-
Storaunet, Ken Olaf; Rolstad, Jørund; Skarpaas, Olav & Halvorsen, Rune
(2023).
Hva er naturlig dynamikk i skoglandskapet?
Norsk Skogbruk.
ISSN 0029-2087.
p. 52–54.
-
Skarpaas, Olav
(2023).
Hvor er det blitt av naturskogen?
-
Skarpaas, Olav
(2023).
Distribution modelling and related research in GEco and MaNa at NHM.
-
Skarpaas, Olav
(2023).
Om skogens dynamikk.
-
Lieungh, Eva; Yilmaz, Yeliz; Tang, Hui; Keetz, Lasse Torben; Olsen, Siri Lie & Gya, Ragnhild
[Show all 11 contributors for this article]
(2023).
Complementary field and modelling experiments: alpine vegetation under climate warming.
-
Skarpaas, Olav
(2023).
Developments towards NiN 3.0 with a focus on forest.
-
Halvorsen, Rune; Brenn, Odd Arne; Framstad, Erik; Gaarder, Geir; Gjerde, Ivar & Schei, Fride Høistad
[Show all 9 contributors for this article]
(2022).
Framlegg til revidert beskrivelse av skogdynamikk i NiN.
In Skarpaas, Olav & Halvorsen, Rune (Ed.),
Skogens dynamikk, struktur og artsmangfold - bakgrunnskunnskap for en ny beskrivelse av skogbestandsdynamikk i NiN.
Naturhistorisk museum, UiO.
ISSN 978-82-7970-141-5.
p. 85–115.
-
-
Storaunet, Ken Olaf & Skarpaas, Olav
(2022).
Naturskogsdynamikk, skogstruktur og død ved.
In Skarpaas, Olav & Halvorsen, Rune (Ed.),
Skogens dynamikk, struktur og artsmangfold - bakgrunnskunnskap for en ny beskrivelse av skogbestandsdynamikk i NiN.
Naturhistorisk museum, UiO.
ISSN 978-82-7970-141-5.
p. 21–41.
-
Malicki, Brunon; Morgado, Luis; Nordén, Jenni; Markussen Bjorbækmo, Marit Frederikke; Skarpaas, Olav & Kjønaas, O. Janne
[Show all 8 contributors for this article]
(2022).
Factors driving the diversity of eukaryotic microorganisms in boreal forest soils.
-
-
Keetz, Lasse Torben; Bryn, Anders; Horvath, Peter; Skarpaas, Olav; Tallaksen, Lena M. & Zliobaite, Indre
(2021).
Using machine learning to model the distribution of Vegetation Types across Norway.
-
Skarpaas, Olav
(2021).
Hva er en naturlig skog?
blogg.forskning.no- søkelys på skogplantning.
-
Skarpaas, Olav
(2021).
Urban plant diversity in Oslo: mapping and modelling.
-
Skarpaas, Olav
(2021).
Klimaendringer og vegetasjon i vinterlandet.
-
Fišer, Živa; Aronne, Giovanna; Aavik, Tsipe; Akin, Meleksen; Alizoti, Paraskevi & Aravanopoulos, Filippos
[Show all 51 contributors for this article]
(2021).
ConservePlants: An integrated approach to
conservation of threatened plants for the 21st
Century.
Research Ideas and Outcomes (RIO).
ISSN 2367-7163.
7.
doi:
10.3897/rio.7.e62810.
Full text in Research Archive
Show summary
Even though plants represent an essential part of our lives offering exploitational,
supporting and cultural services, we know very little about the biology of the rarest and
most threatened plant species, and even less about their conservation status. Rapid
changes in the environment and climate, today more pronounced than ever, affect their
fitness and distribution causing rapid species declines, sometimes even before they had
been discovered. Despite the high goals set by conservationists to protect native plants
from further degradation and extinction, the initiatives for the conservation of threatened
species in Europe are scattered and have not yielded the desired results. The main aim of
this Action is to improve plant conservation in Europe through the establishment of a
network of scientists and other stakeholders who deal with different aspects of plant
conservation, from plant taxonomy, ecology, conservation genetics, conservation physiology and reproductive biology to protected area's managers, not forgetting social
scientists, who are crucial when dealing with the general public.
in situ plant conservation, ex situ plant conservation, conservation genetics, red lists of
threatened plant species, citizen science
-
Olsen, Siri Lie; Hamre, Liv Norunn; Skarpaas, Olav & Töpper, Joachim Paul
(2020).
Fremmede arter får superkrefter.
Plantepressa: blogginnlegg på forskning.no av botanikere ved Norsk institutt for naturforskning.
-
Morgado, Luis Neves; Mundra, Sunil; Kjønaas, Janne; Nybakken, L; Skarpaas, Olav & Nordén, Björn
[Show all 7 contributors for this article]
(2019).
Space for time: Soil fungal communities across a boreal forest age gradient. 18th Congress of European Mycologists, Warzaw/Bialowieza, Poland 16-21 September 2019.
-
Bryn, Anders & Skarpaas, Olav
(2019).
Folkeforskning på tregrenser.
Museumsnytt.
ISSN 0027-4186.
p. 46–47.
-
Skarpaas, Olav; Eriksen, Eva Lieungh & Bryn, Anders
(2019).
Klimaforskning ved NHM.
-
Skarpaas, Olav
(2019).
Improving CS-based species distribution models in the face of sampling bias.
-
Skarpaas, Olav; Sverdrup-Thygeson, Anne & Olsen, Siri Lie
(2019).
Biodiversity responses to local and landscape-level forest structures and dynamics in northern European forests.
-
Skarpaas, Olav
(2019).
Using citizen science data for distribution modelling: A species ensemble model with correction for sampling effort.
-
Vandvik, Vigdis; Töpper, Joachim Paul; Alexander, Jake M.; Skarpaas, Olav; Olsen, Siri Lie & Klanderud, Kari
[Show all 14 contributors for this article]
(2019).
INCLINE: Indirect climate change impacts on alpine plant communities.
-
Skarpaas, Olav
(2019).
Urban biodiversity: Measurement and modelling challenges for a policy-relevant ecology.
-
Skarpaas, Olav
(2018).
Bruk av satellittkart for biodiversitetsindikatorer: Kan biodiversitet måles med satellitt? .
-
Skarpaas, Olav; Töpper, Joachim Paul; Nilsen, Erlend Birkeland & Åström, Jens
(2018).
Dataflyt og modellering av indikatorer for naturindeksen - planter.
-
Skarpaas, Olav
(2018).
Biodiversity accounting for Oslo: quantifying plant and ecosystem diversity.
-
Skarpaas, Olav
(2018).
How the wood moves.
-
Skarpaas, Olav; Bryn, Anders; Torma, Michal; Horvath, Peter & Volden, Inger Kristine
(2018).
Folkeforskning med mobil-app: tregrenser og naturmangfold.
-
Vandvik, Vigdis; Althuizen, Inge; Goldberg, Deborah E; Haugum, Siri Vatsø; Jaroszynska, Francesca Orinda Holl & Klanderud, Kari
[Show all 15 contributors for this article]
(2018).
Ecosystem responses and feedbacks to climate change - lessons from terrestrial ecology?
-
Vandvik, Vigdis; Althuizen, Inge; Goldberg, Deborah E; Haugum, Siri Vatsø; Jaroszynska, Francesca Orinda Holl & Klanderud, Kari
[Show all 15 contributors for this article]
(2018).
Using experimental macroecology to assess climate change impacts on plants.
-
Olsen, Siri Lie; Evju, Marianne; Skarpaas, Olav & Stabbetorp, Odd Egil
(2018).
Hva gjør tørkesommeren med naturmangfoldet?
Plantepressa: blogginnlegg på forskning.no av botanikere ved Norsk institutt for naturforskning.
-
Töpper, Joachim Paul; Meineri, Eric Pierre F; Olsen, Siri Lie; Rydgren, Knut; Skarpaas, Olav & Vandvik, Vigdis
(2018).
The devil is in the detail: non-additive and context- dependent plant population responses to increasing temperature and precipitation.
-
Nilsen, Erlend Birkeland; Mattisson, Jenny; Skarpaas, Olav; Bowler, Diana Elizabeth & Kvasnes, Mikkel Andreas
(2018).
Modellering av bestandsdata for fugl.
-
Olsen, Siri Lie; Åström, Jens; Hendrichsen, Ditte Katrine; Skarpaas, Olav; Blaalid, Rakel & Often, Anders
[Show all 8 contributors for this article]
(2018).
Invasive alien plant species in Norway: hotspots for introduction, current distribution, mapping and management.
-
Skarpaas, Olav
(2017).
Biodiversity surveying in Oslo.
-
Skarpaas, Olav
(2017).
Biodiversity mapping and citizen science in Oslo.
-
Skarpaas, Olav
(2017).
Å skrive en (NiN-)artikkel: hvordan destillere og presentere essensen av tusen tanker?
-
Skarpaas, Olav
(2017).
Understanding and predicting the distribution and dynamics of Nature’s diversity: Towards mechanistic dynamic distribution models.
-
Skarpaas, Olav
(2017).
Integrerte modeller og dataflyt for automatisering og forbedring av romlig oppløsning og geografisk dekning av naturindeksen.
-
Vandvik, Vigdis; Halbritter Rechsteiner, Aud Helen; Måren, Inger Elisabeth; Meineri, Eric Pierre F; Olsen, Siri Lie & Töpper, Joachim Paul
[Show all 11 contributors for this article]
(2017).
Eco-climatological experiments in the field and in the laboratory.
-
Vandvik, Vigdis; Althuizen, Inge; Jaroszynska, Francesca Orinda Holl; Meineri, Eric Pierre F; Olsen, Siri Lie & Töpper, Joachim Paul
[Show all 11 contributors for this article]
(2017).
Konsekvenser av klimaendringer: Hva skjer når fjellplanter flyttes til et varmere og våtere klima? .
-
Vandvik, Vigdis; Althuizen, Inge; Goldberg, Deborah E; Haugum, Siri Vatsø; Jaroszynska, Francesca Orinda Holl & Klanderud, Kari
[Show all 15 contributors for this article]
(2017).
Integrating experimental and gradient approaches to study CC impacts on plants.
-
-
Vandvik, Vigdis; Klanderud, Kari; Skarpaas, Olav; Telford, Richard & Töpper, Joachim Paul
(2017).
Integrating experimental and gradient approaches to assess climate change impacts on plants populations and communities.
-
-
Evju, Marianne; Bratli, Harald & Skarpaas, Olav
(2017).
Naturlig åpne områder under skoggrensa.
-
Olsen, Siri Lie; Skarpaas, Olav; Sverdrup-Thygeson, Anne; Bendiksen, Egil; Nordén, Björn & Stabbetorp, Odd Egil
[Show all 8 contributors for this article]
(2017).
Local and landscape effects of stand age on biodiversity in productive boreal forests.
-
Skarpaas, Olav
(2016).
Fra mangfold til enfold? Hva skjer med artene i skogen, og hvordan måle det?
-
De Stefano, Matteo; Nowell, Megan Sara; Skarpaas, Olav; Nybø, Signe; Blumentrath, Stefan & Kermit, Martin Andreas
[Show all 8 contributors for this article]
(2016).
Remote Sensing of Environmental Variables for National Biodiversity Indicator Systems.
-
Skarpaas, Olav
(2016).
Mapping biodiversity using field methods and crowd sourcing in Greater Oslo.
-
Skarpaas, Olav
(2016).
Considerations for constructing biodiversity metrics.
-
Skarpaas, Olav
(2016).
Natur i Norge (NiN) som grunnlag for økologisk forskning.
-
Skarpaas, Olav
(2016).
Introduction to Integral Projection Models (IPMs) and applications in ecological climate change research.
-
Skarpaas, Olav
(2016).
Vegetation-climate research at NINA.
-
Skarpaas, Olav
(2016).
Naturindeks: referansetilstand, naturlig variasjon og usikkerhet.
-
Vandvik, Vigdis; Töpper, Joachim Paul; Skarpaas, Olav & Klanderud, Kari
(2016).
Integrating experimental and gradient approaches to climate change impacts on plant populations and communities: experiences, insights, and ways forward.
-
Barton, David Nicholas & Skarpaas, Olav
(2016).
URBAN EEA
Experimental urban ecosystems accounting – improving the decision-support relevance for municipal planning and policy
.
-
Olsen, Siri Lie; Stabbetorp, Odd Egil; Skarpaas, Olav; Often, Anders & Gajda, Honorata
(2016).
Kartlegging av kortdistansespredning av fremmede bartrær: vrifuru (Pinus contorta) og lutzgran (Picea x lutzii).
-
Evju, Marianne; Skarpaas, Olav & Stabbetorp, Odd Egil
(2016).
Dragehode i NINA - pågående arbeid og tanker om overvåking.
-
Nybø, Signe; Skarpaas, Olav; Pedersen, Bård & Framstad, Erik
(2016).
State of biodiversity – the Nature Index as a measure of ecosystem integrity.
-
Pedersen, Bård & Skarpaas, Olav
(2016).
Mathematical framework and calculation of the Nature Index.
In Pedersen, Bård; Nybø, Signe & Sæther, Stein Are (Ed.),
Nature Index for Norway 2015. Ecological framework, computational methods, database and information systems.
Norsk institutt for naturforskning.
ISSN 978-82-426-2858-9.
p. 30–37.
Show summary
The Nature Index is a framework for condensed reporting of the state of nature. The composite index synthesizes and communicates knowledge about states and trends in nature to policymak-ers and the public, who have an intuitive rather than scientific understanding of concepts such as biodiversity and the state of nature.
The Nature Index does this by summarizing measurements and assessments made by experts of the state of indicators, which, together, represent biodiversity. The current (2015) version fo-cuses on species as indicators, because these also partly reflect genetic diversity and the state of ecosystems. However, the Nature Index framework also facilitates the construction of an index that use the state of habitats as indicators. To meet the objectives, the set of indicators should ideally be a representative sample reflecting taxonomic / genetic variation, ecological functions (trophic levels), human pressures, ecosystems, habitats and phases in natural ecological suc-cessions. The indicator set should not include alien species.
The Nature Index is calculated for a major ecosystem in a delimited geographical area and a given year. The major ecosystems included in the current version are: ocean bottom, ocean pelagic, coast bottom, coast pelagic, open lowland, mires and wetland, freshwater, forest, and mountain. The index does not account for changes in the areal extent of major ecosystems.
Mathematically, the Nature Index is a weighted average of scaled indicators. Fifty per cent of the weightings per spatial unit are assigned to key or extra-representative indicators. The criteria for selecting an indicator as an extra-representative indicator are that the indicator has significance for populations of one hundred or more species, that it occurs over a large area, and that there are good data for it. The other indicators are weighted so that trophic groups contribute equally per spatial unit to the Nature Index value.
Non-linear scaling functions are used to transform indicators measured on different scales to a common one, before taking the average. The common scale ranges from zero to one. The scal-ing functions have only one parameter, which defines a base line called the reference value. Reference values serve two aims; first, they act as scaling factors that determine which values of the various indicators correspond to the same state, and second, they set limits for how much an increase in one indicator may compensate for a decrease in another when combined in a composite index.
Biodiversity, biodiversity indicators, reference condition, base val-ues, human pressures, mathematical framework for the nature in-dex, nature index database, web-interface for data entry, nature in-dex web-site, Biologisk mangfold, biodiversitetsindikatorer, referansetilstand, re-feranseverdier, hoved-økosystemer, påvirkningsfaktorer, naturin-deksens matematiske rammeverk, datagrunnlaget for naturindeks, naturindeksdatabasen, nettbasert innlegging av data, nettbasert innsynsløsning for naturindeks
-
Nybø, Signe; Pedersen, Bård; Skarpaas, Olav; Aslaksen, Iulie; Bjerke, Jarle W. & Certain, Gregoire
[Show all 22 contributors for this article]
(2016).
Description of the major ecosystems and their reference states.
In Pedersen, Bård; Nybø, Signe & Sæther, Stein Are (Ed.),
Nature Index for Norway 2015. Ecological framework, computational methods, database and information systems.
Norsk institutt for naturforskning.
ISSN 978-82-426-2858-9.
p. 21–26.
Show summary
The Nature Index is a framework for condensed reporting of the state of nature. The composite index synthesizes and communicates knowledge about states and trends in nature to policymak-ers and the public, who have an intuitive rather than scientific understanding of concepts such as biodiversity and the state of nature.
The Nature Index does this by summarizing measurements and assessments made by experts of the state of indicators, which, together, represent biodiversity. The current (2015) version fo-cuses on species as indicators, because these also partly reflect genetic diversity and the state of ecosystems. However, the Nature Index framework also facilitates the construction of an index that use the state of habitats as indicators. To meet the objectives, the set of indicators should ideally be a representative sample reflecting taxonomic / genetic variation, ecological functions (trophic levels), human pressures, ecosystems, habitats and phases in natural ecological suc-cessions. The indicator set should not include alien species.
The Nature Index is calculated for a major ecosystem in a delimited geographical area and a given year. The major ecosystems included in the current version are: ocean bottom, ocean pelagic, coast bottom, coast pelagic, open lowland, mires and wetland, freshwater, forest, and mountain. The index does not account for changes in the areal extent of major ecosystems.
Mathematically, the Nature Index is a weighted average of scaled indicators. Fifty per cent of the weightings per spatial unit are assigned to key or extra-representative indicators. The criteria for selecting an indicator as an extra-representative indicator are that the indicator has significance for populations of one hundred or more species, that it occurs over a large area, and that there are good data for it. The other indicators are weighted so that trophic groups contribute equally per spatial unit to the Nature Index value.
Non-linear scaling functions are used to transform indicators measured on different scales to a common one, before taking the average. The common scale ranges from zero to one. The scal-ing functions have only one parameter, which defines a base line called the reference value. Reference values serve two aims; first, they act as scaling factors that determine which values of the various indicators correspond to the same state, and second, they set limits for how much an increase in one indicator may compensate for a decrease in another when combined in a composite index.
Biodiversity, biodiversity indicators, reference condition, base val-ues, human pressures, mathematical framework for the nature in-dex, nature index database, web-interface for data entry, nature in-dex web-site, Biologisk mangfold, biodiversitetsindikatorer, referansetilstand, re-feranseverdier, hoved-økosystemer, påvirkningsfaktorer, naturin-deksens matematiske rammeverk, datagrunnlaget for naturindeks, naturindeksdatabasen, nettbasert innlegging av data, nettbasert innsynsløsning for naturindeks
-
Nybø, Signe; Pedersen, Bård; Skarpaas, Olav; Aslaksen, Iulie; Bjerke, Jarle W. & Certain, Gregoire
[Show all 22 contributors for this article]
(2016).
Ecological framework.
In Pedersen, Bård; Nybø, Signe & Sæther, Stein Are (Ed.),
Nature Index for Norway 2015. Ecological framework, computational methods, database and information systems.
Norsk institutt for naturforskning.
ISSN 978-82-426-2858-9.
p. 11–20.
Show summary
The Nature Index is a framework for condensed reporting of the state of nature. The composite index synthesizes and communicates knowledge about states and trends in nature to policymak-ers and the public, who have an intuitive rather than scientific understanding of concepts such as biodiversity and the state of nature.
The Nature Index does this by summarizing measurements and assessments made by experts of the state of indicators, which, together, represent biodiversity. The current (2015) version fo-cuses on species as indicators, because these also partly reflect genetic diversity and the state of ecosystems. However, the Nature Index framework also facilitates the construction of an index that use the state of habitats as indicators. To meet the objectives, the set of indicators should ideally be a representative sample reflecting taxonomic / genetic variation, ecological functions (trophic levels), human pressures, ecosystems, habitats and phases in natural ecological suc-cessions. The indicator set should not include alien species.
The Nature Index is calculated for a major ecosystem in a delimited geographical area and a given year. The major ecosystems included in the current version are: ocean bottom, ocean pelagic, coast bottom, coast pelagic, open lowland, mires and wetland, freshwater, forest, and mountain. The index does not account for changes in the areal extent of major ecosystems.
Mathematically, the Nature Index is a weighted average of scaled indicators. Fifty per cent of the weightings per spatial unit are assigned to key or extra-representative indicators. The criteria for selecting an indicator as an extra-representative indicator are that the indicator has significance for populations of one hundred or more species, that it occurs over a large area, and that there are good data for it. The other indicators are weighted so that trophic groups contribute equally per spatial unit to the Nature Index value.
Non-linear scaling functions are used to transform indicators measured on different scales to a common one, before taking the average. The common scale ranges from zero to one. The scal-ing functions have only one parameter, which defines a base line called the reference value. Reference values serve two aims; first, they act as scaling factors that determine which values of the various indicators correspond to the same state, and second, they set limits for how much an increase in one indicator may compensate for a decrease in another when combined in a composite index.
Biodiversity, biodiversity indicators, reference condition, base val-ues, human pressures, mathematical framework for the nature in-dex, nature index database, web-interface for data entry, nature in-dex web-site, Biologisk mangfold, biodiversitetsindikatorer, referansetilstand, re-feranseverdier, hoved-økosystemer, påvirkningsfaktorer, naturin-deksens matematiske rammeverk, datagrunnlaget for naturindeks, naturindeksdatabasen, nettbasert innlegging av data, nettbasert innsynsløsning for naturindeks
-
Skarpaas, Olav; Blumentrath, Stefan & Sverdrup-Thygeson, Anne
(2015).
Predicting the occurrence of hollow oaks.
-
Töpper, Joachim Paul; Meineri, Eric Pierre F; Olsen, Siri Lie; Rydgren, Knut; Vandvik, Vigdis & Skarpaas, Olav
(2015).
Digging climate change? The fate of four common herbs transplanted along temperature and precipitation gradients in Norway.
-
Evju, Marianne; Grainger, Matthew; Jansson, Ulrika; Olsen, Siri Lie; Roos, Ruben Erik & Skarpaas, Olav
[Show all 8 contributors for this article]
(2024).
Overvåking av dragehode Dracocephalum ruyschiana. Årsrapport 2023.
Norsk institutt for naturforskning (NINA).
ISSN 978-82-426-5249-2.
Show summary
Dragehode (Dracocephalum ruyschiana) er en prioritert art iht. naturmangfoldloven. Dragehode er en tørketålende, lyselskende og noe kalkrevende planteart som i Norge er begrenset til Østlandet. I 2016 utarbeidet NINA et overvåkingsopplegg med formål å få oversikt over status og utvikling over tid for dragehodepopulasjoner i Norge. Overvåking ble startet opp i 2017 og er gradvis utvidet til i 2020 å omfatte 25 populasjoner i tre regioner: Oslofjordområdet, Ringerike og Hadeland, i de to naturtypene åpen grunnlendt kalkmark og seminaturlig eng.
På hver lokalitet registreres antall individer av dragehode fordelt på fertile individer, vegetative individer og småplanter, i et sett permanente overvåkingsruter på 1 m2. Andre overvåkingsindikatorer omfatter vegetasjonshøyde, dekning av ulike vegetasjonssjikt, dekning av rødlistearter, fremmede arter og vedplanter. I tillegg registreres forekomst/fravær av dragehode i et sett ruter lagt ut systematisk langs transekter innenfor lokaliteten (forekomstruter).
I 2023 ble overvåkingsopplegget endret. Overvåking som beskrevet over, ble beholdt på to lokaliteter per region, og det ble i tillegg etablert overvåking på tre nye lokaliteter, en i hver av de tre regionene Gudbrandsdalen, Valdres og Mjøsa. Forenklet overvåking, dvs. bare registrering av forekomst/fravær langs systematisk utlagte transekter, ble gjennomført på fire lokaliteter per region, totalt 24 lokaliteter. Målsetningen med endringen av overvåkingsopplegget er å inkludere 20 lokaliteter per region med forenklet overvåking, samt å gjennomføre detaljert overvåking på to lokaliteter per region årlig, men uten å øke årlige budsjetter betydelig.
Forsommeren 2023 var særdeles varm og tørr, og resultatene kan tyde på at effektene av tørken var størst i Osloregionen; flere av populasjonene der viste en tydelig nedgang fra 2022. Etter tørkesommeren 2018 så vi imidlertid en økning i småplanter i mange av populasjonene året etter, noe som kan bety at nedgangen i 2023 er midlertidig. Populasjonene på Ringerike og Hadeland så i mindre grad ut til å være rammet av tørken i 2023.
Det ble gjennomført en rekke analyser av innsamlede data for å undersøke status og utvikling, og hvordan forenklet overvåking kan gi forvaltningsrelevante resultater. Resultatene viser at datainnsamling med kun forekomstruter langs transekter kan bidra med informasjon om hvorvidt populasjonene er i oppgang, stabile eller i nedgang, men det er vanskelig å anslå hvor store endringene i populasjonene er. For at overvåkingen skal forvaltningsnyttig informasjon om utviklingen, på lokalitets- eller regionsnivå, må overvåking gjennomføres årlig på alle lokaliteter. Detaljert overvåking med overvåkingsruter er nødvendig for å forstå mekanismene som styrer variasjonen i dragehodepopulasjonene. Datasettet fra overvåkingen i perioden 2017-2023 har potensial for flere og bedre analyser for å forstå disse mekanismene.
Vi er usikre på om det endrete overvåkingsdesignet vil bidra til å gi forvaltningen presis og god kunnskap om status og utvikling for dragehode og lanserer fire alternativer som forvaltningen kan vurdere: Alternativ 1: Fortsette som planlagt og håpe at dataene på sikt vil være verdifulle for forvaltningen. Alternativ 2: Øke budsjettene betydelig og videreføre detaljert årlig overvåking på flere lokaliteter i hver region. Alternativ 3: Øke budsjettet noe, og som et minimum samle data årlig med forenklet design, men kanskje fra færre lokaliteter. Alternativ 4: Avvikle overvåkingen og bruke midlene til målrettede skjøtselseksperimenter og til å skreddersy tiltak på lokaliteter med skjøtselsbehov.
Det er ikke gitt at det er mulig å skaffe statistisk holdbare resultater for status og utvikling for dragehode innenfor dagens budsjetter, og da kan det være bedre å bruke ressursene på annen kunnskapsinnhenting og aktiv forvaltning av arten.
-
-
-
-
Evju, Marianne; Olsen, Siri Lie; Skarpaas, Olav & Stabbetorp, Odd Egil
(2021).
Overvåking av dragehode Dracocephalum ruyschiana.Beskrivelse av metodikk og resultater 2017‒2020.
Norsk institutt for naturforskning (NINA).
ISSN 978-82-426-4754-2.
Show summary
Dragehode Dracocephalum ruyschiana er en prioritert art iht. naturmangfoldloven. Dragehode er en tørketålende, lyselskende og noe kalkrevende planteart som i Norge er begrenset til Østlandet. I 2016 utarbeidet NINA et overvåkingsopplegg med formål å få oversikt over status og utvikling over tid for dragehode-populasjoner i Norge. Overvåking ble startet opp i 2017 og er gradvis utvidet til i 2020 å omfatte 25 populasjoner i Oslofjordområdet, Ringerike og Hadeland, i
de to naturtypene åpen grunnlendt kalkmark og semi-naturlig eng.
På hver lokalitet registreres antallet individer av dragehode fordelt på fertile individer, vegetative individer og småplanter, i et sett permanente overvåkingsruter på 1 m2. Andre overvåkingsindikatorer omfatter vegetasjonshøyde, dekning av ulike vegetasjonssjikt, dekning av rødlistearter,
fremmede arter og vedplanter. I tillegg registreres forekomst/fravær av dragehode i et sett ruter lagt ut systematisk langs transekter innenfor lokaliteten.
Innsamlede data er brukt til å estimere populasjonsstørrelser og populasjonsvekstrater i perioden 2017‒2020 og undersøke hvordan disse varierer med region, naturtype og skjøtsel.
Populasjonene i Oslofjordområdet er generelt mye større enn på Ringerike og Hadeland. Det er variasjoner i populasjonsstørrelser mellom år. På åpen grunnlendt kalkmark, som dominerer rundt Oslofjorden, er det for flere lokaliteter en svak nedadgående utvikling i populasjonsstørrelse, drevet særlig av antall vegetative planter og småplanter. På semi-naturlig eng, som dominerer på Ringerike og Hadeland, har flere populasjoner en svakt positiv utvikling. Den usedvanlig tørre sommeren 2018 resulterte i en nedgang i antall blomstrende individer og i antall småplanter. Populasjonene viste imidlertid stor grad av restitusjon allerede de to første årene etter tørkesommeren. Tidsseriene er foreløpig så korte at det er vanskelig å vurdere trender i populasjonsstørrelse over tid, men dataene viser stor variasjon i populasjonene mellom regioner, mellom naturtyper og blant lokaliteter med ulik vegetasjonshøyde.
Tidligere studier har vist en tendens til at dragehodepopulasjonene kan deles i fire genetiske grupper som er geografisk adskilte. Dagens overvåking av dragehode dekker to av de genetiske gruppene. Det trengs lange tidsserier for å skille trender i populasjonsutvikling fra mellomårsvariasjoner knyttet til variasjoner i værforhold. Et langsiktig perspektiv på nytten av overvåkingen er derfor helt avgjørende. Vi anbefaler at det utarbeides en langsiktig plan for økt finansiering og en gradvis utvidelse av overvåkingen. Utvidelsen bør sikre at regioner og genetiske hovedgrupper blir omfattet av overvåking og at antallet populasjoner per region blir stort nok til å avdekke regionale variasjoner i trender.
-
Garnåsjordet, Per Arild; Framstad, Erik; Aslaksen, Iulie; Jakobsson, Simon; Skarpaas, Olav & Chen, Xianwen
(2019).
Naturindeks og økonomisk aktivitet: Analyse av påvirkningsfaktorer.
Norsk institutt for naturforskning (NINA).
ISSN 1504-3312.
Show summary
Naturindeks for Norge er et verktøy for å beskrive tilstand og utvikling for biologisk mangfold på nasjonalt nivå. Ved valg av indikatorer til naturindeksen er det lagt vekt på å dekke ulike aspekter ved biologisk mangfold, samt tilgang på data. Selv om kunnskap om årsak til endringer i tilstand for biologisk mangfold er viktig for naturforvaltning, er naturindeksen ikke bygd opp rundt påvirkningsfaktorer for indikatorene. For å knytte naturindeksen nærmere opp til kunnskap om påvirkningsfaktorer, ble det i datainnsamlingen for Naturindeks i 2010 lagt inn spørsmål der ekspertene ble bedt om å vurdere viktige påvirkningsfaktorer for indikatorene. Data om påvirkningsfaktorer ble vurdert i sammenheng med vurdering av framtidig utvikling i naturindeksrapporten 2010 og analysert mer omfattende i naturindeksrapporten 2015. Datamaterialet er imidlertid ikke tilstrekkelig til en omfattende analyse av sammenhenger mellom påvirkningsfaktorer og biologisk mangfold. For det første er påvirkninger angitt i form av ekspertvurderinger av indikatorenes følsomhet for påvirkning, og ikke faktisk påvirkning, graden av konsekvens eller muligheter for å gjøre tiltak. For det andre er påvirkninger kun angitt for indikatorene som sådan, og ikke knyttet til bestemte arealer hvor indikatorene forekommer.
Formålet med dette prosjektet for Miljødirektoratet var å gjennomføre en stedfestet analyse av menneskeskapte påvirkninger på de økologiske indikatorene i naturindeksen for å øke kunnskapen om sammenhengen mellom tilstanden for biologisk mangfold, målt ved naturindeks, og menneskelig påvirkning gjennom økonomisk aktivitet, som ulike typer utbygging og inngrep i naturen. Slik kunnskap kan bidra til å styrke naturindeksens relevans for miljøforvaltning og gi bedre grunnlag for å vurdere miljøtilstand, mulige miljømål for forvaltningen, og mulige tiltak for forvaltning av hovedøkosystemene. Prosjektet er avgrenset til påvirkning på biologisk mangfold i terrestriske økosystem. Prosjektet har bestått av tre deler: Innsamling av ekspertkunnskap med vekt på samtaler med de som hadde vært ansvarlige for rapporteringen av enkeltindikatorer, tilrettelegging av arealdata, særlig om påvirkningsfaktorer, og analyse av sammenheng mellom påvirkninger og naturindeksverdier. Vurdering av påvirkningsfaktorer er en velkjent problemstilling for mange forskere og eksperter som deltar i arbeidet med naturindeksen. I arbeidet med norsk rødliste for arter etterspør Artsdatabanken vurderinger fra ekspertene av påvirkninger på artene.
Rapporten presenterer først ulike tilnærminger til klassifikasjon og studier av påvirkningsfaktorer mer generelt. Deretter presenteres arbeidet med påvirkningsfaktorer slik det er benyttet i Naturindeks for Norge. Til slutt presenteres analysen av sammenhenger mellom verdien til naturindeksindikatorer og omfanget av påvirkningsfaktorer. Betydningen av ulike påvirkningsfaktorer er diskutert med ekspertene på de enkelte indikatorene.
I dette prosjektet fant vi en klar støtte til å inkludere spørsmål om påvirkningsfaktorer i naturindeksarbeidet videre. Flere eksperter uttalte at det vil være relevant å kunne vurdere påvirkningsfaktorer på nytt i 2020. Det ble pekt på at det bør være rom for å oppgi flere konkrete påvirkningsfaktorer. Analyse av påvirkningsfaktorer for naturindeks-indikatorer kan også være nyttig for videre arbeid med fagsystem for økologisk tilstand. Alt i alt er det behov for bedre økologiske overvåkingsdata og modellerte indikatorverdier, med høyere geografisk oppløsning. Selv om kunnskap om indikatorene som inngår i naturindeksen er basert på forskning og overvåking av de enkelte artene, vil det være nyttig å kunne vurdere effekten av påvirkningsfaktorer i forbindelse med arbeidet med naturindeksen.
-
Skarpaas, Olav; Töpper, Joachim Paul; Nilsen, Erlend Birkeland & Åström, Jens
(2018).
Dataflyt og modellering av indikatorer for naturindeksen.
Norsk institutt for naturforskning.
ISSN 978-82-426-3299-9.
1560(1560).
Show summary
Som en del av arbeidet mot en kostnadseffektiv, robust og høyoppløselig naturindeks, er det ønskelig å se nærmere på muligheter for å kombinere data fra ulike kilder ved modellering, og legge til rette for forbedret romlig oppløsning, geografisk dekning og automatisering av naturin-deksberegninger. I denne rapporten forsøker vi å ta noen skritt i retning av å svare på disse utfordringene gjennom konseptuelle rammeverk for integrert hierarkisk modellering og dataflyt-struktur, illustrert med eksempler.
Vi omtaler kort noen viktige datakilder og deres egenskaper (datastruktur, format) samt mulig-heter for eksport/import, med fokus på datakilder som er relevante for modelleringsarbeid i det-te og beslektede prosjekter (planter, fugl og miljøvariabler). På sikt vil en skriptbasert dataflyt legge til rette for automatisert oppdatering av modeller og indikatorverdier i naturindeksen når datasettene oppdateres. Vi har imidlertid ikke gått langt i retning av standardisering av dataflyt i dette prosjektet, fordi det har blitt klart i løpet av arbeidet at dataflyt til naturindeksen bør være en del av en mer langsiktig og bredere tverrinstitusjonell prosess.
For å illustrere modellering som kan gi heldekkende indikatorverdier, bruker vi fjellfiol Viola bi-flora (tilsvarende øvelser for fugl presenteres i en egen rapport). Fjellfiol er ikke en indikatorart for naturindeksen, men fungerer som et demonstrasjonseksempel på hvordan klimadata, popu-lasjonsdata og forekomstdata kan integreres for å predikere forekomst og populasjonssstørrel-se over tid, og gi estimater av indikatorverdi og tilhørende usikkerhet med høy oppløsning.
Vi beskriver den nyeste utviklingen av rutiner for import av modellerte indikatorverdier til natur-indeksbasen med R-pakken ‘NIcalc’. I tillegg til det tradisjonelle formatet på indikatorverdier (middelverdi og kvartiler), vil nå også parameteriserte lognormalfordelinger, parameteriserte poissonfordelinger, diskrete fordelinger, og empiriske fordelinger aksepteres som indikatorver-dier. Dette øker mulighetene for å bruke resultater fra flere ulike typer modeller, inkludert inte-grerte hierarkiske modeller, direkte som input til naturindeksen.
Avslutningsvis diskuterer og oppsummerer vi våre resultater og erfaringer i forhold til mulighe-ter for økt datatilgang og automatisert oppdatering av naturindeksen. Vi konkluderer med to anbefalinger: For det første, at rammeverket for dataflyt til naturindeksen bør tas videre i et bredt tverrinstitusjonelt samarbeid mellom sentrale dataaktører og sees i sammenheng med beslektede prosesser og systemer i forvaltningen. For det andre, at modelleringsarbeidet i det-te og tidligere prosjekter, som gir grunnlag for å øke oppløsning og geografisk dekning av na-turindeksindikatorer, samt å øke antall indikatorer, legges til grunn for en revurdering av natur-indeksens indikatorsett for planter fram mot neste hovedoppdatering.
NØKKELORD
Norge, Sogn og fjordane fylke, Aurland kommune
Fjellfiol, Viola biflora
Issoleie, Ranunculus glacialis
Naturindeks
Modellering
KEY WORDS
Norway, Sogn og fjordane county, Aurland municipality
Yellow arctic violet, Viola biflora
Glacier buttercup, Ranunculus glacialis
Nature index
Modelling
-
-
Evju, Marianne; Skarpaas, Olav & Stabbetorp, Odd Egil
(2016).
Dragehode Dracocephalum ruyschiana. Forslag til overvåkingsopplegg.
Norsk institutt for naturforskning (NINA).
ISSN 978-82-426-2981-4.
Show summary
Evju, M., Skarpaas, O. & Stabbetorp, O. (2016). Dragehode Dracocephalum ruyschiana. Forslag til overvåkingsopplegg. - NINA Kortrapport 37. 30 s.
Dragehode Dracocephalum ruyschiana er en prioritert art med egen forskrift og handlingsplan. For å kunne vurdere langsiktig overlevelse av norske populasjoner av dragehode er det behov for overvåking. I denne rapporten foreslås et opplegg for overvåking av dragehode. Det overord-nede formålet med overvåkingen er å få oversikt over status og utvikling over tid for dragehode-populasjoner i Norge. Samtidig skal overvåkingen gi oversikt over utvikling av populasjonsstør-relser lokalt. Overvåkingen legges opp slik at kunnskap om viktige påvirkningsfaktorer samles inn som en del av overvåkingen, og på en slik måte at man systematisk kan innhente erfaringer om effekt av tiltak.
Utbredelsen av dragehode er forholdsvis godt kjent, og vi tar utgangspunkt i kjente populasjoner når overvåkingslokaliteter trekkes. Fordi kartleggingsstatus for arten er god, mener vi at overvå-kingsresultatene vil være gyldige for dragehode i Norge generelt. For å kunne gi generelle resul-tater om status og utvikling for dragehode bør overvåkingen baseres på et tilfeldig utvalg av lokaliteter. Vi kan forvente en god del variasjon i påvirkningsfaktorer og utvikling mellom lokali-teter både med hensyn på geografi og naturtyper. For eksempel er fremmede arter en viktig påvirkningsfaktor i lokaliteter i indre Oslofjorden. Opphør av beite, eller intensivt beitetrykk, kan imidlertid være en viktigere påvirkningsfaktor i andre områder. For å fange opp denne variasjo-nen foreslår vi å stratifisere utvalget geografisk. Fra de seks forskjellige geografiske regionene Oslofjorden, Ringerike, Hadeland, Mjøsa, Gudbrandsdalen og Valdres/Hemsedal trekkes et sett lokaliteter tilfeldig.
For å beregne hvor mange lokaliteter som bør inngå i overvåkingsopplegget, har vi brukt NINAs pilotdata som utgangspunkt for simuleringer. Et utvalg på 120 lokaliteter, fordelt på 20 lokaliteter pr. region, vil med stor sannsynlighet være nok til å kunne fange opp en endring i gjennomsnittlig populasjonsstørrelse på 15%.
Indikatorvariablene som brukes i overvåkingen, må være følsomme for endringer, være opera-sjonelle og effektive å måle i felt. I dette overvåkingsopplegget foreslår vi å registrere indikator-variabler i et utvalg tilfeldig utlagte 1 × 1 m-ruter på hver overvåkingslokalitet. 10 ruter per lokalitet vil sannsynligvis være nok til å fange opp endringer i populasjonsstruktur. Populasjonsstruktur (størrelsesfordelingen av individer i en populasjon) kan være en viktig indikator for en popula-sjons levedyktighet og er ofte knyttet til miljøforhold og endringer i f.eks. skjøtselsregime. I tillegg til å telle antall individer i rutene registreres derfor også størrelsesklasser for individene. I tillegg registreres påvirkningsfaktorer (gjengroing, fremmede arter, skjøtsel) og andre forvaltningsrele-vante arter. For å kunne generalisere resultatene fra overvåkingen er det viktig å vite hva den enkelte overvåkingslokalitet representerer. En beskrivelse av lokaliteten i henhold til NiN 2.0 på grunntypenivå anbefales derfor også.
Det foreslåtte opplegget kan også brukes på enkeltlokaliteter med stor forvaltningsinteresse, og for å følge opp effekter av tiltak (skjøtsel). Skjemaer for registreringer er utarbeidet og 120 loka-liteter er trukket tilfeldig som første forslag til overvåkingslokaliteter. Det bør gjennomføres en pilotovervåking på et mindre utvalg lokaliteter i 2017. En slik pilot bør ha fokus på å teste proto-kollen for overvåking slik at man får bedre kunnskap om tidsbruk, kostnader og variasjon mellom lokaliteter.
overvåking, dragehode, prioritert art, åpen grunnlendt kalkmark, monitoring, Dracocephalum ruyschiana, priority species, dry calcareous grasslands
-
Brandrud, Tor Erik; Evju, Marianne; Blaalid, Rakel & Skarpaas, Olav
(2016).
Nasjonal overvåking av kalklindeskog og kalklindeskogsopper. Resultater fra første overvåkingsomløp 2013−2015.
Norsk institutt for naturforskning.
ISSN 978-82-426-2974-6.
1297(1297).
Show summary
Et nasjonalt overvåkingsprogram for kalklindeskog (utvalgt naturtype) og kalklindeskogsopper ble igangsatt i 2013. Første omløp av overvåkingen ble gjennomført i 2013−15 og rapporteres her.
Hovedmålsetningen med overvåkingen er å registrere endringer i populasjonene av de truete kalklindeskogsoppene (og andre rødlistesopper), og å registrere endringer i utbredelse og habitatkvaliteter i kalklindeskog som naturtype. I stedet for å overvåke én og én truet art, gir ansamlingen av spesialiserte arter i hotspot-habitatet kalklidenskog muligheter for å overvåke et helt sett med truete arter innenfor et avgrenset overvåkingsunivers.
Et tilfeldig utvalg på 30 kalklindeskogslokaliteter er trukket ut for overvåking (20 store og 10 små). I tillegg inngår Dronningberget vest, Bygdøy, som en tilleggslokalitet, med tidsserier av kalklin-deskogsopper siden 1979. Alle soppforekomster (individer + antall fruktlegemer pr. individ) er registrert to ganger pr. sesong i tre påfølgende år (2013−2014−2015). I tillegg er en rekke indi-katorvariabler registrert på lokalitetsnivå (med vekt på variabler knyttet til skogtilstand og fore-komst av lindeindivider), mens noen variabler (bl.a. mhp. jordsmonn) er skåret i registrerings-punkter for soppfunn.
Denne rapporten presenterer resultater fra første overvåkingsomløp 2013−2015. Dataene er i hovedsak sammenstilt og presentert lokalitetsvis, slik at rapporten skal kunne representere et oppslagsverk for grunnlagsdata over den enkelte lokalitet fra første omløp, som basis for videre overvåking. Disse overvåkingsdataene er også supplert med viktige data som foreligger herfra tidligere, inkludert en beskrivelse av hver lokalitet.
Det første omløpet av overvåking av kalklindeskog og kalklindeskogsopper gir et godt grunnlag for å undersøke endringer over tid. Samtidig gir det forvaltningen viktig grunnleggende kunnskap om de utvalgte lokalitetene, skogens tilstand og det tilhørende artesmangfoldet. Ved gjennom-føring av det planlagte andre omløpet av overvåkingen i 2019−21 vil vi få bedre kunnskap om status og utvikling for dette unike artsmangfoldet.
Overvåking, kalklindeskog, kalklindeskogsopper, utvalgt naturtype, truete arter, hotspot-habitat, monitoring, calcareous lime forest, calcareous lime forest fungi, se-lected habitat type, threatened species, hotspot-habitat
-
Olsen, Siri Lie; Stabbetorp, Odd Egil; Skarpaas, Olav; Often, Anders & Gajda, Horata
(2016).
Kartlegging av kortdistansespredning av fremmede bartrær. Vrifuru (Pinus contorta) og lutzgran (Picea × lutzii).
Norsk institutt for naturforskning.
ISSN 978-82-426-2870-1.
1231(1231).
Show summary
Spredning av fremmede arter er en av de største truslene mot det biologiske mangfoldet på verdensbasis. Økende globalisering fører til at stadig nye arter transporteres til områder hvor de ikke hører hjemme. Men ikke alle fremmede arter skaper problemer der de introduseres. Det avhenger av både evne til spredning i naturlige habitater (invasjonspotensial) og skadevirkninger på stedegne økosystemer (økologisk effekt). I Norge er en rekke fremmede treslag, hovedsake-lig bartrær, plantet ut med tanke på skogproduksjon. Noen av disse er i dag ansett som en trussel mot det biologiske mangfoldet, men selv om vi vet en del om spredningen til noen bartrearter, mangler vi kunnskap om andre, både når det gjelder invasjonspotensial og økologisk effekt. For-målet med dette prosjektet har derfor vært å utvikle en metodikk for kartlegging av kortdistanse-spredning av fremmede arter fra eksisterende plantefelt. Metodikken er basert på en praktisk kartlegging av spredning av vrifuru (Pinus contorta) og lutzgran (Picea × lutzii), samt en vurdering av bruk av ulike typer fjernmåling.
Feltkartleggingen viste at både vrifuru og lutzgran sprer seg utenfor plantefelt. Hovedtyngden av foryngelsen ble funnet nær morbestandet, men sannsynligheten for etablering varierte mellom naturtyper. Etableringssannsynligheten var høyest i veikanter og på annen mark preget av men-neskeskapt forstyrrelse, men også påtakelig i åpne naturtyper som hei, ur og myr, samt i skog. Basert på feltdata fra totalkartlegging i avgrensede områder og simuleringer av datainnsamling med ulike former for utvalgskartlegging, konkluderer vi med at totalkartlegging er den beste me-toden for kartlegging av kortdistansespredning av fremmede bartrær. Dette skyldes hovedsake-lig den store variasjonen i etableringssannsynlighet mellom naturtyper. Selv om utvalgskartleg-ging i noen tilfeller kan være tidsbesparende, øker risikoen for å ikke fange opp spredning som er konsentrert i visse, avgrensede naturtyper.
Vi har også vurdert om ulike former for fjernmåling egner seg for spredningskartlegging. På grunn av kombinasjonen av høy bakkeoppløsning og stor presisjon, vil bruk av droner være særlig aktuelt. På nåværende tidspunkt er det usikkert om dette vil fungere i praksis ettersom foryngel-sen ofte forekommer spredt og de fleste trærne foreløpig er svært unge. Om fjernmåling ved hjelp av droner er et nyttig supplement til feltkartlegging, må derfor testes ut. Andre typer fjern-måling, for eksempel flybilder, satelittbilder og LiDAR, kan imidlertid brukes til å identifisere plan-tefelt med fremmede treslag og omkringliggende naturtyper i et landskap. Dette kan brukes til å bygge opp en nasjonal database over slike plantefelt. Databasen kan igjen danne grunnlag for å plukke ut et representativt utvalg av plantefelt for spredningskartlegging. Dette vil gi et bedre utgangspunkt for vurdering av invasjonspotensial og økologisk effekt av fremmede bartrearter enn det som er tilfellet med dagens til dels tilfeldige kartlegging.
fremmede arter, bartrær, vrifuru (Pinus contorta), lutzgran (Picea × lutzii), kartlegging, spredning, fjernmåling, Introduced alien species, conifers, Pinus contorta, Picea × lutzii , mapping, dispersal, remote sensing
-