Olav Skarpaas

• Burner, Ryan; Birkemoe, Tone; Stephan, Jörg G.; Drag, Lukas; Müller, Jörg; Ovaskainen, Otso; Potterf, Mária; Skarpaas, Olav; Snäll, Tord & Sverdrup-Thygeson, Anne (2021). Choosy beetles: How host trees and southern boreal forest naturalness may determine dead wood beetle communities. Forest Ecology and Management.  ISSN 0378-1127.  487 . doi: 10.1016/j.foreco.2021.119023
• Fišer, Živa; Aronne, Giovanna; Aavik, Tsipe; Akin, Meleksen; Alizoti, Paraskevi; Aravanopoulos, Filippos; Bacchetta, Gianluigi; Balant, Manica; Ballian, Dalibor; Barazani, Oz; Bellia, Andrea Francesca; Bernhardt, Nadine; Kharrat, Magda Bou Dagher; Douglas, Adrian Bugeja; Burkart, Michael; Ćalić, Dušica; Carapeto, André; Carlsen, Tor; Castro, Silvia; Colling, Guy; Cursach, Joana; Cvetanoska, Sara; Cvetkoska, Cvetanka; Ćušterevska, Renata; Daco, Laura; Danova, Kalina; Dervishi, Aida; Djukanović, Gordana; Dragićević, Snežana; Ensslin, Andreas; Evju, Marianne; Fenu, Giuseppe; Francisco, Ana; Gallego, Pedro Pablo; Galloni, Marta; Ganea, Anatolie; Gemeinholzer, Birgit; Glasnović, Peter; Godefroid, Sandrine; Thomsen, Mette Goul; Halassy, Melinda; Helm, Aveliina; Hyvärinen, Marko; Joshi, Jasmin; Kazić, Amra; Kiehn, Michael; Klisz, Marcin; Kool, Anneleen & Skarpaas, Olav (2021). ConservePlants: An integrated approach to conservation of threatened plants for the 21st Century. Research Ideas and Outcomes_RIO.  ISSN 2367-7163.  7 . doi: 10.3897/rio.7.e62810 Full text in Research Archive. Show summary

  Even though plants represent an essential part of our lives offering exploitational, supporting and cultural services, we know very little about the biology of the rarest and most threatened plant species, and even less about their conservation status. Rapid changes in the environment and climate, today more pronounced than ever, affect their fitness and distribution causing rapid species declines, sometimes even before they had been discovered. Despite the high goals set by conservationists to protect native plants from further degradation and extinction, the initiatives for the conservation of threatened species in Europe are scattered and have not yielded the desired results. The main aim of this Action is to improve plant conservation in Europe through the establishment of a network of scientists and other stakeholders who deal with different aspects of plant conservation, from plant taxonomy, ecology, conservation genetics, conservation physiology and reproductive biology to protected area's managers, not forgetting social scientists, who are crucial when dealing with the general public. in situ plant conservation, ex situ plant conservation, conservation genetics, red lists of threatened plant species, citizen science

• Halvorsen, Rune; Skarpaas, Olav; Bryn, Anders; Bratli, Harald; Erikstad, Lars; Simensen, Trond & Lieungh, Eva (2020). Towards a systematics of ecodiversity: the Ecosyst framework. Global Ecology and Biogeography.  ISSN 1466-822X.  29(11), s 1887- 1906 . doi: 10.1111/geb.13164 Full text in Research Archive. Show summary

  Background Although a standard taxonomy of organisms has existed for nearly 300 years, no consensus has yet been reached on principles for systematization of ecological diversity (i.e., the co‐ordinated variation of abiotic and biotic components of natural diversity). In a rapidly changing world, where nature is under constant pressure, standardized terms and methods for characterization of ecological diversity are urgently needed (e.g., to enhance precision and credibility of global change assessments). Aim The aim is to present the EcoSyst framework, a set of general principles and methods for systematization of natural diversity that simultaneously addresses biotic and abiotic variation, and to discuss perspectives opened by this framework. Innovation EcoSyst provides a framework for systematizing natural variation in a consistent manner across different levels of organization. At each ecodiversity level, EcoSyst principles can be used to establish: (a) an extensive attribute system with descriptive variables that cover all relevant sources of variation; (b) a hierarchical‐type system; and (c) a set of guidelines for land‐cover mapping that is consistent across spatial scales. EcoSyst type systems can be conceptualized as multidimensional models, by which a key characteristic (the response) is related to variation in one or more key sources of variation (predictors). EcoSyst type hierarchies are developed by a gradient‐based iterative procedure, by which the “ecodiversity distance” (i.e., the extent to which the key characteristic differs between adjacent candidate types) is standardized and the ecological processes behind observed patterns are explicitly taken into account. Application We present “Nature in Norway” (NiN), an implementation of the EcoSyst framework for Norway for the ecosystem and landscape levels of ecodiversity. Examples of applications to research and management are given. Conclusion The EcoSyst framework provides a theoretical platform, principles and methods that can complement and enhance initiatives towards a global‐scale systematics of ecodiversity. iodiversity complex gradient continuum theory ecodiversity ecosystem geodiversity gradient landscape mapping typology

• Jacobsen, Rannveig Margrete; Burner, Ryan C.; Olsen, Siri Lie; Skarpaas, Olav & Sverdrup-Thygeson, Anne (2020). Near-natural forests harbor richer saproxylic beetle communities than those in intensively managed forests. Forest Ecology and Management.  ISSN 0378-1127.  466 . doi: 10.1016/j.foreco.2020.118124
• Vandvik, Vigdis; Skarpaas, Olav; Klanderud, Kari; Telford, Richard J.; Halbritter, Aud Helen & Goldberg, Deborah E (2020). Biotic rescaling reveals importance of species interactions for variation in biodiversity responses to climate change. Proceedings of the National Academy of Sciences of the United States of America.  ISSN 0027-8424.  117(37), s 22858- 22865 . doi: 10.1073/pnas.2003377117 Full text in Research Archive. Show summary

  Generality in understanding biodiversity responses to climate change has been hampered by substantial variation in the rates and even directions of response to a given change in climate. We propose that such context dependencies can be clarified by rescaling climate gradients in terms of the underlying biological processes, with biotic interactions as a particularly important process. We tested this rescaling approach in a replicated field experiment where entire montane grassland communities were transplanted in the direction of expected temperature and/or precipitation change. In line with earlier work, we found considerable variation across sites in community dynamics in response to climate change. However, these complex context dependencies could be substantially reduced or eliminated by rescaling climate drivers in terms of proxies of plant−plant interactions. Specifically, bryophytes limited colonization by new species into local communities, whereas the cover of those colonists, along with bryophytes, were the primary drivers of local extinctions. These specific interactions are relatively understudied, suggesting important directions for future work in similar systems. More generally, the success of our approach in explaining and simplifying landscape-level variation in climate change responses suggests that developing and testing proxies for relevant underlying processes could be a fruitful direction for building more general models of biodiversity response to climate change. colonization | extinction | context dependency | temperature |precipitation

• Wetherbee, Ross Thompson; Birkemoe, Tone; Skarpaas, Olav & Sverdrup-Thygeson, Anne (2020). Hollow oaks and beetle functional diversity: Significance of surroundings extends beyond taxonomy. Ecology and Evolution.  ISSN 2045-7758.  10(2), s 819- 831 . doi: 10.1002/ece3.5940 Full text in Research Archive.
• Sandvik, Hanno; Hilmo, Olga; Finstad, Anders Gravbrøt; Hegre, Hanne; Moen, Toril Loennechen; Rafoss, Trond; Skarpaas, Olav; Elven, Reidar; Sandmark, Helge & Gederaas, Lisbeth (2019). Generic ecological impact assessment of alien species (GEIAA): the third generation of assessments in Norway. Biological Invasions.  ISSN 1387-3547.  21(9), s 2803- 2810 . doi: 10.1007/s10530-019-02033-6 Full text in Research Archive. Show summary

  The Generic Ecological Impact Assessment of Alien Species (GEIAA) is described. It comprises a set of criteria and an assessment procedure. The set of criteria consists of three criteria that quantify invasion potential, and six criteria that capture the ecological effects of alien species. The threshold values for all criteria are numerically defined, rendering the set of criteria fully quantitative. Genericity is ensured by using criteria that are applicable to all taxonomic groups and in all habitats. In being generic, quantitative, ecological and normatively neutral, the criteria were inspired by the international Red List criteria. Capturing both invasion potential and effect, GEIAA can be regarded as a full ecological impact assessment. The assessment procedure contains guidelines on documentation, the collection of background information, the handling of uncertainty, and quality assurance. GEIAA represents the second revision, and thus the third generation, of assessment methodology in Norway. It has recently been used to carry out more than 2500 impact assessments of alien species in Norway and Sweden.

• Töpper, Joachim Paul; Meineri, Eric Pierre F; Olsen, Siri Lie; Rydgren, Knut; Skarpaas, Olav & Vandvik, Vigdis (2018). The devil is in the detail: nonadditive and context-dependent plant population responses to increasing temperature and precipitation. Plant demography in a warmer & wetter climate. Global Change Biology.  ISSN 1354-1013.  24(10), s 4657- 4666 . doi: 10.1111/gcb.14336 Full text in Research Archive. Show summary

  In climate‐change ecology, simplistic research approaches may yield unrealistically simplistic answers to often more complicated problems. In particular, the complexity of vegetation responses to global climate change begs a better understanding of the impacts of concomitant changes in several climatic drivers, how these impacts vary across different climatic contexts, and of the demographic processes underlying population changes. Using a replicated, factorial, whole‐community transplant experiment, we investigate regional variation in demographic responses of plant populations to increased temperature and/or precipitation. Across four perennial forb species and twelve sites, we found strong responses to both temperature and precipitation change. Changes in population growth rates were mainly due to changes in survival and clonality. In three of the four study species, the combined increase in temperature and precipitation reflected non‐additive, antagonistic interactions of the single climatic changes for population growth rate and survival, while the interactions were additive and synergistic for clonality. This disparity affects the persistence of genotypes, but also suggests that the mechanisms behind the responses of the vital rates differ. In addition, survival effects varied systematically with climatic context, with wetter and warmer+wetter transplants showing less positive or more negative responses at warmer sites. The detailed demographic approach yields important mechanistic insights into how concomitant changes in temperature and precipitation affect plants, which makes our results generalizable beyond the four study species. Our comprehensive study design illustrates the power of replicated field experiments in disentangling the complex relationships and patterns that govern climate change impacts across real‐world species and landscapes.

• Skarpaas, Olav; Blumentrath, Stefan; Evju, Marianne & Sverdrup-Thygeson, Anne (2017). Prediction of biodiversity hotspots in the Anthropocene: The case of veteran oaks. Ecology and Evolution.  ISSN 2045-7758.  7(19), s 7987- 7997 . doi: 10.1002/ece3.3305 Full text in Research Archive. Show summary

  Over the past centuries, humans have transformed large parts of the biosphere, and there is a growing need to understand and predict the distribution of biodiversity hotspots influenced by the presence of humans. Our basic hypothesis is that human influence in the Anthropocene is ubiquitous, and we predict that biodiversity hot spot modeling can be improved by addressing three challenges raised by the increasing ecological influence of humans: (i) anthropogenically modified responses to individual ecological factors, (ii) fundamentally different processes and predictors in landscape types shaped by different land use histories and (iii) a multitude and complexity of natural and anthropogenic processes that may require many predictors and even multiple models in different landscape types. We modeled the occurrence of veteran oaks in Norway, and found, in accordance with our basic hypothesis and predictions, that humans influence the distribution of veteran oaks throughout its range, but in different ways in forests and open landscapes. In forests, geographical and topographic variables related to the oak niche are still important, but the occurrence of veteran oaks is shifted toward steeper slopes, where logging is difficult. In open landscapes, land cover variables are more important, and veteran oaks are more common toward the north than expected from the fundamental oak niche. In both landscape types, multiple predictor variables representing ecological and human-influenced processes were needed to build a good model, and several models performed almost equally well. Models accounting for the different anthropogenic influences on landscape structure and processes consistently performed better than models based exclusively on natural biogeographical and ecological predictors. Thus, our results for veteran oaks clearly illustrate the challenges to distribution modeling raised by the ubiquitous influence of humans, even in a moderately populated region, but also show that predictions can be improved by explicitly addressing these anthropogenic complexities. forest, hollow oaks, land use change, landscape structure, large trees, presence-absence, Quercus petraea, Quercus robur, species distribution modeling

• Sverdrup-Thygeson, Anne; Skarpaas, Olav; Blumentrath, Stefan; Birkemoe, Tone & Evju, Marianne (2017). Habitat connectivity affects specialist species richness more than generalists in veteran trees. Forest Ecology and Management.  ISSN 0378-1127.  403, s 96- 102 . doi: 10.1016/j.foreco.2017.08.003 Full text in Research Archive. Show summary

  Intensified human land use continues to increase habitat loss and fragmentation, and leads to a homogenization of biodiversity. Specialized species with narrow niches seem to be declining more rapidly than generalist species. Veteran trees offer an excellent model system for testing the responses of habitat specialists vs. generalists in a changing environment, as they host a rich fauna of associated insects, with different degrees of strict habitat affinity. In this study, we use an extensive dataset of more than 22 000 wood-living beetles collected from 62 veteran oaks across Southern Norway, combined with a full-cover map predicting the occurrence of similar oaks in the surrounding landscape. We calculate three different connectivity measures, at eight different scales up to 25 km radius, and compare the response to patch size and patch connectivity for the specialist beetles in the veteran oak community, with that of the remaining beetle species in the community. We investigate these responses in oaks in two different surroundings; forests and parks. Our overall aim is to test whether habitat specialists and generalists respond differently to habitat patch connectivity, and if so, if differences in species traits or close surroundings can explain the response. We found that the specialists showed a positive response to habitat amount on a small scale (0.5 km), and this effect of small-scale connectivity was the only common factor explaining a high species richness of specialists in all models, independent of park or forest surroundings. For generalists, there was no or only a weak response to connectivity, and only at the largest scale (25 km) tested. The differences in response to habitat connectivity between specialists and generalists in veteran oaks can partly be explained by differences in traits, as the specialists were found to have larger body sizes, and feed on larger and more decayed dead wood material. These are all traits that have been related to increased sensitivity to forest fragmentation in earlier studies. The size and vitality of the oak, as well as the openness around it, also influenced the species richness, with different patterns between specialists and generalists and between the two types of oak surroundings. We conclude that increasing biotic homogenization is likely to take place with further fragmentation and loss of veteran trees, and specialist species will be the major group affected. Connectivity Coleoptera Veteran trees Quercus spp. Spatial scale Specialization

• Olsen, Siri Lie; Töpper, Joachim Paul; Skarpaas, Olav; Vandvik, Vigdis & Klanderud, Kari (2016). From facilitation to competition: temperature-driven shift in dominant plant interactions affects population dynamics in seminatural grasslands. Global Change Biology.  ISSN 1354-1013.  22(5), s 1915- 1926 . doi: 10.1111/gcb.13241 Show summary

  Biotic interactions are often ignored in assessments of climate change impacts. However, climate-related changes in species interactions, often mediated through increased dominance of certain species or functional groups, may have important implications for how species respond to climate warming and altered precipitation patterns. We examined how a dominant plant functional group affected the population dynamics of four co-occurring forb species by experimentally removing graminoids in seminatural grasslands. Specifically, we explored how the interaction between dominants and subordinates varied with climate by replicating the removal experiment across a climate grid consisting of 12 field sites spanning broad-scale temperature and precipitation gradients in southern Norway. Biotic interactions affected population growth rates of all study species, and the net outcome of interactions between dominants and subordinates switched from facilitation to competition with increasing temperature along the temperature gradient. The impacts of competitive interactions on subordinates in the warmer sites could primarily be attributed to reduced plant survival. Whereas the response to dominant removal varied with temperature, there was no overall effect of precipitation on the balance between competition and facilitation. Our findings suggest that global warming may increase the relative importance of competitive interactions in seminatural grasslands across a wide range of precipitation levels, thereby favouring highly competitive dominant species over subordinate species. As a result, seminatural grasslands may become increasingly dependent on disturbance (i.e. traditional management such as grazing and mowing) to maintain viable populations of subordinate species and thereby biodiversity under future climates. Our study highlights the importance of population-level studies replicated under different climatic conditions for understanding the underlying mechanisms of climate change impacts on plants. Keywords: biotic interactions, climate change, integral projection model, plant population dynamics, removal experiment, temperature and precipitation gradients, Veronica, Viola

• Skarpaas, Olav; Meineri, Eric Pierre F; Bargmann, Tessa; Pøtsch, Christine; Töpper, Joachim Paul & Vandvik, Vigdis (2016). Biomass partitioning in grassland plants along independent gradients in temperature and precipitation. Perspectives in plant ecology, evolution and systematics.  ISSN 1433-8319.  19, s 1- 11 . doi: 10.1016/j.ppees.2016.01.006 Show summary

  How plants allocate biomass to different parts strongly affects vegetation dynamics and ecosystem processes and services such as productivity and carbon storage. We tested the hypothesis that plant size explains the majority of variation in the size of plant parts (as predicted by allometric partitioning theory, APT) and that additional variation is explained by optimal responses for a given individual reproductive state and environment (as predicted by optimal partitioning theory, OPT) for alpine-lowland species pairs from three genera of grassland plants (Veronica, Viola and Carex) sampled along orthogonal gradients in temperature and precipitation. We found general patterns of allometric scaling (allometric exponents) of roots, stems, leaves and flowers, more or less as predicted by APT, and these patterns remained fairly constant across temperature and precipitation gradients. In contrast, basic allocation (allometric coefficients) was clearly related to climate, such as less allocation to leaves but more to roots, stems and flowers with increasing temperatures, in accordance with OPT. Furthermore, our results show that basic allocation is related to habitat affinity (alpine, lowland) and individual life-history states (reproductive or not) and that there is greater variability in small plants, which suggests that biomass partitioning theory should consider both the life-history and ecology of small plants to accurately predict climate-related grassland plant allocation and its implications. © 2016 Elsevier GmbH. All rights reserved. Allocation Allometric partitioning theory Optimal partitioning theory Climate change Temperature Precipitation Alpine plants

• Aslaksen, Iulie; Nybø, Signe; Framstad, Erik; Garnåsjordet, Per Arild & Skarpaas, Olav (2015). Biodiversity and ecosystem services: The Nature Index for Norway. Ecosystem Services.  ISSN 2212-0416.  12, s 108- 116 . doi: 10.1016/j.ecoser.2014.11.002 Show summary

  Biodiversitymeasurement Biodiversityindicators Biodiversitypolicy Ecosystemservices NatureIndex Valuation

• Jongejans, Eelke; Skarpaas, Olav; Ferrari, Matthew J.; Long, Eric S.; Dauer, Joseph T.; Schwarz, Carrie M.; Rauschert, Emily S.J.; Jabbour, Randa; Mortensen, David A.; Isard, Scott A.; Lieb, David A.; Sezen, Zeynep; Hulting, Andrew G. & Shea, Katriona (2015). A unifying gravity framework for dispersal. Theoretical Ecology.  ISSN 1874-1738.  8(2), s 207- 223 . doi: 10.1007/s12080-014-0245-5 Show summary

  Most organisms disperse at some life-history stage, but different research traditions to study dispersal have evolved in botany, zoology, and epidemiology. In this paper, we synthesize concepts, principles, patterns, and processes in dispersal across organisms. We suggest a consistent conceptual framework for dispersal, which utilizes generalized gravity models. This framework will facilitate communication among research traditions, guide the development of dispersal models for theoretical and applied ecology, and enable common representation across taxonomic groups, encapsulating processes at the source and destination of movement, as well as during the intervening relocation process, while allowing each of these stages in the dispersal process to be addressed separately and in relevant detail. For different research traditions, certain parts of the dispersal process are less studied than others (e.g., seed release processes in plants and termination of dispersal in terrestrial and aquatic animals). The generalized gravitymodel can serve as a unifying framework for such processes, because it captures the general conceptual and formal components of any dispersal process, no matter what the relevant biological timescale involved.We illustrate the use of the frameworkwith examples of passive (a plant), active (an animal), and vectored (a fungus) dispersal, and point out promising applications, including studies of dispersal mechanisms, total dispersal kernels, and spatial population dynamics. Conceptual framework . Dispersal patterns and processes . Empirical and mechanisticmodels . Migration . Movement . Serial and parallel processes

• Evju, Marianne; Blumentrath, Stefan; Skarpaas, Olav; Stabbetorp, Odd Egil & Sverdrup-Thygeson, Anne (2014). Plant species occurrence in a fragmented grassland landscape: the importance of species traits. Biodiversity and Conservation.  ISSN 0960-3115.  24, s 547- 561 . doi: 10.1007/s10531-014-0835-y
• Jongejans, Eelke; Silverman, Edward J.; Skarpaas, Olav & Shea, Katriona (2014). Post-dispersal seed removal of Carduus nutans and C. acanthoides by insects and small mammals. Ecological Research.  ISSN 0912-3814. . doi: 10.1007/s11284-014-1224-4
• Meineri, Eric Pierre F; Skarpaas, Olav; Töpper, Joachim Paul; Bargmann, Tessa Bahiga & Vandvik, Vigdis (2014). Direct and size-dependent effects of climate on flowering performance in alpine and lowland herbaceous species. Journal of Vegetation Science (JVS).  ISSN 1100-9233.  25(1), s 275- 286 . doi: 10.1111/jvs.12062
• Aslaksen, Iulie; Framstad, Erik; Garnåsjordet, Per Arild; Nybø, Signe & Skarpaas, Olav (2013). Naturindeksen og økosystemtjenester – en bro mellom økologi og økonomi?. Samfunnsøkonomen.  ISSN 1890-5250.  127(4), s 34- 43 Show summary

  Økosystemtjenester er foreslått som metode for å synliggjøre naturverdier i økonomiske og politiske beslutningsprosesser. Noen ser dette som en pragmatisk tilnærming for å gi naturverdier større vekt, mens andre mener det kan svekke forståelsen av økologiske sammenhenger og naturens egenverdi. Økosystemenes kompleksitet tilsier at verdsetting uansett bør forankres i et økologisk kunnskapsgrunnlag. Biologisk mangfold og velfungerende økosystemer er en forutsetning for økosystemfunksjonene som bidrar til økosystemtjenester. Naturindeks for Norge er nylig utviklet som et mål for biologisk mangfold og økosystemenes kvalitet. Artikkelen diskuterer hvordan naturindeksen kan tolkes som et utgangspunkt for økologisk verdsetting av naturen.

View all works in Cristin

• Evju, Marianne; Olsen, Siri Lie; Skarpaas, Olav & Stabbetorp, Odd Egil (2021). Overvåking av dragehode Dracocephalum ruyschiana.Beskrivelse av metodikk og resultater 2017‒2020. NINA rapport. 1976. Show summary

  Dragehode Dracocephalum ruyschiana er en prioritert art iht. naturmangfoldloven. Dragehode er en tørketålende, lyselskende og noe kalkrevende planteart som i Norge er begrenset til Østlandet. I 2016 utarbeidet NINA et overvåkingsopplegg med formål å få oversikt over status og utvikling over tid for dragehode-populasjoner i Norge. Overvåking ble startet opp i 2017 og er gradvis utvidet til i 2020 å omfatte 25 populasjoner i Oslofjordområdet, Ringerike og Hadeland, i de to naturtypene åpen grunnlendt kalkmark og semi-naturlig eng. På hver lokalitet registreres antallet individer av dragehode fordelt på fertile individer, vegetative individer og småplanter, i et sett permanente overvåkingsruter på 1 m2. Andre overvåkingsindikatorer omfatter vegetasjonshøyde, dekning av ulike vegetasjonssjikt, dekning av rødlistearter, fremmede arter og vedplanter. I tillegg registreres forekomst/fravær av dragehode i et sett ruter lagt ut systematisk langs transekter innenfor lokaliteten. Innsamlede data er brukt til å estimere populasjonsstørrelser og populasjonsvekstrater i perioden 2017‒2020 og undersøke hvordan disse varierer med region, naturtype og skjøtsel. Populasjonene i Oslofjordområdet er generelt mye større enn på Ringerike og Hadeland. Det er variasjoner i populasjonsstørrelser mellom år. På åpen grunnlendt kalkmark, som dominerer rundt Oslofjorden, er det for flere lokaliteter en svak nedadgående utvikling i populasjonsstørrelse, drevet særlig av antall vegetative planter og småplanter. På semi-naturlig eng, som dominerer på Ringerike og Hadeland, har flere populasjoner en svakt positiv utvikling. Den usedvanlig tørre sommeren 2018 resulterte i en nedgang i antall blomstrende individer og i antall småplanter. Populasjonene viste imidlertid stor grad av restitusjon allerede de to første årene etter tørkesommeren. Tidsseriene er foreløpig så korte at det er vanskelig å vurdere trender i populasjonsstørrelse over tid, men dataene viser stor variasjon i populasjonene mellom regioner, mellom naturtyper og blant lokaliteter med ulik vegetasjonshøyde. Tidligere studier har vist en tendens til at dragehodepopulasjonene kan deles i fire genetiske grupper som er geografisk adskilte. Dagens overvåking av dragehode dekker to av de genetiske gruppene. Det trengs lange tidsserier for å skille trender i populasjonsutvikling fra mellomårsvariasjoner knyttet til variasjoner i værforhold. Et langsiktig perspektiv på nytten av overvåkingen er derfor helt avgjørende. Vi anbefaler at det utarbeides en langsiktig plan for økt finansiering og en gradvis utvidelse av overvåkingen. Utvidelsen bør sikre at regioner og genetiske hovedgrupper blir omfattet av overvåking og at antallet populasjoner per region blir stort nok til å avdekke regionale variasjoner i trender.

• Keetz, Lasse Torben; Bryn, Anders; Horvath, Peter; Skarpaas, Olav; Tallaksen, Lena M. & Zliobaite, Indre (2021). Using machine learning to model the distribution of Vegetation Types across Norway.
• Skarpaas, Olav (2021). Hva er en naturlig skog?. blogg.forskning.no- søkelys på skogplantning.
• Skarpaas, Olav (2021). Klimaendringer og vegetasjon i vinterlandet.
• Skarpaas, Olav (2021). Urban plant diversity in Oslo: mapping and modelling.
• Olsen, Siri Lie; Hamre, Liv Norunn; Skarpaas, Olav & Töpper, Joachim Paul (2020). Fremmede arter får superkrefter. Plantepressa: blogginnlegg på forskning.no av botanikere ved Norsk institutt for naturforskning.
• Bryn, Anders & Skarpaas, Olav (2019). Folkeforskning på tregrenser. Museumsnytt.  ISSN 0027-4186.  (4), s 46- 47
• Garnåsjordet, Per Arild; Framstad, Erik; Aslaksen, Iulie; Jakobsson, Simon; Skarpaas, Olav & Chen, Xianwen (2019). Naturindeks og økonomisk aktivitet: Analyse av påvirkningsfaktorer. NINA rapport. 1747. Show summary

  Naturindeks for Norge er et verktøy for å beskrive tilstand og utvikling for biologisk mangfold på nasjonalt nivå. Ved valg av indikatorer til naturindeksen er det lagt vekt på å dekke ulike aspekter ved biologisk mangfold, samt tilgang på data. Selv om kunnskap om årsak til endringer i tilstand for biologisk mangfold er viktig for naturforvaltning, er naturindeksen ikke bygd opp rundt påvirkningsfaktorer for indikatorene. For å knytte naturindeksen nærmere opp til kunnskap om påvirkningsfaktorer, ble det i datainnsamlingen for Naturindeks i 2010 lagt inn spørsmål der ekspertene ble bedt om å vurdere viktige påvirkningsfaktorer for indikatorene. Data om påvirkningsfaktorer ble vurdert i sammenheng med vurdering av framtidig utvikling i naturindeksrapporten 2010 og analysert mer omfattende i naturindeksrapporten 2015. Datamaterialet er imidlertid ikke tilstrekkelig til en omfattende analyse av sammenhenger mellom påvirkningsfaktorer og biologisk mangfold. For det første er påvirkninger angitt i form av ekspertvurderinger av indikatorenes følsomhet for påvirkning, og ikke faktisk påvirkning, graden av konsekvens eller muligheter for å gjøre tiltak. For det andre er påvirkninger kun angitt for indikatorene som sådan, og ikke knyttet til bestemte arealer hvor indikatorene forekommer. Formålet med dette prosjektet for Miljødirektoratet var å gjennomføre en stedfestet analyse av menneskeskapte påvirkninger på de økologiske indikatorene i naturindeksen for å øke kunnskapen om sammenhengen mellom tilstanden for biologisk mangfold, målt ved naturindeks, og menneskelig påvirkning gjennom økonomisk aktivitet, som ulike typer utbygging og inngrep i naturen. Slik kunnskap kan bidra til å styrke naturindeksens relevans for miljøforvaltning og gi bedre grunnlag for å vurdere miljøtilstand, mulige miljømål for forvaltningen, og mulige tiltak for forvaltning av hovedøkosystemene. Prosjektet er avgrenset til påvirkning på biologisk mangfold i terrestriske økosystem. Prosjektet har bestått av tre deler: Innsamling av ekspertkunnskap med vekt på samtaler med de som hadde vært ansvarlige for rapporteringen av enkeltindikatorer, tilrettelegging av arealdata, særlig om påvirkningsfaktorer, og analyse av sammenheng mellom påvirkninger og naturindeksverdier. Vurdering av påvirkningsfaktorer er en velkjent problemstilling for mange forskere og eksperter som deltar i arbeidet med naturindeksen. I arbeidet med norsk rødliste for arter etterspør Artsdatabanken vurderinger fra ekspertene av påvirkninger på artene. Rapporten presenterer først ulike tilnærminger til klassifikasjon og studier av påvirkningsfaktorer mer generelt. Deretter presenteres arbeidet med påvirkningsfaktorer slik det er benyttet i Naturindeks for Norge. Til slutt presenteres analysen av sammenhenger mellom verdien til naturindeksindikatorer og omfanget av påvirkningsfaktorer. Betydningen av ulike påvirkningsfaktorer er diskutert med ekspertene på de enkelte indikatorene. I dette prosjektet fant vi en klar støtte til å inkludere spørsmål om påvirkningsfaktorer i naturindeksarbeidet videre. Flere eksperter uttalte at det vil være relevant å kunne vurdere påvirkningsfaktorer på nytt i 2020. Det ble pekt på at det bør være rom for å oppgi flere konkrete påvirkningsfaktorer. Analyse av påvirkningsfaktorer for naturindeks-indikatorer kan også være nyttig for videre arbeid med fagsystem for økologisk tilstand. Alt i alt er det behov for bedre økologiske overvåkingsdata og modellerte indikatorverdier, med høyere geografisk oppløsning. Selv om kunnskap om indikatorene som inngår i naturindeksen er basert på forskning og overvåking av de enkelte artene, vil det være nyttig å kunne vurdere effekten av påvirkningsfaktorer i forbindelse med arbeidet med naturindeksen.

• Morgado, Luis Neves; Mundra, Sunil; Kjønaas, Janne; Nybakken, L; Skarpaas, Olav; Nordén, Björn & Kauserud, Håvard (2019). Space for time: Soil fungal communities across a boreal forest age gradient. 18th Congress of European Mycologists, Warzaw/Bialowieza, Poland 16-21 September 2019.
• Skarpaas, Olav (2019). Improving CS-based species distribution models in the face of sampling bias.
• Skarpaas, Olav (2019). Urban biodiversity: Measurement and modelling challenges for a policy-relevant ecology.
• Skarpaas, Olav (2019). Using citizen science data for distribution modelling: A species ensemble model with correction for sampling effort.
• Skarpaas, Olav; Eriksen, Eva Lieungh & Bryn, Anders (2019). Klimaforskning ved NHM.
• Skarpaas, Olav; Sverdrup-Thygeson, Anne & Olsen, Siri Lie (2019). Biodiversity responses to local and landscape-level forest structures and dynamics in northern European forests.
• Vandvik, Vigdis; Töpper, Joachim Paul; Alexander, Jake M.; Skarpaas, Olav; Olsen, Siri Lie; Klanderud, Kari; Telford, Richard; Enquist, Brian J.; Goldberg, Deborah E; Gya, Ragnhild; Egelkraut, Dagmar; Eriksen, Eva Lieungh; Chisholm, Chelsea & Walker, Thomas (2019). INCLINE: Indirect climate change impacts on alpine plant communities.
• Nilsen, Erlend Birkeland; Mattisson, Jenny; Skarpaas, Olav; Bowler, Diana Elizabeth & Kvasnes, Mikkel Andreas (2018). Modellering av bestandsdata for fugl.
• Olsen, Siri Lie; Evju, Marianne; Skarpaas, Olav & Stabbetorp, Odd Egil (2018). Hva gjør tørkesommeren med naturmangfoldet?. Plantepressa: blogginnlegg på forskning.no av botanikere ved Norsk institutt for naturforskning.
• Olsen, Siri Lie; Åström, Jens; Hendrichsen, Ditte Katrine; Skarpaas, Olav; Blaalid, Rakel; Often, Anders; Stabbetorp, Odd Egil & Kyrkjeeide, Magni Olsen (2018). Invasive alien plant species in Norway: hotspots for introduction, current distribution, mapping and management.
• Skarpaas, Olav (2018). Biodiversity accounting for Oslo: quantifying plant and ecosystem diversity.
• Skarpaas, Olav (2018). Bruk av satellittkart for biodiversitetsindikatorer: Kan biodiversitet måles med satellitt?.
• Skarpaas, Olav (2018). How the wood moves.
• Skarpaas, Olav; Bryn, Anders; Torma, Michal; Horvath, Peter & Volden, Inger Kristine (2018). Folkeforskning med mobil-app: tregrenser og naturmangfold.
• Skarpaas, Olav; Töpper, Joachim Paul; Nilsen, Erlend Birkeland & Åström, Jens (2018). Dataflyt og modellering av indikatorer for naturindeksen. NINA rapport. 1560. Show summary

  Som en del av arbeidet mot en kostnadseffektiv, robust og høyoppløselig naturindeks, er det ønskelig å se nærmere på muligheter for å kombinere data fra ulike kilder ved modellering, og legge til rette for forbedret romlig oppløsning, geografisk dekning og automatisering av naturin-deksberegninger. I denne rapporten forsøker vi å ta noen skritt i retning av å svare på disse utfordringene gjennom konseptuelle rammeverk for integrert hierarkisk modellering og dataflyt-struktur, illustrert med eksempler. Vi omtaler kort noen viktige datakilder og deres egenskaper (datastruktur, format) samt mulig-heter for eksport/import, med fokus på datakilder som er relevante for modelleringsarbeid i det-te og beslektede prosjekter (planter, fugl og miljøvariabler). På sikt vil en skriptbasert dataflyt legge til rette for automatisert oppdatering av modeller og indikatorverdier i naturindeksen når datasettene oppdateres. Vi har imidlertid ikke gått langt i retning av standardisering av dataflyt i dette prosjektet, fordi det har blitt klart i løpet av arbeidet at dataflyt til naturindeksen bør være en del av en mer langsiktig og bredere tverrinstitusjonell prosess. For å illustrere modellering som kan gi heldekkende indikatorverdier, bruker vi fjellfiol Viola bi-flora (tilsvarende øvelser for fugl presenteres i en egen rapport). Fjellfiol er ikke en indikatorart for naturindeksen, men fungerer som et demonstrasjonseksempel på hvordan klimadata, popu-lasjonsdata og forekomstdata kan integreres for å predikere forekomst og populasjonssstørrel-se over tid, og gi estimater av indikatorverdi og tilhørende usikkerhet med høy oppløsning. Vi beskriver den nyeste utviklingen av rutiner for import av modellerte indikatorverdier til natur-indeksbasen med R-pakken ‘NIcalc’. I tillegg til det tradisjonelle formatet på indikatorverdier (middelverdi og kvartiler), vil nå også parameteriserte lognormalfordelinger, parameteriserte poissonfordelinger, diskrete fordelinger, og empiriske fordelinger aksepteres som indikatorver-dier. Dette øker mulighetene for å bruke resultater fra flere ulike typer modeller, inkludert inte-grerte hierarkiske modeller, direkte som input til naturindeksen. Avslutningsvis diskuterer og oppsummerer vi våre resultater og erfaringer i forhold til mulighe-ter for økt datatilgang og automatisert oppdatering av naturindeksen. Vi konkluderer med to anbefalinger: For det første, at rammeverket for dataflyt til naturindeksen bør tas videre i et bredt tverrinstitusjonelt samarbeid mellom sentrale dataaktører og sees i sammenheng med beslektede prosesser og systemer i forvaltningen. For det andre, at modelleringsarbeidet i det-te og tidligere prosjekter, som gir grunnlag for å øke oppløsning og geografisk dekning av na-turindeksindikatorer, samt å øke antall indikatorer, legges til grunn for en revurdering av natur-indeksens indikatorsett for planter fram mot neste hovedoppdatering. NØKKELORD Norge, Sogn og fjordane fylke, Aurland kommune Fjellfiol, Viola biflora Issoleie, Ranunculus glacialis Naturindeks Modellering KEY WORDS Norway, Sogn og fjordane county, Aurland municipality Yellow arctic violet, Viola biflora Glacier buttercup, Ranunculus glacialis Nature index Modelling

• Skarpaas, Olav; Töpper, Joachim Paul; Nilsen, Erlend Birkeland & Åström, Jens (2018). Dataflyt og modellering av indikatorer for naturindeksen - planter.
• Sverdrup-Thygeson, Anne; Evju, Marianne; Skarpaas, Olav; Jacobsen, Rannveig Margrete & Birkemoe, Tone (2018). Nasjonal overvåking av hule eiker: Resultat første omløp og forslag til videreføring. MINA fagrapport. 50.
• Töpper, Joachim Paul; Meineri, Eric Pierre F; Olsen, Siri Lie; Rydgren, Knut; Skarpaas, Olav & Vandvik, Vigdis (2018). The devil is in the detail: non-additive and context- dependent plant population responses to increasing temperature and precipitation.
• Vandvik, Vigdis; Althuizen, Inge; Goldberg, Deborah E; Haugum, Siri Vatsø; Jaroszynska, Francesca Orinda Holl; Klanderud, Kari; Lee, Hanna; Måren, Inger Elisabeth; Meineri, Eric Pierre F; Olsen, Siri Lie; Töpper, Joachim Paul; Halbritter Rechsteiner, Aud Helen; Skarpaas, Olav; Telford, Richard & Velle, Liv Guri (2018). Ecosystem responses and feedbacks to climate change - lessons from terrestrial ecology?.
• Vandvik, Vigdis; Althuizen, Inge; Goldberg, Deborah E; Haugum, Siri Vatsø; Jaroszynska, Francesca Orinda Holl; Klanderud, Kari; Lee, Hanna; Måren, Inger Elisabeth; Meineri, Eric Pierre F; Olsen, Siri Lie; Töpper, Joachim Paul; Halbritter Rechsteiner, Aud Helen; Skarpaas, Olav; Telford, Richard & Velle, Liv Guri (2018). Using experimental macroecology to assess climate change impacts on plants.
• Olsen, Siri Lie; Skarpaas, Olav; Sverdrup-Thygeson, Anne; Bendiksen, Egil; Nordén, Björn; Stabbetorp, Odd Egil; Hofgaard, Annika & Granhus, Aksel (2017). Local and landscape effects of stand age on biodiversity in productive boreal forests.
• Bratli, Harald & Skarpaas, Olav (2017). God økologisk tilstand i hvert økosystem. Naturlig åpne områder under skoggrensa, I: Signe Nybø & Marianne Evju (red.),  Fagsystem for fastsetting av god økologisk tilstand. Forslag fra et ekspertråd.  Ekspertrådet for økologisk tilstand.  ISBN 978-82-690860-1-0.  4.7.  s 136 - 141
• Evju, Marianne; Bratli, Harald & Skarpaas, Olav (2017). Naturlig åpne områder under skoggrensa.
• Evju, Marianne; Olsen, Siri Lie & Skarpaas, Olav (2017). Overvåking av dragehode - en pilotstudie. NINA fakta.  ISSN 1891-2397.  (4-2017)
• Skarpaas, Olav (2017). Biodiversity mapping and citizen science in Oslo.
• Skarpaas, Olav (2017). Biodiversity surveying in Oslo.
• Skarpaas, Olav (2017). Integrerte modeller og dataflyt for automatisering og forbedring av romlig oppløsning og geografisk dekning av naturindeksen.
• Skarpaas, Olav (2017). Understanding and predicting the distribution and dynamics of Nature’s diversity: Towards mechanistic dynamic distribution models.
• Skarpaas, Olav (2017). Å skrive en (NiN-)artikkel: hvordan destillere og presentere essensen av tusen tanker?.
• Vandvik, Vigdis; Althuizen, Inge; Goldberg, Deborah E; Haugum, Siri Vatsø; Jaroszynska, Francesca Orinda Holl; Klanderud, Kari; Lee, Hanna; Måren, Inger Elisabeth; Meineri, Eric Pierre F; Olsen, Siri Lie; Töpper, Joachim Paul; Halbritter Rechsteiner, Aud Helen; Skarpaas, Olav; Telford, Richard & Velle, Liv Guri (2017). Integrating experimental and gradient approaches to study CC impacts on plants.
• Vandvik, Vigdis; Althuizen, Inge; Jaroszynska, Francesca Orinda Holl; Meineri, Eric Pierre F; Olsen, Siri Lie; Töpper, Joachim Paul; Halbritter Rechsteiner, Aud Helen; Klanderud, Kari; Skarpaas, Olav; Telford, Richard & Goldberg, Deborah E (2017). Konsekvenser av klimaendringer: Hva skjer når fjellplanter flyttes til et varmere og våtere klima?.
• Vandvik, Vigdis; Halbritter Rechsteiner, Aud Helen; Måren, Inger Elisabeth; Meineri, Eric Pierre F; Olsen, Siri Lie; Töpper, Joachim Paul; Velle, Liv Guri; Klanderud, Kari; Skarpaas, Olav; Telford, Richard & Goldberg, Deborah E (2017). Eco-climatological experiments in the field and in the laboratory.
• Vandvik, Vigdis; Klanderud, Kari; Skarpaas, Olav; Telford, Richard & Töpper, Joachim Paul (2017). Integrating experimental and gradient approaches to assess climate change impacts on plants populations and communities..
• Barton, David Nicholas & Skarpaas, Olav (2016). URBAN EEA Experimental urban ecosystems accounting – improving the decision-support relevance for municipal planning and policy.
• Brandrud, Tor Erik; Evju, Marianne; Blaalid, Rakel & Skarpaas, Olav (2016). Nasjonal overvåking av kalklindeskog og kalklindeskogsopper. Resultater fra første overvåkingsomløp 2013−2015. NINA rapport. 1297. Show summary

  Et nasjonalt overvåkingsprogram for kalklindeskog (utvalgt naturtype) og kalklindeskogsopper ble igangsatt i 2013. Første omløp av overvåkingen ble gjennomført i 2013−15 og rapporteres her. Hovedmålsetningen med overvåkingen er å registrere endringer i populasjonene av de truete kalklindeskogsoppene (og andre rødlistesopper), og å registrere endringer i utbredelse og habitatkvaliteter i kalklindeskog som naturtype. I stedet for å overvåke én og én truet art, gir ansamlingen av spesialiserte arter i hotspot-habitatet kalklidenskog muligheter for å overvåke et helt sett med truete arter innenfor et avgrenset overvåkingsunivers. Et tilfeldig utvalg på 30 kalklindeskogslokaliteter er trukket ut for overvåking (20 store og 10 små). I tillegg inngår Dronningberget vest, Bygdøy, som en tilleggslokalitet, med tidsserier av kalklin-deskogsopper siden 1979. Alle soppforekomster (individer + antall fruktlegemer pr. individ) er registrert to ganger pr. sesong i tre påfølgende år (2013−2014−2015). I tillegg er en rekke indi-katorvariabler registrert på lokalitetsnivå (med vekt på variabler knyttet til skogtilstand og fore-komst av lindeindivider), mens noen variabler (bl.a. mhp. jordsmonn) er skåret i registrerings-punkter for soppfunn. Denne rapporten presenterer resultater fra første overvåkingsomløp 2013−2015. Dataene er i hovedsak sammenstilt og presentert lokalitetsvis, slik at rapporten skal kunne representere et oppslagsverk for grunnlagsdata over den enkelte lokalitet fra første omløp, som basis for videre overvåking. Disse overvåkingsdataene er også supplert med viktige data som foreligger herfra tidligere, inkludert en beskrivelse av hver lokalitet. Det første omløpet av overvåking av kalklindeskog og kalklindeskogsopper gir et godt grunnlag for å undersøke endringer over tid. Samtidig gir det forvaltningen viktig grunnleggende kunnskap om de utvalgte lokalitetene, skogens tilstand og det tilhørende artesmangfoldet. Ved gjennom-føring av det planlagte andre omløpet av overvåkingen i 2019−21 vil vi få bedre kunnskap om status og utvikling for dette unike artsmangfoldet. Overvåking, kalklindeskog, kalklindeskogsopper, utvalgt naturtype, truete arter, hotspot-habitat, monitoring, calcareous lime forest, calcareous lime forest fungi, se-lected habitat type, threatened species, hotspot-habitat

• De Stefano, Matteo; Nowell, Megan Sara; Skarpaas, Olav; Nybø, Signe; Blumentrath, Stefan; Kermit, Martin Andreas; Salberg, Arnt Børre & Bakkestuen, Vegar (2016). Remote Sensing of Environmental Variables for National Biodiversity Indicator Systems.
• Evju, Marianne; Skarpaas, Olav & Stabbetorp, Odd Egil (2016). Dragehode Dracocephalum ruyschiana. Forslag til overvåkingsopplegg. NINA Kortrapport. 37. Show summary

  Evju, M., Skarpaas, O. & Stabbetorp, O. (2016). Dragehode Dracocephalum ruyschiana. Forslag til overvåkingsopplegg. - NINA Kortrapport 37. 30 s. Dragehode Dracocephalum ruyschiana er en prioritert art med egen forskrift og handlingsplan. For å kunne vurdere langsiktig overlevelse av norske populasjoner av dragehode er det behov for overvåking. I denne rapporten foreslås et opplegg for overvåking av dragehode. Det overord-nede formålet med overvåkingen er å få oversikt over status og utvikling over tid for dragehode-populasjoner i Norge. Samtidig skal overvåkingen gi oversikt over utvikling av populasjonsstør-relser lokalt. Overvåkingen legges opp slik at kunnskap om viktige påvirkningsfaktorer samles inn som en del av overvåkingen, og på en slik måte at man systematisk kan innhente erfaringer om effekt av tiltak. Utbredelsen av dragehode er forholdsvis godt kjent, og vi tar utgangspunkt i kjente populasjoner når overvåkingslokaliteter trekkes. Fordi kartleggingsstatus for arten er god, mener vi at overvå-kingsresultatene vil være gyldige for dragehode i Norge generelt. For å kunne gi generelle resul-tater om status og utvikling for dragehode bør overvåkingen baseres på et tilfeldig utvalg av lokaliteter. Vi kan forvente en god del variasjon i påvirkningsfaktorer og utvikling mellom lokali-teter både med hensyn på geografi og naturtyper. For eksempel er fremmede arter en viktig påvirkningsfaktor i lokaliteter i indre Oslofjorden. Opphør av beite, eller intensivt beitetrykk, kan imidlertid være en viktigere påvirkningsfaktor i andre områder. For å fange opp denne variasjo-nen foreslår vi å stratifisere utvalget geografisk. Fra de seks forskjellige geografiske regionene Oslofjorden, Ringerike, Hadeland, Mjøsa, Gudbrandsdalen og Valdres/Hemsedal trekkes et sett lokaliteter tilfeldig. For å beregne hvor mange lokaliteter som bør inngå i overvåkingsopplegget, har vi brukt NINAs pilotdata som utgangspunkt for simuleringer. Et utvalg på 120 lokaliteter, fordelt på 20 lokaliteter pr. region, vil med stor sannsynlighet være nok til å kunne fange opp en endring i gjennomsnittlig populasjonsstørrelse på 15%. Indikatorvariablene som brukes i overvåkingen, må være følsomme for endringer, være opera-sjonelle og effektive å måle i felt. I dette overvåkingsopplegget foreslår vi å registrere indikator-variabler i et utvalg tilfeldig utlagte 1 × 1 m-ruter på hver overvåkingslokalitet. 10 ruter per lokalitet vil sannsynligvis være nok til å fange opp endringer i populasjonsstruktur. Populasjonsstruktur (størrelsesfordelingen av individer i en populasjon) kan være en viktig indikator for en popula-sjons levedyktighet og er ofte knyttet til miljøforhold og endringer i f.eks. skjøtselsregime. I tillegg til å telle antall individer i rutene registreres derfor også størrelsesklasser for individene. I tillegg registreres påvirkningsfaktorer (gjengroing, fremmede arter, skjøtsel) og andre forvaltningsrele-vante arter. For å kunne generalisere resultatene fra overvåkingen er det viktig å vite hva den enkelte overvåkingslokalitet representerer. En beskrivelse av lokaliteten i henhold til NiN 2.0 på grunntypenivå anbefales derfor også. Det foreslåtte opplegget kan også brukes på enkeltlokaliteter med stor forvaltningsinteresse, og for å følge opp effekter av tiltak (skjøtsel). Skjemaer for registreringer er utarbeidet og 120 loka-liteter er trukket tilfeldig som første forslag til overvåkingslokaliteter. Det bør gjennomføres en pilotovervåking på et mindre utvalg lokaliteter i 2017. En slik pilot bør ha fokus på å teste proto-kollen for overvåking slik at man får bedre kunnskap om tidsbruk, kostnader og variasjon mellom lokaliteter. overvåking, dragehode, prioritert art, åpen grunnlendt kalkmark, monitoring, Dracocephalum ruyschiana, priority species, dry calcareous grasslands

• Evju, Marianne; Skarpaas, Olav & Stabbetorp, Odd Egil (2016). Dragehode i NINA - pågående arbeid og tanker om overvåking.
• Evju, Marianne; Stange, Erik; Berger, Anna Lisa; Blumentrath, Stefan; Endrestøl, Anders; Olsen, Siri Lie; Skarpaas, Olav; Stabbetorp, Odd Egil; Stöckmann, Friederike & Sverdrup-Thygeson, Anne (2016). Når artenes leveområder splittes opp - eksempler fra øyene i indre Oslofjord. Sluttrapport fra strategisk instituttsatsing (SIS) 2011-2015. NINA temahefte. 65.
• Nybø, Signe; Pedersen, Bård; Skarpaas, Olav; Aslaksen, Iulie; Bjerke, Jarle W.; Certain, Gregoire; Edvardsen, Hanne; Framstad, Erik; Garnåsjordet, Per Arild; Granhus, Aksel; Gundersen, Hege; Henriksen, Snorre; Hovstad, Knut Anders; Jelmert, Anders; McBride, Margaret; Norderhaug, Ann; Ottersen, Geir; Oug, Eivind; Pedersen, Hans-Christian; Schartau, Ann Kristin; Storaunet, Ken Olaf & van der Meeren, Gro Ingleid (2016). Description of the major ecosystems and their reference states, In Bård Pedersen; Signe Nybø & Stein Are Sæther (ed.),  Nature Index for Norway 2015. Ecological framework, computational methods, database and information systems.  Norsk institutt for naturforskning.  ISBN 978-82-426-2858-9.  3.  s 21 - 26
• Nybø, Signe; Pedersen, Bård; Skarpaas, Olav; Aslaksen, Iulie; Bjerke, Jarle W.; Certain, Gregoire; Edvardsen, Hanne; Framstad, Erik; Garnåsjordet, Per Arild; Granhus, Aksel; Gundersen, Hege; Henriksen, Snorre; Hovstad, Knut Anders; Jelmert, Anders; McBride, Margaret; Norderhaug, Ann; Ottersen, Geir; Oug, Eivind; Pedersen, Hans-Christian; Schartau, Ann Kristin; Storaunet, Ken Olaf & van der Meeren, Gro Ingleid (2016). Ecological framework, In Bård Pedersen; Signe Nybø & Stein Are Sæther (ed.),  Nature Index for Norway 2015. Ecological framework, computational methods, database and information systems.  Norsk institutt for naturforskning.  ISBN 978-82-426-2858-9.  2.  s 11 - 20
• Nybø, Signe; Skarpaas, Olav; Pedersen, Bård & Framstad, Erik (2016). State of biodiversity – the Nature Index as a measure of ecosystem integrity.
• Olsen, Siri Lie; Stabbetorp, Odd Egil; Skarpaas, Olav; Often, Anders & Gajda, Honorata (2016). Kartlegging av kortdistansespredning av fremmede bartrær: vrifuru (Pinus contorta) og lutzgran (Picea x lutzii).
• Olsen, Siri Lie; Stabbetorp, Odd Egil; Skarpaas, Olav; Often, Anders & Gajda, Horata (2016). Kartlegging av kortdistansespredning av fremmede bartrær. Vrifuru (Pinus contorta) og lutzgran (Picea × lutzii). NINA rapport. 1231. Show summary

  Spredning av fremmede arter er en av de største truslene mot det biologiske mangfoldet på verdensbasis. Økende globalisering fører til at stadig nye arter transporteres til områder hvor de ikke hører hjemme. Men ikke alle fremmede arter skaper problemer der de introduseres. Det avhenger av både evne til spredning i naturlige habitater (invasjonspotensial) og skadevirkninger på stedegne økosystemer (økologisk effekt). I Norge er en rekke fremmede treslag, hovedsake-lig bartrær, plantet ut med tanke på skogproduksjon. Noen av disse er i dag ansett som en trussel mot det biologiske mangfoldet, men selv om vi vet en del om spredningen til noen bartrearter, mangler vi kunnskap om andre, både når det gjelder invasjonspotensial og økologisk effekt. For-målet med dette prosjektet har derfor vært å utvikle en metodikk for kartlegging av kortdistanse-spredning av fremmede arter fra eksisterende plantefelt. Metodikken er basert på en praktisk kartlegging av spredning av vrifuru (Pinus contorta) og lutzgran (Picea × lutzii), samt en vurdering av bruk av ulike typer fjernmåling. Feltkartleggingen viste at både vrifuru og lutzgran sprer seg utenfor plantefelt. Hovedtyngden av foryngelsen ble funnet nær morbestandet, men sannsynligheten for etablering varierte mellom naturtyper. Etableringssannsynligheten var høyest i veikanter og på annen mark preget av men-neskeskapt forstyrrelse, men også påtakelig i åpne naturtyper som hei, ur og myr, samt i skog. Basert på feltdata fra totalkartlegging i avgrensede områder og simuleringer av datainnsamling med ulike former for utvalgskartlegging, konkluderer vi med at totalkartlegging er den beste me-toden for kartlegging av kortdistansespredning av fremmede bartrær. Dette skyldes hovedsake-lig den store variasjonen i etableringssannsynlighet mellom naturtyper. Selv om utvalgskartleg-ging i noen tilfeller kan være tidsbesparende, øker risikoen for å ikke fange opp spredning som er konsentrert i visse, avgrensede naturtyper. Vi har også vurdert om ulike former for fjernmåling egner seg for spredningskartlegging. På grunn av kombinasjonen av høy bakkeoppløsning og stor presisjon, vil bruk av droner være særlig aktuelt. På nåværende tidspunkt er det usikkert om dette vil fungere i praksis ettersom foryngel-sen ofte forekommer spredt og de fleste trærne foreløpig er svært unge. Om fjernmåling ved hjelp av droner er et nyttig supplement til feltkartlegging, må derfor testes ut. Andre typer fjern-måling, for eksempel flybilder, satelittbilder og LiDAR, kan imidlertid brukes til å identifisere plan-tefelt med fremmede treslag og omkringliggende naturtyper i et landskap. Dette kan brukes til å bygge opp en nasjonal database over slike plantefelt. Databasen kan igjen danne grunnlag for å plukke ut et representativt utvalg av plantefelt for spredningskartlegging. Dette vil gi et bedre utgangspunkt for vurdering av invasjonspotensial og økologisk effekt av fremmede bartrearter enn det som er tilfellet med dagens til dels tilfeldige kartlegging. fremmede arter, bartrær, vrifuru (Pinus contorta), lutzgran (Picea × lutzii), kartlegging, spredning, fjernmåling, Introduced alien species, conifers, Pinus contorta, Picea × lutzii , mapping, dispersal, remote sensing

• Pedersen, Bård & Skarpaas, Olav (2016). Mathematical framework and calculation of the Nature Index, In Bård Pedersen; Signe Nybø & Stein Are Sæther (ed.),  Nature Index for Norway 2015. Ecological framework, computational methods, database and information systems.  Norsk institutt for naturforskning.  ISBN 978-82-426-2858-9.  5.  s 30 - 37
• Skarpaas, Olav (2016). Considerations for constructing biodiversity metrics.
• Skarpaas, Olav (2016). Fra mangfold til enfold? Hva skjer med artene i skogen, og hvordan måle det?.
• Skarpaas, Olav (2016). Introduction to Integral Projection Models (IPMs) and applications in ecological climate change research.
• Skarpaas, Olav (2016). Mapping biodiversity using field methods and crowd sourcing in Greater Oslo.
• Skarpaas, Olav (2016). Natur i Norge (NiN) som grunnlag for økologisk forskning.
• Skarpaas, Olav (2016). Naturindeks: referansetilstand, naturlig variasjon og usikkerhet.
• Skarpaas, Olav (2016). Vegetation-climate research at NINA.
• Vandvik, Vigdis; Töpper, Joachim Paul; Skarpaas, Olav & Klanderud, Kari (2016). Integrating experimental and gradient approaches to climate change impacts on plant populations and communities: experiences, insights, and ways forward..
• Bjerke, Jarle W.; Skarpaas, Olav & Dervo, Børre Kind (2015). Våtmark, I: Erik Framstad (red.),  Naturindeks for Norge 2015. Tilstand og utvikling for biologisk mangfold.  Miljødirektoratet.  8.  s 68 - 76
• Hendrichsen, Ditte Katrine; Åström, Jens; Forsgren, Elisabet & Skarpaas, Olav (2015). Spredningsveier for fremmede arter i Norge. NINA rapport. 1091. Full text in Research Archive. Show summary

  Fremmede arter er et fokusområde for naturforvaltning på internasjonalt nivå. Når først frem-mede arter har etablert seg i et nytt område er det ofte særdeles vanskelig å fjerne dem igjen, og omkostningene ved en eventuell utrydding er ofte vesentlig høyere enn forebyggingstiltak. Kunnskap om innvandringsveier og –vektorer er dermed sentralt for effektiv forebygging av inn-vandring, spredning og etablering av fremmede arter. I denne rapporten analyserer vi spred-ningsveiene til 1170 fremmede arter som reproduserer i fastlands-Norge og 1071 fremmede arter som ikke reproduserer her, samt 79 arter på Svalbard. Datamaterialet er basert på Artsda-tabankens fremmedartsdatabase. Datamaterialet opererer med fem spredningsveier: Utsatt, for-villet / rømt, blindpassasjer, sekundær spredning fra naboland og ukjent vektor, men av antro-pogen opprinnelse. For en del arter finnes ytterligere informasjon om spesifikke vektorer, f.eks. via drivhus, ballastvann o.l. Prosjektet er utført på oppdrag fra Miljødirektoratet. Det er en omfattende litteratur om fremmede arter, men først i de senere årene har man begynt å se spesifikt på ulike spredningsveier. En gjennomgang av den tilgjengelige litteraturen viser at risikoen for at nye fremmede arter etablerer seg generelt øker med antallet individer og / eller arter som introduseres. De vanligste gruppene av fremmede arter som rapporteres i litteraturen er karplanter, virvelløse dyr og marine organismer. En komplett overvåking eller registrering av fremmede arter er ikke realistisk. Analysene i denne rapporten basere seg på klassifiseringer, risikovurderinger og beskrivelser av egenskaper som er tilgjengelig i fremmedartsdatabasen. Resultatene er dermed direkte avhengige av de data som finnes i risikovurderingen, og de valgene som ligger til grunn for denne, og de representerer virkelige forhold bare i den grad risikovurderingen beskriver virkelige forhold. I analysene av data fra fremmedartsdatabasen fant vi et mønster som likner på mønsteret i andre analyser. Flest fremmede arter har etablert seg i Norge som følge av forvilling, etterfulgt av arter som har kommet til landet som blindpassasjer. Dette står i motsetning til ikke-reproduserende fremmede arter, hvor blindpassasjer er langt den viktigste spredningsveien. Begge grupper do-mineres av karplanter. De tidligst ankomne fremmede artene er kommet som blindpassasjer i 1765. Dette er også den spredningsveien, der antallet av arter tidligst (i 1908) når 50 % av det nåværende nivå. Generelt er den relative utviklingen over tid, dvs. tidspunktet for når antallet av arter fra en spredningsvei når en viss prosentdel av det nåværende nivå, ganske lik mellom spredningsveier. Kun arter som er kommet med sekundær spredning fra naboland skiller seg ut med sen ankomst (1875) og sen 50 prosentil (1975). For ikke-reproduserende fremmede arter er den relative utviklingen lik for spredningsveiene blindpassasjer, forvillet og arter med ukjent vektor, mens arter som er satt ut er litt forsinket i forhold til disse. Hovedparten av arter i fremmedartsdatabasen er knyttet til det terrestriske miljø. Forvillede arter dominerer denne gruppen, etterfulgt av blindpassasjerer. Terrestriske arter domineres av kar-planter og insekter, og utviklingen over tid svarer derfor til utviklingen for disse gruppene. For arter knyttet til det marine miljø er spredningsveiene forvilling og blindpassasjer omtrent like vik-tige. Arter som er satt ut, og i de senere årene også forvillede arter, er de dominerende blant fremmede arter i det limniske miljø. fremmede arter, spredningsveier, biologisk invasjon, alien species, distribution pathways, biological invasion

• Klanderud, Kari; Skarpaas, Olav; Olsen, Siri Lie; Töpper, Joachim Paul & Vandvik, Vigdis (2015). Fjellplantene taper konkurransen i et varmere og våtere klima: kan beitedyr være redningen?. Biolog.  ISSN 0801-0722.  (4), s 14- 18
• Nybø, Signe; Pedersen, Bård; Skarpaas, Olav; Aslaksen, Iulie; Bjerke, Jarle W.; Certain, Gregoire; Edvardsen, Hanne; Framstad, Erik; Garnåsjordet, Per Arild; Granhus, Aksel; Gundersen, Hege; Henriksen, Snorre; Hovstad, Knut; Jelmert, Anders; McBride, Margaret; Norderhaug, Ann; Ottersen, Geir; Oug, Eivind; Pedersen, Hans-Christian; Schartau, Ann Kristin; Storaunet, Ken Olaf & van der Meeren, Gro Ingleid (2015). Beskrivelse av hoved-økosystemene og deres referansetilstand, I: Bård Pedersen & Signe Nybø (red.),  Naturindeks for Norge. 2015. Økologisk rammeverk, beregningsmetoder, datalagring og nettbasert formidling.  Norsk institutt for naturforskning.  ISBN 978-82-426-2752-0.  3.  s 21 - 26
• Nybø, Signe; Pedersen, Bård; Skarpaas, Olav; Aslaksen, Iulie; Bjerke, Jarle W.; Certain, Gregoire; Edvardsen, Hanne; Framstad, Erik; Garnåsjordet, Per Arild; Granhus, Aksel; Gundersen, Hege; Henriksen, Snorre; Hovstad, Knut; Jelmert, Anders; McBride, Margaret; Norderhaug, Ann; Ottersen, Geir; Oug, Eivind; Pedersen, Hans-Christian; Schartau, Ann Kristin; Storaunet, Ken Olaf & van der Meeren, Gro Ingleid (2015). Økologisk rammeverk, I: Bård Pedersen & Signe Nybø (red.),  Naturindeks for Norge. 2015. Økologisk rammeverk, beregningsmetoder, datalagring og nettbasert formidling.  Norsk institutt for naturforskning.  ISBN 978-82-426-2752-0.  2.  s 11 - 20
• Olsen, Siri Lie; Töpper, Joachim Paul; Skarpaas, Olav; Vandvik, Vigdis & Klanderud, Kari (2015). From facilitation to competition: temperature-driven shift in dominant plant interactions affects population dynamics in semi-natural grasslands.
• Olsen, Siri Lie; Töpper, Joachim Paul; Skarpaas, Olav; Vandvik, Vigdis & Klanderud, Kari (2015). From facilitation to competition: temperature-driven shift in dominant plant interactions affects population dynamics in semi-natural grasslands across the treeline ecotone.
• Pedersen, Bård & Skarpaas, Olav (2015). Matematisk rammeverk og beregning av naturindeksen, I: Bård Pedersen & Signe Nybø (red.),  Naturindeks for Norge. 2015. Økologisk rammeverk, beregningsmetoder, datalagring og nettbasert formidling.  Norsk institutt for naturforskning.  ISBN 978-82-426-2752-0.  5.  s 30 - 36
• Skarpaas, Olav; Blumentrath, Stefan & Sverdrup-Thygeson, Anne (2015). Predicting the occurrence of hollow oaks.
• Töpper, Joachim Paul; Meineri, Eric Pierre F; Olsen, Siri Lie; Rydgren, Knut; Vandvik, Vigdis & Skarpaas, Olav (2015). Digging climate change? The fate of four common herbs transplanted along temperature and precipitation gradients in Norway.
• Brandrud, Tor Erik; Evju, Marianne & Skarpaas, Olav (2014). Nasjonal overvåking av kalklindeskog og kalklindeskogsopper. Beskrivelse av overvåkingsopplegg fra ARKO-prosjektet. NINA rapport. 1057. Full text in Research Archive. Show summary

  Et nasjonalt overvåkingsprogram for kalklindeskog (utvalgt naturtype) og kalklindeskogsopper ble igangsatt i 2013 og er nærmere beskrevet i foreliggende rapport. Kalklindeskog defineres som kalkskogsmark dominert av lind og hassel/eik. Naturtypen er godt kartlagt og forekommer på et begrenset antall av ofte svært små lokaliteter i Oslofjordsdistriktet, med utposter ved Eikeren- Tyrifjorden-Mjøsa. Internasjonalt er dette en ytterst sjelden naturtype, med tyngdepunkt i SØ Norge. Kalklindeskog er et hotspot-habitat som huser 50 sterkt spesialiserte, truete kalklindeskogsopper som er knyttet sterkt til denne naturtypen. Hovedmålsettingen med overvåkingen er å registrere endringer i populasjonene av de truete kalklindeskogsoppene (og andre rødlistesopper), dernest å registrere endringer i utbredelse og tilstand/habitatkvaliteter i kalklindeskog som naturtype. Istedenfor å overvåke én og én truet art, gir ansamlingen av spesialiserte arter i hotspot-habitatet kalklindeskog muligheter for å overvåke et helt sett med truete arter innenfor et avgrenset overvåkingsunivers (definisjonsområde). Definisjonsområdet er her hele utbredelsesområdet av kalklindeskog (innenfor kalkområdet Oslofeltet; fra Bamble til Biri). Et representativt utvalg av lokaliteter er foretatt ved tilfeldig uttrekk av kjente lokaliteter. I alt 30 overvåkingslokaliteter er trukket ut; herunder 10 noe større, særlig rike lokaliteter med potensial for mange kalklindeskogsopper (trukket fra 20 kjente store), og 20 små til fragmentariske lokaliteter (trukket fra 85 kjente). I tillegg inngår Dronningberget (Bygdøy), som er den rikeste lokaliteten vi kjenner for kalklindeskogsopper, og hvor soppregistreringer har blitt gjennomført i 29 år. Valg av overvåkingsindikatorer og design for registrering av indikatorvariablene er nærmere beskrevet i rapporten. Variablene inkluderer punktregistreringer knyttet til registrering av soppindivider, samt variabler som registreres lokalitetsvis. Overvåkingen av kalklindeskogsopper foregår ved fruktlegeme/individ-registering i to feltrunder pr. sesong over tre år, med påfølgende tre års pause til neste overvåkingsomløp. Overvåkingsindikatorer og tilhørende variabler knyttet til areal og tilstand for kalklindeskog registreres en gang i løpet av et overvåkingsomløp. En kortversjon av overvåkingsopplegget beskrives i egen boks i kap. 3. De 31 overvåkingslokalitetene og deres habitat-kvaliteter samt kjente forekomster av kalklindeskogsopper er nærmere beskrevet i Vedlegg 2. overvåking, kalklindeskog, kalklindeskogsopper, utvalgt naturtype,truete arter, hotspot-habitat,Monitoring, calcareous lime forest, calcareous lime forest fungi, selected habitat type, threatened species, hotspot-habitat

• Bratli, Harald; Evju, Marianne; Jordal, John Bjarne; Skarpaas, Olav & Stabbetorp, Odd Egil (2014). Hotspot kulturmarkseng. Beskrivelse av habitatet og forslag til nasjonalt overvåkingsopplegg fra ARKO-prosjektet. NINA rapport. 1100. Show summary

  Rapporten beskriver arbeidet med hotspot kulturmarkseng i ARKO-prosjektet (Arealer for Rød-listearter – Kartlegging og Overvåking) gjennom hele perioden, fra 2009 – 2014. Rapporten er en videreføring og avslutning av arbeidet fra 2009 og 2010 rapportert i Bratli et al. (2011). I arbeidet har vi tatt utgangspunkt i kulturmarkseng (slik denne er definert i Naturtyper i Norge), som omfatter både slåttemark og naturbeitemark, og vektlagt artsgruppene karplanter og beite-marksopp. Gjennom prosjektet har vi foretatt en beskrivelse og avgrensing av hotspot-habitatet, dokumentert utbredelse og artsmangfold av karplanter og sopp tilknyttet habitatet, vurdert habi-tatets utbredelse og forekomstfrekvens, vurdert arealenes relative betydning for de tilstedevæ-rende rødlisteartene, og identifisert de viktigste miljøvariabler og påvirkningsfaktorer. Med ut-gangspunkt i dette foreslår vi et nasjonalt overvåkingsopplegg for hotspot kulturmarkseng. Eksisterende databaser med informasjon om rødlistede arter (Artskart) og lokaliteter (Naturbase) er analysert. Lister med 86 rødlistede karplanter og 104 beitemarksopp, som forekommer i typen, er utarbeidet og analyser av fordelingsmønstre gjennomført. En analyse av artenes opptreden i Naturbase-lokaliteter av ulike naturtyper indikerer at kulturmarkseng har stor relativ betydning for rødlisteartene. Kartlegging og utprøving av metoder er foretatt i tre ulike delprosjekter: 1 – tilfeldig utvalg av lokaliteter fra Naturbase, 2 – tilfeldig utvalg av overvåkingslokaliteter i rutenett i seks områder, 3 – utprøving av overvåkingsmetodikk i rutenett i Buskerud fylke. I hvert datasett er samtlige kar-planter og beitemarksopp, samt miljøparametere og aktuelle overvåkingsindikatorer registrert. Engenes fordeling regionalt og langs ulike miljøvariabler er sammenstilt, og forholdet mellom artsrikdom og miljøvariabler er analysert. Vi fant få klare sammenhenger mellom artsrikdom av rødlisteartene og miljøvariabler. Resultatene viser at hotspot kulturmarkseng (kulturmarkseng med rødlistearter eller potensiale for rødlistearter) omfatter enger langs det meste av kalkinn-holdgradienten (trinn 3−6), med hovedvekt på de to mest kalkrike trinnene (trinn 5 kalkrik og trinn 6 kalkmark). Hotspot-habitatet omfatter både friske og moderat tørkeutsatte enger. De er lite eller ikke gjødslet, fortrinnsvis moderat beitet og i aktuell ekstensiv bruk, men kan også omfatte enger som ikke er i bruk, eller brukes svært ekstensivt. De omfatter gjengroingstrinn 1−3. Det må forekomme partier med åpen eng, heldekkende busksjikt inngår ikke. Både slåttemark og naturbeitemark inngår. Hverken vegetasjonsregionkart eller berggrunnskart gir grunnlag for å avgrense overvåkingens definisjonsområde. På bakgrunn av dette forelås fastmarks-Norge un-der skoggrensa som definisjonsområde. Fordi forekomstfrekvensen av hotspot-habitatet er så vidt lav, vil tilfeldig utvalg av overvåkings-lokaliteter ikke egne seg. Vi har brukt data samlet inn i prosjektperioden til å vurdere hvordan definisjonsområdet kan stratifiseres i JA- og NEI-areal, hhv. areal med stor og liten sannsynlighet for forekomst av hotspot-habitatet, og hvor mange overvåkingslokaliteter av JA- og NEI-ruter som bør inngå i et overvåkingsopplegg for å kunne oppdage en gitt endring i areal, tilstand og artsrikdom over tid. Vi foreslår et overvåkingsopplegg med 5-årig omdrev, med til sammen 300 JA- og 300 NEI-ruter totalt pr. omdrev, men at antallet NEI-ruter justeres når mer informasjon foreligger. Valg av indikatorvariabler og metoder for registrering av disse beskrives, og en kort oppsummering av foreslått overvåkingsopplegg presenteres i kapittel 6. Overvåking, kulturmarkseng, rødlistearter, engplanter, beitemarksopp, Monitoring semi-natural grassland, red listed species, vascular plants, grassland fungi

• Olsen, Siri Lie; Töpper, Joachim Paul; Skarpaas, Olav; Klanderud, Kari & Vandvik, Vigdis (2014). Plant-plant interactions vary with climate: population dynamics of four Norwegian plant species.
• Olsen, Siri Lie; Töpper, Joachim Paul; Skarpaas, Olav; Vandvik, Vigdis & Klanderud, Kari (2014). Shift from facilitation to competition driven by climate-related changes in plant population dynamics.
• Skarpaas, Olav (2014). Naturindeksen og påvirkninger.
• Skarpaas, Olav (2014). Occurrence-based species modelling in space, time and spacetime: projects and ideas.
• Skarpaas, Olav; Stabbetorp, Odd Egil & Bakkestuen, Vegar (2014). Vurdering av populasjonsendringer på grunnlag av artsfunn. NINA rapport. 608. Full text in Research Archive. Show summary

  I dette prosjektet har vi vurdert mulighetene for å estimere tilstand og trender i mengden av arter på grunnlag av forekomstdata. En viktig potensiell anvendelse for dette er Naturindeksen, hvor bruk av forekomstdata vil kunne øke utvalget av indikatorarter og supplere eller erstatte ekspertvurderinger. Artsforekomster er heterogene og usystematiske data fra mange ulike kilder og med mye støy. Analyse av slike data krever metoder som kan skille endringer i mengde og utvikling av arten (reelle populasjonsendringer eller prosessvariasjon) fra støy knyttet til observasjonsprosessen (observasjonsfeil). Det teoretiske rammeverket vi har brukt for å oppnå dette er såkalt ”state-space modelling” som kombinerer populasjonsmodeller og observasjonsmodeller. For at forekomstdata skal kunne gi tilstrekkelig presise og forventningsrette estimater av til-stand og trender i mengde, må datasettet ha en viss romlig utstrekning og oppløsning. Videre må det være samlet inn data over en viss tid med tilstrekkelig innsats. I tillegg bør arten ikke være for vanskelig å oppdage eller av liten interesse for observatører. På grunnlag av simule-ringer har vi definert et sett med tommelfingerregler for datakvalitet og vurdert forekomstdata for karplanter, lav, sopp og sommerfugler i Norge i henhold til disse kriteriene. Med foreliggende data fra GBIF (2010) er det mulig å beregne tilstand og trender i alle fylker for karplanter, i enkelte fylker for sopp og lav, og i et fåtall kommuner for karplanter. Det er bare Oslo og Kristiansand som har høy nok innsats til presis estimering av abundans, og dette gjel-der bare karplanter. For å estimere vekstrater, er datagrunnlaget tilstrekkelig for karplanter, sopp og sommerfugler i et titalls kommuner. For lav er datagrunnlaget for tynt i alle kommuner Forekomstdata kan danne et kvantitativt grunnlag for mange karplanter som kan inngå som indikatorer i alle de terrestre økosystemene i Naturindeksen (myr og våtmark, åpent lavland, skog og fjell), og for en del sopp og lav i skog og fjell. Økologisk homogene artsgrupper kan være et godt alternativ til enkeltarter, særlig for sopp og lav, både fordi man slik kan redusere taksonomiske problemer, og fordi det gir større datamengder å jobbe med. Artsobservasjoner er etter hvert blitt en sentral databank for forekomstdata, og har store mengder observasjoner i tillegg til GBIF. Dette kan bli en verdifull datakilde på sikt, men det vil ta flere tiår, og data derfra må gjøres enkelt tilgjengelig, ikke bare med innsynsløsninger, men med omfattende nedlastingsmuligheter. Det vil også kreve videre metodeutvikling for å håndte-re observasjonsfeil. Vi anbefaler at (1) modellering basert på forekomstdata videreføres for modellerte karplanter i Naturindeksen, med metoden beskrevet her, (2) eksisterende indikatorarter hvor forekomstda-ta brukes som støtte for ekspertvurderinger også benytter forekomst-modellering, (3) eventuel-le nye indikatorer (særlig karplanter, samt sopp og lav i skog og fjell) vurderer analyser med forekomstdata, og at (4) metoder for å håndtere observasjonsfeil i forekomstdata videreutvik-les, da dette kan være eneste farbare vei til en lokal Naturindeks i fravær av en massiv sats-ning på overvåking.

• Barton, David Nicholas & Skarpaas, Olav (2013). Økologiske og økonomiske agenter.
• Brandrud, Tor Erik; Skarpaas, Olav & Sverdrup-Thygeson, Anne (2013). Naturindeksens dødvedindikatorer og artsmangfoldet av vedboende sopp. NINA rapport. 970. Full text in Research Archive. Show summary

  Sammenhengen mellom konsentrasjoner av dødved (Naturindeks-indikatorene MiS-livsmiljø liggende- og stående død ved, samt gamle trær) og forekomst av dødvedarter av sopp er un-dersøkt. Det ble funnet liten til ingen korrelasjon mellom hyppighet av dødvedarter og MiS-areal av kon-sentrasjoner av død ved og gamle trær på regionalt-nasjonalt nivå, med kommuner som regi-streringsenhet. Dette gjaldt både vanlige dødvedarter og rødlistede gammelskogsarter knyttet til gran og furu. En nærmere studie med registrering av læger/lægerkonsentrasjoner og vedboende, rødlistede gammelskogsarter knyttet til gran ble gjennomført i Lunner, Kragerø og Drangedal/Skien. Her ble det funnet en høyere lægerfrekvens av rødlisteartene i spredte forekomster versus i død-vedkonsentrasjoner. Særlig “hardved-artene” duftskinn (Cystostereum murrayii) og svartsone-kjuke (Phellinus nigrolimitatus) ble ofte funnet på spredte læger, noe som forklares ved at disse i studieområdene er knyttet til skogtyper som i Norge pr. i dag har generert lite dødvedkonsen-trasjoner. Videre ble det funnet store regionale forskjeller i lægerfrekvens, med meget lav fre-kvens av rødlistearter i Kragerø, som er utenfor hotspot-regionen for slike rødlistearter i Norge. I Drangedal ble det funnet at kun en tredjedel av alle funn av granboende rødlistearter var knyt-tet til MiS-figurer av liggende død ved. Følgende konklusjoner anføres når det gjelder bruk av ulike dødvedindekser: 1. Samsvar direkte/indirekte dødvedindikatorer: Høy forekomst/konsentrasjoner av død ved og forekomst av vedboende rødlistede gammelskogsarter er i liten grad korrelert, men data om disse forekomstene kan utfylle hverandre, og begge typer indikatorer bør derfor benyttes. Artsindikatorene bør vektes like mye som de indirekte indikatorene. 2. Store forskjeller høy/lavproduktiv skog: Dødvedkonsentrasjoner fanger ikke opp alle habitat-kvaliteter knyttet til død ved. Konsentrasjonene finnes mest i bestander med høyproduktive skogtyper, og lite i de middels/lavproduktive typene av gammelskog. Dødvedindikatorene bør derfor skille på ulike skogtyper/bonitetsklasser. 3. Det er vesentlig å skille mellom dødvedkonsentrasjoner i naturskog, dannet over lang tid, versus konsentrasjoner dannet på kort tid i høyproduktiv skog med rask vekst og kort omløp. Førstnevnte er viktig for vedboende gammelskogsarter, mens sistnevnte som vi har mest av pr. i dag, viser seg ofte å ha ensartet dødved og dødvedsamfunn. 4. Dødvedprofil som indikator på naturtilstand: Viktige habitat-kvaliteter er ofte knyttet til variert dødved produsert over lang tid. Fordeling av mye nedbrutt versus middels/lite nedbrutte læger bør derfor vektlegges. Dødvedprofil (5-delt skala) er antageligvis den beste indikatoren på naturskogstilstand, og bør vurderes inkludert i Naturindeksen. Det-te er også foreslått som parameter for overvåking av verneområder. 5. Andel gammelskog som indikator: For å kompensere for manglende dødveddata fra lavproduktiv skog (som pr. i dag sjelden har dødvedkonsentrasjoner), foreslås å bruke forekomst/frekvens (i skoglandskapet) av gammelskog som en indirekte indikator. 6. Det bør etableres tidsserier for artsindikatorene blant vedboende gammelskogsartene. I dag er naturindekstilstanden anslått indirekte basert på en ekspertvurdering av habitat-utvikling (dødvedutvikling).

• Garnåsjordet, Per Arild; Aslaksen, Iulie; Framstad, Erik; Nilsen, Jan-Erik & Skarpaas, Olav (2013). Naturindeksen for skog på kommunenivå. Utprøving av metoder. NINA rapport. 918. Full text in Research Archive. Show summary

  Store deler av Norges biologiske mangfold er knyttet til skog. Den praktiske skogforvaltningen foregår lokalt, både ved at kommunene etter skogloven er tillagt et betydelig ansvar og ved de enkelte skogeiernes aktive drift av skogen. Dermed blir også forvaltningstiltak for å bevare skogens biologiske mangfold i stor grad forankret lokalt. For at Naturindeksen (NI) for skog skal kunne bli et effektivt verktøy for bevaring av skogens biologiske mangfold, er det viktig at indeksen har en innretning og romlig oppløsning som er relevant også på lokalt nivå. Dette prosjektet har hatt som mål å utprøve mulighetene for å lage en naturindeks for skog til-passet utvalgte skogkommuner i ulike deler av landet. Tilnærmingen har dels bestått i å bereg-ne NI-verdier for disse kommunene, dernest å bruke dette som utgangspunkt for en dialog med lokale skogbruksmyndigheter og skogeiere om indeksens relevans som lokalt forvaltningsverk-tøy og om de enkelte indikatorenes verdier for de respektive kommunene. I tillegg har vi be-regnet naturindeksverdier basert på data fra Miljøregistreringer i skog (MiS), dels fra Lands-skogtakseringens registreringer og dels fra tilsvarende registreringer i lokale skogbruksplaner. I dialogen med lokale skogbruksrepresentanter var inntrykket at NI for skog ble oppfattet som interessant og potensielt relevant også på lokalt nivå. Det var noen klare avvik mellom NIs tall for kommunene og deres egen oppfatning om de aktuelle indikatorene. Dette skyldes i hoved-sak at indikatorene i NI er basert på regionale (eller nasjonale) tall som ikke reflekterer kom-munens spesielle naturforhold eller driftshistorie. Det var også noen avvik mellom hvilke indika-torer som er inkludert i NI og hvilke som kommunene mente burde vært inkludert. Kommunens representanter mente også at en del indikatorer burde ha høyere verdi i deres kommune enn NI viste (f.eks. for storfugl), mens enkelte andre indikatorer kanskje fikk for høy verdi. Med mer representative data for indikatorene i de enkelte kommunene bør det være mulig å gjøre NI betydelig mer relevant på dette forvaltningsnivået. Referansetilstanden bør da også skaleres ned til lokalt nivå dersom NI skal kunne gi meningsfylte tall for de enkelte kommunene. NI basert på MiS-registreringer fra Landsskogtakseringen ligger generelt vesentlig høyere enn NI beregnet fra MiS-verdier fra de lokale skogbruksplanene, trass i at registreringsmetodene skal være like. Dette kan skyldes forskjeller mellom regionale og lokale konsentrasjoner av livsmiljøer, forskjeller i inngangsverdiene for registrering av de enkelte livsmiljøene, ulikheter i skogtyper og aldersklasser som er registrert, samt forskjeller i gjennomføringen av registre-ringene (bl.a. oppfølging av metodene, tidsbruk etc). Uten at årsakene til avvikene mellom MiS-verdier fra Landsskogtakseringen og skogbruksplanene er klarlagt, synes det vanskelig å ba-sere en lokal NI for skog på MiS-data fra skogbruksplanene. Det kan være mulig å utvikle en mer representativ lokal NI for skog ved å bruke mer av regi-streringsmaterialet fra skogbruksplanene, ved å bruke ulike former for modellering for å få mer robust interpolering av verdier for indikatorer som mangler observasjoner i enkelte kommuner, eller ved mer systematisk å innhente vurderinger av indikatorverdier fra lokale informanter. En mer representativ NI på lokalt nivå kan fungere som grunnlag for en dialog mellom ulike inter-essenter om lokale miljømål for skog.

• Hagen, Dagmar; Endrestøl, Anders; Hanssen, Oddvar; Often, Anders; Skarpaas, Olav; Staverløkk, Arnstein & Ødegaard, Frode (2013). Fremmede arter. Kartlegging og overvåking av spredningsvei «import av tømmer». NINA rapport. 980. Full text in Research Archive. Show summary

  Globalisering og handel mellom land og kontinenter øker sannsynligheten for spredning av fremmede arter. Fremmede arter som kommer med som blindpassasjerer ved transport av folk og varer representerer en utilsiktet spredning som det er vanskelig å ha oversikt og kontroll over. Import av tømmer og trevarer er kjent som importvektor for utilsiktet spredning av fremmede organismer som blindpassasjerer både i Norge og globalt. Dette prosjektet skal bidra til å øke kunnskapen om fremmede arter som kommer til Norge med tømmerimport og sammen med allerede eksisterende kunnskap munne ut i forslag til framtidig opplegg for overvåking og aktuelle tiltak for redusere økologisk risiko. Norsk tømmerimport fra utlandet er mangfoldig og inkluderer en rekke ulike produkter. Vi har snevret inn utvalget til de produktene som potensielt representerer en risiko for blindpassasjerer og konsentrerer oss om Tolltariffens kapittel 44 «tre og trevarer; trekull». Her inngår også import av flis til norsk celluloseproduksjon. Flis/kvist til flisfyring og energiproduksjon er en annen potensiell vektor for blindpassasjerer, men dette inngår i flere varegrupper og kan ikke leses direkte fra Tolltariffen, og inngår heller ikke i vår studie. Importvolum av ved til brensel (varenummer 44.01) varierer mye og importen fra Estland og Latvia dominerer (55% av totalimporten i perioden 2000-2012). Volumet sammenfaller med kalde vintre og høye strømpriser i Norge. Importen av varegruppe Tømmer (44.03) har hatt en kraftig nedgang (for både til massevirke, skurtømmer og rundtømmer) i perioden 2000 til 2012. Sverige og Estland er største eksportører, men det har vært kraftig nedgang i importen fra alle land. Norsk trevareindustri er i en lavkonjunktur og resterende fabrikker baserer seg i all hovedsak på norsk eller svensk tømmer. Import til norske havner var svært begrenset i prosjektperioden. Vi gjorde undersøkelser av båtlaster ved ankomst til to fabrikkhavner på Østlandet, samt feltundersøkelser med søk etter fremmede arter rundt den ene av havnene. Vi samlet flis og bark/strø fra fem båter og tok med materialet til utdriving på lab for registrering av invertebrater. Deretter ble det samme materialet satt til dyrking av frøbank. Bearbeiding av prøvene var svært arbeidskrevende og det ble funnet svært stort antall invertebrater fra en mengde artsgrupper. Av hensyn til arbeidsomfang ble artsbestemmelsene begrenset til biller og karplanter. Det ble funnet 166 billearter i materialet. Kun fire arter ble funnet i flis, mens barklastene hadde i snitt 455 individer og 56 arter per prøve. Sju av billeartene er ikke tidligere registrert i Norge. Tolv av billeartene står på Svartelista og det ble i tillegg funnet tre rødlistearter. Det var svært liten overlapp i artsinventar mellom prøvene. Feltundersøkelsene antyder ca. 14 billearter per prøve. Antallet arter øker sterkt med antall prøver og ekstrapoleringer ved hjelp av etablerte arts-akkumulasjonsmodeller antyder at det må et stort antall prøver til før vi har fanget opp det meste av arter. Frøbankprøvene fra flisbåtene hadde til sammen spirer fra tre arter, mens 62 arter spirte fra barklastene (inkludert fire svartelistearter). Det er noe overlapp i artsinventar mellom prøvene. Det er klart at import av ubarka tømmer er en klart viktigere vektor for fremmede arter enn import av flis. I feltregistreringene ble det funnet 24 karplantearter med Svært høy eller Høy økologisk risiko på Svartelista, mange av disse er velkjente hageflykninger. Fremmede arter, importhavner, invertebrater, karplanter, feltundersøkelser, tømmerimport, Alien species, harbours, invertebrates, vascular plants, fieldsurveys, timber-import

View all works in Cristin