 10.1371/journal.pone.0018274. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Bark beetles (Coleoptera: Curculionidae, Scolytinae) feed and breed in dead or severely weakened host trees. When their population densities are high, some species aggregate on healthy host trees so that their defences may be exhausted and the inner bark successfully colonized, killing the tree in the process. Here we investigate under what conditions participating with unrelated conspecifics in risky mass attacks on living trees is an adaptive strategy, and what this can tell us about bark beetle outbreak dynamics. We find that the outcome of individual host selection may deviate from the ideal free distribution in a way that facilitates the emergence of tree-killing (aggressive) behavior, and that any heritability on traits governing aggressiveness seems likely to exist in a state of flux or cycles consistent with variability observed in natural populations. This may have implications for how economically and ecologically important species respond to environmental changes in climate and landscape (forest) structure. The population dynamics emerging from individual behavior are complex, capable of switching between “endemic” and “epidemic” regimes spontaneously or following changes in host availability or resistance. Model predictions are compared to empirical observations, and we identify some factors determining the occurrence and self-limitation of epidemics.

• Certain, Gregoire; Skarpaas, Olav; Bjerke, Jarle Werner; Framstad, Erik; Lindholm, Markus & Nilsen, Jan-Erik [Vis alle 18 forfattere av denne artikkelen] (2011). The Nature Index: A General Framework for Synthesizing Knowledge on the State of Biodiversity. PLOS ONE. 6(4). doi: 10.1371/journal.pone.0018930. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  The magnitude and urgency of the biodiversity crisis is widely recognized within scientific and political organizations. However, a lack of integrated measures for biodiversity has greatly constrained the national and international response to the biodiversity crisis. Thus, integrated biodiversity indexes will greatly facilitate information transfer from science toward other areas of human society. The Nature Index framework samples scientific information on biodiversity from a variety of sources, synthesizes this information, and then transmits it in a simplified form to environmental managers, policymakers, and the public. The Nature Index optimizes information use by incorporating expert judgment, monitoring-based estimates, and model-based estimates. The index relies on a network of scientific experts, each of whom is responsible for one or more biodiversity indicators. The resulting set of indicators is supposed to represent the best available knowledge on the state of biodiversity and ecosystems in any given area. The value of each indicator is scaled relative to a reference state, i.e., a predicted value assessed by each expert for a hypothetical undisturbed or sustainably managed ecosystem. Scaled indicator values can be aggregated or disaggregated over different axes representing spatiotemporal dimensions or thematic groups. A range of scaling models can be applied to allow for different ways of interpreting the reference states, e.g., optimal situations or minimum sustainable levels. Statistical testing for differences in space or time can be implemented using Monte-Carlo simulations. This study presents the Nature Index framework and details its implementation in Norway. The results suggest that the framework is a functional, efficient, and pragmatic approach for gathering and synthesizing scientific knowledge on the state of biodiversity in any marine or terrestrial ecosystem and has general applicability worldwide.

• Skarpaas, Olav; Shea, Katriona & Jongejans, Eelke (2011). Watch your time step: trapping and tracking dispersal in autocorrelated environments. Methods in Ecology and Evolution. 2, s. 407–415. doi: 10.1111/j.2041-210X.2010.00086.x. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  1. Reliable estimates of dispersal kernels are needed for many applications in ecology. For both plants and animals, and for passive and active dispersal, the two most common methods for obtaining dispersal kernel estimates from direct measurements are following individual propagules (tracking) and counting propagules at fixed locations (trapping). 2. We consider the effect of the chosen sampling method on the estimation of dispersal kernels and highlight reasons why we should not necessarily expect estimates from the twomethods to be the same. We illustrate this point using data from field experiments for three wind-dispersed plant species (Carduus nutans, Carduus acanthoides and Crepis praemorsa) and amechanistic dispersalmodel (WALD). 3. The field experiments demonstrate that the two sampling methods lead to different dispersal kernel estimates. Although estimated mean dispersal distances may be similar, short-term tracking studies with random seed release generally lead to more peaked distributions with greater modal dispersal distances than long-termtrapping of naturally dispersing seeds. 4. Wind speed data and dispersal distributions estimated using the mechanistic dispersal model suggest that differences between the sampling methods arise from temporally autocorrelated environmental conditions interacting with study time frame and dispersal initiation processes. Single tracking events tend to provide biased estimates of wind statistics because of short-term autocorrelation in wind speeds. Depending on the long-term autocorrelation structure of wind speeds, and the sampling of wind speeds compared to natural seed release, single short-term tracking studies may result in distributions that differ strongly from the ‘true’ distribution sampled by trapping over the dispersal season. Distributions from several tracking studies, weighted according to natural dispersal initiation, may therefore be needed to recapture the true dispersal distribution. 5. This study demonstrates that commonly used sampling methods for dispersal can result in dramatically different distributions under temporally autocorrelated environmental conditions. As autocorrelated environments are ubiquitous, this could lead to marked biases in predictions of movement and spread. These results are relevant for a wide range of ecological systems and to theoretical and applied problems relying on measurements and models of dispersal, for instance, conservation in fragmented landscapes, biological invasions and species re-introductions. The measurement process should be taken into account in such applications.

• Økland, Bjørn; Erbilgin, Nadir; Skarpaas, Olav; Christiansen, Erik & Långström, Bo (2011). Inter-species interactions and ecosystem effects of non-indigenous invasive and native tree-killing bark beetles. Biological Invasions. ISSN 1387-3547. 13(5), s. 1151–1164. doi: 10.1007/s10530-011-9957-2. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Frequent bark beetle outbreaks cause biome-scale impacts in boreal and temperate forests worldwide. Despite frequent interceptions at ports of entry, the most aggressive bark beetle species of Ips and Dendroctonus in North America and Eurasia have failed to establish outside their original home continents. Our experiments showed that Ips typographus can breed in six North American spruce species: Engelmann spruce, white spruce¸ Sitka spruce, Lutz spruce, black spruce and red spruce. This suggests that differences between the Eurasian historical host and North American spruce species are not an insurmountable barrier to establishment of this tree-killing species in North America. However, slightly diminished quality of offspring beetles emerged from the North American spruces could reduce the chance of establishment through an Allee effect. The probabilistic nature of invasion dynamics suggests that successful establishments can occur when the import practice allows frequent arrivals of non-indigenous bark beetles (increased propagule load). Model simulations of hypothetical interactions of Dendroctonus rufipennis and I. typographus indicated that inter-species facilitations could result in more frequent and severe outbreaks than those caused by I. typographus alone. The potential effects of such new dynamics on coniferous ecosystems may be dramatic and extensive, including major shifts in forest structure and species composition, increased carbon emissions and stream flow, direct and indirect impacts on wildlife and invertebrate communities, and loss of biodiversity.

• Shea, Katriona; Jongejans, Eelke; Skarpaas, Olav; Kelly, Dave & Sheppard, Andy (2010). Optimal management strategies to control local population growth or population spread may not be the same. Ecological Applications. ISSN 1051-0761. 20(4), s. 1148–1161. Fulltekst i vitenarkiv
• Sverdrup-Thygeson, Anne; Skarpaas, Olav & Ødegaard, Frode (2010). Hollow oaks and beetle conservation: the significance of the surroundings. Biodiversity and Conservation. ISSN 0960-3115. 19(3), s. 837–852. doi: 10.1007/s10531-009-9739-7. Fulltekst i vitenarkiv
• Økland, Bjørn; Skarpaas, Olav; Schroeder, Martin; Magnusson, Christer; Lindelöw, Åke & Thunes, Karl Hilding (2010). Is Eradication of the Pinewood Nematode (Bursaphelenchus xylophilus) Likely? An Evaluation of Current Contingency Plans. Risk Analysis. ISSN 0272-4332. 30(9), s. 1424–1439. doi: 10.1111/j.1539-6924.2010.01431.x. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  The pinewood nematode (PWN) is one of the worst tree-killing exotic pests in East-Asian countries. The first European record of establishment in Portugal in 1999 triggered extensive surveys and contingency plans for eradication in European countries, including immediate removal of large areas of conifer host trees. Using Norway as an example, we applied a simulation model to evaluate the chance of successful eradication of a hypothetical introduction by the current contingency plan in a northern area where wilting symptoms are not expected to occur. Despite a highly variable spread of nematode infestations in space and time, the probability of successful eradication in 20 years was consistently low (mean 0.035, SE 0.02). The low success did not change significantly by varying the biological parameters in sensitivity analyses (SA), probably due to the late detection of infestations by the survey (mean 14.3 years). SA revealed a strong influence of management parameters. However, a high probability of eradication required unrealistic measures: achieving an eradication probability of 0.99 in 20 years required 10,000 survey samples per year and a host tree removal radius of 8,000 m around each detection point.

• Økland, Bjørn; Skarpaas, Olav & Kausrud, Kyrre (2009). Threshold facilitations of interacting species. Population Ecology. ISSN 1438-3896. 51(4), s. 513–523. doi: 10.1007/s10144-009-0141-9. Fulltekst i vitenarkiv
• Skarpaas, Olav & Økland, Bjørn (2009). Timber import and the risk of forest pest introductions. Journal of Applied Ecology. ISSN 0021-8901. 46(1), s. 55–63. doi: 10.1111/j.1365-2664.2008.01561.x. Fulltekst i vitenarkiv

Se alle arbeider i NVA

• Edvardsen, Anette; Halvorsen, Rune; Bratli, Harald; Bryn, Anders; Dervo, Børre Kind & Erikstad, Lars [Vis alle 11 forfattere av denne artikkelen] (2024). Natur i Norge. Variasjon satt i system. Universitetsforlaget. ISBN 9788215069869. 434 s. Fulltekst i vitenarkiv
• Evju, Marianne; Stange, Erik; Berger, Anna Lise; Blumentrath, Stefan; Endrestøl, Anders & Olsen, Siri Lie [Vis alle 10 forfattere av denne artikkelen] (2016). Når artenes leveområder splittes opp - eksempler fra øyene i indre Oslofjord. Sluttrapport fra strategisk instituttsatsing (SIS) 2011-2015. Norsk institutt for naturforskning (NINA). ISBN 9788242628855. 49 s. Fulltekst i vitenarkiv

Se alle arbeider i NVA

• Skarpaas, Olav (2026). Trees and forest dynamics: present, past and future. Fulltekst i vitenarkiv
• Skarpaas, Olav (2026). Skog i NiN: Hva skjuler seg bak skogmaska? Fulltekst i vitenarkiv
• Skarpaas, Olav (2026). BioM: Methods for knowledge-based biodiversity monitoring and management under uncertainty. Fulltekst i vitenarkiv
• Sverdrup-Thygeson, Anne; Hauglin, Marius; Asplund, Ulrika Jansson; Skarpaas, Olav; Storaunet, Ken Olaf & Ørka, Hans Ole (2025). Hvor kan vi finne naturskogen? Forskersonen.no. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  For å lage heldekkende kart over naturskogen, er det nødvendig med en konkret beskrivelse av hvordan vi skal måle strukturene som er karakteristiske for slik skog. Dette er hvordan vi løste det.

• Naas, Adam Eindride; Simensen, Trond; Keetz, Lasse Torben; Tjessem, Ingrid Vesterdal; Bryn, Anders & Halvorsen, Rune [Vis alle 13 forfattere av denne artikkelen] (2025). Ecosystem distribution models to support area management – a case study from Norway. Fulltekst i vitenarkiv
• Skarpaas, Olav (2025). Towards predictive dynamic biogeography: three paths and some intersections. Fulltekst i vitenarkiv
• Bryn, Anders; Halvorsen, Rune; Horvath, Peter; Keetz, Lasse Torben; Mienna, Ida Marielle & Simensen, Trond [Vis alle 12 forfattere av denne artikkelen] (2025). Ecosystem distribution models to support area management - a case study from Norway. Fulltekst i vitenarkiv
• Skarpaas, Olav (2025). Connecting ecosystem accounting and ecology: A critical view on the implementation of SEEA-EA in Norway. Fulltekst i vitenarkiv
• Hauglin, Marius; Ørka, Hans Ole; Storaunet, Ken Olaf; Sverdrup-Thygeson, Anne; Skarpaas, Olav & Jansson, Ulrika (2025). Naturskogkart. Fulltekst i vitenarkiv
• Skarpaas, Olav (2024). Kartlegging og modellering av arters og økosystemers utbredelse: hvordan integrere kunnskap om naturmangfold i naturregnskap? Fulltekst i vitenarkiv
• Skarpaas, Olav (2024). Towards dynamic biogeography: bridging bio- and geoscience. Fulltekst i vitenarkiv
• Skarpaas, Olav (2024). Viktige funn fra skogdynamikkprosjektet – Hva bør vi sikre i et naturskogskart? Fulltekst i vitenarkiv
• Skarpaas, Olav (2024). Naturmangfold: forskning og studier ved Geo-økologisk forskningsgruppe (GEco), NHM, UiO. Fulltekst i vitenarkiv
• Mienna, Ida Marielle; Vollering, Julien & Skarpaas, Olav (2023). Predicting current and future habitat suitability for alien vascular plants in Norway. Fulltekst i vitenarkiv
• Naas, Adam Eindride; Halvorsen, Rune; Horvath, Peter; Wollan, Anders Kvalvåg; Bratli, Harald & Brynildsrud, Katrine Marie [Vis alle 16 forfattere av denne artikkelen] (2023). How consistent are NiN field mappers? Fulltekst i vitenarkiv
• Storaunet, Ken Olaf; Rolstad, Jørund; Skarpaas, Olav & Halvorsen, Rune (2023). Hva er naturlig dynamikk i skoglandskapet? Norsk Skogbruk. ISSN 0029-2087. s. 52–54. Fulltekst i vitenarkiv
• Skarpaas, Olav (2023). Hvor er det blitt av naturskogen? Fulltekst i vitenarkiv
• Skarpaas, Olav (2023). Distribution modelling and related research in GEco and MaNa at NHM. Fulltekst i vitenarkiv
• Skarpaas, Olav (2023). Om skogens dynamikk. Fulltekst i vitenarkiv
• Skarpaas, Olav (2023). Developments towards NiN 3.0 with a focus on forest. Fulltekst i vitenarkiv
• Jacobsen, Rannveig Margrete Vigdisdatter; Evju, Marianne; Skarpaas, Olav; Birkemoe, Tone & Sverdrup-Thygeson, Anne (2023). Vi mister omtrent 1500 hule eiker hvert år. Forskersonen.no. Fulltekst i vitenarkiv
• Lieungh, Eva; Yilmaz, Yeliz; Tang, Hui; Keetz, Lasse Torben; Olsen, Siri Lie & Gya, Ragnhild [Vis alle 11 forfattere av denne artikkelen] (2023). Complementary field and modelling experiments: alpine vegetation under climate warming. Fulltekst i vitenarkiv
• Malicki, Brunon; Morgado, Luis; Nordén, Jenni; Bjorbækmo, Marit Frederikke Markussen; Skarpaas, Olav & Kjønaas, O. Janne [Vis alle 8 forfattere av denne artikkelen] (2022). Factors driving the diversity of eukaryotic microorganisms in boreal forest soils. Fulltekst i vitenarkiv
• Halvorsen, Rune; Brenn, Odd Arne; Framstad, Erik; Gaarder, Geir; Gjerde, Ivar & Schei, Fride Høistad [Vis alle 9 forfattere av denne artikkelen] (2022). Framlegg til revidert beskrivelse av skogdynamikk i NiN. I Skarpaas, Olav & Halvorsen, Rune (Red.), Skogens dynamikk, struktur og artsmangfold - bakgrunnskunnskap for en ny beskrivelse av skogbestandsdynamikk i NiN. Naturhistorisk museum, UiO. ISSN 9788279701415. s. 85–115. Fulltekst i vitenarkiv
• Storaunet, Ken Olaf & Skarpaas, Olav (2022). Naturskogsdynamikk, skogstruktur og død ved. I Skarpaas, Olav & Halvorsen, Rune (Red.), Skogens dynamikk, struktur og artsmangfold - bakgrunnskunnskap for en ny beskrivelse av skogbestandsdynamikk i NiN. Naturhistorisk museum, UiO. ISSN 9788279701415. s. 21–41. Fulltekst i vitenarkiv
• Skarpaas, Olav; Son, Thijs Christiaan van; Halvorsen, Rune & Storaunet, Ken Olaf (2022). Samvariasjon mellom strukturvariabler i norsk skog – en analyse basert på Landsskogtakseringens data. I Skarpaas, Olav & Halvorsen, Rune (Red.), Skogens dynamikk, struktur og artsmangfold - bakgrunnskunnskap for en ny beskrivelse av skogbestandsdynamikk i NiN. Naturhistorisk museum, UiO. ISSN 9788279701415. s. 58–68. Fulltekst i vitenarkiv
• Evju, Marianne; Olsen, Siri Lie; Skarpaas, Olav; Stabbetorp, Odd Egil; Vassvik, Linn & Grainger, Matthew (2021). Overvåking av dragehode – resultater 2021. NINA fakta. ISSN 1891-2397. Fulltekst i vitenarkiv
• Skarpaas, Olav (2021). Hva er en naturlig skog? blogg.forskning.no- søkelys på skogplantning. Fulltekst i vitenarkiv
• Keetz, Lasse Torben; Bryn, Anders; Horvath, Peter; Skarpaas, Olav; Tallaksen, Lena M. & Zliobaite, Indre (2021). Using machine learning to model the distribution of Vegetation Types across Norway. Fulltekst i vitenarkiv
• Skarpaas, Olav (2021). Klimaendringer og vegetasjon i vinterlandet. Fulltekst i vitenarkiv
• Skarpaas, Olav (2021). Urban plant diversity in Oslo: mapping and modelling. Fulltekst i vitenarkiv
• Fišer, Živa; Aronne, Giovanna; Aavik, Tsipe; Akin, Meleksen; Alizoti, Paraskevi & Aravanopoulos, Filippos [Vis alle 51 forfattere av denne artikkelen] (2021). ConservePlants: An integrated approach to conservation of threatened plants for the 21st Century. Research Ideas and Outcomes (RIO). 7. doi: 10.3897/rio.7.e62810. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Even though plants represent an essential part of our lives offering exploitational, supporting and cultural services, we know very little about the biology of the rarest and most threatened plant species, and even less about their conservation status. Rapid changes in the environment and climate, today more pronounced than ever, affect their fitness and distribution causing rapid species declines, sometimes even before they had been discovered. Despite the high goals set by conservationists to protect native plants from further degradation and extinction, the initiatives for the conservation of threatened species in Europe are scattered and have not yielded the desired results. The main aim of this Action is to improve plant conservation in Europe through the establishment of a network of scientists and other stakeholders who deal with different aspects of plant conservation, from plant taxonomy, ecology, conservation genetics, conservation physiology and reproductive biology to protected area's managers, not forgetting social scientists, who are crucial when dealing with the general public. in situ plant conservation, ex situ plant conservation, conservation genetics, red lists of threatened plant species, citizen science

• Olsen, Siri Lie; Hamre, Liv Norunn; Skarpaas, Olav & Töpper, Joachim Paul (2020). Fremmede arter får superkrefter. Plantepressa: blogginnlegg på forskning.no av botanikere ved Norsk institutt for naturforskning. Fulltekst i vitenarkiv
• Skarpaas, Olav (2019). Using citizen science data for distribution modelling: A species ensemble model with correction for sampling effort. Fulltekst i vitenarkiv
• Skarpaas, Olav (2019). Urban biodiversity: Measurement and modelling challenges for a policy-relevant ecology. Fulltekst i vitenarkiv
• Vandvik, Vigdis; Töpper, Joachim Paul; Alexander, Jake M.; Skarpaas, Olav; Olsen, Siri Lie & Klanderud, Kari [Vis alle 14 forfattere av denne artikkelen] (2019). INCLINE: Indirect climate change impacts on alpine plant communities. Fulltekst i vitenarkiv
• Skarpaas, Olav (2019). Improving CS-based species distribution models in the face of sampling bias. Fulltekst i vitenarkiv
• Bryn, Anders & Skarpaas, Olav (2019). Folkeforskning på tregrenser. Museumsnytt. ISSN 0027-4186. s. 46–47. Fulltekst i vitenarkiv
• Skarpaas, Olav; Sverdrup-Thygeson, Anne & Olsen, Siri Lie (2019). Biodiversity responses to local and landscape-level forest structures and dynamics in northern European forests. Fulltekst i vitenarkiv
• Skarpaas, Olav; Eriksen, Eva Lieungh & Bryn, Anders (2019). Klimaforskning ved NHM. Fulltekst i vitenarkiv
• Morgado, Luis Neves; Mundra, Sunil; Kjønaas, Janne; Nybakken, L; Skarpaas, Olav & Nordén, Björn [Vis alle 7 forfattere av denne artikkelen] (2019). Space for time: Soil fungal communities across a boreal forest age gradient. 18th Congress of European Mycologists, Warzaw/Bialowieza, Poland 16-21 September 2019. Fulltekst i vitenarkiv
• Töpper, Joachim Paul; Meineri, Eric Pierre F; Olsen, Siri Lie; Rydgren, Knut; Skarpaas, Olav & Vandvik, Vigdis (2018). The devil is in the detail: non-additive and context- dependent plant population responses to increasing temperature and precipitation. Fulltekst i vitenarkiv
• Vandvik, Vigdis; Althuizen, Inge; Goldberg, Deborah E; Haugum, Siri Vatsø; Jaroszynska, Francesca Orinda Holl & Klanderud, Kari [Vis alle 15 forfattere av denne artikkelen] (2018). Using experimental macroecology to assess climate change impacts on plants. Fulltekst i vitenarkiv
• Vandvik, Vigdis; Althuizen, Inge; Goldberg, Deborah E; Haugum, Siri Vatsø; Jaroszynska, Francesca Orinda Holl & Klanderud, Kari [Vis alle 15 forfattere av denne artikkelen] (2018). Ecosystem responses and feedbacks to climate change - lessons from terrestrial ecology? Fulltekst i vitenarkiv
• Skarpaas, Olav (2018). Biodiversity accounting for Oslo: quantifying plant and ecosystem diversity. Fulltekst i vitenarkiv
• Olsen, Siri Lie; Åström, Jens; Hendrichsen, Ditte Katrine; Skarpaas, Olav; Blaalid, Rakel & Often, Anders [Vis alle 8 forfattere av denne artikkelen] (2018). Invasive alien plant species in Norway: hotspots for introduction, current distribution, mapping and management. Fulltekst i vitenarkiv
• Skarpaas, Olav (2018). Bruk av satellittkart for biodiversitetsindikatorer: Kan biodiversitet måles med satellitt? Fulltekst i vitenarkiv
• Skarpaas, Olav (2018). How the wood moves. Fulltekst i vitenarkiv
• Skarpaas, Olav; Bryn, Anders; Torma, Michal; Horvath, Peter & Volden, Inger Kristine (2018). Folkeforskning med mobil-app: tregrenser og naturmangfold. Fulltekst i vitenarkiv
• Olsen, Siri Lie; Evju, Marianne; Skarpaas, Olav & Stabbetorp, Odd Egil (2018). Hva gjør tørkesommeren med naturmangfoldet? Plantepressa: blogginnlegg på forskning.no av botanikere ved Norsk institutt for naturforskning. Fulltekst i vitenarkiv
• Skarpaas, Olav; Töpper, Joachim Paul; Nilsen, Erlend Birkeland & Åström, Jens (2018). Dataflyt og modellering av indikatorer for naturindeksen - planter. Fulltekst i vitenarkiv
• Nilsen, Erlend Birkeland; Mattisson, Jenny; Skarpaas, Olav; Bowler, Diana Elizabeth & Kvasnes, Mikkel Andreas (2018). Modellering av bestandsdata for fugl. Fulltekst i vitenarkiv
• Bratli, Harald & Skarpaas, Olav (2017). God økologisk tilstand i hvert økosystem. Naturlig åpne områder under skoggrensa. I Nybø, Signe & Evju, Marianne (Red.), Fagsystem for fastsetting av god økologisk tilstand. Forslag fra et ekspertråd. Ekspertrådet for økologisk tilstand. ISSN 9788269086010. s. 136–141. Fulltekst i vitenarkiv
• Vandvik, Vigdis; Althuizen, Inge; Goldberg, Deborah E; Haugum, Siri Vatsø; Jaroszynska, Francesca Orinda Holl & Klanderud, Kari [Vis alle 15 forfattere av denne artikkelen] (2017). Integrating experimental and gradient approaches to study CC impacts on plants. Fulltekst i vitenarkiv
• Vandvik, Vigdis; Althuizen, Inge; Jaroszynska, Francesca Orinda Holl; Meineri, Eric Pierre F; Olsen, Siri Lie & Töpper, Joachim Paul [Vis alle 11 forfattere av denne artikkelen] (2017). Konsekvenser av klimaendringer: Hva skjer når fjellplanter flyttes til et varmere og våtere klima? Fulltekst i vitenarkiv
• Skarpaas, Olav (2017). Integrerte modeller og dataflyt for automatisering og forbedring av romlig oppløsning og geografisk dekning av naturindeksen. Fulltekst i vitenarkiv
• Skarpaas, Olav (2017). Understanding and predicting the distribution and dynamics of Nature’s diversity: Towards mechanistic dynamic distribution models. Fulltekst i vitenarkiv
• Skarpaas, Olav (2017). Å skrive en (NiN-)artikkel: hvordan destillere og presentere essensen av tusen tanker? Fulltekst i vitenarkiv
• Skarpaas, Olav (2017). Biodiversity mapping and citizen science in Oslo. Fulltekst i vitenarkiv
• Skarpaas, Olav (2017). Biodiversity surveying in Oslo. Fulltekst i vitenarkiv
• Vandvik, Vigdis; Klanderud, Kari; Skarpaas, Olav; Telford, Richard & Töpper, Joachim Paul (2017). Integrating experimental and gradient approaches to assess climate change impacts on plants populations and communities. Fulltekst i vitenarkiv
• Evju, Marianne; Bratli, Harald & Skarpaas, Olav (2017). Naturlig åpne områder under skoggrensa. Fulltekst i vitenarkiv
• Olsen, Siri Lie; Skarpaas, Olav; Sverdrup-Thygeson, Anne; Bendiksen, Egil; Nordén, Björn & Stabbetorp, Odd Egil [Vis alle 8 forfattere av denne artikkelen] (2017). Local and landscape effects of stand age on biodiversity in productive boreal forests. Fulltekst i vitenarkiv
• Evju, Marianne; Olsen, Siri Lie & Skarpaas, Olav (2017). Overvåking av dragehode - en pilotstudie. NINA fakta. ISSN 1891-2397. Fulltekst i vitenarkiv
• Vandvik, Vigdis; Rechsteiner, Aud Helen Halbritter; Måren, Inger Elisabeth; Meineri, Eric Pierre F; Olsen, Siri Lie & Töpper, Joachim Paul [Vis alle 11 forfattere av denne artikkelen] (2017). Eco-climatological experiments in the field and in the laboratory. Fulltekst i vitenarkiv
• Nybø, Signe; Skarpaas, Olav; Pedersen, Bård & Framstad, Erik (2016). State of biodiversity – the Nature Index as a measure of ecosystem integrity. Fulltekst i vitenarkiv
• Pedersen, Bård & Skarpaas, Olav (2016). Mathematical framework and calculation of the Nature Index. I Pedersen, Bård; Nybø, Signe & Sæther, Stein Are (Red.), Nature Index for Norway 2015. Ecological framework, computational methods, database and information systems. Norsk institutt for naturforskning. ISSN 9788242628589. s. 30–37. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  The Nature Index is a framework for condensed reporting of the state of nature. The composite index synthesizes and communicates knowledge about states and trends in nature to policymak-ers and the public, who have an intuitive rather than scientific understanding of concepts such as biodiversity and the state of nature. The Nature Index does this by summarizing measurements and assessments made by experts of the state of indicators, which, together, represent biodiversity. The current (2015) version fo-cuses on species as indicators, because these also partly reflect genetic diversity and the state of ecosystems. However, the Nature Index framework also facilitates the construction of an index that use the state of habitats as indicators. To meet the objectives, the set of indicators should ideally be a representative sample reflecting taxonomic / genetic variation, ecological functions (trophic levels), human pressures, ecosystems, habitats and phases in natural ecological suc-cessions. The indicator set should not include alien species. The Nature Index is calculated for a major ecosystem in a delimited geographical area and a given year. The major ecosystems included in the current version are: ocean bottom, ocean pelagic, coast bottom, coast pelagic, open lowland, mires and wetland, freshwater, forest, and mountain. The index does not account for changes in the areal extent of major ecosystems. Mathematically, the Nature Index is a weighted average of scaled indicators. Fifty per cent of the weightings per spatial unit are assigned to key or extra-representative indicators. The criteria for selecting an indicator as an extra-representative indicator are that the indicator has significance for populations of one hundred or more species, that it occurs over a large area, and that there are good data for it. The other indicators are weighted so that trophic groups contribute equally per spatial unit to the Nature Index value. Non-linear scaling functions are used to transform indicators measured on different scales to a common one, before taking the average. The common scale ranges from zero to one. The scal-ing functions have only one parameter, which defines a base line called the reference value. Reference values serve two aims; first, they act as scaling factors that determine which values of the various indicators correspond to the same state, and second, they set limits for how much an increase in one indicator may compensate for a decrease in another when combined in a composite index. Biodiversity, biodiversity indicators, reference condition, base val-ues, human pressures, mathematical framework for the nature in-dex, nature index database, web-interface for data entry, nature in-dex web-site, Biologisk mangfold, biodiversitetsindikatorer, referansetilstand, re-feranseverdier, hoved-økosystemer, påvirkningsfaktorer, naturin-deksens matematiske rammeverk, datagrunnlaget for naturindeks, naturindeksdatabasen, nettbasert innlegging av data, nettbasert innsynsløsning for naturindeks

• Vandvik, Vigdis; Töpper, Joachim Paul; Skarpaas, Olav & Klanderud, Kari (2016). Integrating experimental and gradient approaches to climate change impacts on plant populations and communities: experiences, insights, and ways forward. Fulltekst i vitenarkiv
• Stefano, Matteo De; Nowell, Megan Sara; Skarpaas, Olav; Nybø, Signe; Blumentrath, Stefan & Kermit, Martin Andreas [Vis alle 8 forfattere av denne artikkelen] (2016). Remote Sensing of Environmental Variables for National Biodiversity Indicator Systems. Fulltekst i vitenarkiv
• Skarpaas, Olav (2016). Fra mangfold til enfold? Hva skjer med artene i skogen, og hvordan måle det? Fulltekst i vitenarkiv
• Skarpaas, Olav (2016). Naturindeks: referansetilstand, naturlig variasjon og usikkerhet. Fulltekst i vitenarkiv
• Skarpaas, Olav (2016). Natur i Norge (NiN) som grunnlag for økologisk forskning. Fulltekst i vitenarkiv
• Skarpaas, Olav (2016). Introduction to Integral Projection Models (IPMs) and applications in ecological climate change research. Fulltekst i vitenarkiv
• Skarpaas, Olav (2016). Considerations for constructing biodiversity metrics. Fulltekst i vitenarkiv
• Skarpaas, Olav (2016). Vegetation-climate research at NINA. Fulltekst i vitenarkiv
• Barton, David Nicholas & Skarpaas, Olav (2016). URBAN EEA Experimental urban ecosystems accounting – improving the decision-support relevance for municipal planning and policy. Fulltekst i vitenarkiv
• Skarpaas, Olav (2016). Mapping biodiversity using field methods and crowd sourcing in Greater Oslo. Fulltekst i vitenarkiv
• Nybø, Signe; Pedersen, Bård; Skarpaas, Olav; Aslaksen, Iulie; Bjerke, Jarle W. & Certain, Gregoire [Vis alle 22 forfattere av denne artikkelen] (2016). Ecological framework. I Pedersen, Bård; Nybø, Signe & Sæther, Stein Are (Red.), Nature Index for Norway 2015. Ecological framework, computational methods, database and information systems. Norsk institutt for naturforskning. ISSN 9788242628589. s. 11–20. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  The Nature Index is a framework for condensed reporting of the state of nature. The composite index synthesizes and communicates knowledge about states and trends in nature to policymak-ers and the public, who have an intuitive rather than scientific understanding of concepts such as biodiversity and the state of nature. The Nature Index does this by summarizing measurements and assessments made by experts of the state of indicators, which, together, represent biodiversity. The current (2015) version fo-cuses on species as indicators, because these also partly reflect genetic diversity and the state of ecosystems. However, the Nature Index framework also facilitates the construction of an index that use the state of habitats as indicators. To meet the objectives, the set of indicators should ideally be a representative sample reflecting taxonomic / genetic variation, ecological functions (trophic levels), human pressures, ecosystems, habitats and phases in natural ecological suc-cessions. The indicator set should not include alien species. The Nature Index is calculated for a major ecosystem in a delimited geographical area and a given year. The major ecosystems included in the current version are: ocean bottom, ocean pelagic, coast bottom, coast pelagic, open lowland, mires and wetland, freshwater, forest, and mountain. The index does not account for changes in the areal extent of major ecosystems. Mathematically, the Nature Index is a weighted average of scaled indicators. Fifty per cent of the weightings per spatial unit are assigned to key or extra-representative indicators. The criteria for selecting an indicator as an extra-representative indicator are that the indicator has significance for populations of one hundred or more species, that it occurs over a large area, and that there are good data for it. The other indicators are weighted so that trophic groups contribute equally per spatial unit to the Nature Index value. Non-linear scaling functions are used to transform indicators measured on different scales to a common one, before taking the average. The common scale ranges from zero to one. The scal-ing functions have only one parameter, which defines a base line called the reference value. Reference values serve two aims; first, they act as scaling factors that determine which values of the various indicators correspond to the same state, and second, they set limits for how much an increase in one indicator may compensate for a decrease in another when combined in a composite index. Biodiversity, biodiversity indicators, reference condition, base val-ues, human pressures, mathematical framework for the nature in-dex, nature index database, web-interface for data entry, nature in-dex web-site, Biologisk mangfold, biodiversitetsindikatorer, referansetilstand, re-feranseverdier, hoved-økosystemer, påvirkningsfaktorer, naturin-deksens matematiske rammeverk, datagrunnlaget for naturindeks, naturindeksdatabasen, nettbasert innlegging av data, nettbasert innsynsløsning for naturindeks

• Olsen, Siri Lie; Stabbetorp, Odd Egil; Skarpaas, Olav; Often, Anders & Gajda, Honorata (2016). Kartlegging av kortdistansespredning av fremmede bartrær: vrifuru (Pinus contorta) og lutzgran (Picea x lutzii). Fulltekst i vitenarkiv
• Nybø, Signe; Pedersen, Bård; Skarpaas, Olav; Aslaksen, Iulie; Bjerke, Jarle W. & Certain, Gregoire [Vis alle 22 forfattere av denne artikkelen] (2016). Description of the major ecosystems and their reference states. I Pedersen, Bård; Nybø, Signe & Sæther, Stein Are (Red.), Nature Index for Norway 2015. Ecological framework, computational methods, database and information systems. Norsk institutt for naturforskning. ISSN 9788242628589. s. 21–26. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  The Nature Index is a framework for condensed reporting of the state of nature. The composite index synthesizes and communicates knowledge about states and trends in nature to policymak-ers and the public, who have an intuitive rather than scientific understanding of concepts such as biodiversity and the state of nature. The Nature Index does this by summarizing measurements and assessments made by experts of the state of indicators, which, together, represent biodiversity. The current (2015) version fo-cuses on species as indicators, because these also partly reflect genetic diversity and the state of ecosystems. However, the Nature Index framework also facilitates the construction of an index that use the state of habitats as indicators. To meet the objectives, the set of indicators should ideally be a representative sample reflecting taxonomic / genetic variation, ecological functions (trophic levels), human pressures, ecosystems, habitats and phases in natural ecological suc-cessions. The indicator set should not include alien species. The Nature Index is calculated for a major ecosystem in a delimited geographical area and a given year. The major ecosystems included in the current version are: ocean bottom, ocean pelagic, coast bottom, coast pelagic, open lowland, mires and wetland, freshwater, forest, and mountain. The index does not account for changes in the areal extent of major ecosystems. Mathematically, the Nature Index is a weighted average of scaled indicators. Fifty per cent of the weightings per spatial unit are assigned to key or extra-representative indicators. The criteria for selecting an indicator as an extra-representative indicator are that the indicator has significance for populations of one hundred or more species, that it occurs over a large area, and that there are good data for it. The other indicators are weighted so that trophic groups contribute equally per spatial unit to the Nature Index value. Non-linear scaling functions are used to transform indicators measured on different scales to a common one, before taking the average. The common scale ranges from zero to one. The scal-ing functions have only one parameter, which defines a base line called the reference value. Reference values serve two aims; first, they act as scaling factors that determine which values of the various indicators correspond to the same state, and second, they set limits for how much an increase in one indicator may compensate for a decrease in another when combined in a composite index. Biodiversity, biodiversity indicators, reference condition, base val-ues, human pressures, mathematical framework for the nature in-dex, nature index database, web-interface for data entry, nature in-dex web-site, Biologisk mangfold, biodiversitetsindikatorer, referansetilstand, re-feranseverdier, hoved-økosystemer, påvirkningsfaktorer, naturin-deksens matematiske rammeverk, datagrunnlaget for naturindeks, naturindeksdatabasen, nettbasert innlegging av data, nettbasert innsynsløsning for naturindeks

• Evju, Marianne; Skarpaas, Olav & Stabbetorp, Odd Egil (2016). Dragehode i NINA - pågående arbeid og tanker om overvåking. Fulltekst i vitenarkiv
• Bjerke, Jarle W.; Skarpaas, Olav & Dervo, Børre Kind (2015). Våtmark. I Framstad, Erik (Red.), Naturindeks for Norge 2015. Tilstand og utvikling for biologisk mangfold. Miljødirektoratet. s. 68–76. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Naturindeksen viser tilstand og utvikling for biologisk mangfold i Norge ved å sammenfatte informasjon om 301 indikatorer fra ni hovedøkosystemer. De fleste indikatorene representerer bestander for karakteristiske stedegne arter i disse økosystemene. Informasjonen om indikatorene er basert på data fra overvåking, modellestimater og ekspertvurderinger. Indikatorverdiene er skalert mot sin verdi i en referansetilstand med tilnærmet intakt biologisk mangfold. Naturindeksen viser store forskjeller i tilstand for biologisk mangfold mellom økosystemene. Verdien av naturindeksen er høyest for ferskvann og de marine økosystemene og lavest for skog og åpent lavland. Naturindeksen viser klarest tilbakegang for våtmark og åpent lavland, mens marine pelagiske økosystemer har vist framgang. Også skog viser en svak framgang. Indikatorene i naturindeksen er særlig følsomme for påvirkning fra beskatning og klima i de marine økosystemene og fra arealbruk i de øvrige økosystemene. Indikatorene omfatter også 154 arter av nasjonal forvaltningsinteresse. Naturindeksens rammeverk og indikatorer kan også brukes til å belyse utviklingen for ulike økosystemtjenester som er viktige for menneskers velferd. Biologisk mangfold, tilstand, økosystemer, naturindeks, Biodiversity, state, ecosystems, nature index

• Pedersen, Bård & Skarpaas, Olav (2015). Matematisk rammeverk og beregning av naturindeksen. I Pedersen, Bård & Nybø, Signe (Red.), Naturindeks for Norge. 2015. Økologisk rammeverk, beregningsmetoder, datalagring og nettbasert formidling. Norsk institutt for naturforskning. ISSN 9788242627520. s. 30–36. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Naturindeksens formål er å gi en kortfattet beskrivelse av naturens tilstand. Den sammenfatter og formidler tilgjengelig kunnskap om naturens tilstand og utvikling til beslutningstakere og all-mennheten, som har en intuitiv snarere enn en vitenskapelig forståelse av begrepene biologisk mangfold og naturens tilstand. Naturindeksen gjør dette med utgangspunkt i et utvalg av indika-torer, som til sammen representerer det biologiske mangfoldet. I dagens implementering av na-turindeksen, velger man å legge vekt på arter som indikatorer, fordi disse også til en viss grad gjenspeiler genetisk mangfold og økosystemenes tilstand. Rammeverket for naturindeksen leg-ger også til rette for etableringen av en indeks som måler tilstanden til naturtyper. For å oppfylle formålet, bør utvalget av indikatorer ideelt representere taksonomi eller genetisk variasjon, øko-logiske funksjoner (trofiske nivåer), menneskelig påvirkning, økosystemer, habitater og faser i naturlige økologiske suksesjoner så homogent som mulig. Indikatorutvalget bør ikke inneholde fremmede arter. Naturindeksen beregnes for et hoved-økosystem i et avgrenset geografisk område og for et gitt år. Hoved-økosystemene som inngår i analysene er hav bunn, hav pelagisk, kyst bunn, kyst pelagisk, åpent lavland, våtmark, ferskvann, skog og fjell. Indeksen reflekterer imidlertid ikke endringer i arealmessig utbredelse av de terrestriske hoved-økosystemene. Naturindeksen er et veid middel av skalerte indikatorer. Femti prosent av vektene per geogra-fiske enhet tilordnes nøkkelelementer. Kriteriene for at en indikator er et nøkkelelement, er at den skal ha utsagnskraft om bestander til mange arter, den skal forekomme i et større område og den skal være dokumentert med gode data. De andre indikatorene veies slik at trofiske grup-per bidrar likt per geografiske enhet til naturindeksverdien. Indikatorene skaleres til en felles skala ved hjelp av ikke-lineære skaleringsfunksjoner. Skalaen går fra 0 til 1. Skaleringsfunksjonene har bare en parameter som kalles referanseverdi. Referan-severdiene definerer skaleringskonstanter for hver indikator som avgjør hvilke verdier for de ulike indikatorene som representerer samme tilstand. Referanseverdien setter i tillegg en grense for hvor mye en forbedring i en indikator som i utgangspunktet er i en god tilstand, kan kompensere for negativ utvikling i andre indikatorer. Referanseverdier for enkeltindikatorer fastsettes med utgangspunkt i en referansetilstand som defineres for et helt hoved-økosystem, dvs. en tilstand som i teorien skal kunne være oppnåelig for alle indikatorer samtidig. For naturlige økosystemer (omfatter alle hoved-økosystemene bort-sett fra åpent lavland), fastsettes indikatorenes referanseverdier ut fra økosystemer der påvirk-ningen fra menneskelig aktivitet er, eller har vært, så begrenset at den har minimal påvirkning på det biologiske mangfoldet. Biologisk mangfold, biodiversitetsindikatorer, referansetilstand, re-feranseverdier, hoved-økosystemer, påvirkningsfaktorer, naturin-deksens matematiske rammeverk, datagrunnlaget for naturindeks, naturindeksdatabasen, nettbasert innlegging av data, nettbasert innsynsløsning for naturindeks, Biodiversity, biodiversity indicators, reference condition, base val-ues, human pressures, mathematical framework for the nature in-dex, nature index database, web-interface for data entry, nature index web-site

• Nybø, Signe; Pedersen, Bård; Skarpaas, Olav; Aslaksen, Iulie; Bjerke, Jarle W. & Certain, Gregoire [Vis alle 22 forfattere av denne artikkelen] (2015). Økologisk rammeverk. I Pedersen, Bård & Nybø, Signe (Red.), Naturindeks for Norge. 2015. Økologisk rammeverk, beregningsmetoder, datalagring og nettbasert formidling. Norsk institutt for naturforskning. ISSN 9788242627520. s. 11–20. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Naturindeksens formål er å gi en kortfattet beskrivelse av naturens tilstand. Den sammenfatter og formidler tilgjengelig kunnskap om naturens tilstand og utvikling til beslutningstakere og all-mennheten, som har en intuitiv snarere enn en vitenskapelig forståelse av begrepene biologisk mangfold og naturens tilstand. Naturindeksen gjør dette med utgangspunkt i et utvalg av indika-torer, som til sammen representerer det biologiske mangfoldet. I dagens implementering av na-turindeksen, velger man å legge vekt på arter som indikatorer, fordi disse også til en viss grad gjenspeiler genetisk mangfold og økosystemenes tilstand. Rammeverket for naturindeksen leg-ger også til rette for etableringen av en indeks som måler tilstanden til naturtyper. For å oppfylle formålet, bør utvalget av indikatorer ideelt representere taksonomi eller genetisk variasjon, øko-logiske funksjoner (trofiske nivåer), menneskelig påvirkning, økosystemer, habitater og faser i naturlige økologiske suksesjoner så homogent som mulig. Indikatorutvalget bør ikke inneholde fremmede arter. Naturindeksen beregnes for et hoved-økosystem i et avgrenset geografisk område og for et gitt år. Hoved-økosystemene som inngår i analysene er hav bunn, hav pelagisk, kyst bunn, kyst pelagisk, åpent lavland, våtmark, ferskvann, skog og fjell. Indeksen reflekterer imidlertid ikke endringer i arealmessig utbredelse av de terrestriske hoved-økosystemene. Naturindeksen er et veid middel av skalerte indikatorer. Femti prosent av vektene per geogra-fiske enhet tilordnes nøkkelelementer. Kriteriene for at en indikator er et nøkkelelement, er at den skal ha utsagnskraft om bestander til mange arter, den skal forekomme i et større område og den skal være dokumentert med gode data. De andre indikatorene veies slik at trofiske grup-per bidrar likt per geografiske enhet til naturindeksverdien. Indikatorene skaleres til en felles skala ved hjelp av ikke-lineære skaleringsfunksjoner. Skalaen går fra 0 til 1. Skaleringsfunksjonene har bare en parameter som kalles referanseverdi. Referan-severdiene definerer skaleringskonstanter for hver indikator som avgjør hvilke verdier for de ulike indikatorene som representerer samme tilstand. Referanseverdien setter i tillegg en grense for hvor mye en forbedring i en indikator som i utgangspunktet er i en god tilstand, kan kompensere for negativ utvikling i andre indikatorer. Referanseverdier for enkeltindikatorer fastsettes med utgangspunkt i en referansetilstand som defineres for et helt hoved-økosystem, dvs. en tilstand som i teorien skal kunne være oppnåelig for alle indikatorer samtidig. For naturlige økosystemer (omfatter alle hoved-økosystemene bort-sett fra åpent lavland), fastsettes indikatorenes referanseverdier ut fra økosystemer der påvirk-ningen fra menneskelig aktivitet er, eller har vært, så begrenset at den har minimal påvirkning på det biologiske mangfoldet. Biologisk mangfold, biodiversitetsindikatorer, referansetilstand, re-feranseverdier, hoved-økosystemer, påvirkningsfaktorer, naturin-deksens matematiske rammeverk, datagrunnlaget for naturindeks, naturindeksdatabasen, nettbasert innlegging av data, nettbasert innsynsløsning for naturindeks, Biodiversity, biodiversity indicators, reference condition, base val-ues, human pressures, mathematical framework for the nature in-dex, nature index database, web-interface for data entry, nature index web-site

• Skarpaas, Olav; Blumentrath, Stefan & Sverdrup-Thygeson, Anne (2015). Predicting the occurrence of hollow oaks. Fulltekst i vitenarkiv
• Olsen, Siri Lie; Töpper, Joachim Paul; Skarpaas, Olav; Vandvik, Vigdis & Klanderud, Kari (2015). From facilitation to competition: temperature-driven shift in dominant plant interactions affects population dynamics in semi-natural grasslands across the treeline ecotone. Fulltekst i vitenarkiv
• Töpper, Joachim Paul; Meineri, Eric Pierre F; Olsen, Siri Lie; Rydgren, Knut; Vandvik, Vigdis & Skarpaas, Olav (2015). Digging climate change? The fate of four common herbs transplanted along temperature and precipitation gradients in Norway. Fulltekst i vitenarkiv
• Klanderud, Kari; Skarpaas, Olav; Olsen, Siri Lie; Töpper, Joachim Paul & Vandvik, Vigdis (2015). Fjellplantene taper konkurransen i et varmere og våtere klima: kan beitedyr være redningen? Biolog. ISSN 0801-0722. s. 14–18. Fulltekst i vitenarkiv
• Olsen, Siri Lie; Töpper, Joachim Paul; Skarpaas, Olav; Vandvik, Vigdis & Klanderud, Kari (2015). From facilitation to competition: temperature-driven shift in dominant plant interactions affects population dynamics in semi-natural grasslands. Fulltekst i vitenarkiv
• Nybø, Signe; Pedersen, Bård; Skarpaas, Olav; Aslaksen, Iulie; Bjerke, Jarle W. & Certain, Gregoire [Vis alle 22 forfattere av denne artikkelen] (2015). Beskrivelse av hoved-økosystemene og deres referansetilstand. I Pedersen, Bård & Nybø, Signe (Red.), Naturindeks for Norge. 2015. Økologisk rammeverk, beregningsmetoder, datalagring og nettbasert formidling. Norsk institutt for naturforskning. ISSN 9788242627520. s. 21–26. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Naturindeksens formål er å gi en kortfattet beskrivelse av naturens tilstand. Den sammenfatter og formidler tilgjengelig kunnskap om naturens tilstand og utvikling til beslutningstakere og all-mennheten, som har en intuitiv snarere enn en vitenskapelig forståelse av begrepene biologisk mangfold og naturens tilstand. Naturindeksen gjør dette med utgangspunkt i et utvalg av indika-torer, som til sammen representerer det biologiske mangfoldet. I dagens implementering av na-turindeksen, velger man å legge vekt på arter som indikatorer, fordi disse også til en viss grad gjenspeiler genetisk mangfold og økosystemenes tilstand. Rammeverket for naturindeksen leg-ger også til rette for etableringen av en indeks som måler tilstanden til naturtyper. For å oppfylle formålet, bør utvalget av indikatorer ideelt representere taksonomi eller genetisk variasjon, øko-logiske funksjoner (trofiske nivåer), menneskelig påvirkning, økosystemer, habitater og faser i naturlige økologiske suksesjoner så homogent som mulig. Indikatorutvalget bør ikke inneholde fremmede arter. Naturindeksen beregnes for et hoved-økosystem i et avgrenset geografisk område og for et gitt år. Hoved-økosystemene som inngår i analysene er hav bunn, hav pelagisk, kyst bunn, kyst pelagisk, åpent lavland, våtmark, ferskvann, skog og fjell. Indeksen reflekterer imidlertid ikke endringer i arealmessig utbredelse av de terrestriske hoved-økosystemene. Naturindeksen er et veid middel av skalerte indikatorer. Femti prosent av vektene per geogra-fiske enhet tilordnes nøkkelelementer. Kriteriene for at en indikator er et nøkkelelement, er at den skal ha utsagnskraft om bestander til mange arter, den skal forekomme i et større område og den skal være dokumentert med gode data. De andre indikatorene veies slik at trofiske grup-per bidrar likt per geografiske enhet til naturindeksverdien. Indikatorene skaleres til en felles skala ved hjelp av ikke-lineære skaleringsfunksjoner. Skalaen går fra 0 til 1. Skaleringsfunksjonene har bare en parameter som kalles referanseverdi. Referan-severdiene definerer skaleringskonstanter for hver indikator som avgjør hvilke verdier for de ulike indikatorene som representerer samme tilstand. Referanseverdien setter i tillegg en grense for hvor mye en forbedring i en indikator som i utgangspunktet er i en god tilstand, kan kompensere for negativ utvikling i andre indikatorer. Referanseverdier for enkeltindikatorer fastsettes med utgangspunkt i en referansetilstand som defineres for et helt hoved-økosystem, dvs. en tilstand som i teorien skal kunne være oppnåelig for alle indikatorer samtidig. For naturlige økosystemer (omfatter alle hoved-økosystemene bort-sett fra åpent lavland), fastsettes indikatorenes referanseverdier ut fra økosystemer der påvirk-ningen fra menneskelig aktivitet er, eller har vært, så begrenset at den har minimal påvirkning på det biologiske mangfoldet. Biologisk mangfold, biodiversitetsindikatorer, referansetilstand, re-feranseverdier, hoved-økosystemer, påvirkningsfaktorer, naturin-deksens matematiske rammeverk, datagrunnlaget for naturindeks, naturindeksdatabasen, nettbasert innlegging av data, nettbasert innsynsløsning for naturindeks, Biodiversity, biodiversity indicators, reference condition, base val-ues, human pressures, mathematical framework for the nature in-dex, nature index database, web-interface for data entry, nature index web-site

• Olsen, Siri Lie; Töpper, Joachim Paul; Skarpaas, Olav; Klanderud, Kari & Vandvik, Vigdis (2014). Plant-plant interactions vary with climate: population dynamics of four Norwegian plant species. Fulltekst i vitenarkiv
• Skarpaas, Olav (2014). Occurrence-based species modelling in space, time and spacetime: projects and ideas. Fulltekst i vitenarkiv
• Skarpaas, Olav (2014). Naturindeksen og påvirkninger. Fulltekst i vitenarkiv
• Olsen, Siri Lie; Töpper, Joachim Paul; Skarpaas, Olav; Vandvik, Vigdis & Klanderud, Kari (2014). Shift from facilitation to competition driven by climate-related changes in plant population dynamics. Fulltekst i vitenarkiv
• Barton, David Nicholas & Skarpaas, Olav (2013). Økologiske og økonomiske agenter. Fulltekst i vitenarkiv
• Vandvik, Vigdis & Skarpaas, Olav (2013). Slik velger fjellplantene. Klima. ISSN 1504-8136. s. 32–35. Fulltekst i vitenarkiv
• Michel, Pascale; Vandvik, Vigdis; Skarpaas, Olav & Klanderud, Kari (2013). Changes in both temperature and precipitation affect plants at various stages of their life cycle, in alpine grassland ecosystems of Western Norway. Fulltekst i vitenarkiv
• Nybø, Signe; Skarpaas, Olav; Aslaksen, Iulie & Garnåsjordet, Per Arild (2011). Tallfestet overblikk. s. 17–17. Fulltekst i vitenarkiv
• Skarpaas, Olav (2011). Can we measure biodiversity? Fulltekst i vitenarkiv
• Jongejans, Eelke; Allen, Michael R; Leib, A E; Rauschert, Emily S.J.; Skarpaas, Olav & Yang, S [Vis alle 7 forfattere av denne artikkelen] (2011). Spatial dynamics of invasive Carduus thistles. Fulltekst i vitenarkiv
• Skarpaas, Olav (2011). Integrated modelling for scenario building. Fulltekst i vitenarkiv
• Skarpaas, Olav (2011). Size (biomass) and allocation in response to climate. Fulltekst i vitenarkiv
• Skarpaas, Olav; Lindholm, Markus & Ødegaard, Frode (2010). Hvilken natur vil vi ha? s. 19–19. Fulltekst i vitenarkiv
• Skarpaas, Olav; Lindholm, Markus; Norderhaug, Ann; Helle, Kristin; Økland, Tonje & Oug, Eivind (2010). Erfaringer og utfordringer i arbeidet med Naturindeksen. I Nybø, Signe (Red.), Datagrunnlag for Naturindeks 2010.. Direktoratet for naturforvaltning. ISSN 9788270724369. s. 131–135. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Formålet med å etablere en naturindeks for Norge er å få en oversikt over den samlede utviklingen til biologisk mangfold og avklare hvorvidt vi klarte å stanse tapet av biologisk mangfold innen utgangen av 2010. Arbeidet er det første forsøket på å etablere en helhetlig indeks for Norge, og deltakere fra mange forskningsdisipliner har bidratt i prosjektet. For å lage indeksen har man valgt ut en rekke indikatorer som samlet skal gi et representativt bilde av tilstanden til biologisk mangfold. Naturindeksen inkluderer indikatorer som reflekterer bestandsendringer hos arter, men også indirekte indikatorer (som for eksempel død ved). Det er totalt benyttet ca 310 indikatorer som dekker viktige aspekter ved biologisk mangfold. Data om indikatorene er samlet inn fra eksperter som har gitt estimater av indikatorverdier på flere tidspunkter på grunnlag av ekspertvurderinger, overvåkingsdata eller bestandsmodeller. For å kunne sette sammen dataene til en indeks, har en referansetilstand blitt beregnet for hver indikator. Referansetilstanden reflekterer en økologisk bærekraftig tilstand for indikatoren, og indikatorverdiene viser eventuelle avvik fra denne tilstanden. Denne utredningen dokumenterer datagrunnlaget for hver enkelt indikator som inngår i datasettet. biologisk mangfold, tilstand, naturindeks, ferskvann, hav, kystvann, myr, åpent lavland, fjell, skog Keywords: biodiversity, condition, state, Nature Index, freshwater, ocean, coastal water, mire, semi-natural habitats, mountain, forest

• Aarrestad, Per Arild; Bjerke, Jarle W.; Often, Anders; Skarpaas, Olav; Stabbetorp, Odd Egil & Tømmervik, Hans [Vis alle 7 forfattere av denne artikkelen] (2010). Karplanter. I Nybø, Signe (Red.), Datagrunnlag for Naturindeks 2010.. Direktoratet for naturforvaltning. ISSN 9788270724369. s. 35–50. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Formålet med å etablere en naturindeks for Norge er å få en oversikt over den samlede utviklingen til biologisk mangfold og avklare hvorvidt vi klarte å stanse tapet av biologisk mangfold innen utgangen av 2010. Arbeidet er det første forsøket på å etablere en helhetlig indeks for Norge, og deltakere fra mange forskningsdisipliner har bidratt i prosjektet. For å lage indeksen har man valgt ut en rekke indikatorer som samlet skal gi et representativt bilde av tilstanden til biologisk mangfold. Naturindeksen inkluderer indikatorer som reflekterer bestandsendringer hos arter, men også indirekte indikatorer (som for eksempel død ved). Det er totalt benyttet ca 310 indikatorer som dekker viktige aspekter ved biologisk mangfold. Data om indikatorene er samlet inn fra eksperter som har gitt estimater av indikatorverdier på flere tidspunkter på grunnlag av ekspertvurderinger, overvåkingsdata eller bestandsmodeller. For å kunne sette sammen dataene til en indeks, har en referansetilstand blitt beregnet for hver indikator. Referansetilstanden reflekterer en økologisk bærekraftig tilstand for indikatoren, og indikatorverdiene viser eventuelle avvik fra denne tilstanden. Denne utredningen dokumenterer datagrunnlaget for hver enkelt indikator som inngår i datasettet. biologisk mangfold, tilstand, naturindeks, ferskvann, hav, kystvann, myr, åpent lavland, fjell, skog Keywords: biodiversity, condition, state, Nature Index, freshwater, ocean, coastal water, mire, semi-natural habitats, mountain, forest

• Nybø, Signe; Certain, Gregoire; Skarpaas, Olav; Bjerke, Jarle W.; Framstad, Erik & Lindholm, Markus [Vis alle 16 forfattere av denne artikkelen] (2010). The Nature Index: A new method to integrate expert knowledge and data on species to measure state and trends of ecosystems and across ecosystems. Fulltekst i vitenarkiv
• Skarpaas, Olav & Svarstad, Hanne (2010). Til lands og til vanns og i lufta med: Om det tverrfaglige forskningsprosjektet VEGA 2045. Fulltekst i vitenarkiv
• Nybø, Signe; Certain, Gregoire & Skarpaas, Olav (2010). Muligheter og begrensninger med naturindeksen. I Nybø, Signe (Red.), Naturindeks for Norge 2010.. Direktoratet for naturforvaltning. ISSN 9788270724192. s. 136–140. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Formålet med å etablere en naturindeks for Norge er å få en oversikt over den samlede utviklingen til biologisk mangfold og avklare hvorvidt vi klarte å stanse tapet av biologisk mangfold innen utgangen av 2010. Arbeidet er det første forsøket på å etablere en helhetlig indeks for Norge, og deltakere fra mange forskningsdisipliner har bidratt i prosjektet. For å lage indeksen har man valgt ut en rekke indikatorer som samlet skal gi et representativt bilde av tilstanden til biologisk mangfold. Naturindeksen inkluderer indikatorer som reflekterer bestandsendringer hos arter, men også indirekte indikatorer (som for eksempel død ved). Det er totalt benyttet ca 309 indikatorer som dekker viktige aspekter ved biologisk mangfold. Data om indikatorene er samlet inn fra eksperter som har gitt estimater av indikator verdier på flere tidspunkter på grunnlag av ekspertvurderinger, overvåkingsdata eller bestandsmodeller. For å kunne sette sammen dataene til en indeks, har en referansetilstand blitt beregnet for hver indikator. Referansetilstanden reflekterer en økologisk bærekraftig tilstand for indikatoren, og indikatorverdiene viser eventuelle avvik fra denne tilstanden. Denne utredningen dokumenterer datagrunnlaget for hver enkelt indikator som inngår i datasettet. biologisk mangfold, tilstand, naturindeks, ferskvann, hav, kystvann, myr, åpent lavland, fjell, skog, biodiversity, condition, state, Nature Index, freshwater, sea, coastal waters, mire, semi-natural habitats, mountain, forest

• Certain, Gregoire & Skarpaas, Olav (2010). Metoder. I Nybø, Signe (Red.), Datagrunnlag for Naturindeks 2010.. Direktoratet for naturforvaltning. ISSN 9788270724369. s. 7–8. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Formålet med å etablere en naturindeks for Norge er å få en oversikt over den samlede utviklingen til biologisk mangfold og avklare hvorvidt vi klarte å stanse tapet av biologisk mangfold innen utgangen av 2010. Arbeidet er det første forsøket på å etablere en helhetlig indeks for Norge, og deltakere fra mange forskningsdisipliner har bidratt i prosjektet. For å lage indeksen har man valgt ut en rekke indikatorer som samlet skal gi et representativt bilde av tilstanden til biologisk mangfold. Naturindeksen inkluderer indikatorer som reflekterer bestandsendringer hos arter, men også indirekte indikatorer (som for eksempel død ved). Det er totalt benyttet ca 310 indikatorer som dekker viktige aspekter ved biologisk mangfold. Data om indikatorene er samlet inn fra eksperter som har gitt estimater av indikatorverdier på flere tidspunkter på grunnlag av ekspertvurderinger, overvåkingsdata eller bestandsmodeller. For å kunne sette sammen dataene til en indeks, har en referansetilstand blitt beregnet for hver indikator. Referansetilstanden reflekterer en økologisk bærekraftig tilstand for indikatoren, og indikatorverdiene viser eventuelle avvik fra denne tilstanden. Denne utredningen dokumenterer datagrunnlaget for hver enkelt indikator som inngår i datasettet. biologisk mangfold, tilstand, naturindeks, ferskvann, hav, kystvann, myr, åpent lavland, fjell, skog Keywords: biodiversity, condition, state, Nature Index, freshwater, ocean, coastal water, mire, semi-natural habitats, mountain, forest

• Skarpaas, Olav (2009). Estimating trends from occurrence data. Fulltekst i vitenarkiv
• Skarpaas, Olav; Sverdrup-Thygeson, Anne; Brandrud, Tor Erik; Ødegaard, Frode; Diserud, Ola Håvard & Skogen, Ketil [Vis alle 10 forfattere av denne artikkelen] (2009). Rødlister: Fra fundament til forvaltning RØFF. Fulltekst i vitenarkiv
• Skarpaas, Olav (2009). Vega 2045 integrated modelling: Terrestrial elements and relations. Fulltekst i vitenarkiv
• Skarpaas, Olav; Bratli, Harald; Roos, Ruben Erik; Løkken, Jørn Olav & Rennemo, Martin (2026). Prevalence of Phedimus spurius in open shallow calcareous ground An investigation of an invasive plant species in biodiverse-rich areas, and measures of removal for ecosystem restoration. Universitetet i Oslo. Fulltekst i vitenarkiv
• Hauglin, Marius; Asplund, Ulrika Jansson; Jutras-Perreault, Marie-Claude; Skarpaas, Olav; Strimbu, Victor & Storaunet, Ken Olaf [Vis alle 9 forfattere av denne artikkelen] (2025). Naturskogkart – første versjon. Bakgrunn og metodikk. NIBIO. ISSN 9788217038436. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Første versjon av tre nasjonale kartlag over naturskog, og metodikken for disse kartlagene er dokumentert i denne rapporten. Prosjektet har også vurdert hvordan NiN3.0-variablene fra skogdynamikkprosjektet kan utledes ved hjelp av heldekkende kart som allerede eksisterer eller som kan utvikles innen rimelig tid. Tilgjengelige datasett, som fjernmålingsdata, SR16 og feltdata fra Landsskogtakseringen ble brukt sammen med maskinlæringsmodeller for å lage følgende tre landsdekkende rasterkartlag: 1) Et binært naturskogkart som viser skog med predikert alder >84 år, 2) et kart med predikert sannsynlighet for naturskog, og 3) et kart som viser predikert grad av naturskogsnærhet. En evaluering av det binære naturskogkartet mot feltflatene i Landsskogtakseringen hadde en samlet nøyaktighet på 76 %. Validering av modellen for naturskogsannsynlighet viste en samlet nøyaktighet på 78 % Validering av modell for naturskogsnærhet ga samlet nøyaktighet på 54 %. Validering av modeller for prediksjon av naturskogsannsynlighet og naturskogsnærhet viser begge at disse gir best prediksjoner i grandominert skog. Prosjektet ble gjennomført med knappe tidsrammer, og de produserte kartene må betraktes som førsteversjoner. En anbefaling fra prosjektet var at metodikken og kartene bør utvikles videre, og en videreføring er allerede i gang. Rapportens referanse: Hauglin, M.,

• Evju, Marianne; Roos, Ruben Erik; Skarpaas, Olav & Olsen, Siri Lie (2024). Overvåking av dragehode Dracocephalum ruyschiana. Norsk institutt for naturforskning (NINA). ISSN 9788242653291. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Rapporten er tilgjengelig fredag 22. november 2024

• Evju, Marianne; Grainger, Matthew; Jansson, Ulrika; Olsen, Siri Lie; Roos, Ruben Erik & Skarpaas, Olav [Vis alle 8 forfattere av denne artikkelen] (2024). Overvåking av dragehode Dracocephalum ruyschiana. Årsrapport 2023. Norsk institutt for naturforskning (NINA). ISSN 9788242652492. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Dragehode (Dracocephalum ruyschiana) er en prioritert art iht. naturmangfoldloven. Dragehode er en tørketålende, lyselskende og noe kalkrevende planteart som i Norge er begrenset til Østlandet. I 2016 utarbeidet NINA et overvåkingsopplegg med formål å få oversikt over status og utvikling over tid for dragehodepopulasjoner i Norge. Overvåking ble startet opp i 2017 og er gradvis utvidet til i 2020 å omfatte 25 populasjoner i tre regioner: Oslofjordområdet, Ringerike og Hadeland, i de to naturtypene åpen grunnlendt kalkmark og seminaturlig eng. På hver lokalitet registreres antall individer av dragehode fordelt på fertile individer, vegetative individer og småplanter, i et sett permanente overvåkingsruter på 1 m2. Andre overvåkingsindikatorer omfatter vegetasjonshøyde, dekning av ulike vegetasjonssjikt, dekning av rødlistearter, fremmede arter og vedplanter. I tillegg registreres forekomst/fravær av dragehode i et sett ruter lagt ut systematisk langs transekter innenfor lokaliteten (forekomstruter). I 2023 ble overvåkingsopplegget endret. Overvåking som beskrevet over, ble beholdt på to lokaliteter per region, og det ble i tillegg etablert overvåking på tre nye lokaliteter, en i hver av de tre regionene Gudbrandsdalen, Valdres og Mjøsa. Forenklet overvåking, dvs. bare registrering av forekomst/fravær langs systematisk utlagte transekter, ble gjennomført på fire lokaliteter per region, totalt 24 lokaliteter. Målsetningen med endringen av overvåkingsopplegget er å inkludere 20 lokaliteter per region med forenklet overvåking, samt å gjennomføre detaljert overvåking på to lokaliteter per region årlig, men uten å øke årlige budsjetter betydelig. Forsommeren 2023 var særdeles varm og tørr, og resultatene kan tyde på at effektene av tørken var størst i Osloregionen; flere av populasjonene der viste en tydelig nedgang fra 2022. Etter tørkesommeren 2018 så vi imidlertid en økning i småplanter i mange av populasjonene året etter, noe som kan bety at nedgangen i 2023 er midlertidig. Populasjonene på Ringerike og Hadeland så i mindre grad ut til å være rammet av tørken i 2023. Det ble gjennomført en rekke analyser av innsamlede data for å undersøke status og utvikling, og hvordan forenklet overvåking kan gi forvaltningsrelevante resultater. Resultatene viser at datainnsamling med kun forekomstruter langs transekter kan bidra med informasjon om hvorvidt populasjonene er i oppgang, stabile eller i nedgang, men det er vanskelig å anslå hvor store endringene i populasjonene er. For at overvåkingen skal forvaltningsnyttig informasjon om utviklingen, på lokalitets- eller regionsnivå, må overvåking gjennomføres årlig på alle lokaliteter. Detaljert overvåking med overvåkingsruter er nødvendig for å forstå mekanismene som styrer variasjonen i dragehodepopulasjonene. Datasettet fra overvåkingen i perioden 2017-2023 har potensial for flere og bedre analyser for å forstå disse mekanismene. Vi er usikre på om det endrete overvåkingsdesignet vil bidra til å gi forvaltningen presis og god kunnskap om status og utvikling for dragehode og lanserer fire alternativer som forvaltningen kan vurdere: Alternativ 1: Fortsette som planlagt og håpe at dataene på sikt vil være verdifulle for forvaltningen. Alternativ 2: Øke budsjettene betydelig og videreføre detaljert årlig overvåking på flere lokaliteter i hver region. Alternativ 3: Øke budsjettet noe, og som et minimum samle data årlig med forenklet design, men kanskje fra færre lokaliteter. Alternativ 4: Avvikle overvåkingen og bruke midlene til målrettede skjøtselseksperimenter og til å skreddersy tiltak på lokaliteter med skjøtselsbehov. Det er ikke gitt at det er mulig å skaffe statistisk holdbare resultater for status og utvikling for dragehode innenfor dagens budsjetter, og da kan det være bedre å bruke ressursene på annen kunnskapsinnhenting og aktiv forvaltning av arten.

• Skarpaas, Olav & Halvorsen, Rune (2022). Skogens dynamikk, struktur og artsmangfold - bakgrunnskunnskap for en ny beskrivelse av skogbestandsdynamikk i NiN. Naturhistorisk museum, UiO. ISSN 9788279701415. Fulltekst i vitenarkiv
• Evju, Marianne; Grainger, Matthew; Olsen, Siri Lie; Roos, Ruben Erik; Skarpaas, Olav & Stabbetorp, Odd Egil (2022). Overvåking av dragehode Dracocephalum ruyschiana i 2022. Resultater og forslag til veien videre. Norsk institutt for naturforskning (NINA). ISSN 9788242650542. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Overvåking, populasjoner, prioritert art, skjøtsel

• Kausrud, Kyrre; Vandvik, Vigdis; Flø, Daniel; Geange, Sonya Rita; Hegland, Stein Joar & Hermansen, Jo Skeie [Vis alle 26 forfattere av denne artikkelen] (2022). Klimaendringer og virkninger på hovedøkosystem skog. VKM. ISSN 9788282593908. Fulltekst i vitenarkiv
• Evju, Marianne; Olsen, Siri Lie; Skarpaas, Olav & Stabbetorp, Odd Egil (2021). Overvåking av dragehode Dracocephalum ruyschiana.Beskrivelse av metodikk og resultater 2017‒2020. Norsk institutt for naturforskning (NINA). ISSN 9788242647542. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Dragehode Dracocephalum ruyschiana er en prioritert art iht. naturmangfoldloven. Dragehode er en tørketålende, lyselskende og noe kalkrevende planteart som i Norge er begrenset til Østlandet. I 2016 utarbeidet NINA et overvåkingsopplegg med formål å få oversikt over status og utvikling over tid for dragehode-populasjoner i Norge. Overvåking ble startet opp i 2017 og er gradvis utvidet til i 2020 å omfatte 25 populasjoner i Oslofjordområdet, Ringerike og Hadeland, i de to naturtypene åpen grunnlendt kalkmark og semi-naturlig eng. På hver lokalitet registreres antallet individer av dragehode fordelt på fertile individer, vegetative individer og småplanter, i et sett permanente overvåkingsruter på 1 m2. Andre overvåkingsindikatorer omfatter vegetasjonshøyde, dekning av ulike vegetasjonssjikt, dekning av rødlistearter, fremmede arter og vedplanter. I tillegg registreres forekomst/fravær av dragehode i et sett ruter lagt ut systematisk langs transekter innenfor lokaliteten. Innsamlede data er brukt til å estimere populasjonsstørrelser og populasjonsvekstrater i perioden 2017‒2020 og undersøke hvordan disse varierer med region, naturtype og skjøtsel. Populasjonene i Oslofjordområdet er generelt mye større enn på Ringerike og Hadeland. Det er variasjoner i populasjonsstørrelser mellom år. På åpen grunnlendt kalkmark, som dominerer rundt Oslofjorden, er det for flere lokaliteter en svak nedadgående utvikling i populasjonsstørrelse, drevet særlig av antall vegetative planter og småplanter. På semi-naturlig eng, som dominerer på Ringerike og Hadeland, har flere populasjoner en svakt positiv utvikling. Den usedvanlig tørre sommeren 2018 resulterte i en nedgang i antall blomstrende individer og i antall småplanter. Populasjonene viste imidlertid stor grad av restitusjon allerede de to første årene etter tørkesommeren. Tidsseriene er foreløpig så korte at det er vanskelig å vurdere trender i populasjonsstørrelse over tid, men dataene viser stor variasjon i populasjonene mellom regioner, mellom naturtyper og blant lokaliteter med ulik vegetasjonshøyde. Tidligere studier har vist en tendens til at dragehodepopulasjonene kan deles i fire genetiske grupper som er geografisk adskilte. Dagens overvåking av dragehode dekker to av de genetiske gruppene. Det trengs lange tidsserier for å skille trender i populasjonsutvikling fra mellomårsvariasjoner knyttet til variasjoner i værforhold. Et langsiktig perspektiv på nytten av overvåkingen er derfor helt avgjørende. Vi anbefaler at det utarbeides en langsiktig plan for økt finansiering og en gradvis utvidelse av overvåkingen. Utvidelsen bør sikre at regioner og genetiske hovedgrupper blir omfattet av overvåking og at antallet populasjoner per region blir stort nok til å avdekke regionale variasjoner i trender.

• Garnåsjordet, Per Arild; Framstad, Erik; Aslaksen, Iulie; Jakobsson, Simon; Skarpaas, Olav & Chen, Xianwen (2019). Naturindeks og økonomisk aktivitet: Analyse av påvirkningsfaktorer. Norsk institutt for naturforskning (NINA). ISSN 9788242645029. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Naturindeks for Norge er et verktøy for å beskrive tilstand og utvikling for biologisk mangfold på nasjonalt nivå. Ved valg av indikatorer til naturindeksen er det lagt vekt på å dekke ulike aspekter ved biologisk mangfold, samt tilgang på data. Selv om kunnskap om årsak til endringer i tilstand for biologisk mangfold er viktig for naturforvaltning, er naturindeksen ikke bygd opp rundt påvirkningsfaktorer for indikatorene. For å knytte naturindeksen nærmere opp til kunnskap om påvirkningsfaktorer, ble det i datainnsamlingen for Naturindeks i 2010 lagt inn spørsmål der ekspertene ble bedt om å vurdere viktige påvirkningsfaktorer for indikatorene. Data om påvirkningsfaktorer ble vurdert i sammenheng med vurdering av framtidig utvikling i naturindeksrapporten 2010 og analysert mer omfattende i naturindeksrapporten 2015. Datamaterialet er imidlertid ikke tilstrekkelig til en omfattende analyse av sammenhenger mellom påvirkningsfaktorer og biologisk mangfold. For det første er påvirkninger angitt i form av ekspertvurderinger av indikatorenes følsomhet for påvirkning, og ikke faktisk påvirkning, graden av konsekvens eller muligheter for å gjøre tiltak. For det andre er påvirkninger kun angitt for indikatorene som sådan, og ikke knyttet til bestemte arealer hvor indikatorene forekommer. Formålet med dette prosjektet for Miljødirektoratet var å gjennomføre en stedfestet analyse av menneskeskapte påvirkninger på de økologiske indikatorene i naturindeksen for å øke kunnskapen om sammenhengen mellom tilstanden for biologisk mangfold, målt ved naturindeks, og menneskelig påvirkning gjennom økonomisk aktivitet, som ulike typer utbygging og inngrep i naturen. Slik kunnskap kan bidra til å styrke naturindeksens relevans for miljøforvaltning og gi bedre grunnlag for å vurdere miljøtilstand, mulige miljømål for forvaltningen, og mulige tiltak for forvaltning av hovedøkosystemene. Prosjektet er avgrenset til påvirkning på biologisk mangfold i terrestriske økosystem. Prosjektet har bestått av tre deler: Innsamling av ekspertkunnskap med vekt på samtaler med de som hadde vært ansvarlige for rapporteringen av enkeltindikatorer, tilrettelegging av arealdata, særlig om påvirkningsfaktorer, og analyse av sammenheng mellom påvirkninger og naturindeksverdier. Vurdering av påvirkningsfaktorer er en velkjent problemstilling for mange forskere og eksperter som deltar i arbeidet med naturindeksen. I arbeidet med norsk rødliste for arter etterspør Artsdatabanken vurderinger fra ekspertene av påvirkninger på artene. Rapporten presenterer først ulike tilnærminger til klassifikasjon og studier av påvirkningsfaktorer mer generelt. Deretter presenteres arbeidet med påvirkningsfaktorer slik det er benyttet i Naturindeks for Norge. Til slutt presenteres analysen av sammenhenger mellom verdien til naturindeksindikatorer og omfanget av påvirkningsfaktorer. Betydningen av ulike påvirkningsfaktorer er diskutert med ekspertene på de enkelte indikatorene. I dette prosjektet fant vi en klar støtte til å inkludere spørsmål om påvirkningsfaktorer i naturindeksarbeidet videre. Flere eksperter uttalte at det vil være relevant å kunne vurdere påvirkningsfaktorer på nytt i 2020. Det ble pekt på at det bør være rom for å oppgi flere konkrete påvirkningsfaktorer. Analyse av påvirkningsfaktorer for naturindeks-indikatorer kan også være nyttig for videre arbeid med fagsystem for økologisk tilstand. Alt i alt er det behov for bedre økologiske overvåkingsdata og modellerte indikatorverdier, med høyere geografisk oppløsning. Selv om kunnskap om indikatorene som inngår i naturindeksen er basert på forskning og overvåking av de enkelte artene, vil det være nyttig å kunne vurdere effekten av påvirkningsfaktorer i forbindelse med arbeidet med naturindeksen.

• Skarpaas, Olav; Töpper, Joachim Paul; Nilsen, Erlend Birkeland & Åström, Jens (2018). Dataflyt og modellering av indikatorer for naturindeksen. Norsk institutt for naturforskning (NINA). ISSN 9788242632999. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Som en del av arbeidet mot en kostnadseffektiv, robust og høyoppløselig naturindeks, er det ønskelig å se nærmere på muligheter for å kombinere data fra ulike kilder ved modellering, og legge til rette for forbedret romlig oppløsning, geografisk dekning og automatisering av naturin-deksberegninger. I denne rapporten forsøker vi å ta noen skritt i retning av å svare på disse utfordringene gjennom konseptuelle rammeverk for integrert hierarkisk modellering og dataflyt-struktur, illustrert med eksempler. Vi omtaler kort noen viktige datakilder og deres egenskaper (datastruktur, format) samt mulig-heter for eksport/import, med fokus på datakilder som er relevante for modelleringsarbeid i det-te og beslektede prosjekter (planter, fugl og miljøvariabler). På sikt vil en skriptbasert dataflyt legge til rette for automatisert oppdatering av modeller og indikatorverdier i naturindeksen når datasettene oppdateres. Vi har imidlertid ikke gått langt i retning av standardisering av dataflyt i dette prosjektet, fordi det har blitt klart i løpet av arbeidet at dataflyt til naturindeksen bør være en del av en mer langsiktig og bredere tverrinstitusjonell prosess. For å illustrere modellering som kan gi heldekkende indikatorverdier, bruker vi fjellfiol Viola bi-flora (tilsvarende øvelser for fugl presenteres i en egen rapport). Fjellfiol er ikke en indikatorart for naturindeksen, men fungerer som et demonstrasjonseksempel på hvordan klimadata, popu-lasjonsdata og forekomstdata kan integreres for å predikere forekomst og populasjonssstørrel-se over tid, og gi estimater av indikatorverdi og tilhørende usikkerhet med høy oppløsning. Vi beskriver den nyeste utviklingen av rutiner for import av modellerte indikatorverdier til natur-indeksbasen med R-pakken ‘NIcalc’. I tillegg til det tradisjonelle formatet på indikatorverdier (middelverdi og kvartiler), vil nå også parameteriserte lognormalfordelinger, parameteriserte poissonfordelinger, diskrete fordelinger, og empiriske fordelinger aksepteres som indikatorver-dier. Dette øker mulighetene for å bruke resultater fra flere ulike typer modeller, inkludert inte-grerte hierarkiske modeller, direkte som input til naturindeksen. Avslutningsvis diskuterer og oppsummerer vi våre resultater og erfaringer i forhold til mulighe-ter for økt datatilgang og automatisert oppdatering av naturindeksen. Vi konkluderer med to anbefalinger: For det første, at rammeverket for dataflyt til naturindeksen bør tas videre i et bredt tverrinstitusjonelt samarbeid mellom sentrale dataaktører og sees i sammenheng med beslektede prosesser og systemer i forvaltningen. For det andre, at modelleringsarbeidet i det-te og tidligere prosjekter, som gir grunnlag for å øke oppløsning og geografisk dekning av na-turindeksindikatorer, samt å øke antall indikatorer, legges til grunn for en revurdering av natur-indeksens indikatorsett for planter fram mot neste hovedoppdatering. NØKKELORD Norge, Sogn og fjordane fylke, Aurland kommune Fjellfiol, Viola biflora Issoleie, Ranunculus glacialis Naturindeks Modellering KEY WORDS Norway, Sogn og fjordane county, Aurland municipality Yellow arctic violet, Viola biflora Glacier buttercup, Ranunculus glacialis Nature index Modelling

• Sverdrup-Thygeson, Anne; Evju, Marianne; Skarpaas, Olav; Jacobsen, Rannveig Margrete & Birkemoe, Tone (2018). Nasjonal overvåking av hule eiker: Resultat første omløp og forslag til videreføring. Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU). Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  This report summarizes the results from the first cycle of the national monitoring of hollow oaks, during which 657 hollow oaks were surveyed in the 500 monitoring sites. We use the definition of hollow oak from the Nature Diversity Act https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2011-05-13-512. Number of hollow oaks and number of oaks covered by the regulation in Norway Our estimates indicate that there are approximately 60 000 trees covered by the regulation for hollow oaks in Norway (with a 95% confidence interval spanning 34 000 to 98 000 trees). Consequently, many trees covered by the regulation have not yet been registered. Additionally, there are approximately 77 000 hollow oaks not covered by the regulation (95% confidence interval; 32 000–144 000). It follows from this that many hollow oaks in productive forests have not been registered in environmental surveys at present. The majority of the hollow oaks in Norway have a circumference of 200 to 249 cm, but there are also many trees with a small circumference of 149 cm or less (22% of the trees covered by the regulation and 36% of the trees not covered). Of all the hollow oaks (including trees both within and outside the scope of the regulation), 18% are considered to have the highest value (A-trees) in terms of tree characteristics known to be important to biodiversity (size, hollowness etc.), while 38% are considered to have a so-called B-value and 44% are considered to have C-value. The regulation covers a lower proportion of the most valuable trees. Only 18% of the A-trees (i.e. an estimated 4 500 trees) are covered, in comparison with 47% and 53% of the B- and C-trees, respectively. A large proportion of the oaks reported by the field workers to occur in forest, did not occur in forest according to the map layer (AR5) upon which the regulation is based. It is well known that a process of forest expansion is currently taking place in formerly open areas in Norwegian agricultural landscapes. Since the regulation follows the forest status given by the AR5 map, an update of this map after regrowth can alter the coverage of the regulation. Our results indicate that this might lead to the loss of regulation status for a significant number of trees, some with high conservation value, at the next map update. Evaluation of the monitoring method Our analyses from this first monitoring cycle shows that the scope of the monitoring is satisfactory for most purposes and will allow changes of relatively small percentages in number of trees or their condition (e.g. in terms of circumference or surrounding regrowth) to be discovered. At the same time, a relatively small change in terms of percentages will still represent a large number of trees, and thousands of hollow oaks covered by the regulation can be lost without being noticeable in terms of a statistically significant change with the current surveillance procedure. Increasing the number of surveillance sites in the current procedure will not increase detectability of change significantly. Instead, we recommend alternative supplementary strategies: existing data can be analysed in order to develop a map of probable occurrence of hollow oaks, which can be used to implement a targeted survey to increase the number of registered hollow oaks. In addition, it is possible to develop a remote sensing methodology that can be used to monitor status of already registered hollow oaks. However, continued monitoring of the already registered hollow oaks will not provide accurate estimates of the development for hollow oaks in general, since the registration of hollow oaks in Naturbase is likely to reduce the probability that these trees will be cut, relative to hollow oaks not registered in Naturbase. Continuation We recommend continuing the monitoring, and that a regular yearly activity is planned, with a five year cycle. We suggest that the 114 sites with hollow oaks (657 trees) and recruitment trees are surveyed in year one, while the insect community in hollow oaks are surveyed in years 2−5. Monitoring of the hollow oaks includes checking on all trees in the field, to control their status and test accuracy of measurements. It is also important to reassess regulation coverage in the event of a map layer (AR5) update. The insect monitoring includes sampling of insect communities in two subsets of monitoring oaks. These subsets will be sampled every second year during the years 2−5 of a monitoring cycle.

• Brandrud, Tor Erik; Evju, Marianne; Blaalid, Rakel & Skarpaas, Olav (2016). Nasjonal overvåking av kalklindeskog og kalklindeskogsopper. Resultater fra første overvåkingsomløp 2013−2015. Norsk institutt for naturforskning. ISSN 9788242629746. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Et nasjonalt overvåkingsprogram for kalklindeskog (utvalgt naturtype) og kalklindeskogsopper ble igangsatt i 2013. Første omløp av overvåkingen ble gjennomført i 2013−15 og rapporteres her. Hovedmålsetningen med overvåkingen er å registrere endringer i populasjonene av de truete kalklindeskogsoppene (og andre rødlistesopper), og å registrere endringer i utbredelse og habitatkvaliteter i kalklindeskog som naturtype. I stedet for å overvåke én og én truet art, gir ansamlingen av spesialiserte arter i hotspot-habitatet kalklidenskog muligheter for å overvåke et helt sett med truete arter innenfor et avgrenset overvåkingsunivers. Et tilfeldig utvalg på 30 kalklindeskogslokaliteter er trukket ut for overvåking (20 store og 10 små). I tillegg inngår Dronningberget vest, Bygdøy, som en tilleggslokalitet, med tidsserier av kalklin-deskogsopper siden 1979. Alle soppforekomster (individer + antall fruktlegemer pr. individ) er registrert to ganger pr. sesong i tre påfølgende år (2013−2014−2015). I tillegg er en rekke indi-katorvariabler registrert på lokalitetsnivå (med vekt på variabler knyttet til skogtilstand og fore-komst av lindeindivider), mens noen variabler (bl.a. mhp. jordsmonn) er skåret i registrerings-punkter for soppfunn. Denne rapporten presenterer resultater fra første overvåkingsomløp 2013−2015. Dataene er i hovedsak sammenstilt og presentert lokalitetsvis, slik at rapporten skal kunne representere et oppslagsverk for grunnlagsdata over den enkelte lokalitet fra første omløp, som basis for videre overvåking. Disse overvåkingsdataene er også supplert med viktige data som foreligger herfra tidligere, inkludert en beskrivelse av hver lokalitet. Det første omløpet av overvåking av kalklindeskog og kalklindeskogsopper gir et godt grunnlag for å undersøke endringer over tid. Samtidig gir det forvaltningen viktig grunnleggende kunnskap om de utvalgte lokalitetene, skogens tilstand og det tilhørende artesmangfoldet. Ved gjennom-føring av det planlagte andre omløpet av overvåkingen i 2019−21 vil vi få bedre kunnskap om status og utvikling for dette unike artsmangfoldet. Overvåking, kalklindeskog, kalklindeskogsopper, utvalgt naturtype, truete arter, hotspot-habitat, monitoring, calcareous lime forest, calcareous lime forest fungi, se-lected habitat type, threatened species, hotspot-habitat

• Evju, Marianne; Skarpaas, Olav & Stabbetorp, Odd Egil (2016). Dragehode Dracocephalum ruyschiana. Forslag til overvåkingsopplegg. Norsk institutt for naturforskning (NINA). ISSN 9788242629814. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Evju, M., Skarpaas, O. & Stabbetorp, O. (2016). Dragehode Dracocephalum ruyschiana. Forslag til overvåkingsopplegg. - NINA Kortrapport 37. 30 s. Dragehode Dracocephalum ruyschiana er en prioritert art med egen forskrift og handlingsplan. For å kunne vurdere langsiktig overlevelse av norske populasjoner av dragehode er det behov for overvåking. I denne rapporten foreslås et opplegg for overvåking av dragehode. Det overord-nede formålet med overvåkingen er å få oversikt over status og utvikling over tid for dragehode-populasjoner i Norge. Samtidig skal overvåkingen gi oversikt over utvikling av populasjonsstør-relser lokalt. Overvåkingen legges opp slik at kunnskap om viktige påvirkningsfaktorer samles inn som en del av overvåkingen, og på en slik måte at man systematisk kan innhente erfaringer om effekt av tiltak. Utbredelsen av dragehode er forholdsvis godt kjent, og vi tar utgangspunkt i kjente populasjoner når overvåkingslokaliteter trekkes. Fordi kartleggingsstatus for arten er god, mener vi at overvå-kingsresultatene vil være gyldige for dragehode i Norge generelt. For å kunne gi generelle resul-tater om status og utvikling for dragehode bør overvåkingen baseres på et tilfeldig utvalg av lokaliteter. Vi kan forvente en god del variasjon i påvirkningsfaktorer og utvikling mellom lokali-teter både med hensyn på geografi og naturtyper. For eksempel er fremmede arter en viktig påvirkningsfaktor i lokaliteter i indre Oslofjorden. Opphør av beite, eller intensivt beitetrykk, kan imidlertid være en viktigere påvirkningsfaktor i andre områder. For å fange opp denne variasjo-nen foreslår vi å stratifisere utvalget geografisk. Fra de seks forskjellige geografiske regionene Oslofjorden, Ringerike, Hadeland, Mjøsa, Gudbrandsdalen og Valdres/Hemsedal trekkes et sett lokaliteter tilfeldig. For å beregne hvor mange lokaliteter som bør inngå i overvåkingsopplegget, har vi brukt NINAs pilotdata som utgangspunkt for simuleringer. Et utvalg på 120 lokaliteter, fordelt på 20 lokaliteter pr. region, vil med stor sannsynlighet være nok til å kunne fange opp en endring i gjennomsnittlig populasjonsstørrelse på 15%. Indikatorvariablene som brukes i overvåkingen, må være følsomme for endringer, være opera-sjonelle og effektive å måle i felt. I dette overvåkingsopplegget foreslår vi å registrere indikator-variabler i et utvalg tilfeldig utlagte 1 × 1 m-ruter på hver overvåkingslokalitet. 10 ruter per lokalitet vil sannsynligvis være nok til å fange opp endringer i populasjonsstruktur. Populasjonsstruktur (størrelsesfordelingen av individer i en populasjon) kan være en viktig indikator for en popula-sjons levedyktighet og er ofte knyttet til miljøforhold og endringer i f.eks. skjøtselsregime. I tillegg til å telle antall individer i rutene registreres derfor også størrelsesklasser for individene. I tillegg registreres påvirkningsfaktorer (gjengroing, fremmede arter, skjøtsel) og andre forvaltningsrele-vante arter. For å kunne generalisere resultatene fra overvåkingen er det viktig å vite hva den enkelte overvåkingslokalitet representerer. En beskrivelse av lokaliteten i henhold til NiN 2.0 på grunntypenivå anbefales derfor også. Det foreslåtte opplegget kan også brukes på enkeltlokaliteter med stor forvaltningsinteresse, og for å følge opp effekter av tiltak (skjøtsel). Skjemaer for registreringer er utarbeidet og 120 loka-liteter er trukket tilfeldig som første forslag til overvåkingslokaliteter. Det bør gjennomføres en pilotovervåking på et mindre utvalg lokaliteter i 2017. En slik pilot bør ha fokus på å teste proto-kollen for overvåking slik at man får bedre kunnskap om tidsbruk, kostnader og variasjon mellom lokaliteter. overvåking, dragehode, prioritert art, åpen grunnlendt kalkmark, monitoring, Dracocephalum ruyschiana, priority species, dry calcareous grasslands

• Olsen, Siri Lie; Stabbetorp, Odd Egil; Skarpaas, Olav; Often, Anders & Gajda, Horata (2016). Kartlegging av kortdistansespredning av fremmede bartrær. Vrifuru (Pinus contorta) og lutzgran (Picea × lutzii). Norsk institutt for naturforskning. ISSN 9788242628701. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Spredning av fremmede arter er en av de største truslene mot det biologiske mangfoldet på verdensbasis. Økende globalisering fører til at stadig nye arter transporteres til områder hvor de ikke hører hjemme. Men ikke alle fremmede arter skaper problemer der de introduseres. Det avhenger av både evne til spredning i naturlige habitater (invasjonspotensial) og skadevirkninger på stedegne økosystemer (økologisk effekt). I Norge er en rekke fremmede treslag, hovedsake-lig bartrær, plantet ut med tanke på skogproduksjon. Noen av disse er i dag ansett som en trussel mot det biologiske mangfoldet, men selv om vi vet en del om spredningen til noen bartrearter, mangler vi kunnskap om andre, både når det gjelder invasjonspotensial og økologisk effekt. For-målet med dette prosjektet har derfor vært å utvikle en metodikk for kartlegging av kortdistanse-spredning av fremmede arter fra eksisterende plantefelt. Metodikken er basert på en praktisk kartlegging av spredning av vrifuru (Pinus contorta) og lutzgran (Picea × lutzii), samt en vurdering av bruk av ulike typer fjernmåling. Feltkartleggingen viste at både vrifuru og lutzgran sprer seg utenfor plantefelt. Hovedtyngden av foryngelsen ble funnet nær morbestandet, men sannsynligheten for etablering varierte mellom naturtyper. Etableringssannsynligheten var høyest i veikanter og på annen mark preget av men-neskeskapt forstyrrelse, men også påtakelig i åpne naturtyper som hei, ur og myr, samt i skog. Basert på feltdata fra totalkartlegging i avgrensede områder og simuleringer av datainnsamling med ulike former for utvalgskartlegging, konkluderer vi med at totalkartlegging er den beste me-toden for kartlegging av kortdistansespredning av fremmede bartrær. Dette skyldes hovedsake-lig den store variasjonen i etableringssannsynlighet mellom naturtyper. Selv om utvalgskartleg-ging i noen tilfeller kan være tidsbesparende, øker risikoen for å ikke fange opp spredning som er konsentrert i visse, avgrensede naturtyper. Vi har også vurdert om ulike former for fjernmåling egner seg for spredningskartlegging. På grunn av kombinasjonen av høy bakkeoppløsning og stor presisjon, vil bruk av droner være særlig aktuelt. På nåværende tidspunkt er det usikkert om dette vil fungere i praksis ettersom foryngel-sen ofte forekommer spredt og de fleste trærne foreløpig er svært unge. Om fjernmåling ved hjelp av droner er et nyttig supplement til feltkartlegging, må derfor testes ut. Andre typer fjern-måling, for eksempel flybilder, satelittbilder og LiDAR, kan imidlertid brukes til å identifisere plan-tefelt med fremmede treslag og omkringliggende naturtyper i et landskap. Dette kan brukes til å bygge opp en nasjonal database over slike plantefelt. Databasen kan igjen danne grunnlag for å plukke ut et representativt utvalg av plantefelt for spredningskartlegging. Dette vil gi et bedre utgangspunkt for vurdering av invasjonspotensial og økologisk effekt av fremmede bartrearter enn det som er tilfellet med dagens til dels tilfeldige kartlegging. fremmede arter, bartrær, vrifuru (Pinus contorta), lutzgran (Picea × lutzii), kartlegging, spredning, fjernmåling, Introduced alien species, conifers, Pinus contorta, Picea × lutzii , mapping, dispersal, remote sensing

• Töpper, Joachim Paul; Vandvik, Vigdis; Rydgren, Knut & Skarpaas, Olav (2015). Predicting and assessing climate-change impacts on the population dynamics of alpine and lowland forbs. Universitetet i Bergen. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Background and aims: Global climate change is already affecting plant species worldwide. The global rise in temperatures and regional changes in precipitation are predicted to continue throughout the century. Therefore, studying how climate affects species performance is crucial for understanding the implications that future changes may hold for plants. Recently, there have been several calls for studies addressing the complexities of climate change impacts, by for instance combining and integrating spatial gradient approaches, time-series data, and experiments. Another important challenge is to incorporate precipitation change and its interaction with temperature increase, since the nature of these interactions (positive, negative, additive, non-additive) determines the net effect of the combined change. Moreover, climate change affects plants not only directly, through physiological constraints, but also indirectly, through changes in biotic interactions. Disentangling these biotic interactions is crucial for understanding and predicting climate change impacts. Finally, a need for investigating plant population dynamics is needed to gain a better understanding of how and why plants respond to climatic changes on the population, species and community level. In this thesis I examine the combined effects of changes in temperature and precipitation on the population dynamics of sub-dominant forb species. I investigate climate control on the study species both along climatic gradients in space and time, and in turf- and seed-transplant experiments along climatic gradients. To assess the effect of biotic interactions along spatial climatic gradients, I use a removal experiment. Study area and species: The studies presented in this thesis were performed in the fjord-and-mountain landscape of Western Norway. The steep climatic gradients in this area enable the establishment of a ‘climatic grid’ comprising of 12 sites in three levels of temperature and four levels of precipitation. The study species were two alpine / lowland species pairs, Veronica alpina / officinalis and Viola biflora / palustris, which were relatively common and representative for the forb communities at the study sites. The study area includes the rear altitudinal range edge of the two alpine species and the leading altitudinal range edge of the two lowland species. Main findings: All species were under strong climate control. Warmer temperatures had mainly negative effects on both population growth rates and seedling establishment, while precipitation increase had more varying effects with some positive impacts on the Viola species and mainly negative effects on the Veronica species. Seedling establishment increased with increasing precipitation. The effects of temperature and precipitation change were generally not additive in the combined treatment, they either cancelled each other out, or stayed at the level of one of the single-factor effects. The biotic interaction experiment revealed a shift from facilitation to competition as temperature increases, but no overall pattern for precipitation. This suggests that the negative impacts of a warmer and a warmer+wetter climate found in the other studies may be related to changes in biotic interactions, whereas the responses to precipitation may reflect more direct effects. The results were independent of the species’ alpine or lowland habitat affinities, suggesting that also lowland species will and already do face challenges under climate change. In fact, the studies in this thesis, when taken together, indicate that Veronica officinalis already may be on the move upwards, potentially being pushed out of its historic range by increased competition under climatic warming. In conclusion, this thesis highlights the benefits of including higher complexity in ecological climate change research through ‘integrated studies’ that allow for (1) detecting climate control on species where single approaches fail, and (2) revealing underlying mechanisms and time scales for the found effects.

• Hendrichsen, Ditte Katrine; Åström, Jens; Forsgren, Elisabet & Skarpaas, Olav (2015). Spredningsveier for fremmede arter i Norge. Norsk institutt for naturforskning. ISSN 9788242627100. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Fremmede arter er et fokusområde for naturforvaltning på internasjonalt nivå. Når først frem-mede arter har etablert seg i et nytt område er det ofte særdeles vanskelig å fjerne dem igjen, og omkostningene ved en eventuell utrydding er ofte vesentlig høyere enn forebyggingstiltak. Kunnskap om innvandringsveier og –vektorer er dermed sentralt for effektiv forebygging av inn-vandring, spredning og etablering av fremmede arter. I denne rapporten analyserer vi spred-ningsveiene til 1170 fremmede arter som reproduserer i fastlands-Norge og 1071 fremmede arter som ikke reproduserer her, samt 79 arter på Svalbard. Datamaterialet er basert på Artsda-tabankens fremmedartsdatabase. Datamaterialet opererer med fem spredningsveier: Utsatt, for-villet / rømt, blindpassasjer, sekundær spredning fra naboland og ukjent vektor, men av antro-pogen opprinnelse. For en del arter finnes ytterligere informasjon om spesifikke vektorer, f.eks. via drivhus, ballastvann o.l. Prosjektet er utført på oppdrag fra Miljødirektoratet. Det er en omfattende litteratur om fremmede arter, men først i de senere årene har man begynt å se spesifikt på ulike spredningsveier. En gjennomgang av den tilgjengelige litteraturen viser at risikoen for at nye fremmede arter etablerer seg generelt øker med antallet individer og / eller arter som introduseres. De vanligste gruppene av fremmede arter som rapporteres i litteraturen er karplanter, virvelløse dyr og marine organismer. En komplett overvåking eller registrering av fremmede arter er ikke realistisk. Analysene i denne rapporten basere seg på klassifiseringer, risikovurderinger og beskrivelser av egenskaper som er tilgjengelig i fremmedartsdatabasen. Resultatene er dermed direkte avhengige av de data som finnes i risikovurderingen, og de valgene som ligger til grunn for denne, og de representerer virkelige forhold bare i den grad risikovurderingen beskriver virkelige forhold. I analysene av data fra fremmedartsdatabasen fant vi et mønster som likner på mønsteret i andre analyser. Flest fremmede arter har etablert seg i Norge som følge av forvilling, etterfulgt av arter som har kommet til landet som blindpassasjer. Dette står i motsetning til ikke-reproduserende fremmede arter, hvor blindpassasjer er langt den viktigste spredningsveien. Begge grupper do-mineres av karplanter. De tidligst ankomne fremmede artene er kommet som blindpassasjer i 1765. Dette er også den spredningsveien, der antallet av arter tidligst (i 1908) når 50 % av det nåværende nivå. Generelt er den relative utviklingen over tid, dvs. tidspunktet for når antallet av arter fra en spredningsvei når en viss prosentdel av det nåværende nivå, ganske lik mellom spredningsveier. Kun arter som er kommet med sekundær spredning fra naboland skiller seg ut med sen ankomst (1875) og sen 50 prosentil (1975). For ikke-reproduserende fremmede arter er den relative utviklingen lik for spredningsveiene blindpassasjer, forvillet og arter med ukjent vektor, mens arter som er satt ut er litt forsinket i forhold til disse. Hovedparten av arter i fremmedartsdatabasen er knyttet til det terrestriske miljø. Forvillede arter dominerer denne gruppen, etterfulgt av blindpassasjerer. Terrestriske arter domineres av kar-planter og insekter, og utviklingen over tid svarer derfor til utviklingen for disse gruppene. For arter knyttet til det marine miljø er spredningsveiene forvilling og blindpassasjer omtrent like vik-tige. Arter som er satt ut, og i de senere årene også forvillede arter, er de dominerende blant fremmede arter i det limniske miljø. fremmede arter, spredningsveier, biologisk invasjon, alien species, distribution pathways, biological invasion

• Skarpaas, Olav; Stabbetorp, Odd Egil & Bakkestuen, Vegar (2014). Vurdering av populasjonsendringer på grunnlag av artsfunn. Norsk institutt for naturforskning. ISSN 9788242621856. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  I dette prosjektet har vi vurdert mulighetene for å estimere tilstand og trender i mengden av arter på grunnlag av forekomstdata. En viktig potensiell anvendelse for dette er Naturindeksen, hvor bruk av forekomstdata vil kunne øke utvalget av indikatorarter og supplere eller erstatte ekspertvurderinger. Artsforekomster er heterogene og usystematiske data fra mange ulike kilder og med mye støy. Analyse av slike data krever metoder som kan skille endringer i mengde og utvikling av arten (reelle populasjonsendringer eller prosessvariasjon) fra støy knyttet til observasjonsprosessen (observasjonsfeil). Det teoretiske rammeverket vi har brukt for å oppnå dette er såkalt ”state-space modelling” som kombinerer populasjonsmodeller og observasjonsmodeller. For at forekomstdata skal kunne gi tilstrekkelig presise og forventningsrette estimater av til-stand og trender i mengde, må datasettet ha en viss romlig utstrekning og oppløsning. Videre må det være samlet inn data over en viss tid med tilstrekkelig innsats. I tillegg bør arten ikke være for vanskelig å oppdage eller av liten interesse for observatører. På grunnlag av simule-ringer har vi definert et sett med tommelfingerregler for datakvalitet og vurdert forekomstdata for karplanter, lav, sopp og sommerfugler i Norge i henhold til disse kriteriene. Med foreliggende data fra GBIF (2010) er det mulig å beregne tilstand og trender i alle fylker for karplanter, i enkelte fylker for sopp og lav, og i et fåtall kommuner for karplanter. Det er bare Oslo og Kristiansand som har høy nok innsats til presis estimering av abundans, og dette gjel-der bare karplanter. For å estimere vekstrater, er datagrunnlaget tilstrekkelig for karplanter, sopp og sommerfugler i et titalls kommuner. For lav er datagrunnlaget for tynt i alle kommuner Forekomstdata kan danne et kvantitativt grunnlag for mange karplanter som kan inngå som indikatorer i alle de terrestre økosystemene i Naturindeksen (myr og våtmark, åpent lavland, skog og fjell), og for en del sopp og lav i skog og fjell. Økologisk homogene artsgrupper kan være et godt alternativ til enkeltarter, særlig for sopp og lav, både fordi man slik kan redusere taksonomiske problemer, og fordi det gir større datamengder å jobbe med. Artsobservasjoner er etter hvert blitt en sentral databank for forekomstdata, og har store mengder observasjoner i tillegg til GBIF. Dette kan bli en verdifull datakilde på sikt, men det vil ta flere tiår, og data derfra må gjøres enkelt tilgjengelig, ikke bare med innsynsløsninger, men med omfattende nedlastingsmuligheter. Det vil også kreve videre metodeutvikling for å håndte-re observasjonsfeil. Vi anbefaler at (1) modellering basert på forekomstdata videreføres for modellerte karplanter i Naturindeksen, med metoden beskrevet her, (2) eksisterende indikatorarter hvor forekomstda-ta brukes som støtte for ekspertvurderinger også benytter forekomst-modellering, (3) eventuel-le nye indikatorer (særlig karplanter, samt sopp og lav i skog og fjell) vurderer analyser med forekomstdata, og at (4) metoder for å håndtere observasjonsfeil i forekomstdata videreutvik-les, da dette kan være eneste farbare vei til en lokal Naturindeks i fravær av en massiv sats-ning på overvåking.

• Brandrud, Tor Erik; Evju, Marianne & Skarpaas, Olav (2014). Nasjonal overvåking av kalklindeskog og kalklindeskogsopper. Beskrivelse av overvåkingsopplegg fra ARKO-prosjektet. Norsk institutt for naturforskning (NINA). ISSN 9788242626745. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Et nasjonalt overvåkingsprogram for kalklindeskog (utvalgt naturtype) og kalklindeskogsopper ble igangsatt i 2013 og er nærmere beskrevet i foreliggende rapport. Kalklindeskog defineres som kalkskogsmark dominert av lind og hassel/eik. Naturtypen er godt kartlagt og forekommer på et begrenset antall av ofte svært små lokaliteter i Oslofjordsdistriktet, med utposter ved Eikeren- Tyrifjorden-Mjøsa. Internasjonalt er dette en ytterst sjelden naturtype, med tyngdepunkt i SØ Norge. Kalklindeskog er et hotspot-habitat som huser 50 sterkt spesialiserte, truete kalklindeskogsopper som er knyttet sterkt til denne naturtypen. Hovedmålsettingen med overvåkingen er å registrere endringer i populasjonene av de truete kalklindeskogsoppene (og andre rødlistesopper), dernest å registrere endringer i utbredelse og tilstand/habitatkvaliteter i kalklindeskog som naturtype. Istedenfor å overvåke én og én truet art, gir ansamlingen av spesialiserte arter i hotspot-habitatet kalklindeskog muligheter for å overvåke et helt sett med truete arter innenfor et avgrenset overvåkingsunivers (definisjonsområde). Definisjonsområdet er her hele utbredelsesområdet av kalklindeskog (innenfor kalkområdet Oslofeltet; fra Bamble til Biri). Et representativt utvalg av lokaliteter er foretatt ved tilfeldig uttrekk av kjente lokaliteter. I alt 30 overvåkingslokaliteter er trukket ut; herunder 10 noe større, særlig rike lokaliteter med potensial for mange kalklindeskogsopper (trukket fra 20 kjente store), og 20 små til fragmentariske lokaliteter (trukket fra 85 kjente). I tillegg inngår Dronningberget (Bygdøy), som er den rikeste lokaliteten vi kjenner for kalklindeskogsopper, og hvor soppregistreringer har blitt gjennomført i 29 år. Valg av overvåkingsindikatorer og design for registrering av indikatorvariablene er nærmere beskrevet i rapporten. Variablene inkluderer punktregistreringer knyttet til registrering av soppindivider, samt variabler som registreres lokalitetsvis. Overvåkingen av kalklindeskogsopper foregår ved fruktlegeme/individ-registering i to feltrunder pr. sesong over tre år, med påfølgende tre års pause til neste overvåkingsomløp. Overvåkingsindikatorer og tilhørende variabler knyttet til areal og tilstand for kalklindeskog registreres en gang i løpet av et overvåkingsomløp. En kortversjon av overvåkingsopplegget beskrives i egen boks i kap. 3. De 31 overvåkingslokalitetene og deres habitat-kvaliteter samt kjente forekomster av kalklindeskogsopper er nærmere beskrevet i Vedlegg 2. overvåking, kalklindeskog, kalklindeskogsopper, utvalgt naturtype,truete arter, hotspot-habitat,Monitoring, calcareous lime forest, calcareous lime forest fungi, selected habitat type, threatened species, hotspot-habitat

• Bratli, Harald; Evju, Marianne; Jordal, John Bjarne; Skarpaas, Olav & Stabbetorp, Odd Egil (2014). Hotspot kulturmarkseng. Beskrivelse av habitatet og forslag til nasjonalt overvåkingsopplegg fra ARKO-prosjektet. Norsk institutt for naturforskning (NINA). ISSN 9788242627209. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Rapporten beskriver arbeidet med hotspot kulturmarkseng i ARKO-prosjektet (Arealer for Rød-listearter – Kartlegging og Overvåking) gjennom hele perioden, fra 2009 – 2014. Rapporten er en videreføring og avslutning av arbeidet fra 2009 og 2010 rapportert i Bratli et al. (2011). I arbeidet har vi tatt utgangspunkt i kulturmarkseng (slik denne er definert i Naturtyper i Norge), som omfatter både slåttemark og naturbeitemark, og vektlagt artsgruppene karplanter og beite-marksopp. Gjennom prosjektet har vi foretatt en beskrivelse og avgrensing av hotspot-habitatet, dokumentert utbredelse og artsmangfold av karplanter og sopp tilknyttet habitatet, vurdert habi-tatets utbredelse og forekomstfrekvens, vurdert arealenes relative betydning for de tilstedevæ-rende rødlisteartene, og identifisert de viktigste miljøvariabler og påvirkningsfaktorer. Med ut-gangspunkt i dette foreslår vi et nasjonalt overvåkingsopplegg for hotspot kulturmarkseng. Eksisterende databaser med informasjon om rødlistede arter (Artskart) og lokaliteter (Naturbase) er analysert. Lister med 86 rødlistede karplanter og 104 beitemarksopp, som forekommer i typen, er utarbeidet og analyser av fordelingsmønstre gjennomført. En analyse av artenes opptreden i Naturbase-lokaliteter av ulike naturtyper indikerer at kulturmarkseng har stor relativ betydning for rødlisteartene. Kartlegging og utprøving av metoder er foretatt i tre ulike delprosjekter: 1 – tilfeldig utvalg av lokaliteter fra Naturbase, 2 – tilfeldig utvalg av overvåkingslokaliteter i rutenett i seks områder, 3 – utprøving av overvåkingsmetodikk i rutenett i Buskerud fylke. I hvert datasett er samtlige kar-planter og beitemarksopp, samt miljøparametere og aktuelle overvåkingsindikatorer registrert. Engenes fordeling regionalt og langs ulike miljøvariabler er sammenstilt, og forholdet mellom artsrikdom og miljøvariabler er analysert. Vi fant få klare sammenhenger mellom artsrikdom av rødlisteartene og miljøvariabler. Resultatene viser at hotspot kulturmarkseng (kulturmarkseng med rødlistearter eller potensiale for rødlistearter) omfatter enger langs det meste av kalkinn-holdgradienten (trinn 3−6), med hovedvekt på de to mest kalkrike trinnene (trinn 5 kalkrik og trinn 6 kalkmark). Hotspot-habitatet omfatter både friske og moderat tørkeutsatte enger. De er lite eller ikke gjødslet, fortrinnsvis moderat beitet og i aktuell ekstensiv bruk, men kan også omfatte enger som ikke er i bruk, eller brukes svært ekstensivt. De omfatter gjengroingstrinn 1−3. Det må forekomme partier med åpen eng, heldekkende busksjikt inngår ikke. Både slåttemark og naturbeitemark inngår. Hverken vegetasjonsregionkart eller berggrunnskart gir grunnlag for å avgrense overvåkingens definisjonsområde. På bakgrunn av dette forelås fastmarks-Norge un-der skoggrensa som definisjonsområde. Fordi forekomstfrekvensen av hotspot-habitatet er så vidt lav, vil tilfeldig utvalg av overvåkings-lokaliteter ikke egne seg. Vi har brukt data samlet inn i prosjektperioden til å vurdere hvordan definisjonsområdet kan stratifiseres i JA- og NEI-areal, hhv. areal med stor og liten sannsynlighet for forekomst av hotspot-habitatet, og hvor mange overvåkingslokaliteter av JA- og NEI-ruter som bør inngå i et overvåkingsopplegg for å kunne oppdage en gitt endring i areal, tilstand og artsrikdom over tid. Vi foreslår et overvåkingsopplegg med 5-årig omdrev, med til sammen 300 JA- og 300 NEI-ruter totalt pr. omdrev, men at antallet NEI-ruter justeres når mer informasjon foreligger. Valg av indikatorvariabler og metoder for registrering av disse beskrives, og en kort oppsummering av foreslått overvåkingsopplegg presenteres i kapittel 6. Overvåking, kulturmarkseng, rødlistearter, engplanter, beitemarksopp, Monitoring semi-natural grassland, red listed species, vascular plants, grassland fungi

• Brandrud, Tor Erik; Skarpaas, Olav & Sverdrup-Thygeson, Anne (2013). Naturindeksens dødvedindikatorer og artsmangfoldet av vedboende sopp. Norsk institutt for naturforskning (NINA). ISSN 9788242625793. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Sammenhengen mellom konsentrasjoner av dødved (Naturindeks-indikatorene MiS-livsmiljø liggende- og stående død ved, samt gamle trær) og forekomst av dødvedarter av sopp er un-dersøkt. Det ble funnet liten til ingen korrelasjon mellom hyppighet av dødvedarter og MiS-areal av kon-sentrasjoner av død ved og gamle trær på regionalt-nasjonalt nivå, med kommuner som regi-streringsenhet. Dette gjaldt både vanlige dødvedarter og rødlistede gammelskogsarter knyttet til gran og furu. En nærmere studie med registrering av læger/lægerkonsentrasjoner og vedboende, rødlistede gammelskogsarter knyttet til gran ble gjennomført i Lunner, Kragerø og Drangedal/Skien. Her ble det funnet en høyere lægerfrekvens av rødlisteartene i spredte forekomster versus i død-vedkonsentrasjoner. Særlig “hardved-artene” duftskinn (Cystostereum murrayii) og svartsone-kjuke (Phellinus nigrolimitatus) ble ofte funnet på spredte læger, noe som forklares ved at disse i studieområdene er knyttet til skogtyper som i Norge pr. i dag har generert lite dødvedkonsen-trasjoner. Videre ble det funnet store regionale forskjeller i lægerfrekvens, med meget lav fre-kvens av rødlistearter i Kragerø, som er utenfor hotspot-regionen for slike rødlistearter i Norge. I Drangedal ble det funnet at kun en tredjedel av alle funn av granboende rødlistearter var knyt-tet til MiS-figurer av liggende død ved. Følgende konklusjoner anføres når det gjelder bruk av ulike dødvedindekser: 1. Samsvar direkte/indirekte dødvedindikatorer: Høy forekomst/konsentrasjoner av død ved og forekomst av vedboende rødlistede gammelskogsarter er i liten grad korrelert, men data om disse forekomstene kan utfylle hverandre, og begge typer indikatorer bør derfor benyttes. Artsindikatorene bør vektes like mye som de indirekte indikatorene. 2. Store forskjeller høy/lavproduktiv skog: Dødvedkonsentrasjoner fanger ikke opp alle habitat-kvaliteter knyttet til død ved. Konsentrasjonene finnes mest i bestander med høyproduktive skogtyper, og lite i de middels/lavproduktive typene av gammelskog. Dødvedindikatorene bør derfor skille på ulike skogtyper/bonitetsklasser. 3. Det er vesentlig å skille mellom dødvedkonsentrasjoner i naturskog, dannet over lang tid, versus konsentrasjoner dannet på kort tid i høyproduktiv skog med rask vekst og kort omløp. Førstnevnte er viktig for vedboende gammelskogsarter, mens sistnevnte som vi har mest av pr. i dag, viser seg ofte å ha ensartet dødved og dødvedsamfunn. 4. Dødvedprofil som indikator på naturtilstand: Viktige habitat-kvaliteter er ofte knyttet til variert dødved produsert over lang tid. Fordeling av mye nedbrutt versus middels/lite nedbrutte læger bør derfor vektlegges. Dødvedprofil (5-delt skala) er antageligvis den beste indikatoren på naturskogstilstand, og bør vurderes inkludert i Naturindeksen. Det-te er også foreslått som parameter for overvåking av verneområder. 5. Andel gammelskog som indikator: For å kompensere for manglende dødveddata fra lavproduktiv skog (som pr. i dag sjelden har dødvedkonsentrasjoner), foreslås å bruke forekomst/frekvens (i skoglandskapet) av gammelskog som en indirekte indikator. 6. Det bør etableres tidsserier for artsindikatorene blant vedboende gammelskogsartene. I dag er naturindekstilstanden anslått indirekte basert på en ekspertvurdering av habitat-utvikling (dødvedutvikling).

• Sverdrup-Thygeson, Anne; Evju, Marianne & Skarpaas, Olav (2013). Nasjonal overvåking av hul eik. Beskrivelse av overvåkingsopplegg fra ARKO-prosjektet. Norsk institutt for naturforskning (NINA). ISSN 9788242626172. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Rapporten beskriver overvåkingsopplegget for hule eiker slik det er utviklet i ARKO-prosjektet. Vi har tatt utgangspunkt i data fra to år med pilotstudier i hotspot-habitatet Hule eiker i ARKO (Sverdrup-Thygeson et al. 2011) og benyttet disse til å estimere grunnleggende viktige parametere for et nasjonalt overvåkingsopplegg for hule eiker. Grunnprinsippene er hentet fra det svenske forslaget til overvåking av ”Skyddsvärda träd” (Naturvårdsverket 2009). Vi har tatt utgangspunkt i at det overordna formålet er å få oversikt over status og tidsutvikling for antall og økologisk tilstand for hule eiker i Norge, i praksis vurdert ut fra endring i antall hule eiker og endring i tilstand, primært treomkrets og gjenvoksing. Definisjonsområdet for overvåkingen av hule eiker er satt til å inkludere alt areal under 400 moh. i kommuner der det er minst to funn av eik i Artskart eller forekomst av UN Hul eik eller naturtypelokaliteter der det er sannsynlig at det forekommer grov/hul eik. Dette gir et definisjonsområde for overvåking av hul eik på ca. 41 000 km2. Vi har videre gjort en vurdering av hvorvidt sannsynlighetsbasert utvalg eller et arealrepresentativt (tilfeldig) utvalg vil være best egnet for formålet, og vurdert hvor store andeler av ruter med antatt forekomst og antatt fravær av eik (henholdsvis ja- og nei-ruter) som bør feltvalideres. Vi har også analysert hvilket antall overvåkingsruter som vil være påkrevet for å oppdage en gitt endring med en viss sannsynlighet (power-analyser). Vår konklusjon er at et tilfeldig utvalg med en viss overrepresentasjon av ja-ruter er nyttig, men det er også viktig å få inn informasjon fra nei-ruter, som utgjør en betydelig andel av arealet. Det kan være nødvendig med en justering av antallet ruter når mer informasjon foreligger fra et komplett omløp, men basert på de data vi har hatt tilgjengelig, antyder resultatene at 500 faste overvåkingslokaliteter vil gi grunnlag for å kunne oppdage en relativ endring i størrelsesorden 20 % i antallet eik. Med 500 ruter, fordelt på 20 % ja-ruter og 80 % nei-ruter, vil forekomstfrekvensen av eiker med all sannsynlighet være høy nok til å kunne oppdage relativt små endringer både i størrelsen og gjenvoksingstilstanden til eiketrærne.

• Hagen, Dagmar; Endrestøl, Anders; Hanssen, Oddvar; Often, Anders; Skarpaas, Olav & Staverløkk, Arnstein [Vis alle 7 forfattere av denne artikkelen] (2013). Fremmede arter. Kartlegging og overvåking av spredningsvei «import av tømmer». Norsk institutt for naturforskning (NINA). ISSN 9788242625908. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Globalisering og handel mellom land og kontinenter øker sannsynligheten for spredning av fremmede arter. Fremmede arter som kommer med som blindpassasjerer ved transport av folk og varer representerer en utilsiktet spredning som det er vanskelig å ha oversikt og kontroll over. Import av tømmer og trevarer er kjent som importvektor for utilsiktet spredning av fremmede organismer som blindpassasjerer både i Norge og globalt. Dette prosjektet skal bidra til å øke kunnskapen om fremmede arter som kommer til Norge med tømmerimport og sammen med allerede eksisterende kunnskap munne ut i forslag til framtidig opplegg for overvåking og aktuelle tiltak for redusere økologisk risiko. Norsk tømmerimport fra utlandet er mangfoldig og inkluderer en rekke ulike produkter. Vi har snevret inn utvalget til de produktene som potensielt representerer en risiko for blindpassasjerer og konsentrerer oss om Tolltariffens kapittel 44 «tre og trevarer; trekull». Her inngår også import av flis til norsk celluloseproduksjon. Flis/kvist til flisfyring og energiproduksjon er en annen potensiell vektor for blindpassasjerer, men dette inngår i flere varegrupper og kan ikke leses direkte fra Tolltariffen, og inngår heller ikke i vår studie. Importvolum av ved til brensel (varenummer 44.01) varierer mye og importen fra Estland og Latvia dominerer (55% av totalimporten i perioden 2000-2012). Volumet sammenfaller med kalde vintre og høye strømpriser i Norge. Importen av varegruppe Tømmer (44.03) har hatt en kraftig nedgang (for både til massevirke, skurtømmer og rundtømmer) i perioden 2000 til 2012. Sverige og Estland er største eksportører, men det har vært kraftig nedgang i importen fra alle land. Norsk trevareindustri er i en lavkonjunktur og resterende fabrikker baserer seg i all hovedsak på norsk eller svensk tømmer. Import til norske havner var svært begrenset i prosjektperioden. Vi gjorde undersøkelser av båtlaster ved ankomst til to fabrikkhavner på Østlandet, samt feltundersøkelser med søk etter fremmede arter rundt den ene av havnene. Vi samlet flis og bark/strø fra fem båter og tok med materialet til utdriving på lab for registrering av invertebrater. Deretter ble det samme materialet satt til dyrking av frøbank. Bearbeiding av prøvene var svært arbeidskrevende og det ble funnet svært stort antall invertebrater fra en mengde artsgrupper. Av hensyn til arbeidsomfang ble artsbestemmelsene begrenset til biller og karplanter. Det ble funnet 166 billearter i materialet. Kun fire arter ble funnet i flis, mens barklastene hadde i snitt 455 individer og 56 arter per prøve. Sju av billeartene er ikke tidligere registrert i Norge. Tolv av billeartene står på Svartelista og det ble i tillegg funnet tre rødlistearter. Det var svært liten overlapp i artsinventar mellom prøvene. Feltundersøkelsene antyder ca. 14 billearter per prøve. Antallet arter øker sterkt med antall prøver og ekstrapoleringer ved hjelp av etablerte arts-akkumulasjonsmodeller antyder at det må et stort antall prøver til før vi har fanget opp det meste av arter. Frøbankprøvene fra flisbåtene hadde til sammen spirer fra tre arter, mens 62 arter spirte fra barklastene (inkludert fire svartelistearter). Det er noe overlapp i artsinventar mellom prøvene. Det er klart at import av ubarka tømmer er en klart viktigere vektor for fremmede arter enn import av flis. I feltregistreringene ble det funnet 24 karplantearter med Svært høy eller Høy økologisk risiko på Svartelista, mange av disse er velkjente hageflykninger. Fremmede arter, importhavner, invertebrater, karplanter, feltundersøkelser, tømmerimport, Alien species, harbours, invertebrates, vascular plants, fieldsurveys, timber-import

• Garnåsjordet, Per Arild; Aslaksen, Iulie; Framstad, Erik; Nilsen, Jan-Erik & Skarpaas, Olav (2013). Naturindeksen for skog på kommunenivå. Utprøving av metoder. Norsk institutt for naturforskning (NINA). ISSN 9788242625229. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Store deler av Norges biologiske mangfold er knyttet til skog. Den praktiske skogforvaltningen foregår lokalt, både ved at kommunene etter skogloven er tillagt et betydelig ansvar og ved de enkelte skogeiernes aktive drift av skogen. Dermed blir også forvaltningstiltak for å bevare skogens biologiske mangfold i stor grad forankret lokalt. For at Naturindeksen (NI) for skog skal kunne bli et effektivt verktøy for bevaring av skogens biologiske mangfold, er det viktig at indeksen har en innretning og romlig oppløsning som er relevant også på lokalt nivå. Dette prosjektet har hatt som mål å utprøve mulighetene for å lage en naturindeks for skog til-passet utvalgte skogkommuner i ulike deler av landet. Tilnærmingen har dels bestått i å bereg-ne NI-verdier for disse kommunene, dernest å bruke dette som utgangspunkt for en dialog med lokale skogbruksmyndigheter og skogeiere om indeksens relevans som lokalt forvaltningsverk-tøy og om de enkelte indikatorenes verdier for de respektive kommunene. I tillegg har vi be-regnet naturindeksverdier basert på data fra Miljøregistreringer i skog (MiS), dels fra Lands-skogtakseringens registreringer og dels fra tilsvarende registreringer i lokale skogbruksplaner. I dialogen med lokale skogbruksrepresentanter var inntrykket at NI for skog ble oppfattet som interessant og potensielt relevant også på lokalt nivå. Det var noen klare avvik mellom NIs tall for kommunene og deres egen oppfatning om de aktuelle indikatorene. Dette skyldes i hoved-sak at indikatorene i NI er basert på regionale (eller nasjonale) tall som ikke reflekterer kom-munens spesielle naturforhold eller driftshistorie. Det var også noen avvik mellom hvilke indika-torer som er inkludert i NI og hvilke som kommunene mente burde vært inkludert. Kommunens representanter mente også at en del indikatorer burde ha høyere verdi i deres kommune enn NI viste (f.eks. for storfugl), mens enkelte andre indikatorer kanskje fikk for høy verdi. Med mer representative data for indikatorene i de enkelte kommunene bør det være mulig å gjøre NI betydelig mer relevant på dette forvaltningsnivået. Referansetilstanden bør da også skaleres ned til lokalt nivå dersom NI skal kunne gi meningsfylte tall for de enkelte kommunene. NI basert på MiS-registreringer fra Landsskogtakseringen ligger generelt vesentlig høyere enn NI beregnet fra MiS-verdier fra de lokale skogbruksplanene, trass i at registreringsmetodene skal være like. Dette kan skyldes forskjeller mellom regionale og lokale konsentrasjoner av livsmiljøer, forskjeller i inngangsverdiene for registrering av de enkelte livsmiljøene, ulikheter i skogtyper og aldersklasser som er registrert, samt forskjeller i gjennomføringen av registre-ringene (bl.a. oppfølging av metodene, tidsbruk etc). Uten at årsakene til avvikene mellom MiS-verdier fra Landsskogtakseringen og skogbruksplanene er klarlagt, synes det vanskelig å ba-sere en lokal NI for skog på MiS-data fra skogbruksplanene. Det kan være mulig å utvikle en mer representativ lokal NI for skog ved å bruke mer av regi-streringsmaterialet fra skogbruksplanene, ved å bruke ulike former for modellering for å få mer robust interpolering av verdier for indikatorer som mangler observasjoner i enkelte kommuner, eller ved mer systematisk å innhente vurderinger av indikatorverdier fra lokale informanter. En mer representativ NI på lokalt nivå kan fungere som grunnlag for en dialog mellom ulike inter-essenter om lokale miljømål for skog.

• Pedersen, Bård & Skarpaas, Olav (2012). Statistiske egenskaper til Naturindeks for Norge. Usikkerhet i datagrunnlaget og sensitivitet. Norsk institutt for naturforskning (NINA). ISSN 9788242623928. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Naturindeks for Norge er et sammensatt mål for biologisk mangfold som beregnes for et geo-grafisk område og et gitt tidspunkt ut fra et antall biodiversitetsindikatorer. Hver indikator repre-senterer et aspekt av biologisk mangfold. Rent matematisk defineres naturindeksen som et veid gjennomsnitt av skalerte indikatorer. Skalering av indikatorene skjer ved hjelp av tre ulike skaleringsfunksjoner, LOW, MAX og OPT. Funksjonene inneholder en parameter kalt referan-severdien. Alle observasjoner eller målinger av en indikator angis med usikkerhet. Ved bereg-ning av naturindeksen behandles denne usikkerheten ved å tilordne en sannsynlighetsfordeling (her kalt samplingfordeling) til hver enkelt observasjon av en indikator. Ut fra dette beregnes en tilsvarende fordeling for naturindeksen. Medianen i denne fordelingen benyttes som et estimat for naturindeksens verdi, og et 95 % konfidensintervall angir usikkerheten i dette estimatet. Denne rapporten undersøker og forklarer hvordan usikkerhet i datagrunnlaget påvirker estima-tene av naturindeksens verdi. Her kalles en slik effekt for lokasjonsforskyvning. Videre under-søkes hvordan eventuell lokasjonsforskyvning påvirker indeksens sensitivitet overfor endringer i biodiversitetsindikatorene. Det undersøkes også i hvilken grad naturindeksen er robust i for-hold til feil i referanseverdiene. I rapporten studeres enkle, konstruerte eksempler med identisk fordelte indikatorobservasjoner, hvor en er i stand til å beregne sannsynlighetsfordelingen til naturindeksen numerisk. Det foretas også en matematisk analyse av lokasjonsforskyvning. Analysene viser at størrelsen på lokasjonsforskyvning avhenger av hvilken skaleringsfunksjon som benyttes, indikatorenes forventningsverdier før skalering, spredningen i deres fordelinger og antall indikatorer som indeksen beregnes fra. Forskyvningen kan være både positiv og ne-gativ. Lokasjonsforskyvning øker svakt i absoluttverdi med antall indikatorer, men nærmer seg raskt en grense. Absoluttverdien til forskyvningen øker med økende usikkerhet og er større jo nærmere de oppgitte verdiene for indikatorene er referanseverdiene. Skaleringsfunksjonene LOW og MAX gir generelt mindre forskyvning enn OPT. Vi viser at økende usikkerhet i datae-ne både kan øke og redusere følsomheten til estimatet av naturindeksen overfor endringer i biodiversitetsindikatorene. Dette avhenger av om endringene i indikatorene er assosiert med økninger eller reduksjoner i lokasjonsforskyvning. Naturindeksen ser ut til å være robust over-for feil i referanseverdiene.

• Hagen, Dagmar; Endrestøl, Anders; Hanssen, Oddvar; Often, Anders; Skarpaas, Olav & Staverløkk, Arnstein [Vis alle 7 forfattere av denne artikkelen] (2012). Fremmede arter. Kartlegging og overvåking av spredningsvegen «import av planteprodukter». Norsk institutt for naturforskning (NINA). ISSN 9788242625199. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Fremmede arter er en av hovedtruslene mot biologisk mangfold i verden i dag. Globalisering og økt internasjonal handel øker potensialet for utilsiktet spredning av fremmede arter over landegrenser. Fremmede arter som kommer med som blindpassasjerer «på lasset» ved trans-port av folk og varer representerer en utilsiktet spredning som det er vanskelig å ha oversikt og kontroll over. Import av planter og planteprodukter er en av de viktigste innførselsvektorene for slik utilsiktet spredning både globalt og i Norge. En rekke fremmede arter som allerede er observert i norsk natur eller kan ankomme i nær framtid (såkalte dørstokkarter) medfører økologisk risiko. Artsdatabanken definerer økologisk risiko knyttet til fremmede arter som en kombinasjon av invasjonspotensial og økologisk effekt. Dette prosjektet skal øke kunnskapen om mekanismene bak og omfanget av fremmede arter som kommer til Norge som blindpassasjerer ved import av planter og planteprodukter, og skal munne ut i forslag til overvåkingsprogram og i tillegg foreslå tiltak som kan bidra til å redusere risiko for innførsel av uønskede arter via planteimport. I prosjektet har vi konsentrert oss om import av planter som har stått utendørs på friland i opp-rinnelseslandet, dvs. flerårige trær, busker og urter som importeres med jordklump. I all hoved-sak er dette planter i varenummer 06029021 i Tolltariffen 2012. Denne importen er tredoblet fra ca. 5200 tonn i 1997 til ca. 15800 tonn i 2011, som tilsvarer økning fra omtrent 1000 til 3000 containere per år. I 2011 kom 95% av importen fra tre eksportland, Nederland (62%), Tyskland (25%) og Danmark (9%) og under 1% fra land utenfor Europa. I de store eksportlandene er planteindustrien organisert i store, dels multinasjonale selskaper og planter som importeres kan ha et annet opprinnelsesland enn eksportlandet. I Norge er importen delvis organisert gjennom grossister og delvis bedrifter som importerer direkte for egen detaljomsetning. Trans-porten foregår svært effektivt og det er i praksis bare kjøretida som avgjør hvor lang tid det tar fra en plante kommer til landet og til den er ute i detaljistleddet. Ingen varer kan distribueres fra importstedet før Mattilsynet har kontrollert og frigitt lasten, enten i form av en elektronisk do-kumentkontroll eller en fysisk kontroll. Fysisk kontroll omfatter visuell inspeksjon og leiting etter planteskadegjørere. fremmede arter, invertebrater, karplanter, importcontainere, feltundersøkelser, importsteder, alien species, invertebrates, vascular plants, transport-containers, field-surveys, import-sites

• Skarpaas, Olav; Brandrud, Tor Erik & Sverdrup-Thygeson, Anne (2012). Rødlister. Fra fundament til forvaltning. Norsk institutt for naturforskning (NINA). ISSN 9788242621863. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Rødlista for arter utgjør en viktig del av beslutningsgrunnlaget for forvaltning av norsk natur. Målet med dette prosjektet har vært å styrke og utvikle verktøy for forvaltning av biologisk mangfold knyttet til rødlista. Det er viktig med økt kunnskap både når det gjelder rødlistas rolle i samfunnsdebatten, grunnlaget for rødlisting av arter, rødlistearters forekomster og utvikling, samt forvaltningsstrategier i forhold til rødlistearter. I dette prosjektet har vi tatt for oss slike problemstillinger på de ulike trinnene i forvaltningen av sjeldne og truete arter fra fundamentet av natur- og samfunnsvitenskap, via etablering av rødlister (trinn 1) og lokalisering av rødlistearter (trinn 2), til den praktiske forvaltningen av rødlistete arter (trinn 3). Samfunnsmekanismer rundt opprettelse og anvendelse av rødlista omtales i en egen rapport (Jørstad & Skogen 2008). Her rapporterer vi de naturvitenskapelige resultatene fra prosjektet. Vårt bidrag til etablering av rødlister (trinn 1) er en ny metode for levedyktighetsanalyse basert på forekomstdata. Med IUCN-kriteriene, som de siste revisjonene av den norske rødlista baseres på, vektlegges kvantitative levedyktighetsanalyser som grunnlag for rødlisting i større grad enn tidligere. De fleste etablerte metoder for levedyktighetsanalyser krever imidlertid data om demografi og populasjonsutvikling over tid, men for mange arter finnes bare informasjon om sted- og tidfestede forekomster (vitenskapelige samlinger, herbarier, krysslister, osv.). Vi har utviklet en metode for levedyktighetsanalyse basert på forekomstdata, som muliggjør levedyktighetsanalyse for langt flere arter (kapittel 2). Denne metoden kan gi realistiske estimater av utdøingsrisiko fra forekomstdata, hvis man tar hensyn til observasjonsusikkerhet i analysen. Metoden bør imidlertid bare brukes der datagrunnlaget er tilstrekkelig. Med foreliggende data for Norge, er det mulig å beregne trender og levedyktighet for en del karplanter, og noen sopp, insekter og lav. For mange artsgrupper krever forvaltning av rødlistearter koblinger til miljøegenskaper som muliggjør lokalisering av artene og miljøer de trives i (trinn 2). Vi har analysert forholdet mellom arter og miljøvariabler i hotspots for enkelte store grupper av rødlistearter: hul eik og kalklindeskog (kapittel 3). For hule eiker har vi sett på betydningen av miljøvariabler knyttet til enkelttrær og omgivelser for rødlistete billearter, og utviklet prediksjonsmodeller for artsrikdom basert på disse miljøvariablene. Vi ser klare forskjeller mellom billesamfunn i hul eik i skog og kulturlandskap, mellom trær med ulike egenskaper (f.eks. omkrets, hulrom, dødved i omgivelser) og mellom hulrom og krone i enkelttrær. Slik variasjon kan brukes til å predikere hotspots, og må tas hensyn til i forvaltningen, men er foreløpig vanskelig å knytte til kart fordi stedfestet informasjon om relevante miljøvariabler mangler. For kalklindeskoger er det enklere å koble forekomster til geografisk informasjon om naturmiljø og påvirkninger. Våre analyser antyder at forekomsten av denne naturtypen er om lag halvert i forhold til ”urnaturen” i indre Oslofjord. Det er imidlertid stor geografisk variasjon i potensialet for kalklindeskog, både knyttet til topografi og arealdekke. I kalklindeskog er sannsynligheten for å treffe på rødlistearter av sopp størst i partier med mineraljord og dominans av lind og hassel, og til dels eik. Likevel finner vi flest forekomster av rødlistearter på flatere partier med moldjord og innslag av andre treslag, fordi disse miljøbetingelsene er vanligst i landskapet. God praktisk forvaltning av rødlistearter (trinn 3) forutsetter omfattende kunnskap om arter i konkrete landskaper og en måte å systematisere denne på i forhold til virkemidler og tiltak, dvs. en forvaltningsplan.

• Skarpaas, Olav & Pedersen, Bård (2012). Forecasting the Nature Index. A comparison of methods. Norsk institutt for naturforskning (NINA). ISSN 9788242623898. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  The Nature Index (NI) is an aggregate of many biodiversity indicators developed to give an overview of the state and trends of biodiversity. The NI is currently also being considered and implemented for other applications such as monitoring of national ecological sustainability and assessments of local management plans. For these and other applications of the NI, methods for forecasting future trends and responses to pressures and management actions are needed. In this report we discuss the opportunities for systematic forecasting of the NI. Our goal is twofold: First, to provide a basis for decisions regarding forecasting of the NI framework in general and, second, to provide specific advice for forecasting the current implementation of the Nature Index for Norway. The report briefly describes the current NI framework and its implementation in Norway and then discusses alternative forecasting methods in relation to the various purposes of forecasting and the properties of the NI with consequences for forecasting. Finally, a selection of methods is tested using simulated data and real data for forest in Norway. Ideally, we need a framework for forecasting that allows non-linear dynamics and covariates (mechanisms) and can handle missing values and short time series. Multivariate analysis may be necessary for certain applications. Automated forecasts may be necessary when there are many time series, and useful for on-the-fly updates and forecasts online. No forecasting method completely satisfies these requirements. For indicators that are known to follow standard population dynamics models, these models may be the best predictive tools. For certain parameter values the Ricker model may be a useful representation of the aggregated NI. The drawback is that these models must be specifically tailored to each case. Of the generic tools, ARIMA seems to be the most promising, as it includes common population dynamics models as special cases and a method to deal with non-stationarity (differencing), the incorporation of pressures is straightforward, modeling dependence among indicators is possible and procedures for automated model selection and forecasting exist. Our tests on simulated time series and data for forest suggest that ARIMA is the best alternative (considering bias and precision) among formal methods when the underlying dynamics are unknown and the time series are sufficiently long. When the underlying dynamics are known, specific dynamic models may perform better. However, for the current low number of data points in time in the NI (4-5), simple naive forecasts perform better than formal methods. When forecasts are made at the NI level, disregarding individual indicators, the best approach seems to be to extrapolate the current state; linear extrapolation of the trend between the two last observations is better when forecasts are made at the level of individual indicators and then aggregated. KEY WORDS Norway, Nature Index, biodiversity, forecasting, ARIMA, forest, Norge, Naturindeks, biologisk mangfold, framskriving, ARIMA, skog

• Nybø, Signe; Certain, Gregoire & Skarpaas, Olav (2011). The Norwegian Nature Index 2010. The Norwegian Directorate for Nature Mangement. ISSN 9788270728787. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  This report presents the first Nature Index for Norway. The Nature Index is intended to give an overview of the development of biological diversity and to help to measure whether its loss is being stopped, in accordance with international agreements. The index is based on international methodology for similar indices and develops these methods further. It calculates the state of biological diversity in major ecosystems from a set of indicators selected for each of these to represent its biological diversity. These indicators are either species or indirect indicators (surrogates) that indicate the potential for biological diversity for several species. Dead wood is an example of such an indirect indicator. The Nature Index consists of 309 indicators distributed over nine major ecosystems: seabed, open sea-pelagic, coastal waters-seabed, coastal waters-pelagic, fresh water, open lowland, forest, mire-wetlands and mountains. Obtaining sufficient information for some of these ecosystems has been challenging. This is, however, the most comprehensive comparison of data on biological diversity ever made in Norway, and we believe that it provides a good pointer to the state of major ecosystems. The results show that the state of biological diversity in 2010 is good in the sea, coastal waters, fresh water and the mountains (NI = 0.69-0.80), where NI = 1 indicates the reference state for all the indicators in the given ecosystem. Overall, open lowland and forest have the lowest NI value of all the major ecosystems (NI = 0.43-0.44), while mire-wetlands is in a somewhat higher value (NI = 0.55). Open lowland consists mainly of semi-natural habitats, that is formerly cultivated meadows and coastal heathlands that are dependent on management such as grazing, heather burning or haymaking. The lack of management and grazing animals has led to considerable overgrowing of coastal heathlands and grass- and herb-rich pastures, which means that such habitats are becoming reduced in area, and the areas that remain are also in a consistently poor state. The relatively low NI-value of forest is due to a combination of a long history of forestry (leading to e.g. less dead wood and fewer old trees) and the low numbers of predators. Furthermore, there are such large numbers of moose and red deer in some areas that they negatively affect other elements of biodiversity. The NI of of forests is lowest in central Norway and Hedmark. Mires have been exposed to extensive ditching, peat cutting and cultivation since the 1930s and there is a great geographical variation in the state of the mire-wetlands ecosystem. Some types of mire are particularly vulnerable to long-transported nitrogen input, climate change and motorised transport on ground when it is not covered by snow. Mountain areas are generally in a good state, but less so in some central parts of southern Norway due to combinations of such factors as long-transported pollution, changes in land use (less use of summer pastures, more power lines, road construction and agglomerations of holiday homes) and climate change. In general, the state of biological diversity in Norway seems better than in many other parts of the world. biologisk mangfold, tilstand, naturindeks, ferskvann, hav, kystvann, myr, åpent lavland, fjell, skog, utvikling, biodiversity, condition, state, Nature Index, freshwater, sea, coastal waters, mire, semi-natural habitats, mountain, forest, trends

• Sverdrup-Thygeson, Anne; Bratli, Harald; Brandrud, Tor Erik; Endrestøl, Anders; Evju, Marianne & Hanssen, Oddvar [Vis alle 9 forfattere av denne artikkelen] (2011). Hule eiker - et hotspot-habitat. Sluttrapport under ARKO-prosjektets periode II. Norsk institutt for naturforskning (NINA). ISSN 9788242622976. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Hotspot-habitatet store, hule eiker beskrives som et sammensatt livsmediumobjekt i NiN-systemet, og finnes både i skog og i kulturlandskapet i Norge. Hule eiker ble 13. mai 2011 ved-tatt som en Utvalgt Naturtype under naturmangfoldloven. I prosjektet ”Arealer for Rødlistearter - Kartlegging og Overvåking” ARKO, som er en del av Nasjonalt program, har vi fra 2004 og frem til nå dokumentert utbredelse og artsmangfold av insekter, sopp og lav tilknyttet hule eiker over hele den norske eikeregionen. Det finnes p.t. ingen samlet oversikt over hvor mange hule eiker som finnes i Norge, eller hvor de finnes, men det arbeides med å samle slik informasjon i Naturbase. Ulike datakilder gir ulike estimater for totalt antall hule og grove eiker i Norge: MiS-data gir estimater på 5-20 000, Na-turbasedata gir estimater på 25-40 000, og data fra arbeid i ARKO (pilotstudie) gir estimater på 40-80 000. For å komme nærmere et svar er mer feltdata og videre analyser nødvendig. Hule eiker har et svært rikt artsinventar med mange rødlistearter. Vi vet at mer enn 100 rød-listete billearter lever i tilknytning til eik i Norge, og om lag halvparten av disse er knyttet til hule eiker. Det er videre registrert hele 106 jordboende rødlistete sopparter med >15% av sine fore-komster i rik eikeskog, og 14 vedboende rødlistearter av sopp er eksklusivt knyttet til eik. Av de rødlistete lavene kan anslagsvis 15 arter regnes som nokså sterkt knyttet til eik, og om lag 7 arter har store, gamle eiker som sitt eneste levested. ARKO-prosjektet har gjennomført en omfattende kartlegging av rødlistearter tilknyttet grove og hule eiker, spesielt insekter. Nesten 100 eiker på 33 lokaliteter er undersøkt vha insektfeller, noen over flere år, og den totale samplinginnsatsen dekker omlag 25 000 felledøgn. Dette uni-ke datasettet har gitt mye ny kunnskap om biomangfold knyttet til hule eiker og har et stort po-tensial for videre analyse. I alt er mer enn 12 000 individer artsbestemt, av snaut 1000 ulike billearter. Av disse er 113 rødlistet. Trediameter, mengde vedmuld i hulrommene og omgivel-ser (andre hule eiker, død ved) er viktige faktorer for å forklare artsrikdom og sammensetning av rødlistearter i de hule eikene. Også for lav og sopp er det dokumentert en rekke rødlistete arter i tilknytning til eikene som er studert. Når det gjelder status og trusler for hotspot-habitatet, kan vi si at en rekke observasjoner indi-kerer tap av og skader på hule eiker, men vi mangler systematiske data som kan dokumentere denne nedgangen og effekt av nedgangen på det tilhørende truete artsmangfoldet. Mange ste-der er også gjengroing og fortetting en betydelig trussel. Det er et sterkt behov for en overvå-king av tilstand, avgang og nyrekruttering av hule eiker og deres artsmangfold. Vi foreslår videre uttesting av en overvåkingsmetodikk basert på tilfeldig utvalgte ruter som for-håndsinndeles i to strata avhengig av sannsynlighet for at det er hule eiker tilstede (basert på eksisterende informasjon, samt flytfototolkning), med en ulik feltinnsats i de to strataene. Meto-den er allerede testet ut i en pilotstudie, med gode resultater.

• Kausrud, Kyrre Linné; Stenseth, Nils Christian; Økland, Bjørn & Skarpaas, Olav (2010). Population dynamics and adaptive strategies of the spruce bark beetle Ips typographus; particulars and generalities of a forest pest. Universitetet i Oslo. Fulltekst i vitenarkiv
• Pötsch, Christine; Vandvik, Vigdis; Skarpaas, Olav & Töpper, Joachim Paul (2010). Resource allocation in two selected Carex species along climate gradients. Universitetet i Bergen. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Climate will change and is already changing and all organisms are going to react to it, as it is a limiting factor to their lives. To be able to have an idea how plants might respond to climate change, it is important to understand how they respond to current climate. Patterns of growth, allocation and germination in correlation with temperature and precipitation were investigated in a species pair of Carex along a climate gradient in western Noway. The aim was to find similarities and differences in growth patterns and allocation strategies between an alpine specialist, C. capillaris and a lowland generalist, C. pallescens, species. The species were collected as a whole (above ground parts and root system) at eight different sites within the climate grid, plant parts were subsequently measured and weighed. Seeds were counted, weighed and, from C. pallescens, used further in a germination experiment. The two species reacted very differently to climatic variables in respect of growth. While C. pallescens showed a strong positive response to higher temperature in several growth traits, C. capillaris was not found to show any significant reaction to temperature. The increase of precipitation provoked negative reactions in both species, in the case of C. capillaris concerning plant size as leaves grow shorter, in C. pallescens concerning lower seed production. Neither with temperature nor precipitation specific allocation patterns became evident for either of the species. Germination of seeds of C. pallescens from sites with different climate showed strong differences in percentage and patterns. Precipitation has an overall negative effect on germination, whereas temperature has a positive effect on germination percentage and makes seeds germinate faster, but slow down after a while. Increasing seed mass also has a positive effect on germination, but precipitation together with seed mass still shows a negative germination effect. In the context of climate change this might lead to a disadvantage in competition for C. capillaris, as bigger growing plants might outcompete a smaller species. For C. pallescens an overall negative reaction in reproductive traits to higher precipitation may be the effect that could lead to an overall diminished success in wetter areas.

• Certain, Gregoire & Skarpaas, Olav (2010). Nature Index. General framework, statistical method and data collection for Norway. Norsk institutt for naturforskning (NINA). ISSN 9788242621177. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  The Nature Index for Norway has been developed to be an aggregated measure of biodiversity in Norway, reflecting the state of terrestrial and marine ecosystems and providing comprehensive information to environmental managers and to the public in a simplified and understandable way. It consists of a set of 310 biodiversity indicators that encompass important aspects of natural biodiversity. The present report is a general description of the Nature Index framework. It summarises the basic concepts and definitions used, and displays the associated mathematical developments. The report builds on and extends previous pilot studies on concepts and practical implementation (NINA Reports 347, 425 and 426). The final results of the Nature Index will be presented elsewhere (Nybø (ed.) 2010a,b); here we present the data collection process and an analysis of the indicator set collected so far in order to provide information on the ecological significance and on the inferences that can be expected. Data on indicators were collected from experts who provided estimates of the indicator values at several points in time using expert judgement, monitoring data or models. Experts also provided an estimate of uncertainty with each data point in the form of quartiles, and they were asked to indicate where insufficient information was available to provide an estimate of the indicator value. To combine the indicators to produce an index, the indicators are scaled by a reference value, i.e. their value in a reference state. This serves two purposes: First, the reference state, for each indicator, is supposed to reflect an ecologically sustainable state for the indicator, and the scaled value measures the departure from this state. Second, because the scaled values are all dimensionless numbers between 0 and 1, they can be averaged across, for instance, municipality, major habitat, or taxonomic group. Thus the use of a reference value facilitates a flexible combination of indicators expressed in different measurement units, such as abundance or species richness. Plain averaging of scaled indicators implies a “complete equivalence” assumption, i.e. that no municipality, no major habitat, and no indicator is more important than another. This assumption is not always true. Moreover, despite efforts to balance the indicator set, the indicators are not homogeneously distributed among taxonomic groups, pressures, major habitats etc. In the specific case of Norway, we decided, with the support of the Ecological Reference group for the Nature Index, to apply weighting mainly to deal with heterogeneities within the indicator set. Weights were applied across two axes of the Nature Index: across the spatial axis, so that the index remains area-representative, and across the indicator axis, to solve issues concerning the ecological significance of the index. Equivalence was maintained between major habitats because this ensures that the nature index will be maximised with beta (regional) diversity as well as alpha (local) diversity: complete loss of a major habitat implies a decrease in beta diversity, and this will always result in a decrease of the index under equivalence between major habitats. biodiversity, indicators, Norway, biologisk mangfold, indikatorer, Norge

Se alle arbeider i NVA