Anders Bryn

• Horvath, Peter; Halvorsen, Rune; Simensen, Trond & Bryn, Anders (2021). A comparison of three ways to assemble wall-to-wall maps from distribution models of vegetation types. GIScience & Remote Sensing. ISSN 1548-1603. 58(8), s. 1458–1476. doi: 10.1080/15481603.2021.1996313. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Distribution modeling methods are used to provide occurrence probability surfaces for modeled targets. While most often used for modeling species, distribution modeling methods can also be applied to vegetation types. However, surfaces provided by distribution modeling need to be transformed into classified wall-to-wall maps of vegetation types to be useful for practical purposes, such as nature management and environmental planning. The paper compares the performance of three methods for assembling predictions for multiple vegetation types, modeled individually, into a wall-to-wall map. The authors used grid-cell based probability surfaces from distribution models of 31 vegetation types to test the three assembly methods. The first, a probability-based method, selected for each grid cell the vegetation type with the highest predicted probability of occurrence in that cell. The second, a performance-based method, assigned the vegetation types, ordered from high to low model performance, to a fraction of the grid cells given by the vegetation type’s prevalence in the study area. The third, a prevalence-based method, differed from the performance-based method by assigning vegetation types in the order from low to high prevalence. Thus the assembly methods worked in two principally different ways: the probability-based method assigned vegetation types to grid cells in a cell-by-cell manner, and both the performance-based method and prevalence-based method assigned them in a type-by-type manner. All methods were evaluated by use of reference data collected in the field, more or less independently of the data used to parameterize the vegetation-type models. Quantity, allocation, and total disagreement, as well as proportional dissimilarity metrics, were used for evaluation of assembly methods. Overlay analysis showed 38.1% agreement between all three assembly methods. The probability-based method had the lowest total disagreement with, and proportional dissimilarity from, the reference datasets, but the differences between the three methods were small. The three assembly methods differed strongly with respect to the distribution of the total disagreement on its quantity and allocation components: the cell-by-cell assignment method strongly favored allocation disagreement and the type-by-type methods strongly favored quantity disagreement. The probability-based method best reproduced the general pattern of variation across the study area, but at the cost of many rare vegetation types, which were left out of the assembled map. By contrast, the prevalence-based and performance-based methods represented vegetation types in accordance with nationwide area statistics. The results show that maps of vegetation types with wall-to-wall coverage can be assembled from individual distribution models with a quality acceptable for indicative purposes, but all the three tested methods currently also have shortcomings. The results also indicate specific points in the methodology for map assembly that may be improved. area frame survey, assembly strategies, distribution modeling, spatial probabilities, vegetation mapping, vegetation types

• Bryn, Anders; Bekkby, Trine; Rinde, Eli; Gundersen, Hege & Halvorsen, Rune (2021). Reliability in Distribution Modeling—A Synthesis and Step-by-Step Guidelines for Improved Practice. Frontiers in Ecology and Evolution. ISSN 2296-701X. 9. doi: 10.3389/fevo.2021.658713. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Information about the distribution of a study object (e.g., species or habitat) is essential in face of increasing pressure from land or sea use, and climate change. Distribution models are instrumental for acquiring such information, but also encumbered by uncertainties caused by different sources of error, bias and inaccuracy that need to be dealt with. In this paper we identify the most common sources of uncertainties and link them to different phases in the modeling process. Our aim is to outline the implications of these uncertainties for the reliability of distribution models and to summarize the precautions needed to be taken. We performed a step-by-step assessment of errors, biases and inaccuracies related to the five main steps in a standard distribution modeling process: (1) ecological understanding, assumptions and problem formulation; (2) data collection and preparation; (3) choice of modeling method, model tuning and parameterization; (4) evaluation of models; and, finally, (5) implementation and use. Our synthesis highlights the need to consider the entire distribution modeling process when the reliability and applicability of the models are assessed. A key recommendation is to evaluate the model properly by use of a dataset that is collected independently of the training data. We support initiatives to establish international protocols and open geodatabases for distribution models.

• Dramstad, Wenche; Sang, Neil; Mathiesen, Henrik Forsberg & Bryn, Anders (2021). Five ways of characterizing agricultural land use dynamics and abandonment from subsidy data. Land. ISSN 2073-445X. 10(11), s. 1–17. doi: 10.3390/land10111136. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Abandonment of agricultural land is a process described from different regions of many industrialized countries. Given the current focus on land use, land use change and food security, it appears highly relevant to develop improved tools to identify and monitor the dynamics of agricultural land abandonment. In particular, the temporal aspect of abandonment needs to be assessed and discussed. In this study, we used the detailed information available through the Norwegian subsidy claim database and analyzed the history of use of unique land parcels through a fourteen-year period. We developed and tested five different statistics identifying these land parcels, their temporal dynamics and the extent of occurrence. What became apparent was that a large number of land parcels existing in the database as agricultural land were taken out of production, but then entered into production again at a later stage. We believe that this approach to describe the temporal dynamics of land abandonment, including how it can be measured and mapped, may contribute to the understanding of the dynamics in land abandonment, and thus also contribute to an improved understanding of the food production system.

• Tonjer, Lea-Rebekka; Thoen, Ella; Morgado, Luis N.; Botnen, Synnøve; Mundra, Sunil & Nybakken, Line [Vis alle 8 forfattere av denne artikkelen] (2021). Fungal community dynamics across a forest–alpine ecotone. Molecular Ecology. ISSN 0962-1083. 30(19), s. 4926–4938. doi: 10.1111/mec.16095.
• Haga, Hannah Emma Emilie Strømsrud; Nilsen, Anne-Barbi; Ullerud, Heidrun Asgeirsdatter & Bryn, Anders (2021). Quantification of accuracy in field-based land cover maps: A new method to separate different components. Applied Vegetation Science. ISSN 1402-2001. 24(2), s. 1–13. doi: 10.1111/avsc.12578. Fulltekst i vitenarkiv
• Horvath, Peter; Tang, Hui; Halvorsen, Rune; Stordal, Frode; Tallaksen, Lena M. & Berntsen, Terje Koren [Vis alle 7 forfattere av denne artikkelen] (2021). Improving the representation of high-latitude vegetation distribution in dynamic global vegetation models. Biogeosciences. ISSN 1726-4170. 18(1), s. 95–112. doi: 10.5194/bg-18-95-2021. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Vegetation is an important component in global ecosystems, affecting the physical, hydrological and biogeochemical properties of the land surface. Accordingly, the way vegetation is parameterized strongly influences predictions of future climate by Earth system models. To capture future spatial and temporal changes in vegetation cover and its feedbacks to the climate system, dynamic global vegetation models (DGVMs) are included as important components of land surface models. Variation in the predicted vegetation cover from DGVMs therefore has large impacts on modelled radiative and non-radiative properties, especially over high-latitude regions. DGVMs are mostly evaluated by remotely sensed products and less often by other vegetation products or by in situ field observations. In this study, we evaluate the performance of three methods for spatial representation of present-day vegetation cover with respect to prediction of plant functional type (PFT) profiles – one based upon distribution models (DMs), one that uses a remote sensing (RS) dataset and a DGVM (CLM4.5BGCDV; Community Land Model 4.5 Bio-Geo-Chemical cycles and Dynamical Vegetation). While DGVMs predict PFT profiles based on physiological and ecological processes, a DM relies on statistical correlations between a set of predictors and the modelled target, and the RS dataset is based on classification of spectral reflectance patterns of satellite images. PFT profiles obtained from an independently collected field-based vegetation dataset from Norway were used for the evaluation. We found that RS-based PFT profiles matched the reference dataset best, closely followed by DM, whereas predictions from DGVMs often deviated strongly from the reference. DGVM predictions overestimated the area covered by boreal needleleaf evergreen trees and bare ground at the expense of boreal broadleaf deciduous trees and shrubs. Based on environmental predictors identified by DM as important, three new environmental variables (e.g. minimum temperature in May, snow water equivalent in October and precipitation seasonality) were selected as the threshold for the establishment of these high-latitude PFTs. We performed a series of sensitivity experiments to investigate if these thresholds improve the performance of the DGVM method. Based on our results, we suggest implementation of one of these novel PFT-specific thresholds (i.e. precipitation seasonality) in the DGVM method. The results highlight the potential of using PFT-specific thresholds obtained by DM in development of DGVMs in broader regions. Also, we emphasize the potential of establishing DMs as a reliable method for providing PFT distributions for evaluation of DGVMs alongside RS.

• Halvorsen, Rune; Skarpaas, Olav; Bryn, Anders; Bratli, Harald; Erikstad, Lars & Simensen, Trond [Vis alle 7 forfattere av denne artikkelen] (2020). Towards a systematics of ecodiversity: the Ecosyst framework. Global Ecology and Biogeography. ISSN 1466-822X. 29(11), s. 1887–1906. doi: 10.1111/geb.13164. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Background Although a standard taxonomy of organisms has existed for nearly 300 years, no consensus has yet been reached on principles for systematization of ecological diversity (i.e., the co‐ordinated variation of abiotic and biotic components of natural diversity). In a rapidly changing world, where nature is under constant pressure, standardized terms and methods for characterization of ecological diversity are urgently needed (e.g., to enhance precision and credibility of global change assessments). Aim The aim is to present the EcoSyst framework, a set of general principles and methods for systematization of natural diversity that simultaneously addresses biotic and abiotic variation, and to discuss perspectives opened by this framework. Innovation EcoSyst provides a framework for systematizing natural variation in a consistent manner across different levels of organization. At each ecodiversity level, EcoSyst principles can be used to establish: (a) an extensive attribute system with descriptive variables that cover all relevant sources of variation; (b) a hierarchical‐type system; and (c) a set of guidelines for land‐cover mapping that is consistent across spatial scales. EcoSyst type systems can be conceptualized as multidimensional models, by which a key characteristic (the response) is related to variation in one or more key sources of variation (predictors). EcoSyst type hierarchies are developed by a gradient‐based iterative procedure, by which the “ecodiversity distance” (i.e., the extent to which the key characteristic differs between adjacent candidate types) is standardized and the ecological processes behind observed patterns are explicitly taken into account. Application We present “Nature in Norway” (NiN), an implementation of the EcoSyst framework for Norway for the ecosystem and landscape levels of ecodiversity. Examples of applications to research and management are given. Conclusion The EcoSyst framework provides a theoretical platform, principles and methods that can complement and enhance initiatives towards a global‐scale systematics of ecodiversity. iodiversity complex gradient continuum theory ecodiversity ecosystem geodiversity gradient landscape mapping typology

• Simensen, Trond; Horvath, Peter; Vollering, Julien; Erikstad, Lars; Halvorsen, Rune & Bryn, Anders (2020). Composite landscape predictors improve distribution models of ecosystem types. Diversity and Distributions: A journal of biological invasions and biodiversity. ISSN 1366-9516. 26(8), s. 928–943. doi: 10.1111/ddi.13060. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Aim: Distribution modelling is a useful approach to obtain knowledge about the spatial distribution of biodiversity, required for, for example, red-list assessments. While distribution modelling methods have been applied mostly to single species, modelling of communities and ecosystems (EDM; ecosystem-level distribution modelling) produces results that are more directly relevant for management and decision-making. Although the choice of predictors is a pivotal part of the modelling process, few studies have compared the suitability of different sets of predictors for EDM. In this study, we compare the performance of 50 single environmental variables with that of 11 composite landscape gradients (CLGs) for prediction of ecosystem types. The CLGs represent gradients in landscape element composition derived from multivariate analyses, for example “inner-outer coast” and “land use intensity.” Location: Norway. Methods: We used data from field-based ecosystem-type mapping of nine ecosystem types, and environmental variables with a resolution of 100 × 100 m. We built nine models for each ecosystem type with variables from different predictor sets. Logistic regression with forward selection of variables was used for EDM. Models were evaluated with independently collected data. Results: Most ecosystem types could be predicted reliably, although model performance differed among ecosystem types. We identified significant differences in predictive power and model parsimony across models built from different predictor sets. Climatic variables alone performed poorly, indicating that the current climate alone is not sufficient to predict the current distribution of ecosystems. Used alone, the CLGs resulted in parsimonious models with relatively high predictive power. Used together with other variables, they consistently improved the models. Main conclusions: Our study highlights the importance of variable selection in EDM. We argue that the use of composite variables as proxies for complex environmental gradients has the potential to improve predictions from EDMs and thus to inform conservation planning as well as improve the precision and credibility of red lists and global change assessments.conservation planning, distribution modelling, ecosystem classification, ecosystem types, IUCN Red List of Ecosystems, landscape gradients, spatial prediction, species response curves

• Ullerud, Heidrun Asgeirsdatter; Bryn, Anders & Skånes, Helle (2020). Bridging theory and implementation – Testing an abstract classification system for practical mapping by field survey and 3D aerial photographic interpretation. Norsk Geografisk Tidsskrift. ISSN 0029-1951. 73(5), s. 301–317. doi: 10.1080/00291951.2020.1717595. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  The abstract classification system Nature in Norway (NiN) has detailed ecological definitions of a high number of ecosystem units, but its applicability in practical vegetation mapping is unknown because it was not designed with a specific mapping method in mind. To investigate this further, two methods for mapping – 3D aerial photographic interpretation of colour infrared photos and field survey – were used to map comparable neighbouring sites of 1 km2 in Hvaler Municipality, south-eastern Norway. The classification accuracy of each method was evaluated using a consensus classification of 160 randomly distributed plots within the study sites. The results showed an overall classification accuracy of 62.5% for 3D aerial photographic interpretation and 82.5% for field survey. However, the accuracy varied for the ecosystem units mapped. The classification accuracy of ecosystem units in acidic, dry and open terrain was similar for both methods, whereas classification accuracy of calcareous units was highest using field survey. The mapping progress using 3D aerial photographic interpretation was more than two times faster than that of field survey. Based on the results, the authors recommend a method combining 3D aerial photographic interpretation and field survey to achieve effectively accurate mapping in practical applications of the NiN system.

• Myers-Smith, Isla H.; Kerby, Jeffrey T.; Phoenix, Gareth K.; Bjerke, Jarle W.; Epstein, Howard E. & Assmann, Jakob J. [Vis alle 41 forfattere av denne artikkelen] (2020). Complexity revealed in the greening of the Arctic. Nature Climate Change. ISSN 1758-678X. 10(2), s. 106–117. doi: 10.1038/s41558-019-0688-1. Fulltekst i vitenarkiv
• Horvath, Peter; Halvorsen, Rune; Stordal, Frode; Tallaksen, Lena Merete; Tang, Hui & Bryn, Anders (2019). Distribution modelling of vegetation types based on area frame survey data. Applied Vegetation Science. ISSN 1402-2001. 22(4), s. 547–560. doi: 10.1111/avsc.12451. Vis sammendrag

  Aim: Many countries lack informative, high‐resolution, wall‐to‐wall vegetation or land cover maps. Such maps are useful for land use and nature management, and for input to regional climate and hydrological models. Land cover maps based on remote sensing data typically lack the required ecological information, whereas traditional field‐based mapping is too expensive to be carried out over large areas. In this study, we therefore explore the extent to which distribution modelling (DM) methods are useful for predicting the current distribution of vegetation types (VT) on a national scale. Location: Mainland Norway, covering ca. 324,000 km2. Methods: We used presence/absence data for 31 different VTs, mapped wall‐to‐wall in an area frame survey with 1081 rectangular plots of 0.9 km2. Distribution models for each VT were obtained by logistic generalised linear modelling, using stepwise forward selection with an F‐ratio test. A total of 116 explanatory variables, recorded in 100 m × 100 m grid cells, were used. The 31 models were evaluated by applying the AUC criterion to an independent evaluation dataset. Results: Twenty‐one of the 31 models had AUC values higher than 0.8. The highest AUC value (0.989) was obtained for Poor/rich broadleaf deciduous forest, whereas the lowest AUC (0.671) was obtained for Lichen and heather spruce forest. Overall, we found that rare VTs are predicted better than common ones, and coastal VTs are predicted better than inland ones. Conclusions: Our study establishes DM as a viable tool for spatial prediction of aggregated species‐based entities such as VTs on a regional scale and at a fine (100 m) spatial resolution, provided relevant predictor variables are available. We discuss the potential uses of distribution models in utilizing large‐scale international vegetation surveys. We also argue that predictions from such models may improve parameterisation of vegetation distribution in earth system models.

• Eriksen, Eva Lieungh; Ullerud, Heidrun Asgeirsdatter; Halvorsen, Rune; Aune, Sigrun; Bratli, Harald & Horvath, Peter [Vis alle 9 forfattere av denne artikkelen] (2018). Point of view: error estimation in field assignment of land-cover types. Phytocoenologia. ISSN 0340-269X. 49(2), s. 135–148. doi: 10.1127/phyto/2018/0293. Fulltekst i vitenarkiv
• Aune, Sigrun; Bryn, Anders & Hovstad, Knut (2018). Loss of semi-natural grassland in a boreal landscape: impacts of agricultural intensification and abandonment. Journal of Land Use Science. ISSN 1747-423X. 13(4), s. 375–390. doi: 10.1080/1747423X.2018.1539779. Fulltekst i vitenarkiv
• Bryn, Anders & Potthoff, Kerstin (2018). Elevational treeline and forest line dynamics in Norwegian mountain areas - a review. Landscape Ecology. ISSN 0921-2973. 33(8), s. 1225–1245. doi: 10.1007/s10980-018-0670-8. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Purpose Treelines and forest lines (TFLs) have received growing interest in recent decades, due to their potential role as indicators of climate change. However, the understanding of TFL dynamics is challenged by the complex interactions of factors that control TFLs. The review aims to provide an overview over the trends in the elevational dynamics of TFLs in Norway since the beginning of the 20th century, to identify main challenges to explain temporal and spatial patterns in TFL dynamics, and to identify important domains for future research. Method A systematic search was performed using international and Norwegian search engines for peer-reviewed articles, scientific reports, and MA and PhD theses concerning TFL changes. Results Most articles indicate TFL rise, but with high variability. Single factors that have an impact on TFL dynamics are well understood, but knowledge gaps exist with regard to interactions and feedbacks, especially those leading to distributional time lags. Extracting the most relevant factors for TFL changes, especially with regard to climate versus land-use changes, requires more research. Conclusions Existing data on TFL dynamics provide a broad overview of past and current changes, but estimations of reliable TFL changes for Norway as a whole is impossible. The main challenges in future empirically-based predictions of TFLs are to understand causes of time lags, separate effects of contemporary processes, and make progress on the impacts of feedback and interactions. Remapping needs to be continued, but combined with both the establishment of representative TFL monitoring sites and field experiments.

• Bryn, Anders; Strand, Geir-Harald; Angeloff, Michael & Rekdal, Yngve (2018). Land cover in Norway based on an area frame survey of vegetation types. Norsk Geografisk Tidsskrift. ISSN 0029-1951. 72(3), s. 131–145. doi: 10.1080/00291951.2018.1468356. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  The Norwegian area frame survey of land cover and outfield land resources (AR18X18), completed in 2014, provided unbiased statistics of land cover in Norway. The article reports the new statistics, discusses implications of the data set, and provides potential value in terms of research, management, and monitoring. A gridded sampling design for 1081 primary statistical units of 0.9 km2 at 18 km intervals was implemented in the survey. The plots were mapped in situ, aided by aerial photos, and all areas were coded following a vegetation type system. The results provide new insights into the cover and distribution of vegetation and land cover types. The statistic for mire and wetlands, which previously covered 5.8%, has since been corrected to 8.9%. The survey results can be used for environmental and agricultural management, and the data can be stratified for regional analyses. The survey data can also serve as training data for remote sensing and distribution modelling. Finally, the survey data can be used to calibrate vegetation perturbations in climate change research that focuses on atmospheric–vegetation feedback. The survey documented novel land cover statistics and revealed that the national cover of wetlands had previously been underestimated.

• Ullerud, Heidrun Asgeirsdatter; Bryn, Anders; Halvorsen, Rune & Hemsing, Lars Østby (2018). Consistency in land-cover mapping: Influence of field workers, spatial scale and classification system. Applied Vegetation Science. ISSN 1402-2001. 21(2), s. 278–288. doi: 10.1111/avsc.12368. Vis sammendrag

  Questions : Land-cover maps are used for nature management, but can they be trusted? This study addresses three questions: (1) what is the magnitude of between field worker inconsistencies in land-cover maps and what may cause such inconsistencies; (2) in which ways and to what extent do spatial scale and mapping system influence inconsistencies between maps; and (3) are some biomes mapped more consistently than others, and if so, why? Location : Gravfjellet, Øystre Slidre municipality, southern Norway. Methods : Two different mapping systems, designed for mapping at different spatial scales, were used for parallel mapping by three different field workers, giving a total of six maps for the study area. Spatial consistency of the resulting maps was compared at two hierarchical levels for both systems. Results : The average pair-wise spatial consistency at the highest hierarchical level was 83% for both systems, while the average pair-wise spatial consistency at the lowest hierarchical level was 60.3% for the coarse system and 43.8% for the detailed system. Inconsistencies between maps were partly caused by the use of different land- cover units and partly by spatial displacement. Conclusions : Field workers made different maps despite using the same mapping systems, materials and methods. The differences were larger at lower hierarchical levels in the mapping systems and increased strongly with system complexity. Consistency among field workers should be estimated as a standard quality indicator in all field-based mapping programmes.

• Aune-Lundberg, Linda & Bryn, Anders (2018). Spatial Transferability of Vegetation Types in Distribution Models Based on Sample Surveys from an Alpine Region. Journal of Geographic Information System. ISSN 2151-1950. 10, s. 111–141. doi: 10.4236/jgis.2018.101005.
• Bryn, Anders & Potthoff, Kerstin (2017). 20th century Betula pubescens subsp. czerepanovii tree- and forest lines in Norway. Biodiversity Data Journal. ISSN 1314-2836. 5. doi: 10.3897/BDJ.5.e22093. Fulltekst i vitenarkiv
• Rydsaa, Johanne Hope; Stordal, Frode; Bryn, Anders & Tallaksen, Lena M. (2017). Effects of shrub and tree cover increase on the near-surface atmosphere in northern Fennoscandia. Biogeosciences. ISSN 1726-4170. 14(18), s. 4209–4227. doi: 10.5194/bg-14-4209-2017. Fulltekst i vitenarkiv
• Motrøen, Terje & Bryn, Anders (2016). Fra landbruk til reiseliv: resultater av et desentralisert studieprogram i kunnskapsturisme. Kart og Plan. ISSN 0047-3278. 76, årg. 109(3), s. 224–235.
• Ullerud, Heidrun Asgeirsdatter; Bryn, Anders & Klanderud, Kari (2016). Distribution modelling of vegetation types in the boreal-alpine ecotone. Applied Vegetation Science. ISSN 1402-2001. 19(3), s. 528–540. doi: 10.1111/avsc.12236. Vis sammendrag

  Abstract Questions Vegetation mapping based on field surveys is time-consuming and expensive. Distribution modelling might be used to overcome these challenges. What is the performance of distribution modelling of vegetation compared to traditional vegetation mapping when projected locally? Does the modelling performance vary among ecosystems? Does vegetation type distribution and abundance influence the modelling performance? Location Gravfjellet, Øystre Slidre commune, southern Norway. Methods Two comparable neighbouring areas, each of 4 km2, were mapped for species-defined vegetation types. One area was used for model training, the other for model projection. Maximum entropy models were run for six vegetation types, two from each of the ecosystems present in the area: forest, wetland and mountain heath- and shrublands. For each ecosystem, one locally abundant and one locally rare vegetation type were tested. AUC, the area under the receiver operating curve, was used as the model selection criterion. Environmental variables (n = 9) were selected through a backwards selection scheme, and model complexity was kept low. The models were evaluated using independent data. Results Distribution modelling of vegetation types by local projection gave high AUC values, and the results were supported by the evaluation using independent data. The modelling ability was not affected by ecosystem differences. A negative relationship between the number of points used to train the models and the AUC value before evaluation suggests that models for locally rare vegetation types had better predictive performance than the models for abundant types. This result was not significant after evaluation. Conclusion Provided that relevant explanatory variables are available at an appropriate scale, and that field-validated training points are available, distribution modelling can be used for local projection of the six tested vegetation types from the boreal–alpine ecotone.

• Bryn, Anders; Kristoffersen, Hans P.; Angeloff, Michael; Nystuen, Ingvild; Aune-Lundberg, Linda & Endresen, Dag Terje Filip [Vis alle 8 forfattere av denne artikkelen] (2015). Location of plant species in Norway gathered as a part of a survey vegetation mapping programme. Data in Brief. ISSN 2352-3409. 5, s. 589–594. doi: 10.1016/j.dib.2015.10.014.
• Halvorsen, Rune; Mazzoni, Sabrina; Bryn, Anders & Bakkestuen, Vegar (2015). Opportunities for improved distribution modelling practice via a strict maximum likelihood interpretation of MaxEnt. Ecography. ISSN 0906-7590. 38(2), s. 172–183. doi: 10.1111/ecog.00565.
• Sang, Neil; Dramstad, Wenche & Bryn, Anders (2014). Regionality in Norwegian farmland abandonment: Inferences from production data. Applied Geography. ISSN 0143-6228. 55, s. 238–247. doi: 10.1016/j.apgeog.2014.09.015.
• Bryn, Anders; Angeloff, Michael & Rønningen, Katrina (2014). Norske verneområder: kulturpåvirkning, avskoging og gjengroing. Kart og Plan. ISSN 0047-3278. 74, årg. 107(3), s. 210–222. Fulltekst i vitenarkiv
• de Wit, Heleen; Bryn, Anders; Hofgaard, Annika; Karstensen, Jonas; Kvalevåg, Maria Malene & Peters, Glen Philip (2013). Climate warming feedback from mountain birch forest expansion: Reduced albedo dominates carbon uptake. Global Change Biology. ISSN 1354-1013. 20(7), s. 2344–2355. doi: 10.1111/gcb.12483. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Expanding high elevation and high latitude forest has contrasting climate feedbacks through carbon sequestration (cooling) and reduced surface reflectance (warming), which are yet poorly quantified. Here, we present an empirically-based projection of mountain birch forest expansion in south-central Norway under climate change and absence of land use. Climate effects of carbon sequestration and albedo change are compared using four emission metrics. Forest expansion was modeled for a projected 2.6 °C increase of summer temperature in 2100, with associated reduced snow cover. We find that the current (year 2000) forest line of the region is circa 100 m lower than its climatic potential due to land use history. In the future scenarios, forest cover increased from 12 to 27% between 2000 and 2100, resulting in a 59% increase in biomass carbon storage and an albedo change from 0.46 to 0.30. Forest expansion in 2100 was behind its climatic potential, forest migration rates being the primary limiting factor. In 2100, the warming caused by lower albedo from expanding forest was 10 to 17 times stronger than the cooling effect from carbon sequestration for all emission metrics considered. Reduced snow cover further exacerbated the net warming feedback. The warming effect is considerably stronger than previously reported for boreal forest cover, because of the typically low biomass density in mountain forests and the large changes in albedo of snow-covered tundra areas. The positive climate feedback of high latitude and high elevation expanding mountain forests with seasonal snow cover exceeds those of afforestation at lower elevation, and calls for further attention of both modelers and empiricists. The inclusion and upscaling of these climate feedbacks from mountain forests into global models is warranted to assess the potential global impacts.

• Bryn, Anders & Hemsing, Lars Østby (2012). Impacts of land use on the vegetation in three rural landscapes of Norway. International Journal of Biodiversity Science, Ecosystem Services & Management. ISSN 2151-3732. 8(4), s. 360–371. doi: 10.1080/21513732.2012.737373. Vis sammendrag

  Long-term and varied land use has had a major influence on the vegetation in rural Norway, and the traditional open landscapes are now being replaced by forests. In the present investigation, we assess and quantify structural vegetation changes caused by changes in land use and climate. Up-to-date actual vegetation maps from three rural study areas were compared with interpreted historical vegetation maps and potential natural vegetation (PNV) models. Our findings indicate that the present vegetation structure is strongly influenced by land use. In the studied sites, 56–66% of the areas presently have another vegetation type than expected from a natural state (PNV). The mean turnover of vegetation types in the study areas during the past 35–40 years was 25%. Our study highlights that the influence of land-use needs to be accounted for when considering the effects of climate change.

• Bryn, Anders; Dourojeanni, Pablo; Hemsing, Lars Østby & O'Donnell, Sejal (2012). A high-resolution GIS null model of potential forest expansion following land use changes in Norway. Scandinavian Journal of Forest Research. ISSN 0282-7581. 28(1), s. 81–98. doi: 10.1080/02827581.2012.689005. Vis sammendrag

  During recent decades, forests have expanded into new areas throughout the whole of Norway. The processes explained as causing the forest expansion have focused mainly on climate or land use changes. To enable a spatially explicit separation of the effects following these two main drivers behind forest expansion, the authors set out to model the potential for natural forest regeneration following land use abandonment, given the present climatic conditions. The present forest distribution, a number of high-resolution land cover maps, and GIS methods were used to model the potential for natural forest regeneration. Furthermore, the results were tested with independent local models, explanatory variables and predictive modelling. The modelling results show that land use abandonment, in a long-term perspective, has the climatic and edaphic potential to cause natural forest regeneration of 48,800 km2, or 15.9% of mainland Norway. The future natural forest regeneration following land use change or abandonment can now be spatially separated from the effects of climate changes. The different independent model tests support the main findings, but small fractions of the modelled potential natural forest regeneration will probably be caused by other processes than land use abandonment.

• Kuiper, Esgo & Bryn, Anders (2012). Forest regrowth and cultural heritage sites in Norway and along the Norwegian St Olav pilgrim routes. International Journal of Biodiversity Science, Ecosystem Services & Management. ISSN 2151-3732. 9(1), s. 54–64. doi: 10.1080/21513732.2012.711774. Vis sammendrag

  Pilgrims travel along the main reopened St Olav pilgrim routes in Norway and visit a variety of cultural heritage types. These routes are part of a value creation programme, in which the management authorities try to increase the numbers of pilgrims. At the same time, forest regrowth is reported to reduce the landscape experience of pilgrims and to biophysically change the cultural heritage sites. However, no studies have been reported on the spatial encroachments of forests along the pilgrim routes. The purpose of this study is to analyse where forest regrowth along the main reopened pilgrim routes in Norway will appear, given the present climatic conditions, and to assess the spatial overlap of future forest regrowth with cultural heritage sites. A potential forest model and a cultural heritage sites database were combined with several baseline geographical data layers and spatially joined in geographical information systems. The results show that most of the future forest regrowth will appear in mountainous parts of the pilgrim routes, whereas many hunting sites, tradition sites and other cultural heritage sites will be overgrown by young forests. Therefore, management efforts to keep the main pilgrim routes open need to be strengthened and directed towards future risks.

• Hemsing, Lars Østby & Bryn, Anders (2012). Three methods for modelling potential natural vegetation (PNV) compared: A methodological case study from south-central Norway. Norsk Geografisk Tidsskrift. ISSN 0029-1951. 66(1), s. 11–29. doi: 10.1080/00291951.2011.644321. Vis sammendrag

  The purpose of the study was to explore and compare three different methods for modelling potential natural vegetation (PNV), a hypothetic natural state of vegetation that shows nature's biotic potential in the absence of human influence and disturbance. The vegetation was mapped in a south-central Norwegian mountain region, in a 34.2 km2 area around the village of Beitostølen, in 2009. The actual vegetation map (AVM) formed the basis for the development of PNV using three different modelling methods: (1) an expert-based manual modelling (EMM), (2) rule-based envelope GIS-modelling (RBM), and (3) a statistical predictive GIS-modelling method (Maxent). The article shows that the three modelling methods have different advantages, challenges and preconditions. The findings indicate that: (1) the EMM method should preferably be used only as a supplementary method in highly disturbed areas, (2) both the RBM and the Maxent methods perform well, (3) RBM performs especially well, but also Maxent are more objective methods than EMM and they are much easier to develop and re-run after model validation, (4) Maxent probably underestimates the potential distribution of some vegetation types, whereas RBM overestimates, (5) the Maxent output is relative probabilities of distribution, giving higher model variation than RBM.

• Bryn, Anders & Debella-Gilo, Misganu (2011). GIS-based prognosis of potential forest regeneration affecting tourism locations and cultural landscapes in South Norway. Scandinavian Journal of Hospitality and Tourism. ISSN 1502-2250. 11(2), s. 166–189. doi: 10.1080/15022250.2011.576827. Vis sammendrag

  The Norwegian landscape is changing as a result of forest regeneration within the cultural landscape, and forest expansion has impacts on accessibility, visibility, and landscape aesthetics, thereby affecting the country's tourism industry. This study aimed at identifying the potential areas of forest regeneration and anticipated subsequent landscape effects on different categories of tourist locations in southern Norway. Deforested areas with a potential for forest regeneration were identified from several map sources by GIS-analyses, and 180 tourist locations were randomly selected from the Norwegian national tourism database (Reiselivsbasen), and then buffered by 2 km radius for land cover classes. The findings revealed that approximately 15% of southern Norway has the climatic potential for future forest regeneration, in addition to 5% of cultivated land. Future forest regeneration will affect the landscapes surrounding the tourist locations of rural south Norway, and while the potential is nationwide, it is not uniformly distributed. Two important tourist landscape regions seem especially exposed to forest regeneration: the coastal heath region and the mountain landscapes. Large parts of these areas do not have sufficient numbers of domestic grazing animals necessary to maintain the present character of the landscape.

• Bryn, Anders; Dramstad, Wenche; Fjellstad, Wendy Jane & Hofmeister, Frauke (2010). Rule-based GIS-modelling for management purposes: A case study from the islands of Froan, Sør-Trøndelag, mid-western Norway. Norsk Geografisk Tidsskrift. ISSN 0029-1951. 64(4), s. 175–184. doi: 10.1080/00291951.2010.528224. Vis sammendrag

  The coastal heath region along the western coast of Norway, dominated by Calluna vulgaris, is undergoing rapid change. Vegetation changes are caused by changes in management, including reduced frequency or abandonment of periodic heath burning and reduced cutting and grazing. The islands of Froan, in the outermost part of Sør-Trøndelag County in mid-western Norway, are dominated by coastal heath in a state of recession due to reduced traditional land use. The coastal heath is acknowledged as vulnerable and valuable by national environmental authorities, and local landscape management is supported by different national subsidies. The authors mapped the vegetation on Froan and used rule-based GIS-modelling to predict the relative potential for future vegetation changes. The model was based on a range of map layers, including management themes such as history of heath burning and peat removal, current practices of sheep grazing, and also themes derived from the vegetation map, such as soil nutrients, soil moisture and present management status. The resulting model output provides relative probabilities of future changes under different land-use scenarios, and highlights where management efforts should be focused in order to maintain the traditional landscape character.

• Bryn, Anders (2008). Recent forest limit changes in south-east Norway: Effects of climate change or regrowth after abandoned utilisation? Norsk Geografisk Tidsskrift. ISSN 0029-1951. 62(4), s. 251–270. doi: 10.1080/00291950802517551.
• Bryn, Anders (2006). Vegetation mapping in Norway and a scenario for vegetation changes in a mountain district. Geographia Polonica. ISSN 0016-7282. 79(1), s. 41–64.
• Bryn, Anders (2003). Suksesjonsenheter i kartlegging av plantediversitet. Romlige og temporære problemer. Bergen Museums skrifter. ISSN 1502-6493. 15, s. 29–36.
• Bryn, Anders; Norderhaug, Ann & Daugstad, Karoline (2001). Re-growth effects on vascular plant richness in Norwegian, abandoned summer farm areas. Skógræktarritið. ISSN 0257-8336. 1, s. 163–166.

Se alle arbeider i Cristin

• Bryn, Anders & Volden, Inger Kristine (2020). Biogeografi - biologiens geografi. Fagbokforlaget. ISBN 978-82-450-2158-5. 23 s.
• Bryn, Anders; Strand, Geir-Harald; Angeloff, Michael & Rekdal, Yngve (2004). Satellite assisted land resource mapping in Norway. Jagiellonian University Press. ISBN 83-233-1843-3. 9 s.
• Bryn, Anders & Daugstad, Karoline (2001). Summer farming in the subalpine birch forest. United Nations Educational, scientific and Curtural organization (UNESCO). ISBN 1-84214-054-X. 9 s.

Se alle arbeider i Cristin

• Bryn, Anders & Potthoff, Kerstin (2022). Assessing the impact of climate change versus land use on tree- and forest line dynamics in Norway. I Schickhoff, Udo; Singh, R.B. & Mal, Suraj (Red.), Mountain Landscapes in Transition. Effects of Land Use and Climate Change. Springer Nature. ISSN 978-3-030-70237-3. s. 613–626.
• Bryn, Anders & Brynildsrud, Katrine Marie (2021). Er byskogen i Oslo like rik på arter som før? [Internett]. www.forskning.no.
• Bryn, Anders (2021). Spesifikke utfordringer terrestrisk.
• Bryn, Anders (2021). Generelt om feilkilder ved kartlegging i felt.
• Bryn, Anders & Brynildsrud, Katrine Marie (2021). Oslo er en biologisk hotspot. Katrine sjekker om kartet stemmer med terrenget. [Internett]. https://titan.uio.no. Vis sammendrag

  40 år gamle kart skal oppdateres for å se hvordan det står til med den artsrike byskogen i Oslo. Tiår med utbygging har satt sine spor.

• Bryn, Anders (2021). Korleis går det med naturen i Noreg? .
• Gullvåg, Rebekka; Vollsnes, Ane Victoria; Bryn, Anders; Brysting, Anne Krag & Vatne, Astrid (2021). Effects of high-latitude light conditions on stomatal conductance and photosynthesis in white clover (Trifolium repens) .
• Bryn, Anders (2021). Klimaendringar truar fristaden hennar på fjellet. [Internett]. NrK nettavis.
• Bryn, Anders (2021). Tankevekkjande utstilling i Lom. [Avis]. Fjuken.
• Bryn, Anders (2021). Varmare klima gav Glittertind ny lillebror. [Internett]. NrK nettavis.
• Bryn, Anders (2021). Ny 2000 metertopp under Glittertind har smeltet fram. [TV]. NrK Dagsrevyen.
• Bryn, Anders (2021). Om folkedugnaden “Natur i endring”.
• Bryn, Anders (2021). Folkeforskning med Natur i endring.
• Bryn, Anders (2021). Paradokser om natur og klima.
• Bryn, Anders (2021). Naturen er i endring.
• Bryn, Anders (2021). Ny utstilling om klima og natur ved Norsk Fjellsenter.
• Nilsen, Irene Brox; Dalen, Thea Grobstok & Bryn, Anders (2021). Vil du være med og registrere tregrensa i sommer? www.forskning.no.
• Bryn, Anders (2021). Wetlands and carbon in Norway.
• Bryn, Anders; Dalen, Thea Grobstok; Finne, Eirik Aasmo; Heiberg, Hanne; Keetz, Lasse Torben & Nilsen, Irene Brox [Vis alle 30 forfattere av denne artikkelen] (2021). Natur i endring - samspillet mellom klima og økosystemene.
• Tang, Hui; Aas, Kjetil Schanke; Finne, Eirik Aasmo; Althuizen, Inge; Fisher, Rosie A. & Tømmervik, Hans [Vis alle 14 forfattere av denne artikkelen] (2021). The impact of moss and lichen on hydrological cycle at surface: a study using CLM-FATES.
• Keetz, Lasse Torben; Bryn, Anders; Horvath, Peter; Skarpaas, Olav; Tallaksen, Lena M. & Zliobaite, Indre (2021). Using machine learning to model the distribution of Vegetation Types across Norway.
• Bryn, Anders (2020). Frode Stordal - Wikipedia. Vis sammendrag

  Frode Stordal (født 12. juni 1950) er en norsk meteorolog som er professor emeritus i meteorologi ved Institutt for geofag, Universitetet i Oslo (UiO).

• Bryn, Anders (2020). Krattknusing – hvor gjør man det mest fornuftig? [Fagblad]. Norsk landbruksrådgiving.
• Bryn, Anders (2020). Denne blir fanga ulovlig og solgt for over 1000 kroner. [Internett]. NrK nettavis.
• Bryn, Anders (2020). Gjengroing og klima. Vis sammendrag

  Skog- og tregrensa i Norge stiger, men potensialet for mer gjengroing er stort. Både arealbruksendringer og klimaendringer bidrar. Den nye skogen påvirker klimaet på ulike måter, men det er fortsatt hull i kunnskapsgrunnlaget.

• Bryn, Anders; Bele, Bolette; Sickel, Hanne; Grøva, Lise; Flaten, Ola & Eltun, Ragnar [Vis alle 7 forfattere av denne artikkelen] (2020). Er fjell-landbruket en næring i soloppgang? Forskersonen.no.
• Fouilloux, Anne Claire; Tang, Hui; Lieungh, Eva; Geange, Sonya Rita; Horvath, Peter & Bryn, Anders (2020). FATES on GALAXY facilitates ecologist and climate modeler collaboration.
• Fouilloux, Anne Claire; Tang, Hui; Lieungh, Eva; Geange, Sonya Rita; Horvath, Peter & Bryn, Anders (2020). Climate JupyterLab as an interactive tool in Galaxy.
• Fouilloux, Anne Claire; Tang, Hui; Lieungh, Eva; Geange, Sonya Rita; Horvath, Peter & Bryn, Anders (2020). Functionally Assembled Terrestrial Ecosystem Simulator (FATES) with Community Land Model in Galaxy.
• Bryn, Anders; Hessen, Dag Olav & Stordal, Frode (2020). Før det bikker over. Klassekampen. ISSN 0805-3839. s. 18–19.
• Lieungh, Eva; Bryn, Anders; Stordal, Frode; Bjerke, Jarle W.; Tonjer, Lea-Rebekka & Bright, Ryan M. (2020). Norske fjell gror igjen i et varmere klima. Aftenposten (morgenutg. : trykt utg.). ISSN 0804-3116. s. 20–21.
• Bryn, Anders; Dalen, Thea Grobstok; Finne, Eirik Aasmo; Heiberg, Hanne; Nilsen, Irene Brox & Parmentier, Frans-Jan W. [Vis alle 22 forfattere av denne artikkelen] (2020). Natur i endring - en vandreutstilling.
• Bryn, Anders (2019). EMERALDs forskning på vegetasjonsendringer.
• Bryn, Anders (2019). Vegetasjonskart - Wikipedia. Vis sammendrag

  Et vegetasjonskart er et forenklet (kartografisk generalisert) kartbilde av fordeling og utbredelse av vegetasjonstyper i terrenget Vegetasjonskartet viser vegetasjonstypenes fordeling slik den var på det tidspunktet området ble kartlagt. Typene er stabile over tid med mindre det ikke skjer større endringer i økologiske betingelser. Snaumarksareal som gror igjen etter endret arealbruk eller klimaendringer, vil etter hvert måtte ajourføres.

• Puschmann, Oskar; Lusæter, Even & Bryn, Anders (2019). Tregrense på 1404 moh bekymrer. [Radio]. NRK P1 - "Her og nå".
• Puschmann, Oskar; Bryn, Anders & Lusæter, Even (2019). Fjellbjørk ved Glittertind. [TV]. NRK.
• Lusæter, Even; Puschmann, Oskar & Bryn, Anders (2019). Norgesmester til besvær. [Internett]. NRK. Vis sammendrag

  Ved foten av Norges nest høyeste fjell, Glittertind, rager et grønt og frodig tre i det ellers så kortvokste landskapet, 1404 meter over havet. Fint tenker kanskje noen. Et farevarsel, mener forsker Anders Bryn ved Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo (UiO). Tendensen er at Norge blir grønnere og at det gror igjen. Det går fort. Det ser vi på bildene fra 50 år siden. Det tar ikke lang tid, forteller Oskar Puschmann, seniorrådgiver ved Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO).

• Bryn, Anders (2019). Landskap i endring. [Radio]. NRK.
• Bryn, Anders (2019). Fjellbjørk ved Glittertind. [TV]. NRK.
• Bryn, Anders (2019). Beiting bra for klima. [TV]. NRK.
• Bryn, Anders (2019). Folkeforskning: gull eller gråstein?
• Bryn, Anders (2019). Det finnes gode grunner til å beholde utmarksbasert husdyrproduksjon i fjellbygdene. Gudbrandsdølen Dagningen. s. 24–24.
• Bryn, Anders & Skarpaas, Olav (2019). Folkeforskning på tregrenser. Museumsnytt. ISSN 0027-4186. s. 46–47.
• Skarpaas, Olav; Eriksen, Eva Lieungh & Bryn, Anders (2019). Klimaforskning ved NHM.
• Dolan, Margaret; Bekkby, Trine; Buhl-Mortensen, Pål; Andersen, Guri Sogn; van Son, Thijs Christiaan & Thormar, Jonas [Vis alle 11 forfattere av denne artikkelen] (2019). Phasing in use of the “Nature in Norway” (NiN) system for classification and description of nature in the marine environment – experiences, challenges and international relevance. .
• Bryn, Anders (2019). Skoggrensa i endring.
• Bryn, Anders (2019). Ber kommunene ta hytteansvar. [Avis]. Gudbrandsdølen Dagningen.
• Bryn, Anders (2019). Vil du hjelpe skogforskerne? [Internett]. https://ung.forskning.no/.
• Bryn, Anders (2019). Tur- og fjellfolk i skogforskernes tjeneste. [Internett]. www.forskning.no.
• Bryn, Anders (2019). Tregrensa trekker seg oppover. [Avis]. Gudbrandsdølen Dagningen .
• Bryn, Anders (2019). Her kan Nøkkelen til klimaløsningen ligge. [Avis]. Gudbrandsdølen Dagningen.
• Bryn, Anders; Volden, Inger Kristine; Horvath, Peter; Torma, Michal & Stordal, Frode (2019). Hvor raskt stiger tre- og skoggrensene i Norge? Folkeforskning i praksis. .
• Bryn, Anders (2019). Klimagasser og hvordan de virker i atmosfæren.
• Bryn, Anders (2018). Vegetasjonskart - Wikipedia. Vis sammendrag

  Et vegetasjonskart er et forenklet (kartografisk generalisert) kartbilde av fordeling og utbredelse av vegetasjonstyper i terrenget.[1] Vegetasjonskartet viser vegetasjonstypenes fordeling slik den var på det tidspunktet området ble kartlagt.

• Skarpaas, Olav; Bryn, Anders; Torma, Michal; Horvath, Peter & Volden, Inger Kristine (2018). Folkeforskning med mobil-app: tregrenser og naturmangfold.
• Haga, Hannah Emma Emilie Strømsrud; Bryn, Anders; Nilsen, Anne-Barbi & Ullerud, Heidrun Asgeirsdatter (2018). Opplæring av nye feltkartleggere: ABC-metoden. Kart og Plan. ISSN 0047-3278. 78(4), s. 377–382.
• Bryn, Anders (2018). Paradokset ved bruk og vern av norsk natur - tap av villmarkspreget natur.
• Bryn, Anders; Volden, Inger Kristine; Horvath, Peter & Torma, Michal (2018). Folkeforskning: Norge gror igjen - hva skjer i naturen og hvordan påvirkes ferdsel og opplevelser? Vis sammendrag

  Skoggrensa i Norge er på vei oppover. I et forsøk på å bevisstgjøre folk på endringene som skjer i naturen, har Naturhistorisk museum i Oslo og Den Norske Turistforening utviklet folkeforskningsprosjektet Natur i endring. Skjelettet i prosjektet er en app, som gir turgåere anledning til å registrere de øverste skogene og trærne. Appen gir folk en plattform som de selv kan utforske det norske landskapet ut ifra. Deltakerne må løfte blikket på jakt etter høytliggende trær og skoger. Samtidig vil de forhåpentligvis reflektere over hvorfor disse trærne befinner seg akkurat der. Allerede da har de tatt inn over seg noe essensielt, at naturen påvirkes av oss mennesker. Da blir det kanskje lettere å forstå hvorfor klimaendringene ikke bare smelter is på Nordpolen, men at de er med på å endre det norske fjellandskapet i dag. Prosjektet har mottatt finansiell støtte fra Sparebankstiftelsen DNB.

• Bryn, Anders (2018). Kva betyr kulturlandskapet for reiselivet? .
• Bryn, Anders (2018). Skogens ekspansjon i fjellet.
• Vollsnes, Ane Victoria; Eriksen, Aud Berglen; Falk, Stefanie; Bryn, Anders; Viken, Jeanette & Stordal, Frode (2018). Ozonforurensning. Klima, vegetasjon og matproduksjon.
• Bryn, Anders; Torma, Michal; Horvath, Peter & Volden, Inger Kristine (2018). Natur i endring (mobil app for iOS og Android, tilgjengelig på norsk og engelsk).
• Bryn, Anders; Torma, Michal; Volden, Inger Kristine & Horvath, Peter (2018). www.naturiendring.no.
• Bryn, Anders (2018). Hyttebyggerne følger etter når tregrensa kryper høyere opp i fjellet. [Avis]. Tønsberg Blad.
• Bryn, Anders (2018). Skog på fjelltur. [Tidsskrift]. Fjell & Vidde.
• Bryn, Anders (2018). Det får være grenser! . [Tidsskrift]. Hytteliv.
• Bryn, Anders (2018). Albedoeffekten – den glemte faktoren i klimaregnskapet. [Tidsskrift]. Buskap.
• Bryn, Anders (2018). Tur på fjellet kan bli tur i skogen. [Internett]. www.dnt.no.
• Bryn, Anders (2018). Nå kan du også bli “klimaforsker”. [Avis]. Aftenposten.
• Bryn, Anders (2018). Norwegen: Klimaforscher bitten Bergwanderer um Hilfe. [Internett]. www.polarkreisportal.de.
• Bryn, Anders (2018). Bli med ut og forsk. [Avis]. Tidens Krav.
• Bryn, Anders (2018). Hvor er det øverste treet i regionen? [Avis]. Bladet Vesterålen .
• Bryn, Anders (2018). No skal turgåarar bli klimaforskarar. [Avis]. Sogn Avis.
• Bryn, Anders (2018). Gå tur og bli «klimaforskar». [Internett]. www.fjuken.no.
• Bryn, Anders (2018). Ny app gjev turgåarar høve til å verte klimaforskarar. [Internett]. www.framtida.no.
• Bryn, Anders (2018). Å ikke se fjellet for bare trær. [Avis]. Valdres.
• Bryn, Anders (2018). Turgåarar skal bli klimaforskarar. [Avis]. Nationen.
• Bryn, Anders (2018). Jakter «grenseløse» trær. [Avis]. Altaposten.
• Bryn, Anders (2018). Bli med ut å hjelp klimaforskerne. [Avis]. Gudbrandsdølen Dagningen .
• Bryn, Anders (2018). Meir myr i Noreg enn tidlegare antatt. [Internett]. www.forskning.no.
• Bryn, Anders (2018). Mykje meir myr enn tidlegare antatt. [Avis]. Nationen.
• Tonjer, Lea-Rebekka; Thoen, Ella; Morgado, Luis Neves; Mundra, Sunil; Nybakken, Line & Bryn, Anders [Vis alle 7 forfattere av denne artikkelen] (2018). Changes in the soil fungal community across the mountain birch tree line ecotone.
• Tonjer, Lea-Rebekka; Thoen, Ella & Bryn, Anders (2018). Uten soppen når ikke skogen toppen. Aftenposten (morgenutg. : trykt utg.). ISSN 0804-3116. s. 12–13.
• Bryn, Anders (2018). Natur i endring.
• Bryn, Anders (2018). “Enn om vi kledte fjellet”. Skog Årsaker og konsekvenser av endrede skog- og tregrenser.
• Bryn, Anders (2018). Hva skjer med naturen i Norge? Er det sant at klimaet påvirker oss?
• Bryn, Anders (2018). Sammenhenger mellom beiting, vegetasjon og atmosfære / albedoeffekter.
• Bryn, Anders (2018). Classification of nature – purpose and challenges.
• Horvath, Peter; Halvorsen, Rune; Stordal, Frode; Tang, Hui & Bryn, Anders (2018). Distribution models of vegetation types in Norway.
• Aune-Lundberg, Linda & Bryn, Anders (2017). Predicting small scale presence of a vegetation type using distribution modelling.
• Bryn, Anders (2017). Helgeland preges i stadig større grad av ugjennomtrengelig krattskog. [Avis]. Helgelendingen.
• Bryn, Anders (2017). Høytliggende hytter – mange 1000 meter over havet. [Avis]. Eidsvoll Ullensaker Blad .
• Bryn, Anders (2017). Den magiske 1000-meteren. [Avis]. Oppdalingen.
• Bryn, Anders; Horvath, Peter & Volden, Inger Kristine (2017). Høyest til fjells i landet. [Avis]. Gudbrandsdølen Dagningen.
• Bryn, Anders; Horvath, Peter & Volden, Inger Kristine (2017). Norsk høyderekord for liten bjørk. [Avis]. Varden.
• Bryn, Anders; Horvath, Peter & Volden, Inger Kristine (2017). Norsk rekord for lita bjørk. [Avis]. Nationen.
• Bryn, Anders; Horvath, Peter & Volden, Inger Kristine (2017). Norsk rekord for liten bjørk. [Avis]. Tønsberg Blad.
• Bryn, Anders (2017). 1000 meter over havet. [Avis]. Stavanger Aftenblad.
• Bryn, Anders (2017). Nå vil vi ha hytte på snaufjellet. [Avis]. Aftenposten.
• Bryn, Anders (2017). Noen ringer faktisk for å spørre om vi har tomter som ligger høyere enn 1000 meter over havet. [Internett]. Abito.
• Ullerud, Heidrun Asgeirsdatter & Bryn, Anders (2017). Optimizing the land cover mapping process in Norway.
• Tang, Hui; Stordal, Frode; Berntsen, Terje Koren & Bryn, Anders (2017). Improve dynamic vegetation model of community land model in simulating Arctic vegetation and its interaction with climate.
• Rydsaa, Johanne Hope; Stordal, Frode; Bryn, Anders & Tallaksen, Lena M. (2017). Effects of shrub cover changes on the near surface atmosphere in northern Fennoscandia: A model study.
• Horvath, Peter; Tang, Hui; Stordal, Frode & Bryn, Anders (2017). Terrestrial vegetation ecological climatology.
• Bryn, Anders; Volden, Inger Kristine; Horvath, Peter & Stordal, Frode (2017). Skogen er på fjelltur. Aftenposten (morgenutg. : trykt utg.). ISSN 0804-3116. s. 12–13.
• Volden, Inger Kristine; Horvath, Peter & Bryn, Anders (2017). Ei historie om Lærdalsskogen. Sogn Avis. s. 12–12.
• Bryn, Anders; Stordal, Frode; Berntsen, Terje Koren & Tang, Hui (2017). Vegetation dynamics - distribution, modelling and feedbacks.
• Bryn, Anders (2017). Communication, outreach and citizen science.
• Bryn, Anders; Potthoff, Kerstin; Horvath, Peter; Volden, Inger Kristine; Tang, Hui & Berntsen, Terje Koren [Vis alle 7 forfattere av denne artikkelen] (2017). Greening and browning: 100 years of tree- and forest line dynamics.
• Bryn, Anders (2017). Hvordan bli en bedre foredragsholder – enkle grep til bedre foredrag.
• Bryn, Anders (2017). 100 years of tree- and forest line changes in eastern Jotunheimen.
• Bryn, Anders (2017). Vegetasjon-atmosfære interaksjoner ved beiting.
• Bryn, Anders (2017). Hva skjer med den norske naturen?
• Aune, Sigrun; Bryn, Anders & Hovstad, Knut (2017). Loss of semi-natural grasslands in the boreal region - A case study from Norway.
• Motrøen, Terje & Bryn, Anders (2017). From agriculture to tourism: results from a study program in knowledge tourism. Abstracts and Proceedings of the Geological Society of Norway. 1, s. 60–61.
• Motrøen, Terje & Bryn, Anders (2017). Fra landbruk til reiseliv - resultater av et desentralisert studieprogram i kunnskapsturisme.
• Rekdal, Yngve; Angeloff, Michael & Bryn, Anders (2016). Myr i Noreg. NIBIO POP. ISSN 2464-1170. 2(1). Vis sammendrag

  Myr er ein viktig naturtype med eit særeige artsmangfald. Myrene er viktige for omregulering, og dei utgjer eit stort karbonlager. I Noreg er myrarealet 28 300 km2 og utgjer 9 % av landarealet. Dette viser tal frå prosjektet «Arealrekneskap for ut- mark» som no er presentert for heile landet. I tillegg til myr kjem 9 400 km2 anna forsumpa areal i form av sumpskog, som er 3 % av landarealet. Samla forsumpa areal utgjer da 12 %.

• Bryn, Anders (2016). Projects / research-groups at Department of Biosciences (UiO) working with terrestrial vegetation climatological ecology.
• Bryn, Anders (2016). Plans for a Climate Center at Natural History Museum.
• Bryn, Anders (2016). Systems for mapping of vegetation and nature types.
• Bryn, Anders (2016). Mer myr enn antatt. [Internett]. www.forskning.no.
• Bryn, Anders (2016). Meir myr enn antatt. [Avis]. Nationen.
• Bryn, Anders (2016). Utsiktsstøtte ikke klar. [Avis]. Nationen.
• Bryn, Anders (2016). Husdyr i utmark bremser oppvarminga. [Avis]. Nationen.
• Bryn, Anders (2016). Norges fjellandskap er dramatisk forandret. [Internett]. www.forskning.no.
• Bryn, Anders (2016). Norway's mountain landscape has changed dramatically. [Internett]. Science Nordic.
• Bryn, Anders (2016). Beitedyr best mot gjengroing. [Avis]. Trønder-Avisa.
• Bryn, Anders (2016). Kartlegging av naturtyper etter NiN.
• Bryn, Anders (2016). Ever wondered how to give a good presentation?
• Kvamme, Mons; Svalheim, Ellen; Bryn, Anders & Norderhaug, Ann (2016). Frisoner for rovdyr kan true mangfoldet. Aftenposten (morgenutg. : trykt utg.). ISSN 0804-3116. s. 26–26.
• Kvamme, Mons; Svalheim, Ellen; Bryn, Anders & Norderhaug, Ann (2016). Vil frisoner for rovdyr fremme mangfoldet i naturen? Bonde og småbruker. ISSN 0801-7662. s. 3–3.
• Kvamme, Mons; Svalheim, Ellen; Bryn, Anders & Norderhaug, Ann (2016). Fremmer rovdyr-frisoner mangfold? Nationen. ISSN 0805-3782. s. 18–18.
• Bryn, Anders; Rekdal, Yngve; Moen, Asbjørn & Stordal, Frode (2016). Store kunnskapshull i myra. Nationen. ISSN 0805-3782. s. 18–18.
• Tang, Hui; Stordal, Frode; Berntsen, Terje Koren & Bryn, Anders (2016). Dynamical vegetation-atmosphere modelling of the boreal zone.
• Potthoff, Kerstin & Bryn, Anders (2016). Tree- and forest line dynamics in Norwegian mountain areas.
• Bryn, Anders & Angeloff, Michael (2015). Kartmodell viser gjengroing. Fakta fra Skog og landskap. 15(17). Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Det norske landskapet gror igjen med skog og kratt. En ny kartmodell viser hvilke områder i Norge som kan gro igjen.

• Aune, Sigrun; Hovstad, Knut; Bryn, Anders & Halvorsen, Rune (2015). Semi-natural grasslands in a Central Norwegian boreal landscape.
• Bryn, Anders; Moen, Asbjørn & Halvorsen, Rune (2015). Naturvernet er ikke tjent med konfrontasjon. Aftenposten (morgenutg. : trykt utg.). ISSN 0804-3116.
• Halvorsen, Rune; Moen, Asbjørn & Bryn, Anders (2015). Markavern på utrygg grunn. Aftenposten (morgenutg. : trykt utg.). ISSN 0804-3116. s. 3–3.
• Sang, Neil; Dramstad, Wenche & Bryn, Anders (2015). Agricultural land: Dimensions of land management and abandonment.
• Bryn, Anders (2015). Natur i Norge (NiN) kartlegging.
• Bryn, Anders (2015). Kartlegging av naturtyper.
• Halvorsen, Rune; Moen, Asbjørn; Bryn, Anders & Ulvang, Vegar (2015). Naturvernloven blir misbrukt. Aftenposten (morgenutg. : trykt utg.). ISSN 0804-3116. s. 28–29.
• Bryn, Anders (2015). Samspillet mellom vegetasjon, mennesker og klima.
• Bryn, Anders (2015). Klimatisk økologi.
• Bryn, Anders (2015). Veileder for kartlegging av naturtyper (NiN).
• Bryn, Anders (2015). Botanisk hage - 200 år i nasjonens tjeneste. Kulturarven : kysten, innlandet, byen. ISSN 0806-7023. s. 10–12.
• Motrøen, Terje & Bryn, Anders (2015). From agriculture to knowledge tourism? NGF Abstracts and Proceedings of the Geological Society of Norway. s. 67–68.
• Motrøen, Terje & Bryn, Anders (2015). Kunnskapsturisme - fra landbruk til reiseliv?
• Bryn, Anders (2014). Trender i landskapet. Framtidig bruk og partnerskap.
• Bryn, Anders (2014). NiN kartlegging og generelt om naturkartlegging.
• Bryn, Anders (2014). Radiative forcing effects of albedo versus biogenic aerosols.
• Bryn, Anders (2014). Separating causes for range expansion at northern latitudes.
• Haanshuus, Kristin & Bryn, Anders (2014). Reiselivets kulturlandskap. Kulturarven : kysten, innlandet, byen. ISSN 0806-7023. s. 26–29.
• Bryn, Anders (2014). Splitting of mosaic vegetation type polygons using maximum entropy modelling.
• Bryn, Anders & Flø, Bjørn Egil (2013). Ikke et godt klimatiltak. Tidens Krav.
• Bryn, Anders & Flø, Bjørn Egil (2013). Grana redder ikke klimaet. Klassekampen. ISSN 0805-3839.
• Bryn, Anders & Flø, Bjørn Egil (2013). Kulturlandskapet gror igjen - hva så? Nordisk bygd. ISSN 0908-911X. 23, s. 34–43.
• Bryn, Anders (2012). Kulturlandskapet gror igjen. Skog. ISSN 1892-9990. 4, s. 52–54.
• Hemsing, Lars Østby & Bryn, Anders (2012). Fjellhytter blir skogshytter. Fjell og vidde. ISSN 0332-8775. 4, s. 18–18.
• Bryn, Anders & Hemsing, Lars Østby (2012). Freda bygninger i landskap som gror igjen. Kulturarven : kysten, innlandet, byen. ISSN 0806-7023. 60, s. 26–27.
• Hemsing, Lars Østby & Bryn, Anders (2012). Attgroing, hytter og sau. Sau og geit. ISSN 0036-5009. 2, s. 8–11.
• Bryn, Anders & Hemsing, Lars Østby (2011). ’Enn om vi kledte fjellet….’. Kulturarven : kysten, innlandet, byen. ISSN 0806-7023. 57, s. 25–27.
• Bryn, Anders & Flø, Bjørn Egil (2011). Gjengroing i kulturlandskapet. Kulturarven : kysten, innlandet, byen. ISSN 0806-7023. 57, s. 28–31.
• Bryn, Anders; Bjørke, Nils T & Almquist, Knut (2011). Norge gror igjen – hva så? Nationen. ISSN 0805-3782.
• Bryn, Anders & Eiter, Sebastian (2010). Gjengroing i Norge: årsaker og konsekvenser. Plan: Tidsskrift for samfunnsplanlegging, byplan og regional utvikling. ISSN 0805-083X. 3-4, s. 24–29.
• Bryn, Anders & Flø, Bjørn Egil (2010). Reiseliv og kulturlandskap: CULTOUR. Kulturarven : kysten, innlandet, byen. ISSN 0806-7023. 52, s. 26–29.
• Bryn, Anders; Flø, Bjørn Egil & Jordet, Kerstin (2010). Nasjonalparklandsbyer? Nationen. ISSN 0805-3782.
• Bryn, Anders (2010). Forskere og journalister. Journalisten. ISSN 0332-7108. 4, s. 12–12.
• Bryn, Anders (2010). Bøndene holder landskapet åpent. Bonde og småbruker. ISSN 0801-7662. 6.
• Rønningen, Katrina; Frisvoll, Svein; Bekkby, Trine; Dramstad, Wenche; Fjellstad, Wendy Jane & Bryn, Anders (2010). Vern, forvaltning og oppdrett i uklare vernelandskap. Plan: Tidsskrift for samfunnsplanlegging, byplan og regional utvikling. ISSN 0805-083X. 2010(3-4), s. 64–74.
• Rekdal, Yngve & Bryn, Anders (2010). MAPPING OF VEGETATION IN NORWAY. I Bryn, Anders; Dramstad, Wenche & Fjellstad, Wendy Jane (Red.), Mapping and Monitoring of Nordic Vegetation and Landscapes. Norsk institutt for skog og landskap. ISSN 1890-159X. s. 93–96.
• Bryn, Anders (2010). Forest limit changes in southern Norway: ways of giving casual explanations for spatiotemporal changes detected from vegetation maps. I Bryn, Anders; Dramstad, Wenche & Fjellstad, Wendy Jane (Red.), Mapping and Monitoring of Nordic Vegetation and Landscapes. Norsk institutt for skog og landskap. ISSN 1890-159X. s. 25–28.
• Motrøen, Terje & Bryn, Anders (2009). Hvordan bidra til distriktsutvikling. Klassekampen. ISSN 0805-3839.
• Bryn, Anders; Dramstad, Wenche; Hofmeister, Frauke & Fjellstad, Wendy Jane (2009). Froan – kulturlandskap og kystlynghei i havgapet. Kulturarven : kysten, innlandet, byen. ISSN 0806-7023. 48, s. 30–33.
• Bryn, Anders & Motrøen, Terje (2008). Cand. turist. Nationen. ISSN 0805-3782. s. 18–19. Vis sammendrag

  Som eneste aktør i Norge tilbyr Høgskolen i Hedmark studiet i turistguiding. Utgangspunktet er at Norge er for dårlig til å trekke til seg turistene. I halvannet år blir studentene drillet i natur- og kulturguiding

• Bryn, Anders; Eik, Lars Olav & Rygg, Ola (2008). Kasjmirgeit og beiting på Golsfjellet. Nordisk bygd. ISSN 0908-911X. 19, s. 27–33.
• Bryn, Anders & Debella-Gilo, Misganu (2008). Reiseliv og gjengroing av kulturlandskap. Kulturarven : kysten, innlandet, byen. ISSN 0806-7023. 44, s. 10–13.
• Bryn, Anders & Motrøen, Terje (2007). Turisme - hva bør satses på? Nationen. ISSN 0805-3782.
• Bryn, Anders (2007). Avleding av naturtyper fra vegetasjonskart. Biolog. ISSN 0801-0722. 3, s. 10–16.
• Motrøen, Terje & Bryn, Anders (2006). Høgskolen starter opp - første høgskoledag.
• Motrøen, Terje & Bryn, Anders (2006). Åpnet Høgskole for generasjoner.
• Motrøen, Terje & Bryn, Anders (2006). God start for Høgskolen.
• Motrøen, Terje & Bryn, Anders (2006). Pengedryss til høgskolestudium.
• Bryn, Anders & Motrøen, Terje (2005). Gi turistene et meningsfylt opphold! Kulturarven : kysten, innlandet, byen. ISSN 0806-7023.
• Bryn, Anders (2005). Verdien av kulturlandskap. Kulturarven : kysten, innlandet, byen. ISSN 0806-7023. 34, s. 58–63.
• Bryn, Anders; Dramstad, Wenche & Fjellstad, Wendy Jane (2004). Kulturlandskap – tverrfaglige spørsmål i en biologs hverdag. Biolog. ISSN 0801-0722. 3/4, s. 4–11.
• Bryn, Anders (2004). Biologisk mangfold og husdyrbeiting i utmark. Planteforsk: Grønn kunnskap. 8(3), s. 106–126.
• Bryn, Anders (2004). Verdier i kulturlandskapet. Bondebladet. ISSN 0332-8414. 28/29, s. 20–21.
• Rygg, Ola; Eik, Lars Olav & Bryn, Anders (2003). Beiting med kasjmirgeit på Golsfjellet. Sau og geit. ISSN 0036-5009. 56(2), s. 78–80.
• Bryn, Anders & Murvold, Bjørn (2003). Vegetasjon og beite på Venabygdsfjellet. Hemgrenda : Årbok for Ringebu historielag. ISSN 0803-0995. s. 115–123.
• Rekdal, Yngve & Bryn, Anders (2003). Vegetasjonskartlegging i fjellet. Biolog. ISSN 0801-0722. 1, s. 32–37.
• Sickel, Hanne; Bryn, Anders; Jordal, John Bjarne & Svalheim, Ellen (2003). Trenger vi et norsk jordbruk og kulturlandskap? Aftenposten (morgenutg. : trykt utg.). ISSN 0804-3116.
• Steinheim, Geir; Nordheim, Liv Astrid; Holand, Øystein; Rekdal, Yngve; Bryn, Anders & Ådnøy, Tormod (2002). Sau og kulturlandskap.
• Bryn, Anders; Hansen, Silke; Norderhaug, Ann; Rekdal, Yngve & Sickel, Hanne (2002). Veileder for krattknusing under utarbeidelse! Sau og geit. ISSN 0036-5009. 1, s. 30–31.
• Bryn, Anders (2002). Effekter av husdyrbeiting på biologisk mangfold i utmarka. Biolog. ISSN 0801-0722. 3-4, s. 13–18.
• Bryn, Anders; Jordal, John Bjarne & Svalheim, Ellen (2002). Skal kulturlandskapets artsmangfold være bondens ansvar alene? Nationen. ISSN 0805-3782.
• Bryn, Anders (2001). Husdyrbeiting og biologisk mangfold i utmark II. Sau og geit. ISSN 0036-5009. 4, s. 32–35.
• Bryn, Anders (2001). Husdyrbeiting og biologisk mangfold i utmark I. Sau og geit. ISSN 0036-5009. 3, s. 36–39.
• Bryn, Anders (2000). Plantemangfold og gjengroing etter nedlagt seterdrift. Sau og geit. ISSN 0036-5009. 6, s. 46–48.
• Bryn, Anders (2000). Seterdrift, gjengroing og biologisk mangfold. Seterbrukaren. ISSN 1501-6803. 3, s. 7–7.
• Bryn, Anders & Berg, Tore (1999). Litt om sjeldne planter i Dovre. Dovrebygde. ISSN 0802-0000. s. 63–66.
• Bryn, Anders (1998). Grimsdalen – et seterlandskap som gror igjen. Dovrebygde. ISSN 0802-0000. s. 67–76.
• Bryn, Anders & Rukke, Jan (1997). Vern av kulturlandskapet er en viktig del av naturvernet. Verdens Natur. ISSN 0801-633X. 4, s. 13–13.
• Bryn, Anders & Rukke, Jan (1997). Seterlandskapet glemt i kulturminneåret. Aftenposten (morgenutg. : trykt utg.). ISSN 0804-3116.
• Strand, Geir-Harald; Svensson, Arvid; Rekdal, Yngve; Stokstad, Grete; Mathiesen, Henrik Forsberg & Bryn, Anders (2021). Verdiskaping i utmark: Status og muligheter. NIBIO. ISSN 978-82-17-02944-1. 7(175). Fulltekst i vitenarkiv
• Halvorsen, Rune; Wollan, Anders Kvalvåg; Bryn, Anders; Bratli, Harald & Horvath, Peter (2021). Naturtypekart etter NiN for området omkring Veia (Nedre Eiker og Øvre Eiker, Buskerud). Naturhistorisk museum. ISSN 978-82-7970-126-2. Fulltekst i vitenarkiv
• Bryn, Anders; Bekkby, Trine; Dervo, Børre Kind; Dolan, Margaret & Halvorsen, Rune (2020). Hovedveileder for feltbasert kartlegging av terrestrisk, limnisk og marin naturvariasjon etter NiN. Artsdatabanken. ISSN 978-82-92838-54-9. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Formålet med veilederen er å fylle det kunnskapsrommet som trengs for å bruke natursystemnivået i NiN til feltbasert kartlegging; både til opplæring av nye kartleggere, til hjelp ved utlysning av oppdrag, og som veiledning for ulike brukere av naturtypekart. Feltbasert kartlegging etter NiN brukes og lyses ut for mange ulike formål, og veilederen bærer derfor preg av å skulle dekke mange ulike behov. Veilederen inkluderer kartlegging av terrestriske, limniske og marine økosystemer. Veilederen definerer ikke hvordan de enkelte sektorer skal løse sine kartleggingsbehov, men viser hvordan ulike behov og utfordringer kan løses. Formålet med veilederen er å bidra til at resultatene av praktisk kartlegging blir så gode som mulig. Naturtypekartenes kvalitet styres imidlertid i stor grad av rammer utenfor denne veilederen. Det er de ulike sektorene som organiserer og lyser ut oppdrag som avgjør hvordan kartleggingen i praksis foregår. Dette dokumentet er derfor en veileder, ikke en instruks.

• Bryn, Anders & Horvath, Peter (2020). Kartlegging av NiN naturtyper i målestokk 1:5000 rundt flux-tårnet og på Hansbunuten, Finse (Vestland). Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo. ISSN 978-82-7970-122-4. Fulltekst i vitenarkiv
• Halvorsen, Rune; Bryn, Anders; Bratli, Harald & Horvath, Peter (2020). Naturtypekart etter NiN for et område omkring Unsetsætra (Biri, Gjøvik, Oppland). Naturhistorisk Museum. ISSN 978–82–7970–120–0. Fulltekst i vitenarkiv
• Arnesen, Tor; Ellingsen, Winfried; Lerfald, Merethe & Bryn, Anders (2020). Vil vi opp? Omsetning av fritidsbygg i sonen mellom skog og fjell. Høgskolen i Innlandet. ISSN 2535-5678. 2020(6). Vis sammendrag

  Østlandsforskning har på oppdrag fra Klima- og moderniseringsdepartmentet identifisere og analysert mulige sammenhenger i markedet for omsetning av fritidsbygg og skoggrenser. Er omsetningsomfang og omsetningsbeløp gjennomgående høyere jo nærmere eller over skoggrensen objektene er lokalisert? Analyseområdet er det indre fjellområdet med til sammen 113 (2919)-kommuner i Sør-Norge sør for Trøndelag Fylke. Studien konkluderer med at det for perioden 2000 til 2020 og i det indre fjellområdet ikke kan påvises sammenheng mellom omsetningsbeløp og avstand til klimatisk skoggrense. Derimot er en stadig økende andel fritidsbygg lokalisert til Markedssonen (inntil 200 høydemeter under klimatisk skoggrense, eller over denne) gjennom de knappe 20 år denne analysen dekker. Viktigere enn om et objekt er plassert over eller undere skoggrensen, synes utsikt og tilgang til infrastruktur (teknisk infrastruktur, aktivitetsinfrastruktur, kommersiell infrastruktur) å være viktigere for etterspørsel og prising i markedet.

• Arnesen, Tor & Bryn, Anders (2020). Fritidsboliger og skoggrensen i fjellområder. Høgskolen i Innlandet. ISSN 2535-5678. 2020(2). Vis sammendrag

  Klima- og miljødepartementet har bestilt denne analysen som inngår i et arbeid med å vurdere behov for utbyggingsgrenser som virkemiddel for arealbruksmyndighetene. Utredningen gir i den sammenheng et faggrunnlag blant annet for vurdering av mulige statlige planretningslinjer for deler av fjellområdene. Analyseområdet i utredningen er 113 kommuner i det indre av Sør-Norge fra og med Trøndelag. Dette området benevnes Fjellkommuner og Tilliggende fjellkommuner. Verneområdene er medtatt i analyseområdet. Analyse viser utviklingen av fritidsboliger i skoggrensesonen for hele analyseområdet, og en detaljstudie av (15) utvalgte områder hvor det har vært størst utviklingsdynamikk i skog / snaufjell – grenseland.

• Bratli, Harald; Halvorsen, Rune; Bryn, Anders; Arnesen, Geir; Bendiksen, Egil & Jordal, Jon Bjarne [Vis alle 11 forfattere av denne artikkelen] (2019). Beskrivelse av kartleggingsenheter i målestokk 1:5000 etter NiN (2.2.0). Utgave 1, kartleggingsveileder nr 4. Artsdatabanken. ISSN 978-82-92838-50-1.
• Horvath, Peter; Nilsen, Anne-Barbi & Bryn, Anders (2019). Oppsett og tilrettelegging av QGIS for NiN naturtypekartlegging. Naturhistorisk museum. ISSN 1891-8050. Fulltekst i vitenarkiv
• Andersen, Guri Sogn; Bekkby, Trine; Dolan, Margaret; Bøe, Reidulv; Thormar, Jonas & Buhl-Mortensen, Pål [Vis alle 12 forfattere av denne artikkelen] (2019). Feltveileder for Kartlegging av marin naturvariasjon etter NiN (2.2.0). Artsdatabanken. ISSN 978-82-92838-49-5. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Formålet med veilederen Veilederens hovedformål er å bidra til at resultatene av praktisk kartlegging i sjø i henhold til NiNs type og beskrivelsessystem blir så gode som mulig og sammenlignbare på tvers av kartleggere. Dette innebærer å beskrive hvordan, og i hvilken grad, den observerte naturvariasjonen bør forenkles under kartlegging. Veilederen skal oppsummere den kunnskapen som trengs for å kartlegge i sjø etter NiN, og i overenstemmelse med prinsippene som er omtalt i hovedveilederen (Bryn m. fl. 2018). Feltveilederen skal gi de generelle rammene for NiN-kartlegging i sjø, inkludert metodikk og verktøy, og har kartleggere som målgruppe. Denne feltveilederen dekker NiNs natursystemnivå med tilhørende type- og beskrivelsessystem for saltvannsbunnsystemer og marine vannmasser, og omfatter ikke andre deler av NiN. Veilederens Del D gir en beskrivelse av de ulike marine hovedtypene og miljøvariablene (LKMene) som definerer typeinndelingen. Denne delen gir også en veiledning til kartlegging av de ulike marine naturtypene på natursystemnivået for målestokkene 1:5 000, 1:20 000 og 1:100 000, i enkelte tilfeller også for målestokkene 1:500 og 1:2 500 (som er spesielt relevant for Fast fjærebeltebunn og evt. andre naturtyper som har liten arealutbredelse og som lar seg avgrense direkte i felt). Hovedveilederen (Bryn m. fl. (2018)) skisserer noen sentrale forutsetninger som en veileder for kartlegging av naturtyper avhenger av, blant annet at det finnes et type- og beskrivelsessystem som er tilpasset praktisk kartlegging. Det betyr at det må finnes tilstrekkelig erfaring med praktisk bruk av systemet. Disse forutsetningen er i all hovedsak ikke oppfylt for kartlegging i sjø. Det er derfor viktig å presisere at dette er en første-generasjons veileder for kartlegging i sjø etter NiN (versjon 2.2.0) på natursystemnivå. Etter hvert som denne veilederen testes i felt, vil erfaringer høstes og bidra til en videre utvikling og en revidering basert på nye erfaringer og evt. nye metoder som måtte utvikles.

• Halvorsen, Rune; Eriksen, Eva Lieungh; Wollan, Anders Kvalvåg; Ullerud, Heidrun Asgeirsdatter; Bryn, Anders & Bratli, Harald [Vis alle 7 forfattere av denne artikkelen] (2018). Forarbeid til standard for kontroll av kvalitet i naturtypekart etter NiN. FoU rapport 1. Artsdatabanken. ISSN 978-82-92838-51-8.
• Wollan, Anders Kvalvåg; Bratli, Harald; Bryn, Anders; Eriksen, Eva Lieungh; Nilsen, Anne-Barbi & Ullerud, Heidrun Asgeirsdatter [Vis alle 7 forfattere av denne artikkelen] (2018). Test av metoder for etterkontroll av kvalitet i naturtypekart etter NiN versjon 2, på Jeløya 2017. Natur i Norge FoU-Rapport 2. . Artsdatabanken.
• Bryn, Anders; Halvorsen, Rune & Ullerud, Heidrun Asgeirsdatter (2018). Hovedveileder for kartlegging av terrestrisk naturvariasjon i Norge (Version 2.2.0). Utgave 1. NiN-artikkel 7. Artsdatabanken. Fulltekst i vitenarkiv
• Bryn, Anders & Ullerud, Heidrun Asgeirsdatter (2018). Veileder for kartlegging av terrestrisk naturvariasjon etter NiN (2.2.0) i målestokk 1:5.000 og 1:20.000. Kort versjon til bruk i felt. Artsdatabanken. ISSN 978-82-92838-47-1.
• Framstad, Erik; Bryn, Anders; Dramstad, Wenche & Sverdrup-Thygeson, Anne (2018). Grønn infrastruktur. Landskapsøkologiske sammenhenger for å ta vare på naturmangfoldet. Norsk institutt for naturforskning. ISSN 978-82-426-3138-1. 1410(1410). Vis sammendrag

  Grønn infrastruktur representerer arealer og landskapselementer med særlig betydning som leve- og forflytningsområder for arter eller viktige områder for sentrale økologiske prosesser. Bevaring og utvikling av grønn infrastruktur er et viktig tiltak for å ivareta økologiske sammen-henger i landskapet og kan bidra til å redusere effektene av kommende klimaendringer. Her gir vi en kort gjennomgang av landskapsøkologiske prinsipper for å ta vare på økologiske sam-menhenger og skisserer aktuelle kriterier for å identifisere viktige deler av grønn infrastruktur i ulike hovedøkosystemer. Vi gir også oversikt over aktuelle datakilder og hvordan disse kan sammenstilles for å synliggjøre grønn infrastruktur på kart og i planverktøy. Betydningen av ulike arealer og landskapselementer varierer for ulike arter. Landskapsstruktur nær den naturen selv har formet, vil trolig være best egnet til å ivareta stedegent naturmang-fold. Jo større områder er, jo flere individer og ulike arter kan ha tilhold der. Hva som er til-strekkelig store områder for å ivareta levedyktige bestander av arter, vil avhenge av område-nes kvalitet og forbindelser til andre tilsvarende områder. Områder som avviker mye fra omgi-velsene, vil være påvirket av ulike abiotiske og biotiske forhold i omgivelsene (kanteffekter), med negativ påvirkning > 100 m inn i området. Fragmentering av en naturtype vil føre til reduk-sjon i totalarealet av naturtypen og oppsplitting i mindre biter som er mer isolert fra hverandre og mer utsatt for kanteffekter. Ofte vil slike fragmenteringseffekter inntre når total mengde av naturtypen blir < 30% av opprinnelig areal. Hvordan arter faktisk bruker elementene i et land-skap og flytter mellom dem, vil avhenge av artenes habitatkrav, livshistorie og spredningsev-ner. Arter sterkt knyttet til habitat med lang varighet, vil ofte ha liten spredningsevne og få pro-blemer om landskapet undergår raske endringer. Flere land arbeider med utviklingen av grønn infrastruktur som ledd i bevaring av naturmang-foldet. Disse omfatter et stort spenn fra lokale prosjekter, ofte med fokus på økosystemtjenes-ter i byer, til nasjonale eller transnasjonale prosjekter for å ta vare på naturmangfold og sikre økologiske sammenhenger over større regioner. Særlig Sveriges arbeid med grønn infrastruk-tur synes relevant for Norge. Målet med grønn infrastruktur er å ta vare på naturmangfoldet og viktige økologiske prosesser. Aktuelle kjerneområder i grønn infrastruktur er da arealer og landskapselementer preget av opprinnelig natur og med få tekniske inngrep, med stort eller spesielt naturmangfold eller med viktige økologiske funksjoner. Slike kjerneområder bør være store nok til å unngå sterke kant-effekter. Arters spredningsmuligheter mellom kjerneområder vil avhenge av avstand og hvor velegnet arealet er mellom kjerneområdene, samt over hvor lang tid spredningen kan foregå. Korridorer bør ha minste bredde, fra ti til noen hundre meter, tilpasset artenes krav og land-skapets utforming, gjerne knyttet til naturlige terrengformer som dalfører, vassdrag og kant-soner. For å møte klimaendringer bør grønn infrastruktur også gi rom for forflytning til nye om-råder med potensielt egnete miljøforhold, som høyereliggende områder eller områder med stor topografisk variasjon. Mer spesifikke kriterier for elementene i grønn infrastruktur er beskrevet for ulike hovedøkosystemer. NØKKELORD : Norge, landskap, grønn infrastruktur, konnektivitet, KEY WORDS : Norway, landscape, green infrastructure, connectivity

• Bryn, Anders & Ullerud, Heidrun Asgeirsdatter (2017). Veileder for arealdekkende kartlegging av terrestrisk natur-variasjon etter NiN i målestokk 1:5.000 og 1:20.000 - kort versjon (2.1.0b). Artsdatabanken.
• Strand, Geir-Harald; Bryn, Anders; Engan, Gunnar; Granhus, Aksel; Svalheim, Ellen & Wallin, Hanne Gro (2016). Arealrepresentativ kartlegging og overvåking av naturtyper i Norge. Framlegg til hovedprosjekt og feltinstruks. NIBIO. ISSN 978-82-17-01732-5. 2(130). Fulltekst i vitenarkiv
• Bratli, Harald; Halvorsen, Rune; Bryn, Anders; Bendiksen, Egil; Jordal, Jon Bjarne & Svalheim, Ellen [Vis alle 9 forfattere av denne artikkelen] (2016). Dokumentasjon av NiN versjon 2.1 tilrettelagt for praktisk naturkartlegging i målestokk 1:5000. – Natur i Norge, Artikkel 8 (versjon 2.1.0). Artsdatabanken.
• Strand, Geir-Harald; Bryn, Anders & Framstad, Erik (2016). Arealrepresentativ kartlegging og overvåking av naturtyper (NiN) Framlegg til metode og arbeidsopplegg. NIBIO. ISSN 978-82-17-01624-3. 2(55). Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Rapporten foreslår og drøfter metode for en nasjonal arealrepresentativ overvåking av naturtyper basert på klassifikasjonssystemet Natur i Norge (NiN). Aspekter som omhandles er: Kunnskapsbehov ved kartlegging og overvåking; Utvalgsmetoder; Registreringsmetode; Opplæringsbehov; samt Prosedyrer og dataflyt. Rapporten inneholder et framlegg til en samlet metodikk og beskrivelse av et pilotprosjekt for uttesting, samt skisse til et program for løpende overvåking.

• Granhus, Aksel; Eriksen, Rune; Viken, Knut Ole; Wollan, Anders Kvalvåg; Bryn, Anders & Halvorsen, Rune (2016). Naturtyperegistrering etter NIN 2.0 i Landsskogtakseringen. Erfaringer og resultater fra pilotprosjekt. NIBIO. ISSN 978-82-17-01589-5. 2(29). Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Denne rapporten sammenstiller erfaringer fra et pilotprosjekt der hovedmålet har vært å gjennomføre en uttesting av metodikk for innhenting av arealrepresentativ statistikk for naturtyper etter NiN-systemet, med utgangspunkt i Landsskogtakseringen. Erfaringene skal danne grunnlag for vurdering av mulighetene for en fullskala landsdekkende NiN-registrering i skog og på tresatte arealer. Delmål har vært å avklare 1) hvilke variabler i Landsskogtakseringen som kan anvendes i sin nåværende form ved registreringer etter NiN 2.0, og 2) hvilke nye registreringsvariabler, eventuelt endringer av eksisterende, som er nødvendig. To alternative registreringsopplegg ble utarbeidet og er testet ut av lagledere i Landsskogtakseringen. Disse har taksert over 350 landsskogflater i ulike landsdeler etter begge opplegg, og et utvalg av flatene (46) er også taksert av en biolog fra Naturhistorisk museum ved Universitetet i Oslo, uavhengig av Landsskogtakseringens lagledere. Resultatene viser at en ved å anvende et opplegg basert på en kombinasjon av eksisterende variabler i Landsskogtakseringen og ved å inkludere noen nye fra NiN i tillegg, vil kunne framskaffe et datagrunnlag for å beregne fordelingen av naturtyper i skogsmark og på andre tresatte arealer etter et femårig omdrev. Erfaringene fra prosjektet viser imidlertid også betydningen av å få på plass et godt opplegg for NiN-opplæring og kalibrering av laglederne. I rapporten gis det et anslag over ressursbehov knyttet til en fullskala implementering av NiN- registreringer inkludert kostnader knyttet til kursing og opplæring av inventørene. Før en kan sette i gang med registreringer over et femårig omdrev, er det behov for å avklare med oppdragsgiver hvilket omfang registreringene skal ha og hvordan registreringsopplegget for noen av variablene fra beskrivelsessystemet i NiN skal utformes.

• Bryn, Anders (2015). Skjøtselsplan for verneområdene i Froan. NIBIO. ISSN 978-82-17-01494-2. 1(38). Vis sammendrag

  I arbeidet med forvaltningsplan for verneområdene i Froan, ble det på oppdrag fra Fylkesmannen i Sør-Trøndelag gjennomført naturfaglige registreringer i 2011, som skulle danne grunnlaget for en skjøtselsplan. Alle landarealer innen verneområdene ble vegetasjonskartlagt. Med basis i vegetasjonskartleggingen fra 2011, tidligere vegetasjonskartlegging (2007) og andre registreringer fra Froan, presenterer denne rapporten skjøtselsplanen for de terrestre arealene innen verneområdene i Froan. Sammen med skjøtselsplanen følger 5 temakart.

• Halvorsen, Rune; Bendiksen, Egil; Bratli, Harald; Bryn, Anders; Jordal, Jon Bjarne & Svalheim, Ellen [Vis alle 9 forfattere av denne artikkelen] (2015). Beskrivelser av utvalgte enheter for kartlegging i målestokk 1:5000 etter NiN versjon 2.0 og artslister som viser diagnostiske arters fordeling langs viktige lokale komplekse miljøvariabler. Artsdatabanken.
• Bryn, Anders; Flø, Bjørn Egil; Daugstad, Karoline; Dybedal, Petter & Vinge, Heidi (2013). Cultour - et forskningsprosjekt om reiseliv, kulturminner og gjengroing. Sluttrapport og konferanserapport fra NFR-prosjektet Cultour; Cultural landscapes of tourism and hospitality. Norsk institutt for skog og landskap. ISSN 978-82-311-0179-6. Fulltekst i vitenarkiv
• Bryn, Anders; Dramstad, Wenche & Fjellstad, Wendy Jane (2010). Mapping and Monitoring of Nordic Vegetation and Landscapes. Norsk institutt for skog og landskap. ISSN 1890-159X. Fulltekst i vitenarkiv
• Bryn, Anders (2009). Vegetation mapping and landscape changes : GIS-modelling and analysis of vegetation transitions, forest limits and expected future forest expansion. Universitetet i Bergen. ISSN 978-82-308-0877-1. Vis sammendrag

  PhD-avhandling

• Bryn, Anders & Debella-Gilo, Misganu (2008). Gjengroing i reiselivets landskap. Norsk institutt for skog og landskap. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Reiselivet i Norge har de siste tiåra vært oppmerksomme på landskapsendringene som skjer i Norge. I følge reiselivsnæringa truer gjengroing av kulturlandskapet viktige segmenter innen det norske reiselivet. Samtidig legges det årlig ned et sted mellom 1500 - 2000 gardsbruk i Norge.

• Bryn, Anders (2008). Kystlynghei i Froan. Vegetasjon, beite og skjøtsel av kulturlandskap. Norsk institutt for skog og landskap. ISSN 978-82-311-0063-8. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Norsk institutt for skog og landskap har utført ressurskartlegging i utmark i Froan. Arbeidet inngår som en del av et større forskningsprosjekt: ”Bruk av scenarier som verktøy for dialog, næringsutvikling og forvaltning i verna kystområder”. Forskningsprosjektet ledes av Senter for Bygdeforskning, og hovedmålet er å undersøke hvilket potensial bruk av tverrfaglige scenarier har for å skape en arena for dialog og konfliktløsning i omstridte kystområder. Prosjektet skal utvikle alternative utviklingsbilder, for øygruppa Froan på Trøndelagskysten. Arbeidet er tverrvitenskapelig, der natur- og samfunnsvitere samarbeider. Prosjektet er i hovedsak finansiert av Norges forskningsråd, med bidrag fra Frøya kommune, Frøya Nye Næringsforening, Trøndelag fiskeoppdretterlag, SalMar og Fiskarlaget i Midt-Norge. Skog og landskap har gjennomført en terrestrisk ressurskartlegging av hovedøyene i Froan som til sammen dekker omkring 15 000 dekar og over 50 ”større” øyer. Denne rapporten beskriver metodene for kartlegginga, samt resultatene og tolkningene av disse. Fra arbeidet er det framstilt 7 digitale kart: • Vegetasjonskart • Avleda beitekart sommer • Avleda beitekart vinter • Kart over antall beitedyr på øyene • Kart over lyngbrenning • Kart over torvuttak • Avleda kart over Naturtyper […]

• Motrøen, Terje & Bryn, Anders (2007). Natur og kunnskapsturisme : fra studium til nye næringer Nature- and knowledgetourism : from study to new business. Høgskolen i Hedmark. ISSN 9788276716092. Vis sammendrag

  Denne rapporten beskriver utviklingen, innholdet og gjennomføringen av studiet Natur og kunnskapsturisme ved Høgskolen i Hedmark (HH) i perioden 2004-2007. Rapporten gjengir også studentenes evaluering av studiet. Studiet har som målsetning å øke fagkompetansen innen natur- og kulturfag (den humane kapitalen) for de som ønsker å jobbe med turguiding for turister, samt bedriftsetablering av småskala reiseliv. Studiet har lokalt opptak og undervisningen. Studiet er tilpasset arbeidstakere gjennom helgesamlinger og har mange ekskursjoner både lokalt og regionalt. Det fokuseres på lokal og regional nettverksbygging. Studentene gir generelt gode tilbakemeldinger på studiets form, faglige innhold og lærekrefter, inkludert eksterne ressurspersoner. Rapporten dokumenterer at studentene i ettertid etablerer bedrifter innen turguiding og kunnskapsturisme. Rundt 2/3 av studentene har etter studiet etablert bedrifter eller er i gang med prosessen. HH bør videreutvikle studiet til Bachelor- eller Masterstudium på sikt. Dette kan samordnes bl.a. med reiselivsstudiet ved Høgskolen i Lillehammer eller andre UNISKA samarbeidspartnere. HH bør jobbe videre med å etablere faste oppfølgingskurs innen Fortellerkunst og formidling. På sikt anbefaler vi også å styrke natur- og kulturfagene med videregående kurs. HH bør bedre det interregionale samarbeidet innen Natur- og kunnskapsturisme. Dette kan gjøres ved å etablere Senter for Natur og kunnskapskapsturisme. Senterets viktigste oppgaver vil være undervisning, forskning og bidrag til etablering av lokale bedrifter innen kunnskapsturisme. Det bør i løpet av 2008 settes i gang et forprosjekt for å kartlegge behov og organisering av et Senter for Natur og kunnskapsturisme. Delfinansiering av forprosjektet bør kunne støttes gjennom Interreg prog. IV A Sverige-Norge 2007-2013. This report describes the development, the content and the completion of a study called Nature- and knowledgetourism at Hedmark University College from 2004 to 2007. The report also summarizes a student questionary. Because of its decentralised form, the study has had extra expenses. The basic teaching was covered by Hedmark University College, but the decentralised expenses were found elsewhere. Hedmark University College should develop further the Nature- and knowledgetourism, but should also aim at cooperate inter-regionally with other universities.

• Bryn, Anders; Haugen, Finn-Arne & Angeloff, Michael (2007). Vegetasjon, skog og biologisk mangfold i Evenes, Narvik og Tjeldsund. Ressurskartlegging i Ofoten. Norsk institutt for skog og landskap. ISSN 978-82-311-0016-4. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Norsk institutt for skog og landskap har utført ressursregistreringer i utmark i Evenes, Narvik og Tjeldsund kommuner. Dette omfatter skoglige registreringer i plantefelt og produktiv skog, samt inndeling av bjørkeskogen i volumklasser. Det er også kartlagt miljøregistreringer i skog (MiS). Som basisdata for utmarksforvaltning er det utført vegetasjonskartlegging. Ressurskartlegginga er utført i 15 områder på til sammen 123 314 dekar i de tre kommunene. Dette er først og fremst arealer der skogbruksinteressene er store. Områdene er avgrenset av Fylkesmannen i Nordland i samarbeid med Evenes, Narvik og Tjeldsund kommuner, samt etter innspill fra Skog og landskap. I Evenes er det 4 områder på til sammen 40 974 dekar. I Narvik er det 7 områder på til sammen 55 818 dekar. I Tjeldsund er det 4 områder på til sammen 26 522 dekar. Skogregistreringene omfatter avgrensing av granplantefelt etter hogstklasse og bonitet, samt tilleggsinformasjon om tetthet (a- eller b-bestand), tilstand, tiltak m.m. I bjørkeskog er det gjort en voluminndeling i 3 klasser. Miljøregistreringer i skog (MiS) er gjennomført i alle områdene. Furuskogen er inndelt etter vegetasjonstyper, men har også forenkla informasjon om tetthet og grunnforhold. […]

• Bryn, Anders; Angeloff, Michael; Bjørklund, Per K. & Haugen, Finn-Arne (2006). Vegetasjon, skog og biologisk mangfold i Ballangen. Norsk institutt for jord- og skogkartlegging. ISSN 82-7464-358-5. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  I Ballangen kommune er det gjennomført en samordna ressurs- og miljøkartlegging. Målsettinga har vært å kartlegge både utnyttbare skog- og beiteressurser, samt viktige naturtyper og miljøregistreringer i skog (MiS). Det er utarbeidet vegetasjonskart for et areal på 192 km². Fra vegetasjonskartet er det avledet fire temakart: naturtyper (DN), kulturlandskap, beitekart for sau og beitekart for storfe. Det vil også bli avledet beitekart for elg. Registreringer av plantefelt, volum i bjørkeskog og miljøregistreringer i skog (MiS) er utført innen avgrensede områder for et areal på 120 km². For alle plantefelt er det blant annet registrert bonitet, hogstklasse, tetthet, tilstand og tiltak. For hogstmoden bjørkeskog er det tre volumklasser: 0-5 m3 per dekar, 5-12 m3 per dekar og >12m3 per dekar. Miljøregistreringer i skog (MiS) følger standard instruks til Landbruks- og matdepartementet, med tilpassa inngangsverdier for Nordland. Bjørkeskogen er stedvis overraskende stor, med opptil 22 m3 per dekar i Sinklia. Rundt 28 000 dekar bjørkeskog har over 5m3 per dekar. Det er stedvis store mengder død ved, mange lokaliteter med rikbarkstrær og svært mye høgstaudebjørkeskog. Vegetasjonskartlegginga er utført etter NIJOS sitt system for vegetasjonskartlegging i M 1:20 000 - 50 000. Vegetasjonen innen kartleggingsområdet skiller seg ut med spesielt frodige engskoger og store areal med kalkinnslag i fjellet. Det finnes imidlertid også store fattigmyrkomplekser og furudominerte partier på fattigere berggrunn. Kartlegginga i Ballangen er en del av Ofoten-prosjektet. Evenes, Tjeldsund og Narvik kommuner vil få tilsvarende data presentert seinere. Prosjektet skal videreføres gjennom Fylkesmannen, slik at alle grunneiere får tilbud om informasjon om alle tema for sin eiendom. Rapporten beskriver metoder for arbeidet og resultatene av kartlegginga. Vegetasjonstyper, naturtyper, MiS-typer, bjørkeskog, plantefelt og beiteforholdene beskrives nærmere. Det gis summerende statistikk for alle tema. Naturtyper, MiS-typer og kulturlandskap kommenteres også i en regional sammenheng.

• Angeloff, Michael; Bjørklund, Per K.; Bryn, Anders; Hofsten, Johnny & Rekdal, Yngve (2004). Vegetasjon og skog på Vega. Norsk institutt for jord- og skogkartlegging. ISSN 82-7464-340-2. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  På Vega er det vegetasjonskartlagt et areal på 141 km². Registrering av plantefelt og potensiell plantemark er utført for produktiv skogsmark. Vegetasjonskartlegginga er utført etter NIJOS sitt system for vegetasjonskartlegging i M 1:20 000 - 50 000. Det er framstilt vegetasjonskart og 4 avleda temakart om biologisk mangfold, kulturlandskap, husdyrbeite og skogressurser. Rapporten beskriver metoder for arbeidet og gir en nærmere omtale av registrerte vegetasjonstyper og hvordan disse fordeler seg i området. Viktige områder for biologisk mangfold og kulturlandskap samt beitevurderinger er beskrevet. Det blir og gitt en kort omtale av skogressursene i kommunen, i første rekke bonitet og aldersfordeling i plantefelt samt en oversikt over potensiell plantemark for gran.

• Rekdal, Yngve; Bryn, Anders & Hofsten, Johnny (2003). Vegetasjon og beite på Ringsakerfjellet. Rapport fra vegetasjonskartlegging. Norsk institutt for jord- og skogkartlegging. ISSN 82-7464-311-9. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Norsk institutt for jord- og skogkartlegging (NIJOS) utførte sommeren 2002 vegetasjonskartlegging av et 357 km² stort område på Ringsakerfjellet. Kartlegginga er utført på oppdrag fra Ringsaker saubeitelag og Ringsaker kvigebeitelag, og er et ledd i prosjektet ”Beitegrunnlag og beitebruk som grunnlag for beitebruksplan for Ringsakerfjellet”. Landbruksetaten i Ringsaker kommune ved Ole Fredrik Dæhli har vært koordinator for prosjektet. Vegetasjonskartlegginga er utført etter NIJOS-instruks for kartlegging i målestokk 1:50 000. Feltarbeidet ble utført i juli og august av Anders Bryn, Johnny Hofsten, Hans Petter Kristoffersen og undertegna. Sammen med vegetasjonskart på digital form er detlaga 2 avleda temakart om beiteforhold for sau og storfe. Kartkonstruksjon er utført av Hans Petter Kristoffersen og kartpresentasjon av Kari Thorvaldsen. Geir Steinheim ved Institutt for husdyrfag ved Norges landbrukshøgskole har lagt til rette data fra Sauekontrollen. Registreringer av beitedyras arealbruk er utført av beitelaga.

• Bryn, Anders & Rekdal, Yngve (2002). Vegetasjon og beite på Venabygdsfjellet. Rapport fra vegetasjonskartlegging. Norsk institutt for jord- og skogkartlegging. ISSN 82-7464-298-8. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  På Venabygdsfjellet er det vegetasjonskartlagt et areal på 160 km². Nesten 100 km² av arealet ligger i fjell- og barskogen, mens resten er snaufjell. Kartlegginga er utført etter NIJOS sitt system for vegetasjonskartlegging i M 1:50 000. Det er framstilt vegetasjonskart og 6 avleda temakart om beiteforhold, slitestyrke og artsmangfold. Rapporten beskriver metoder for arbeidet og gir en nærmere omtale av registrerte vegetasjonstyper og hvordan disse fordeler seg i området. Det er gitt spesiell omtale av beiteforholdene for husdyr og tiltak for skjøtsel av utmarksbeite.Utmarkseksjonen

• Bryn, Anders & Rekdal, Yngve (2001). Krattknusing i utmark - Veileder for Dovre kommune. Norsk institutt for jord- og skogkartlegging. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Interessen for beitekultivering i utmarka er økende i Dovre Kommune. I kommunens beitebruksplan er krattknusing foreslått som beiteforbedrende tiltak, og det er mange planer for krattknusing i kommunen og regionen for øvrig. Det foreligger lite systematisert kunnskap med hensyn på krattknusing i utmark. I denne rapporten gis noen råd for hvordan en kan få best mulig resultat ut av knusingsarbeidet. Dette er bygd på ulik forskning som er gjort medhensyn på beitekultivering i fjellet, samt forfatternes egne erfaringer etter studier og kartlegging av vegetasjon i Dovre. I første rekke har vi konsentrert oss om hvilke areal som bør velges for å få et best mulig husdyrbeite. I tillegg omtales utfordringer og muligheterknyttet til krattknusing og biologisk mangfold, kulturlandskap og viltpleie. Tekniske og økonomiske forhold er ikke omtalt. Rapporten er en del av ”Grimsdalsprosjektet”, hvor Anders Bryn er engasjert av Dovre kommune for registrering og veiledning i forbindelse med krattknusing i gamle seterområder. Hans Bjørner Tallerås har vært kontaktperson fra Dovre kommune.

Se alle arbeider i Cristin