Anders Bryn

• Myers-Smith, Isla H.; Kerby, Jeffrey T.; Phoenix, Gareth K.; Bjerke, Jarle W.; Epstein, Howard E.; Assmann, Jakob J.; John, Christian; Andreu-Hayles, Laia; Angers-Blondin, Sandra; Beck, Pieter S. A.; Berner, Logan T.; Bhatt, Uma S.; Bjorkman, Anne D.; Blok, Daan; Bryn, Anders; Christiansen, Casper Tai; Cornelissen, J. Hans C.; Cunliffe, Andrew M.; Elmendorf, Sarah C.; Forbes, Bruce C.; Goetz, Scott J.; Hollister, Robert D.; de Jong, Rogier; Loranty, Michael M.; Macias-Fauria, Marc; Maseyk, Kadmiel; Normand, Signe; Olofsson, Johan; Parker, Thomas C.; Parmentier, Frans-Jan W.; Post, Eric; Schaepman-Strub, Gabriela; Stordal, Frode; Sullivan, Patrick F.; Thomas, Haydn J.D.; Tømmervik, Hans; Treharne, Rachael; Tweedie, Craig E.; Walker, Donald A.; Wilmking, Martin & Wipf, Sonja (2020). Complexity revealed in the greening of the Arctic. Nature Climate Change.  ISSN 1758-678X.  10, s 106- 117 . doi: 10.1038/s41558-019-0688-1 Fulltekst i vitenarkiv. Vis sammendrag

  As the Arctic warms, vegetation is responding, and satellite measures indicate widespread greening at high latitudes. This ‘greening of the Arctic’ is among the world’s most important large-scale ecological responses to global climate change. However, a consensus is emerging that the underlying causes and future dynamics of so-called Arctic greening and browning trends are more complex, variable and inherently scale-dependent than previously thought. Here we summarize the complexities of observing and interpreting high-latitude greening to identify priorities for future research. Incorporating satellite and proximal remote sensing with in-situ data, while accounting for uncertainties and scale issues, will advance the study of past, present and future Arctic vegetation change.

• Ullerud, Heidrun Asgeirsdatter; Bryn, Anders & Skånes, Helle (2020). Bridging theory and implementation – Testing an abstract classification system for practical mapping by field survey and 3D aerial photographic interpretation. Norsk Geografisk Tidsskrift.  ISSN 0029-1951.  73(5), s 301- 317 . doi: 10.1080/00291951.2020.1717595 Vis sammendrag

  Nature in Norway (NiN) has detailed ecological definitions of a high number of ecosystem units, but its applicability in practical vegetation mapping is unknown because it was not designed with a specific mapping method in mind. To investigate this further, two methods for mapping – 3D aerial photographic interpretation of colour infrared photos and field survey – were used to map comparable sites. The classification accuracy of each method was evaluated using 160 randomly distributed plots. The results show an overall classification accuracy of 62.5% for 3D aerial photographic interpretation and 82.5% for field survey. However, the accuracy varied for the ecosystem units mapped. The classification accuracy of ecosystem units in acidic, dry and open terrain was similar for both methods, whereas classification accuracy of calcareous units was highest using field survey. The mapping progress using 3D aerial photographic interpretation was more than two times faster than that of field survey. Based on the results, the authors recommend a method combining 3D aerial photographic interpretation and field survey to achieve effectively accurate mapping in practical applications of the NiN system.

• Horvath, Peter; Halvorsen, Rune; Stordal, Frode; Tallaksen, Lena Merete; Tang, Hui & Bryn, Anders (2019). Distribution modelling of vegetation types based on area frame survey data. Applied Vegetation Science.  ISSN 1402-2001.  22(4), s 547- 560 . doi: 10.1111/avsc.12451 Vis sammendrag

  Aim: Many countries lack informative, high‐resolution, wall‐to‐wall vegetation or land cover maps. Such maps are useful for land use and nature management, and for input to regional climate and hydrological models. Land cover maps based on remote sensing data typically lack the required ecological information, whereas traditional field‐based mapping is too expensive to be carried out over large areas. In this study, we therefore explore the extent to which distribution modelling (DM) methods are useful for predicting the current distribution of vegetation types (VT) on a national scale. Location: Mainland Norway, covering ca. 324,000 km2. Methods: We used presence/absence data for 31 different VTs, mapped wall‐to‐wall in an area frame survey with 1081 rectangular plots of 0.9 km2. Distribution models for each VT were obtained by logistic generalised linear modelling, using stepwise forward selection with an F‐ratio test. A total of 116 explanatory variables, recorded in 100 m × 100 m grid cells, were used. The 31 models were evaluated by applying the AUC criterion to an independent evaluation dataset. Results: Twenty‐one of the 31 models had AUC values higher than 0.8. The highest AUC value (0.989) was obtained for Poor/rich broadleaf deciduous forest, whereas the lowest AUC (0.671) was obtained for Lichen and heather spruce forest. Overall, we found that rare VTs are predicted better than common ones, and coastal VTs are predicted better than inland ones. Conclusions: Our study establishes DM as a viable tool for spatial prediction of aggregated species‐based entities such as VTs on a regional scale and at a fine (100 m) spatial resolution, provided relevant predictor variables are available. We discuss the potential uses of distribution models in utilizing large‐scale international vegetation surveys. We also argue that predictions from such models may improve parameterisation of vegetation distribution in earth system models.

• Aune, Sigrun; Bryn, Anders & Hovstad, Knut (2018). Loss of semi-natural grassland in a boreal landscape: impacts of agricultural intensification and abandonment. Journal of Land Use Science.  ISSN 1747-423X.  13(4), s 375- 390 . doi: 10.1080/1747423X.2018.1539779 Fulltekst i vitenarkiv. Vis sammendrag

  The long history of human land use have had a strong influence on ecosystems and landscapes in the boreal forest region of Northern Europe and created semi-natural habitats of high conservation value. In this study, we quantify land-cover change and loss of semi-natural grassland in an agricultural landscape (6.2 km2 ) in the boreal region of Norway from 1960 to 2015, and document a 49.1% loss of area that was seminatural grassland in 1960. The remaining semi-natural grasslands became smaller and the connectivity between them decreased. Intensification and abandonment of agricultural land use were of approximately equal importance for the loss of semi-natural grassland although the relative contribution of these processes depended on the topography and distance to farmsteads. The study provides an example of how change in land cover can be estimated and key drivers identified on a scale that is relevant for implementation of management and conservation measures.

• Aune-Lundberg, Linda & Bryn, Anders (2018). Spatial Transferability of Vegetation Types in Distribution Models Based on Sample Surveys from an Alpine Region. Journal of Geographic Information System.  ISSN 2151-1950.  10, s 111- 141 . doi: 10.4236/jgis.2018.101005
• Bryn, Anders & Potthoff, Kerstin (2018). Elevational treeline and forest line dynamics in Norwegian mountain areas - a review. Landscape Ecology.  ISSN 0921-2973.  33(8), s 1225- 1245 . doi: 10.1007/s10980-018-0670-8 Fulltekst i vitenarkiv. Vis sammendrag

  Purpose Treelines and forest lines (TFLs) have received growing interest in recent decades, due to their potential role as indicators of climate change. However, the understanding of TFL dynamics is challenged by the complex interactions of factors that control TFLs. The review aims to provide an overview over the trends in the elevational dynamics of TFLs in Norway since the beginning of the 20th century, to identify main challenges to explain temporal and spatial patterns in TFL dynamics, and to identify important domains for future research. Method A systematic search was performed using international and Norwegian search engines for peer-reviewed articles, scientific reports, and MA and PhD theses concerning TFL changes. Results Most articles indicate TFL rise, but with high variability. Single factors that have an impact on TFL dynamics are well understood, but knowledge gaps exist with regard to interactions and feedbacks, especially those leading to distributional time lags. Extracting the most relevant factors for TFL changes, especially with regard to climate versus land-use changes, requires more research. Conclusions Existing data on TFL dynamics provide a broad overview of past and current changes, but estimations of reliable TFL changes for Norway as a whole is impossible. The main challenges in future empirically-based predictions of TFLs are to understand causes of time lags, separate effects of contemporary processes, and make progress on the impacts of feedback and interactions. Remapping needs to be continued, but combined with both the establishment of representative TFL monitoring sites and field experiments.

• Bryn, Anders; Strand, Geir-Harald; Angeloff, Michael & Rekdal, Yngve (2018). Land cover in Norway based on an area frame survey of vegetation types. Norsk Geografisk Tidsskrift.  ISSN 0029-1951.  72(3), s 131- 145 . doi: 10.1080/00291951.2018.1468356 Fulltekst i vitenarkiv. Vis sammendrag

  The Norwegian area frame survey of land cover and outfield land resources (AR18X18), completed in 2014, provided unbiased statistics of land cover in Norway. The article reports the new statistics, discusses implications of the data set, and provides potential value in terms of research, management, and monitoring. A gridded sampling design for 1081 primary statistical units of 0.9 km2 at 18 km intervals was implemented in the survey. The plots were mapped in situ, aided by aerial photos, and all areas were coded following a vegetation type system. The results provide new insights into the cover and distribution of vegetation and land cover types. The statistic for mire and wetlands, which previously covered 5.8%, has since been corrected to 8.9%. The survey results can be used for environmental and agricultural management, and the data can be stratified for regional analyses. The survey data can also serve as training data for remote sensing and distribution modelling. Finally, the survey data can be used to calibrate vegetation perturbations in climate change research that focuses on atmospheric–vegetation feedback. The survey documented novel land cover statistics and revealed that the national cover of wetlands had previously been underestimated.

• Eriksen, Eva Lieungh; Ullerud, Heidrun Asgeirsdatter; Halvorsen, Rune; Aune, Sigrun; Bratli, Harald; Horvath, Peter; Volden, Inger Kristine; Wollan, Anders Kvalvåg & Bryn, Anders (2018). Point of view: error estimation in field assignment of land-cover types. Phytocoenologia.  ISSN 0340-269X.  49(2), s 135- 148 . doi: 10.1127/phyto/2018/0293 Fulltekst i vitenarkiv. Vis sammendrag

  Questions: Substantial variation between observers has been found when comparing parallel land-cover maps, but how can we know which map is better? What magnitude of error and inter-observer variation is expected when assigning land-cover types and is this affected by the hierarchical level of the type system, observer characteristics, and ecosystem properties? Study area: Hvaler, south-east Norway. Methods: Eleven observers assigned mapping units to 120 stratified random points. At each observation point, the observers first assigned a mapping unit to the point independently. The group then decided on a ‘true’ reference mapping unit for that point. The reference was used to estimate total error. ‘Ecological distance’ to the reference was calculated to grade the errors. Results: Individual observers frequently assigned different mapping units to the same point. Deviating assignments were often ecologically close to the reference. Total error, as percentage of assignments that deviated from the reference, was 35.0% and 16.4% for low and high hierarchical levels of the land-covertype system, respectively. The corresponding figures for inter-observer variation were 42.8% and 19.4%, respectively. Observer bias was found. Particularly high error rates were found for land-cover types characterised by human disturbance. Conclusions: Access to a ‘true’ mapping unit for each observation point enabled estimation of error in addition to the inter-observer variation typically estimated by the standard pairwise comparisons method for maps and observers. Three major sources of error in the assignment of land-cover types were observed: dependence on system complexity represented by the hierarchical level of the land-cover-type system, dependence on the experience and personal characteristics of the observers, and dependence on properties of the mapped ecosystem. The results support the necessity of focusing on quality in land-cover mapping, among commissioners, practitioners and other end users.

• Ullerud, Heidrun Asgeirsdatter; Bryn, Anders; Halvorsen, Rune & Hemsing, Lars Østby (2018). Consistency in land-cover mapping: Influence of field workers, spatial scale and classification system. Applied Vegetation Science.  ISSN 1402-2001.  21(2), s 278- 288 . doi: 10.1111/avsc.12368 Vis sammendrag

  Questions : Land-cover maps are used for nature management, but can they be trusted? This study addresses three questions: (1) what is the magnitude of between field worker inconsistencies in land-cover maps and what may cause such inconsistencies; (2) in which ways and to what extent do spatial scale and mapping system influence inconsistencies between maps; and (3) are some biomes mapped more consistently than others, and if so, why? Location : Gravfjellet, Øystre Slidre municipality, southern Norway. Methods : Two different mapping systems, designed for mapping at different spatial scales, were used for parallel mapping by three different field workers, giving a total of six maps for the study area. Spatial consistency of the resulting maps was compared at two hierarchical levels for both systems. Results : The average pair-wise spatial consistency at the highest hierarchical level was 83% for both systems, while the average pair-wise spatial consistency at the lowest hierarchical level was 60.3% for the coarse system and 43.8% for the detailed system. Inconsistencies between maps were partly caused by the use of different land- cover units and partly by spatial displacement. Conclusions : Field workers made different maps despite using the same mapping systems, materials and methods. The differences were larger at lower hierarchical levels in the mapping systems and increased strongly with system complexity. Consistency among field workers should be estimated as a standard quality indicator in all field-based mapping programmes.

• Bryn, Anders & Potthoff, Kerstin (2017). 20th century Betula pubescens subsp. czerepanovii tree- and forest lines in Norway. Biodiversity Data Journal.  ISSN 1314-2836.  5 . doi: 10.3897/BDJ.5.e22093 Fulltekst i vitenarkiv.
• Rydsaa, Johanne Hope; Stordal, Frode; Bryn, Anders & Tallaksen, Lena M. (2017). Effects of shrub and tree cover increase on the near-surface atmosphere in northern Fennoscandia. Biogeosciences.  ISSN 1726-4170.  14(18), s 4209- 4227 . doi: 10.5194/bg-14-4209-2017 Fulltekst i vitenarkiv.
• Motrøen, Terje & Bryn, Anders (2016). Fra landbruk til reiseliv: resultater av et desentralisert studieprogram i kunnskapsturisme. Kart og plan.  ISSN 0047-3278.  76, årg. 109(3), s 224- 235
• Ullerud, Heidrun Asgeirsdatter; Bryn, Anders & Klanderud, Kari (2016). Distribution modelling of vegetation types in the boreal-alpine ecotone. Applied Vegetation Science.  ISSN 1402-2001.  19(3), s 528- 540 . doi: 10.1111/avsc.12236 Vis sammendrag

  Abstract Questions Vegetation mapping based on field surveys is time-consuming and expensive. Distribution modelling might be used to overcome these challenges. What is the performance of distribution modelling of vegetation compared to traditional vegetation mapping when projected locally? Does the modelling performance vary among ecosystems? Does vegetation type distribution and abundance influence the modelling performance? Location Gravfjellet, Øystre Slidre commune, southern Norway. Methods Two comparable neighbouring areas, each of 4 km2, were mapped for species-defined vegetation types. One area was used for model training, the other for model projection. Maximum entropy models were run for six vegetation types, two from each of the ecosystems present in the area: forest, wetland and mountain heath- and shrublands. For each ecosystem, one locally abundant and one locally rare vegetation type were tested. AUC, the area under the receiver operating curve, was used as the model selection criterion. Environmental variables (n = 9) were selected through a backwards selection scheme, and model complexity was kept low. The models were evaluated using independent data. Results Distribution modelling of vegetation types by local projection gave high AUC values, and the results were supported by the evaluation using independent data. The modelling ability was not affected by ecosystem differences. A negative relationship between the number of points used to train the models and the AUC value before evaluation suggests that models for locally rare vegetation types had better predictive performance than the models for abundant types. This result was not significant after evaluation. Conclusion Provided that relevant explanatory variables are available at an appropriate scale, and that field-validated training points are available, distribution modelling can be used for local projection of the six tested vegetation types from the boreal–alpine ecotone.

• Bryn, Anders; Kristoffersen, Hans P.; Angeloff, Michael; Nystuen, Ingvild; Aune-Lundberg, Linda; Endresen, Dag Terje Filip; Svindseth, Christian & Rekdal, Yngve (2015). Location of plant species in Norway gathered as a part of a survey vegetation mapping programme. Data in Brief.  ISSN 2352-3409.  5, s 589- 594 . doi: 10.1016/j.dib.2015.10.014
• Halvorsen, Rune; Mazzoni, Sabrina; Bryn, Anders & Bakkestuen, Vegar (2015). Opportunities for improved distribution modelling practice via a strict maximum likelihood interpretation of MaxEnt. Ecography.  ISSN 0906-7590.  38(2), s 172- 183 . doi: 10.1111/ecog.00565
• Bryn, Anders; Angeloff, Michael & Rønningen, Katrina (2014). Norske verneområder: kulturpåvirkning, avskoging og gjengroing. Kart og plan.  ISSN 0047-3278.  74, årg. 107(3), s 210- 222 Fulltekst i vitenarkiv.
• Sang, Neil; Dramstad, Wenche & Bryn, Anders (2014). Regionality in Norwegian farmland abandonment: Inferences from production data. Applied Geography.  ISSN 0143-6228.  55, s 238- 247 . doi: 10.1016/j.apgeog.2014.09.015
• de Wit, Heleen; Bryn, Anders; Hofgaard, Annika; Karstensen, Jonas; Kvalevåg, Maria Malene & Peters, Glen Philip (2013). Climate warming feedback from mountain birch forest expansion: Reduced albedo dominates carbon uptake. Global Change Biology.  ISSN 1354-1013.  20(7), s 2344- 2355 . doi: 10.1111/gcb.12483 Fulltekst i vitenarkiv. Vis sammendrag

  Expanding high elevation and high latitude forest has contrasting climate feedbacks through carbon sequestration (cooling) and reduced surface reflectance (warming), which are yet poorly quantified. Here, we present an empirically-based projection of mountain birch forest expansion in south-central Norway under climate change and absence of land use. Climate effects of carbon sequestration and albedo change are compared using four emission metrics. Forest expansion was modeled for a projected 2.6 °C increase of summer temperature in 2100, with associated reduced snow cover. We find that the current (year 2000) forest line of the region is circa 100 m lower than its climatic potential due to land use history. In the future scenarios, forest cover increased from 12 to 27% between 2000 and 2100, resulting in a 59% increase in biomass carbon storage and an albedo change from 0.46 to 0.30. Forest expansion in 2100 was behind its climatic potential, forest migration rates being the primary limiting factor. In 2100, the warming caused by lower albedo from expanding forest was 10 to 17 times stronger than the cooling effect from carbon sequestration for all emission metrics considered. Reduced snow cover further exacerbated the net warming feedback. The warming effect is considerably stronger than previously reported for boreal forest cover, because of the typically low biomass density in mountain forests and the large changes in albedo of snow-covered tundra areas. The positive climate feedback of high latitude and high elevation expanding mountain forests with seasonal snow cover exceeds those of afforestation at lower elevation, and calls for further attention of both modelers and empiricists. The inclusion and upscaling of these climate feedbacks from mountain forests into global models is warranted to assess the potential global impacts.

• Bryn, Anders; Dourojeanni, Pablo; Hemsing, Lars Østby & O'Donnell, Sejal (2012). A high-resolution GIS null model of potential forest expansion following land use changes in Norway. Scandinavian Journal of Forest Research.  ISSN 0282-7581.  28(1), s 81- 98 . doi: 10.1080/02827581.2012.689005 Vis sammendrag

  During recent decades, forests have expanded into new areas throughout the whole of Norway. The processes explained as causing the forest expansion have focused mainly on climate or land use changes. To enable a spatially explicit separation of the effects following these two main drivers behind forest expansion, the authors set out to model the potential for natural forest regeneration following land use abandonment, given the present climatic conditions. The present forest distribution, a number of high-resolution land cover maps, and GIS methods were used to model the potential for natural forest regeneration. Furthermore, the results were tested with independent local models, explanatory variables and predictive modelling. The modelling results show that land use abandonment, in a long-term perspective, has the climatic and edaphic potential to cause natural forest regeneration of 48,800 km2, or 15.9% of mainland Norway. The future natural forest regeneration following land use change or abandonment can now be spatially separated from the effects of climate changes. The different independent model tests support the main findings, but small fractions of the modelled potential natural forest regeneration will probably be caused by other processes than land use abandonment.

• Bryn, Anders & Hemsing, Lars Østby (2012). Impacts of land use on the vegetation in three rural landscapes of Norway. International Journal of Biodiversity Science, Ecosystem Services & Management.  ISSN 2151-3732.  8(4), s 360- 371 . doi: 10.1080/21513732.2012.737373 Vis sammendrag

  Long-term and varied land use has had a major influence on the vegetation in rural Norway, and the traditional open landscapes are now being replaced by forests. In the present investigation, we assess and quantify structural vegetation changes caused by changes in land use and climate. Up-to-date actual vegetation maps from three rural study areas were compared with interpreted historical vegetation maps and potential natural vegetation (PNV) models. Our findings indicate that the present vegetation structure is strongly influenced by land use. In the studied sites, 56–66% of the areas presently have another vegetation type than expected from a natural state (PNV). The mean turnover of vegetation types in the study areas during the past 35–40 years was 25%. Our study highlights that the influence of land-use needs to be accounted for when considering the effects of climate change.

• Hemsing, Lars Østby & Bryn, Anders (2012). Three methods for modelling potential natural vegetation (PNV) compared: A methodological case study from south-central Norway. Norsk Geografisk Tidsskrift.  ISSN 0029-1951.  66(1), s 11- 29 . doi: 10.1080/00291951.2011.644321 Vis sammendrag

  The purpose of the study was to explore and compare three different methods for modelling potential natural vegetation (PNV), a hypothetic natural state of vegetation that shows nature's biotic potential in the absence of human influence and disturbance. The vegetation was mapped in a south-central Norwegian mountain region, in a 34.2 km2 area around the village of Beitostølen, in 2009. The actual vegetation map (AVM) formed the basis for the development of PNV using three different modelling methods: (1) an expert-based manual modelling (EMM), (2) rule-based envelope GIS-modelling (RBM), and (3) a statistical predictive GIS-modelling method (Maxent). The article shows that the three modelling methods have different advantages, challenges and preconditions. The findings indicate that: (1) the EMM method should preferably be used only as a supplementary method in highly disturbed areas, (2) both the RBM and the Maxent methods perform well, (3) RBM performs especially well, but also Maxent are more objective methods than EMM and they are much easier to develop and re-run after model validation, (4) Maxent probably underestimates the potential distribution of some vegetation types, whereas RBM overestimates, (5) the Maxent output is relative probabilities of distribution, giving higher model variation than RBM.

• Kuiper, Esgo & Bryn, Anders (2012). Forest regrowth and cultural heritage sites in Norway and along the Norwegian St Olav pilgrim routes. International Journal of Biodiversity Science, Ecosystem Services & Management.  ISSN 2151-3732.  9(1), s 54- 64 . doi: 10.1080/21513732.2012.711774 Vis sammendrag

  Pilgrims travel along the main reopened St Olav pilgrim routes in Norway and visit a variety of cultural heritage types. These routes are part of a value creation programme, in which the management authorities try to increase the numbers of pilgrims. At the same time, forest regrowth is reported to reduce the landscape experience of pilgrims and to biophysically change the cultural heritage sites. However, no studies have been reported on the spatial encroachments of forests along the pilgrim routes. The purpose of this study is to analyse where forest regrowth along the main reopened pilgrim routes in Norway will appear, given the present climatic conditions, and to assess the spatial overlap of future forest regrowth with cultural heritage sites. A potential forest model and a cultural heritage sites database were combined with several baseline geographical data layers and spatially joined in geographical information systems. The results show that most of the future forest regrowth will appear in mountainous parts of the pilgrim routes, whereas many hunting sites, tradition sites and other cultural heritage sites will be overgrown by young forests. Therefore, management efforts to keep the main pilgrim routes open need to be strengthened and directed towards future risks.

• Bryn, Anders & Debella-Gilo, Misganu (2011). GIS-based prognosis of potential forest regeneration affecting tourism locations and cultural landscapes in South Norway. Scandinavian Journal of Hospitality and Tourism.  ISSN 1502-2250.  11(2), s 166- 189 . doi: 10.1080/15022250.2011.576827 Vis sammendrag

  The Norwegian landscape is changing as a result of forest regeneration within the cultural landscape, and forest expansion has impacts on accessibility, visibility, and landscape aesthetics, thereby affecting the country's tourism industry. This study aimed at identifying the potential areas of forest regeneration and anticipated subsequent landscape effects on different categories of tourist locations in southern Norway. Deforested areas with a potential for forest regeneration were identified from several map sources by GIS-analyses, and 180 tourist locations were randomly selected from the Norwegian national tourism database (Reiselivsbasen), and then buffered by 2 km radius for land cover classes. The findings revealed that approximately 15% of southern Norway has the climatic potential for future forest regeneration, in addition to 5% of cultivated land. Future forest regeneration will affect the landscapes surrounding the tourist locations of rural south Norway, and while the potential is nationwide, it is not uniformly distributed. Two important tourist landscape regions seem especially exposed to forest regeneration: the coastal heath region and the mountain landscapes. Large parts of these areas do not have sufficient numbers of domestic grazing animals necessary to maintain the present character of the landscape.

• Bryn, Anders; Dramstad, Wenche; Fjellstad, Wendy Jane & Hofmeister, Frauke (2010). Rule-based GIS-modelling for management purposes: A case study from the islands of Froan, Sør-Trøndelag, mid-western Norway. Norsk Geografisk Tidsskrift.  ISSN 0029-1951.  64(4), s 175- 184 . doi: 10.1080/00291951.2010.528224 Vis sammendrag

  The coastal heath region along the western coast of Norway, dominated by Calluna vulgaris, is undergoing rapid change. Vegetation changes are caused by changes in management, including reduced frequency or abandonment of periodic heath burning and reduced cutting and grazing. The islands of Froan, in the outermost part of Sør-Trøndelag County in mid-western Norway, are dominated by coastal heath in a state of recession due to reduced traditional land use. The coastal heath is acknowledged as vulnerable and valuable by national environmental authorities, and local landscape management is supported by different national subsidies. The authors mapped the vegetation on Froan and used rule-based GIS-modelling to predict the relative potential for future vegetation changes. The model was based on a range of map layers, including management themes such as history of heath burning and peat removal, current practices of sheep grazing, and also themes derived from the vegetation map, such as soil nutrients, soil moisture and present management status. The resulting model output provides relative probabilities of future changes under different land-use scenarios, and highlights where management efforts should be focused in order to maintain the traditional landscape character.

• Bryn, Anders (2008). Recent forest limit changes in south-east Norway: Effects of climate change or regrowth after abandoned utilisation?. Norsk Geografisk Tidsskrift.  ISSN 0029-1951.  62(4), s 251- 270 . doi: 10.1080/00291950802517551
• Bryn, Anders (2006). Vegetation mapping in Norway and a scenario for vegetation changes in a mountain district. Geographia Polonica.  ISSN 0016-7282.  79(1), s 41- 64
• Bryn, Anders (2003). Suksesjonsenheter i kartlegging av plantediversitet. Romlige og temporære problemer. Bergen Museums skrifter.  ISSN 1502-6493.  15, s 29- 36
• Bryn, Anders; Norderhaug, Ann & Daugstad, Karoline (2001). Re-growth effects on vascular plant richness in Norwegian, abandoned summer farm areas. Skógræktarritið.  ISSN 0257-8336.  1, s 163- 166

Se alle arbeider i Cristin

• Bryn, Anders & Volden, Inger Kristine (2020). Biogeografi - biologiens geografi. Fagbokforlaget.  ISBN 978-82-450-2158-5.  23 s.
• Bryn, Anders; Strand, Geir-Harald; Angeloff, Michael & Rekdal, Yngve (2004). Satellite assisted land resource mapping in Norway. Jagiellonian University Press.  ISBN 83-233-1843-3.  9 s.
• Bryn, Anders & Daugstad, Karoline (2001). Summer farming in the subalpine birch forest. United Nations Educational, scientific and Curtural organization (UNESCO).  ISBN 1-84214-054-X.  9 s.

Se alle arbeider i Cristin

• Dolan, Margaret; Bekkby, Trine; Buhl-Mortensen, Pål; Andersen, Guri Sogn; van Son, Thijs Christiaan; Thormar, Jonas; Tveiten, Lise Ann; Bøe, Reidulv; Storeng, Anne Britt; Bryn, Anders & Halvorsen, Rune (2019). Phasing in use of the “Nature in Norway” (NiN) system for classification and description of nature in the marine environment – experiences, challenges and international relevance..
• Andersen, Guri Sogn; Bekkby, Trine; Dolan, Margaret; Bøe, Reidulv; Thormar, Jonas; Buhl-Mortensen, Pål; Elvenes, Sigrid; Naustvoll, Lars Johan; Mjelde, Marit; Brandrud, Tor Erik; Rinde, Eli & Bryn, Anders (2019). Feltveileder for Kartlegging av marin naturvariasjon etter NiN (2.2.0).. Fulltekst i vitenarkiv. Vis sammendrag

  Formålet med veilederen Veilederens hovedformål er å bidra til at resultatene av praktisk kartlegging i sjø i henhold til NiNs type og beskrivelsessystem blir så gode som mulig og sammenlignbare på tvers av kartleggere. Dette innebærer å beskrive hvordan, og i hvilken grad, den observerte naturvariasjonen bør forenkles under kartlegging. Veilederen skal oppsummere den kunnskapen som trengs for å kartlegge i sjø etter NiN, og i overenstemmelse med prinsippene som er omtalt i hovedveilederen (Bryn m. fl. 2018). Feltveilederen skal gi de generelle rammene for NiN-kartlegging i sjø, inkludert metodikk og verktøy, og har kartleggere som målgruppe. Denne feltveilederen dekker NiNs natursystemnivå med tilhørende type- og beskrivelsessystem for saltvannsbunnsystemer og marine vannmasser, og omfatter ikke andre deler av NiN. Veilederens Del D gir en beskrivelse av de ulike marine hovedtypene og miljøvariablene (LKMene) som definerer typeinndelingen. Denne delen gir også en veiledning til kartlegging av de ulike marine naturtypene på natursystemnivået for målestokkene 1:5 000, 1:20 000 og 1:100 000, i enkelte tilfeller også for målestokkene 1:500 og 1:2 500 (som er spesielt relevant for Fast fjærebeltebunn og evt. andre naturtyper som har liten arealutbredelse og som lar seg avgrense direkte i felt). Hovedveilederen (Bryn m. fl. (2018)) skisserer noen sentrale forutsetninger som en veileder for kartlegging av naturtyper avhenger av, blant annet at det finnes et type- og beskrivelsessystem som er tilpasset praktisk kartlegging. Det betyr at det må finnes tilstrekkelig erfaring med praktisk bruk av systemet. Disse forutsetningen er i all hovedsak ikke oppfylt for kartlegging i sjø. Det er derfor viktig å presisere at dette er en første-generasjons veileder for kartlegging i sjø etter NiN (versjon 2.2.0) på natursystemnivå. Etter hvert som denne veilederen testes i felt, vil erfaringer høstes og bidra til en videre utvikling og en revidering basert på nye erfaringer og evt. nye metoder som måtte utvikles.

• Bryn, Anders (2019, 21. oktober). Beiting bra for klima. [TV].  NRK.
• Bryn, Anders (2019, 02. januar). Ber kommunene ta hytteansvar.  Gudbrandsdølen Dagningen.
• Bryn, Anders (2019). Det finnes gode grunner til å beholde utmarksbasert husdyrproduksjon i fjellbygdene. Gudbrandsdølen Dagningen.  s 24- 24
• Bryn, Anders (2019, 19. august). Fjellbjørk ved Glittertind. [TV].  NRK.
• Bryn, Anders (2019). Folkeforskning: gull eller gråstein?.
• Bryn, Anders (2019, 05. januar). Her kan Nøkkelen til klimaløsningen ligge.  Gudbrandsdølen Dagningen.
• Bryn, Anders (2019). Klimagasser og hvordan de virker i atmosfæren.
• Bryn, Anders (2019, 19. august). Landskap i endring. [Radio].  NRK.
• Bryn, Anders (2019). Skoggrensa i endring.
• Bryn, Anders (2019, 14. januar). Tregrensa trekker seg oppover.  Gudbrandsdølen Dagningen.
• Bryn, Anders (2019, 21. januar). Tur- og fjellfolk i skogforskernes tjeneste. [Internett].  www.forskning.no.
• Bryn, Anders (2019, 01. februar). Vil du hjelpe skogforskerne?. [Internett].  https://ung.forskning.no/.
• Bryn, Anders & Skarpaas, Olav (2019). Folkeforskning på tregrenser. Museumsnytt.  ISSN 0027-4186.  (4), s 46- 47
• Bryn, Anders; Volden, Inger Kristine; Horvath, Peter; Torma, Michal & Stordal, Frode (2019). Hvor raskt stiger tre- og skoggrensene i Norge? Folkeforskning i praksis..
• Horvath, Peter; Nilsen, Anne-Barbi & Bryn, Anders (2019). Oppsett og tilrettelegging av QGIS for NiN naturtypekartlegging. UiO Naturhistorisk museum Rapport. 83. Vis sammendrag

  Metodene for feltbasert kartlegging av naturtyper i Norge er i utvikling. Kartlegging baserer seg nå i hovedsak på bruk av digitale plattformer med tilrettelagt programvare. Siden lanseringen av Natur i Norge (NiN 2.0) i 2015 har det vært behov for opplæring i digital kartlegging av naturtyper i felt. Til bruk i undervisningen ved Universitetet i Oslo har vi tilrettelagt QGIS (versjon 3.2) for feltbasert kartlegging av NiN-naturtyper. Denne rapporten viser oppsettet og gir veiledning i bruken slik at andre kan benytte seg av QGIS i sin undervisning eller opplæring av ansatte. Oppsettet kan også brukes til kartlegging for andre formål, f.eks. til forskningsformål eller arealundersøkelser. Det brukertilpassede oppsettet ligger fritt tilgjengelig på GitHub.

• Lusæter, Even; Puschmann, Oskar & Bryn, Anders (2019, 18. august). Norgesmester til besvær. [Internett].  NRK. Vis sammendrag

  Ved foten av Norges nest høyeste fjell, Glittertind, rager et grønt og frodig tre i det ellers så kortvokste landskapet, 1404 meter over havet. Fint tenker kanskje noen. Et farevarsel, mener forsker Anders Bryn ved Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo (UiO). Tendensen er at Norge blir grønnere og at det gror igjen. Det går fort. Det ser vi på bildene fra 50 år siden. Det tar ikke lang tid, forteller Oskar Puschmann, seniorrådgiver ved Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO).

• Puschmann, Oskar; Bryn, Anders & Lusæter, Even (2019, 19. august). Fjellbjørk ved Glittertind. [TV].  NRK. Vis sammendrag

  Innslag på Distriktsnyheter Østnytt, 19.august 2019, kl. 18:50

• Puschmann, Oskar; Lusæter, Even & Bryn, Anders (2019, 19. august). Tregrense på 1404 moh bekymrer. [Radio].  NRK P1 - "Her og nå".
• Skarpaas, Olav; Eriksen, Eva Lieungh & Bryn, Anders (2019). Klimaforskning ved NHM.
• Bryn, Anders (2018, 17. april). Albedoeffekten – den glemte faktoren i klimaregnskapet. [Tidsskrift].  Buskap.
• Bryn, Anders (2018, 22. juni). Bli med ut og forsk.  Tidens Krav.
• Bryn, Anders (2018, 03. august). Bli med ut å hjelp klimaforskerne.  Gudbrandsdølen Dagningen.
• Bryn, Anders (2018). Classification of nature – purpose and challenges.
• Bryn, Anders (2018, 10. april). Det får være grenser!. [Tidsskrift].  Hytteliv.
• Bryn, Anders (2018). “Enn om vi kledte fjellet”. Skog Årsaker og konsekvenser av endrede skog- og tregrenser..
• Bryn, Anders (2018, 06. juli). Gå tur og bli «klimaforskar». [Internett].  www.fjuken.no.
• Bryn, Anders (2018). Hva skjer med naturen i Norge? Er det sant at klimaet påvirker oss?.
• Bryn, Anders (2018, 06. juli). Hvor er det øverste treet i regionen?.  Bladet Vesterålen.
• Bryn, Anders (2018, 25. januar). Hyttebyggerne følger etter når tregrensa kryper høyere opp i fjellet.  Tønsberg Blad.
• Bryn, Anders (2018, 20. juli). Jakter «grenseløse» trær.  Altaposten.
• Bryn, Anders (2018). Kva betyr kulturlandskapet for reiselivet?.
• Bryn, Anders (2018, 13. august). Meir myr i Noreg enn tidlegare antatt. [Internett].  www.forskning.no.
• Bryn, Anders (2018, 13. august). Mykje meir myr enn tidlegare antatt.  Nationen.
• Bryn, Anders (2018). Natur i endring.
• Bryn, Anders (2018, 12. juli). No skal turgåarar bli klimaforskarar.  Sogn Avis.
• Bryn, Anders (2018, 16. mai). Norwegen: Klimaforscher bitten Bergwanderer um Hilfe. [Internett].  www.polarkreisportal.de.
• Bryn, Anders (2018, 14. juli). Ny app gjev turgåarar høve til å verte klimaforskarar. [Internett].  www.framtida.no.
• Bryn, Anders (2018, 20. mai). Nå kan du også bli “klimaforsker”..  Aftenposten.
• Bryn, Anders (2018). Paradokset ved bruk og vern av norsk natur - tap av villmarkspreget natur..
• Bryn, Anders (2018). Sammenhenger mellom beiting, vegetasjon og atmosfære / albedoeffekter..
• Bryn, Anders (2018, 13. februar). Skog på fjelltur. [Tidsskrift].  Fjell & Vidde.
• Bryn, Anders (2018). Skogens ekspansjon i fjellet.
• Bryn, Anders (2018, 14. mai). Tur på fjellet kan bli tur i skogen. [Internett].  www.dnt.no.
• Bryn, Anders (2018, 16. juli). Turgåarar skal bli klimaforskarar.  Nationen.
• Bryn, Anders (2018, 14. juli). Å ikke se fjellet for bare trær.  Valdres.
• Bryn, Anders; Halvorsen, Rune & Ullerud, Heidrun Asgeirsdatter (2018). Hovedveileder for kartlegging av terrestrisk naturvariasjon i Norge (Version 2.2.0). Utgave 1. NiN-artikkel 7..
• Bryn, Anders; Torma, Michal; Horvath, Peter & Volden, Inger Kristine (2018). Natur i endring (mobil app for iOS og Android, tilgjengelig på norsk og engelsk).
• Bryn, Anders; Torma, Michal; Volden, Inger Kristine & Horvath, Peter (red.) (2018). www.naturiendring.no.
• Bryn, Anders & Ullerud, Heidrun Asgeirsdatter (2018). Veileder for kartlegging av terrestrisk naturvariasjon etter NiN (2.2.0) i målestokk 1:5.000 og 1:20.000. Kort versjon til bruk i felt..
• Bryn, Anders; Volden, Inger Kristine; Horvath, Peter & Torma, Michal (2018). Folkeforskning: Norge gror igjen - hva skjer i naturen og hvordan påvirkes ferdsel og opplevelser?. Vis sammendrag

  Skoggrensa i Norge er på vei oppover. I et forsøk på å bevisstgjøre folk på endringene som skjer i naturen, har Naturhistorisk museum i Oslo og Den Norske Turistforening utviklet folkeforskningsprosjektet Natur i endring. Skjelettet i prosjektet er en app, som gir turgåere anledning til å registrere de øverste skogene og trærne. Appen gir folk en plattform som de selv kan utforske det norske landskapet ut ifra. Deltakerne må løfte blikket på jakt etter høytliggende trær og skoger. Samtidig vil de forhåpentligvis reflektere over hvorfor disse trærne befinner seg akkurat der. Allerede da har de tatt inn over seg noe essensielt, at naturen påvirkes av oss mennesker. Da blir det kanskje lettere å forstå hvorfor klimaendringene ikke bare smelter is på Nordpolen, men at de er med på å endre det norske fjellandskapet i dag. Prosjektet har mottatt finansiell støtte fra Sparebankstiftelsen DNB.

• Framstad, Erik; Bryn, Anders; Dramstad, Wenche & Sverdrup-Thygeson, Anne (2018). Grønn infrastruktur. Landskapsøkologiske sammenhenger for å ta vare på naturmangfoldet. NINA rapport. 1410. Vis sammendrag

  Grønn infrastruktur representerer arealer og landskapselementer med særlig betydning som leve- og forflytningsområder for arter eller viktige områder for sentrale økologiske prosesser. Bevaring og utvikling av grønn infrastruktur er et viktig tiltak for å ivareta økologiske sammen-henger i landskapet og kan bidra til å redusere effektene av kommende klimaendringer. Her gir vi en kort gjennomgang av landskapsøkologiske prinsipper for å ta vare på økologiske sam-menhenger og skisserer aktuelle kriterier for å identifisere viktige deler av grønn infrastruktur i ulike hovedøkosystemer. Vi gir også oversikt over aktuelle datakilder og hvordan disse kan sammenstilles for å synliggjøre grønn infrastruktur på kart og i planverktøy. Betydningen av ulike arealer og landskapselementer varierer for ulike arter. Landskapsstruktur nær den naturen selv har formet, vil trolig være best egnet til å ivareta stedegent naturmang-fold. Jo større områder er, jo flere individer og ulike arter kan ha tilhold der. Hva som er til-strekkelig store områder for å ivareta levedyktige bestander av arter, vil avhenge av område-nes kvalitet og forbindelser til andre tilsvarende områder. Områder som avviker mye fra omgi-velsene, vil være påvirket av ulike abiotiske og biotiske forhold i omgivelsene (kanteffekter), med negativ påvirkning > 100 m inn i området. Fragmentering av en naturtype vil føre til reduk-sjon i totalarealet av naturtypen og oppsplitting i mindre biter som er mer isolert fra hverandre og mer utsatt for kanteffekter. Ofte vil slike fragmenteringseffekter inntre når total mengde av naturtypen blir < 30% av opprinnelig areal. Hvordan arter faktisk bruker elementene i et land-skap og flytter mellom dem, vil avhenge av artenes habitatkrav, livshistorie og spredningsev-ner. Arter sterkt knyttet til habitat med lang varighet, vil ofte ha liten spredningsevne og få pro-blemer om landskapet undergår raske endringer. Flere land arbeider med utviklingen av grønn infrastruktur som ledd i bevaring av naturmang-foldet. Disse omfatter et stort spenn fra lokale prosjekter, ofte med fokus på økosystemtjenes-ter i byer, til nasjonale eller transnasjonale prosjekter for å ta vare på naturmangfold og sikre økologiske sammenhenger over større regioner. Særlig Sveriges arbeid med grønn infrastruk-tur synes relevant for Norge. Målet med grønn infrastruktur er å ta vare på naturmangfoldet og viktige økologiske prosesser. Aktuelle kjerneområder i grønn infrastruktur er da arealer og landskapselementer preget av opprinnelig natur og med få tekniske inngrep, med stort eller spesielt naturmangfold eller med viktige økologiske funksjoner. Slike kjerneområder bør være store nok til å unngå sterke kant-effekter. Arters spredningsmuligheter mellom kjerneområder vil avhenge av avstand og hvor velegnet arealet er mellom kjerneområdene, samt over hvor lang tid spredningen kan foregå. Korridorer bør ha minste bredde, fra ti til noen hundre meter, tilpasset artenes krav og land-skapets utforming, gjerne knyttet til naturlige terrengformer som dalfører, vassdrag og kant-soner. For å møte klimaendringer bør grønn infrastruktur også gi rom for forflytning til nye om-råder med potensielt egnete miljøforhold, som høyereliggende områder eller områder med stor topografisk variasjon. Mer spesifikke kriterier for elementene i grønn infrastruktur er beskrevet for ulike hovedøkosystemer. NØKKELORD : Norge, landskap, grønn infrastruktur, konnektivitet, KEY WORDS : Norway, landscape, green infrastructure, connectivity

• Haga, Hannah Emma Emilie Strømsrud; Bryn, Anders; Nilsen, Anne-Barbi & Ullerud, Heidrun Asgeirsdatter (2018). Opplæring av nye feltkartleggere: ABC-metoden. Kart og plan.  ISSN 0047-3278.  78(4), s 377- 382
• Halvorsen, Rune; Eriksen, Eva Lieungh; Wollan, Anders Kvalvåg; Ullerud, Heidrun Asgeirsdatter; Bryn, Anders; Bratli, Harald & Nilsen, Anne-Barbi (2018). Forarbeid til standard for kontroll av kvalitet i naturtypekart etter NiN. FoU rapport 1.
• Horvath, Peter; Halvorsen, Rune; Stordal, Frode; Tang, Hui & Bryn, Anders (2018). Distribution models of vegetation types in Norway.
• Skarpaas, Olav; Bryn, Anders; Torma, Michal; Horvath, Peter & Volden, Inger Kristine (2018). Folkeforskning med mobil-app: tregrenser og naturmangfold.
• Tonjer, Lea-Rebekka; Thoen, Ella & Bryn, Anders (2018). Uten soppen når ikke skogen toppen. Aftenposten (morgenutg. : trykt utg.).  ISSN 0804-3116.  s 12- 13
• Tonjer, Lea-Rebekka; Thoen, Ella; Morgado, Luis Neves; Mundra, Sunil; Nybakken, Line; Bryn, Anders & Kauserud, Håvard (2018). Changes in the soil fungal community across the mountain birch tree line ecotone.
• Vollsnes, Ane Victoria; Eriksen, Aud Berglen; Falk, Stefanie; Bryn, Anders; Viken, Jeanette & Stordal, Frode (2018). Ozonforurensning. Klima, vegetasjon og matproduksjon.
• Wollan, Anders Kvalvåg; Bratli, Harald; Bryn, Anders; Eriksen, Eva Lieungh; Nilsen, Anne-Barbi; Ullerud, Heidrun Asgeirsdatter & Halvorsen, Rune (2018). Test av metoder for etterkontroll av kvalitet i naturtypekart etter NiN versjon 2, på Jeløya 2017. Natur i Norge FoU-Rapport 2..
• Aune, Sigrun; Bryn, Anders & Hovstad, Knut (2017). Loss of semi-natural grasslands in the boreal region - A case study from Norway.
• Aune-Lundberg, Linda & Bryn, Anders (2017). Predicting small scale presence of a vegetation type using distribution modelling.
• Bryn, Anders (2017). 100 years of tree- and forest line changes in eastern Jotunheimen..
• Bryn, Anders (2017, 03. mars). 1000 meter over havet.  Stavanger Aftenblad.
• Bryn, Anders (2017). Communication, outreach and citizen science..
• Bryn, Anders (2017, 17. desember). Den magiske 1000-meteren.  Oppdalingen.
• Bryn, Anders (2017, 28. juni). Helgeland preges i stadig større grad av ugjennomtrengelig krattskog.  Helgelendingen.
• Bryn, Anders (2017). Hva skjer med den norske naturen?.
• Bryn, Anders (2017). Hvordan bli en bedre foredragsholder – enkle grep til bedre foredrag..
• Bryn, Anders (2017, 20. desember). Høytliggende hytter – mange 1000 meter over havet.  Eidsvoll Ullensaker Blad.
• Bryn, Anders (2017, 01. februar). Noen ringer faktisk for å spørre om vi har tomter som ligger høyere enn 1000 meter over havet.. [Internett].  Abito.
• Bryn, Anders (2017, 04. februar). Nå vil vi ha hytte på snaufjellet..  Aftenposten.
• Bryn, Anders (2017). Vegetasjon-atmosfære interaksjoner ved beiting..
• Bryn, Anders; Horvath, Peter & Volden, Inger Kristine (2017, 17. februar). Høyest til fjells i landet.  Gudbrandsdølen Dagningen.
• Bryn, Anders; Horvath, Peter & Volden, Inger Kristine (2017, 06. februar). Norsk høyderekord for liten bjørk.  Varden.
• Bryn, Anders; Horvath, Peter & Volden, Inger Kristine (2017, 07. februar). Norsk rekord for lita bjørk..  Nationen.
• Bryn, Anders; Horvath, Peter & Volden, Inger Kristine (2017, 08. februar). Norsk rekord for liten bjørk.  Tønsberg Blad.
• Bryn, Anders; Potthoff, Kerstin; Horvath, Peter; Volden, Inger Kristine; Tang, Hui; Berntsen, Terje Koren & Stordal, Frode (2017). Greening and browning: 100 years of tree- and forest line dynamics..
• Bryn, Anders; Stordal, Frode; Berntsen, Terje Koren & Tang, Hui (2017). Vegetation dynamics - distribution, modelling and feedbacks..
• Bryn, Anders & Ullerud, Heidrun Asgeirsdatter (2017). Veileder for arealdekkende kartlegging av terrestrisk natur-variasjon etter NiN i målestokk 1:5.000 og 1:20.000 - kort versjon (2.1.0b).
• Bryn, Anders; Volden, Inger Kristine; Horvath, Peter & Stordal, Frode (2017). Skogen er på fjelltur. Aftenposten (morgenutg. : trykt utg.).  ISSN 0804-3116.  s 12- 13
• Horvath, Peter; Tang, Hui; Stordal, Frode & Bryn, Anders (2017). Terrestrial vegetation ecological climatology.
• Motrøen, Terje & Bryn, Anders (2017). Fra landbruk til reiseliv - resultater av et desentralisert studieprogram i kunnskapsturisme.
• Motrøen, Terje & Bryn, Anders (2017). From agriculture to tourism: results from a study program in knowledge tourism.. Abstracts and Proceedings of the Geological Society of Norway.  1, s 60- 61
• Rydsaa, Johanne Hope; Stordal, Frode; Bryn, Anders & Tallaksen, Lena M. (2017). Effects of shrub cover changes on the near surface atmosphere in northern Fennoscandia: A model study..
• Tang, Hui; Stordal, Frode; Berntsen, Terje Koren & Bryn, Anders (2017). Improve dynamic vegetation model of community land model in simulating Arctic vegetation and its interaction with climate..
• Ullerud, Heidrun Asgeirsdatter & Bryn, Anders (2017). Optimizing the land cover mapping process in Norway..
• Volden, Inger Kristine; Horvath, Peter & Bryn, Anders (2017). Ei historie om Lærdalsskogen.. Sogn Avis.  s 12- 12
• Bratli, Harald; Halvorsen, Rune; Bryn, Anders; Bendiksen, Egil; Jordal, Jon Bjarne; Svalheim, Ellen; Vandvik, Vigdis; Velle, Liv Guri & Øien, Dag Inge (2016). Dokumentasjon av NiN versjon 2.1 tilrettelagt for praktisk naturkartlegging i målestokk 1:5000. – Natur i Norge, Artikkel 8 (versjon 2.1.0).
• Bryn, Anders (2016, 23. september). Beitedyr best mot gjengroing.  Trønder-Avisa.
• Bryn, Anders (2016). Ever wondered how to give a good presentation?.
• Bryn, Anders (2016, 23. april). Husdyr i utmark bremser oppvarminga.  Nationen.
• Bryn, Anders (2016). Kartlegging av naturtyper etter NiN.
• Bryn, Anders (2016, 14. mars). Meir myr enn antatt.  Nationen.
• Bryn, Anders (2016, 14. mars). Mer myr enn antatt. [Internett].  www.forskning.no.
• Bryn, Anders (2016, 05. mai). Norges fjellandskap er dramatisk forandret. [Internett].  www.forskning.no.
• Bryn, Anders (2016, 14. mai). Norway's mountain landscape has changed dramatically. [Internett].  Science Nordic.
• Bryn, Anders (2016). Plans for a Climate Center at Natural History Museum.
• Bryn, Anders (2016). Projects / research-groups at Department of Biosciences (UiO) working with terrestrial vegetation climatological ecology.
• Bryn, Anders (2016). Systems for mapping of vegetation and nature types.
• Bryn, Anders (2016, 22. mars). Utsiktsstøtte ikke klar.  Nationen.
• Bryn, Anders; Rekdal, Yngve; Moen, Asbjørn & Stordal, Frode (2016). Store kunnskapshull i myra. Nationen.  ISSN 0805-3782.  s 18- 18
• Granhus, Aksel; Eriksen, Rune; Viken, Knut Ole; Wollan, Anders Kvalvåg; Bryn, Anders & Halvorsen, Rune (2016). Naturtyperegistrering etter NIN 2.0 i Landsskogtakseringen. Erfaringer og resultater fra pilotprosjekt. NIBIO Rapport. 29. Fulltekst i vitenarkiv. Vis sammendrag

  Denne rapporten sammenstiller erfaringer fra et pilotprosjekt der hovedmålet har vært å gjennomføre en uttesting av metodikk for innhenting av arealrepresentativ statistikk for naturtyper etter NiN-systemet, med utgangspunkt i Landsskogtakseringen. Erfaringene skal danne grunnlag for vurdering av mulighetene for en fullskala landsdekkende NiN-registrering i skog og på tresatte arealer. Delmål har vært å avklare 1) hvilke variabler i Landsskogtakseringen som kan anvendes i sin nåværende form ved registreringer etter NiN 2.0, og 2) hvilke nye registreringsvariabler, eventuelt endringer av eksisterende, som er nødvendig. To alternative registreringsopplegg ble utarbeidet og er testet ut av lagledere i Landsskogtakseringen. Disse har taksert over 350 landsskogflater i ulike landsdeler etter begge opplegg, og et utvalg av flatene (46) er også taksert av en biolog fra Naturhistorisk museum ved Universitetet i Oslo, uavhengig av Landsskogtakseringens lagledere. Resultatene viser at en ved å anvende et opplegg basert på en kombinasjon av eksisterende variabler i Landsskogtakseringen og ved å inkludere noen nye fra NiN i tillegg, vil kunne framskaffe et datagrunnlag for å beregne fordelingen av naturtyper i skogsmark og på andre tresatte arealer etter et femårig omdrev. Erfaringene fra prosjektet viser imidlertid også betydningen av å få på plass et godt opplegg for NiN-opplæring og kalibrering av laglederne. I rapporten gis det et anslag over ressursbehov knyttet til en fullskala implementering av NiN- registreringer inkludert kostnader knyttet til kursing og opplæring av inventørene. Før en kan sette i gang med registreringer over et femårig omdrev, er det behov for å avklare med oppdragsgiver hvilket omfang registreringene skal ha og hvordan registreringsopplegget for noen av variablene fra beskrivelsessystemet i NiN skal utformes.

• Kvamme, Mons; Svalheim, Ellen; Bryn, Anders & Norderhaug, Ann (2016). Fremmer rovdyr-frisoner mangfold?. Nationen.  ISSN 0805-3782.  s 18- 18
• Kvamme, Mons; Svalheim, Ellen; Bryn, Anders & Norderhaug, Ann (2016). Frisoner for rovdyr kan true mangfoldet.. Aftenposten (morgenutg. : trykt utg.).  ISSN 0804-3116.  s 26- 26
• Kvamme, Mons; Svalheim, Ellen; Bryn, Anders & Norderhaug, Ann (2016). Vil frisoner for rovdyr fremme mangfoldet i naturen?. Bonde og småbruker.  ISSN 0801-7662.  s 3- 3
• Potthoff, Kerstin & Bryn, Anders (2016). Tree- and forest line dynamics in Norwegian mountain areas.
• Rekdal, Yngve; Angeloff, Michael & Bryn, Anders (2016). Myr i Noreg. NIBIO POP.  ISSN 2464-1170.  2(1) Vis sammendrag

  Myr er ein viktig naturtype med eit særeige artsmangfald. Myrene er viktige for omregulering, og dei utgjer eit stort karbonlager. I Noreg er myrarealet 28 300 km2 og utgjer 9 % av landarealet. Dette viser tal frå prosjektet «Arealrekneskap for ut- mark» som no er presentert for heile landet. I tillegg til myr kjem 9 400 km2 anna forsumpa areal i form av sumpskog, som er 3 % av landarealet. Samla forsumpa areal utgjer da 12 %.

• Strand, Geir-Harald; Bryn, Anders; Engan, Gunnar; Granhus, Aksel; Svalheim, Ellen & Wallin, Hanne Gro (2016). Arealrepresentativ kartlegging og overvåking av naturtyper i Norge. Framlegg til hovedprosjekt og feltinstruks. NIBIO Rapport. 130. Fulltekst i vitenarkiv.
• Strand, Geir-Harald; Bryn, Anders & Framstad, Erik (2016). Arealrepresentativ kartlegging og overvåking av naturtyper (NiN) Framlegg til metode og arbeidsopplegg. NIBIO Rapport. 55. Fulltekst i vitenarkiv. Vis sammendrag

  Rapporten foreslår og drøfter metode for en nasjonal arealrepresentativ overvåking av naturtyper basert på klassifikasjonssystemet Natur i Norge (NiN). Aspekter som omhandles er: Kunnskapsbehov ved kartlegging og overvåking; Utvalgsmetoder; Registreringsmetode; Opplæringsbehov; samt Prosedyrer og dataflyt. Rapporten inneholder et framlegg til en samlet metodikk og beskrivelse av et pilotprosjekt for uttesting, samt skisse til et program for løpende overvåking.

• Tang, Hui; Stordal, Frode; Berntsen, Terje Koren & Bryn, Anders (2016). Dynamical vegetation-atmosphere modelling of the boreal zone.
• Aune, Sigrun; Hovstad, Knut; Bryn, Anders & Halvorsen, Rune (2015). Semi-natural grasslands in a Central Norwegian boreal landscape.
• Bryn, Anders (2015). Botanisk hage - 200 år i nasjonens tjeneste. Kulturarven : kysten, innlandet, byen.  ISSN 0806-7023.  (71), s 10- 12
• Bryn, Anders (2015). Kartlegging av naturtyper.
• Bryn, Anders (2015). Klimatisk økologi.
• Bryn, Anders (2015). Natur i Norge (NiN) kartlegging.
• Bryn, Anders (2015). Samspillet mellom vegetasjon, mennesker og klima.
• Bryn, Anders (2015). Skjøtselsplan for verneområdene i Froan. NIBIO Rapport. 38. Vis sammendrag

  I arbeidet med forvaltningsplan for verneområdene i Froan, ble det på oppdrag fra Fylkesmannen i Sør-Trøndelag gjennomført naturfaglige registreringer i 2011, som skulle danne grunnlaget for en skjøtselsplan. Alle landarealer innen verneområdene ble vegetasjonskartlagt. Med basis i vegetasjonskartleggingen fra 2011, tidligere vegetasjonskartlegging (2007) og andre registreringer fra Froan, presenterer denne rapporten skjøtselsplanen for de terrestre arealene innen verneområdene i Froan. Sammen med skjøtselsplanen følger 5 temakart.

• Bryn, Anders (2015). Veileder for kartlegging av naturtyper (NiN).
• Bryn, Anders & Angeloff, Michael (2015). Kartmodell viser gjengroing. Fakta fra Skog og landskap.  15(17) Fulltekst i vitenarkiv. Vis sammendrag

  Det norske landskapet gror igjen med skog og kratt. En ny kartmodell viser hvilke områder i Norge som kan gro igjen.

• Bryn, Anders; Moen, Asbjørn & Halvorsen, Rune (2015). Naturvernet er ikke tjent med konfrontasjon. Aftenposten (morgenutg. : trykt utg.).  ISSN 0804-3116.
• Halvorsen, Rune; Bendiksen, Egil; Bratli, Harald; Bryn, Anders; Jordal, Jon Bjarne; Svalheim, Ellen; Vandvik, Vigdis; Velle, Liv Guri & Øien, Dag-Inge (2015). Beskrivelser av utvalgte enheter for kartlegging i målestokk 1:5000 etter NiN versjon 2.0 og artslister som viser diagnostiske arters fordeling langs viktige lokale komplekse miljøvariabler.
• Halvorsen, Rune; Moen, Asbjørn & Bryn, Anders (2015). Markavern på utrygg grunn. Aftenposten (morgenutg. : trykt utg.).  ISSN 0804-3116.  s 3- 3
• Halvorsen, Rune; Moen, Asbjørn; Bryn, Anders & Ulvang, Vegar (2015). Naturvernloven blir misbrukt. Aftenposten (morgenutg. : trykt utg.).  ISSN 0804-3116.  s 28- 29
• Motrøen, Terje & Bryn, Anders (2015). From agriculture to knowledge tourism?. NGF Abstracts and Proceedings of the Geological Society of Norway.  (1), s 67- 68
• Motrøen, Terje & Bryn, Anders (2015). Kunnskapsturisme - fra landbruk til reiseliv?.
• Sang, Neil; Dramstad, Wenche & Bryn, Anders (2015). Agricultural land: Dimensions of land management and abandonment.
• Bryn, Anders (2014). NiN kartlegging og generelt om naturkartlegging.
• Bryn, Anders (2014). Radiative forcing effects of albedo versus biogenic aerosols.
• Bryn, Anders (2014). Separating causes for range expansion at northern latitudes.
• Bryn, Anders (2014). Splitting of mosaic vegetation type polygons using maximum entropy modelling.
• Bryn, Anders (2014). Trender i landskapet. Framtidig bruk og partnerskap..
• Haanshuus, Kristin & Bryn, Anders (2014). Reiselivets kulturlandskap. Kulturarven : kysten, innlandet, byen.  ISSN 0806-7023.  (69), s 26- 29
• Bryn, Anders & Flø, Bjørn Egil (2013). Grana redder ikke klimaet. Klassekampen.  ISSN 0805-3839.  s 14
• Bryn, Anders & Flø, Bjørn Egil (2013). Ikke et godt klimatiltak. Tidens Krav.
• Bryn, Anders & Flø, Bjørn Egil (2013). Kulturlandskapet gror igjen - hva så?. Nordisk bygd.  ISSN 0908-911X.  23, s 34- 43
• Bryn, Anders; Flø, Bjørn Egil; Daugstad, Karoline; Dybedal, Petter & Vinge, Heidi (2013). Cultour - et forskningsprosjekt om reiseliv, kulturminner og gjengroing. Sluttrapport og konferanserapport fra NFR-prosjektet Cultour; Cultural landscapes of tourism and hospitality. Fulltekst i vitenarkiv.
• Bryn, Anders (2010). Forest limit changes in southern Norway: ways of giving casual explanations for spatiotemporal changes detected from vegetation maps, In Anders Bryn; Wenche Dramstad & Wendy Jane Fjellstad (ed.),  Mapping and Monitoring of Nordic Vegetation and Landscapes.  Norsk institutt for skog og landskap.  Artikkel.  s 25 - 28 Vis sammendrag

  Extensive landscape and vegetation changes are apparent within southern Norway, specifically the expansion of forests into new areas and to higher altitudes. Two main processes are believed to cause these changes: regrowth after abandoned human utilisation and recent climate changes. The purpose of this article is to elucidate ways of separating the effects of these two processes on spatiotemporal changes in the upper forest limits using examples from southern Norway. Examples from two spatial scales are implemented, a vegetation map study of a mountain region in south-east Norway and a national map-based study of south Norway. The findings show that multiple methods are necessary to understand the forest limit changes and that the research focus should be on the separation of potential drivers, specifically climate improvements and land-use changes.

• Bryn, Anders; Dramstad, Wenche & Fjellstad, Wendy Jane (ed.) (2010). Mapping and Monitoring of Nordic Vegetation and Landscapes. Fulltekst i vitenarkiv. Vis sammendrag

  The conference «Mapping and Monitoring of Nordic Vegetation and Landscapes» took place in Hveragerði, Iceland from the 16th to the 18th of September 2009. The 105 participants from 15 countries contributed with 50 oral presentations and 19 posters. This special edition of «Viten», published by the Norwegian Forest and Landscape Institute, presents the conference proceedings, containing 32 articles and 13 posters. We wish to thank the participants for their contributions to both the conference and this report! .....

• Rekdal, Yngve & Bryn, Anders (2010). MAPPING OF VEGETATION IN NORWAY, In Anders Bryn; Wenche Dramstad & Wendy Jane Fjellstad (ed.),  Mapping and Monitoring of Nordic Vegetation and Landscapes.  Norsk institutt for skog og landskap.  Artikkel.  s 93 - 96 Vis sammendrag

  For almost 40 years the Norwegian Forest and Landscape Institute (Norsk institutt for skog og landskap) has mapped vegetation in Norway. In total, just over 10 % of the country’s land area has been mapped, most of which is in the mountain regions. The resultant vegetation maps are the closest Norway has to an ecological map series. Many secondary map themes can be derived from the vegetation map and the digital format allows a wealth of both spatial and temporal GIS-analyses. Accordingly, there are many user groups and topics of interest. During 2009 the aim is to make the institute’s vegetation maps available to all via the Internet in a seamless database.

• Bryn, Anders (2009). Vegetation mapping and landscape changes : GIS-modelling and analysis of vegetation transitions, forest limits and expected future forest expansion. Vis sammendrag

  PhD-avhandling

• Motrøen, Terje & Bryn, Anders (2009). Hvordan bidra til distriktsutvikling. Klassekampen.  ISSN 0805-3839.  s 23
• Bryn, Anders (2008). Kystlynghei i Froan. Vegetasjon, beite og skjøtsel av kulturlandskap. Oppdragsrapport fra Skog og Landskap. 15. Fulltekst i vitenarkiv. Vis sammendrag

  Norsk institutt for skog og landskap har utført ressurskartlegging i utmark i Froan. Arbeidet inngår som en del av et større forskningsprosjekt: ”Bruk av scenarier som verktøy for dialog, næringsutvikling og forvaltning i verna kystområder”. Forskningsprosjektet ledes av Senter for Bygdeforskning, og hovedmålet er å undersøke hvilket potensial bruk av tverrfaglige scenarier har for å skape en arena for dialog og konfliktløsning i omstridte kystområder. Prosjektet skal utvikle alternative utviklingsbilder, for øygruppa Froan på Trøndelagskysten. Arbeidet er tverrvitenskapelig, der natur- og samfunnsvitere samarbeider. Prosjektet er i hovedsak finansiert av Norges forskningsråd, med bidrag fra Frøya kommune, Frøya Nye Næringsforening, Trøndelag fiskeoppdretterlag, SalMar og Fiskarlaget i Midt-Norge. Skog og landskap har gjennomført en terrestrisk ressurskartlegging av hovedøyene i Froan som til sammen dekker omkring 15 000 dekar og over 50 ”større” øyer. Denne rapporten beskriver metodene for kartlegginga, samt resultatene og tolkningene av disse. Fra arbeidet er det framstilt 7 digitale kart: • Vegetasjonskart • Avleda beitekart sommer • Avleda beitekart vinter • Kart over antall beitedyr på øyene • Kart over lyngbrenning • Kart over torvuttak • Avleda kart over Naturtyper […]

• Bryn, Anders & Debella-Gilo, Misganu (2008). Gjengroing i reiselivets landskap. Glimt fra Skog og landskap. 03. Fulltekst i vitenarkiv. Vis sammendrag

  Reiselivet i Norge har de siste tiåra vært oppmerksomme på landskapsendringene som skjer i Norge. I følge reiselivsnæringa truer gjengroing av kulturlandskapet viktige segmenter innen det norske reiselivet. Samtidig legges det årlig ned et sted mellom 1500 - 2000 gardsbruk i Norge.

• Bryn, Anders & Motrøen, Terje (2008). Cand. turist. Nationen.  ISSN 0805-3782.  s 18- 19 Vis sammendrag

  Som eneste aktør i Norge tilbyr Høgskolen i Hedmark studiet i turistguiding. Utgangspunktet er at Norge er for dårlig til å trekke til seg turistene. I halvannet år blir studentene drillet i natur- og kulturguiding

• Bryn, Anders; Haugen, Finn-Arne & Angeloff, Michael (2007). Vegetasjon, skog og biologisk mangfold i Evenes, Narvik og Tjeldsund. Ressurskartlegging i Ofoten. Oppdragsrapport fra Skog og Landskap. 05/07. Fulltekst i vitenarkiv. Vis sammendrag

  Norsk institutt for skog og landskap har utført ressursregistreringer i utmark i Evenes, Narvik og Tjeldsund kommuner. Dette omfatter skoglige registreringer i plantefelt og produktiv skog, samt inndeling av bjørkeskogen i volumklasser. Det er også kartlagt miljøregistreringer i skog (MiS). Som basisdata for utmarksforvaltning er det utført vegetasjonskartlegging. Ressurskartlegginga er utført i 15 områder på til sammen 123 314 dekar i de tre kommunene. Dette er først og fremst arealer der skogbruksinteressene er store. Områdene er avgrenset av Fylkesmannen i Nordland i samarbeid med Evenes, Narvik og Tjeldsund kommuner, samt etter innspill fra Skog og landskap. I Evenes er det 4 områder på til sammen 40 974 dekar. I Narvik er det 7 områder på til sammen 55 818 dekar. I Tjeldsund er det 4 områder på til sammen 26 522 dekar. Skogregistreringene omfatter avgrensing av granplantefelt etter hogstklasse og bonitet, samt tilleggsinformasjon om tetthet (a- eller b-bestand), tilstand, tiltak m.m. I bjørkeskog er det gjort en voluminndeling i 3 klasser. Miljøregistreringer i skog (MiS) er gjennomført i alle områdene. Furuskogen er inndelt etter vegetasjonstyper, men har også forenkla informasjon om tetthet og grunnforhold. […]

• Bryn, Anders & Motrøen, Terje (2007). Turisme - hva bør satses på?. Nationen.  ISSN 0805-3782.  s 28
• Motrøen, Terje & Bryn, Anders (2007). Natur og kunnskapsturisme : fra studium til nye næringer Nature- and knowledgetourism : from study to new business. Rapport (Høgskolen i Hedmark). 6. Vis sammendrag

  Denne rapporten beskriver utviklingen, innholdet og gjennomføringen av studiet Natur og kunnskapsturisme ved Høgskolen i Hedmark (HH) i perioden 2004-2007. Rapporten gjengir også studentenes evaluering av studiet. Studiet har som målsetning å øke fagkompetansen innen natur- og kulturfag (den humane kapitalen) for de som ønsker å jobbe med turguiding for turister, samt bedriftsetablering av småskala reiseliv. Studiet har lokalt opptak og undervisningen. Studiet er tilpasset arbeidstakere gjennom helgesamlinger og har mange ekskursjoner både lokalt og regionalt. Det fokuseres på lokal og regional nettverksbygging. Studentene gir generelt gode tilbakemeldinger på studiets form, faglige innhold og lærekrefter, inkludert eksterne ressurspersoner. Rapporten dokumenterer at studentene i ettertid etablerer bedrifter innen turguiding og kunnskapsturisme. Rundt 2/3 av studentene har etter studiet etablert bedrifter eller er i gang med prosessen. HH bør videreutvikle studiet til Bachelor- eller Masterstudium på sikt. Dette kan samordnes bl.a. med reiselivsstudiet ved Høgskolen i Lillehammer eller andre UNISKA samarbeidspartnere. HH bør jobbe videre med å etablere faste oppfølgingskurs innen Fortellerkunst og formidling. På sikt anbefaler vi også å styrke natur- og kulturfagene med videregående kurs. HH bør bedre det interregionale samarbeidet innen Natur- og kunnskapsturisme. Dette kan gjøres ved å etablere Senter for Natur og kunnskapskapsturisme. Senterets viktigste oppgaver vil være undervisning, forskning og bidrag til etablering av lokale bedrifter innen kunnskapsturisme. Det bør i løpet av 2008 settes i gang et forprosjekt for å kartlegge behov og organisering av et Senter for Natur og kunnskapsturisme. Delfinansiering av forprosjektet bør kunne støttes gjennom Interreg prog. IV A Sverige-Norge 2007-2013. This report describes the development, the content and the completion of a study called Nature- and knowledgetourism at Hedmark University College from 2004 to 2007. The report also summarizes a student questionary. Because of its decentralised form, the study has had extra expenses. The basic teaching was covered by Hedmark University College, but the decentralised expenses were found elsewhere. Hedmark University College should develop further the Nature- and knowledgetourism, but should also aim at cooperate inter-regionally with other universities.

• Bryn, Anders; Angeloff, Michael; Bjørklund, Per K. & Haugen, Finn-Arne (2006). Vegetasjon, skog og biologisk mangfold i Ballangen. NIJOS-rapport. 02/2006. Fulltekst i vitenarkiv. Vis sammendrag

  I Ballangen kommune er det gjennomført en samordna ressurs- og miljøkartlegging. Målsettinga har vært å kartlegge både utnyttbare skog- og beiteressurser, samt viktige naturtyper og miljøregistreringer i skog (MiS). Det er utarbeidet vegetasjonskart for et areal på 192 km². Fra vegetasjonskartet er det avledet fire temakart: naturtyper (DN), kulturlandskap, beitekart for sau og beitekart for storfe. Det vil også bli avledet beitekart for elg. Registreringer av plantefelt, volum i bjørkeskog og miljøregistreringer i skog (MiS) er utført innen avgrensede områder for et areal på 120 km². For alle plantefelt er det blant annet registrert bonitet, hogstklasse, tetthet, tilstand og tiltak. For hogstmoden bjørkeskog er det tre volumklasser: 0-5 m3 per dekar, 5-12 m3 per dekar og >12m3 per dekar. Miljøregistreringer i skog (MiS) følger standard instruks til Landbruks- og matdepartementet, med tilpassa inngangsverdier for Nordland. Bjørkeskogen er stedvis overraskende stor, med opptil 22 m3 per dekar i Sinklia. Rundt 28 000 dekar bjørkeskog har over 5m3 per dekar. Det er stedvis store mengder død ved, mange lokaliteter med rikbarkstrær og svært mye høgstaudebjørkeskog. Vegetasjonskartlegginga er utført etter NIJOS sitt system for vegetasjonskartlegging i M 1:20 000 - 50 000. Vegetasjonen innen kartleggingsområdet skiller seg ut med spesielt frodige engskoger og store areal med kalkinnslag i fjellet. Det finnes imidlertid også store fattigmyrkomplekser og furudominerte partier på fattigere berggrunn. Kartlegginga i Ballangen er en del av Ofoten-prosjektet. Evenes, Tjeldsund og Narvik kommuner vil få tilsvarende data presentert seinere. Prosjektet skal videreføres gjennom Fylkesmannen, slik at alle grunneiere får tilbud om informasjon om alle tema for sin eiendom. Rapporten beskriver metoder for arbeidet og resultatene av kartlegginga. Vegetasjonstyper, naturtyper, MiS-typer, bjørkeskog, plantefelt og beiteforholdene beskrives nærmere. Det gis summerende statistikk for alle tema. Naturtyper, MiS-typer og kulturlandskap kommenteres også i en regional sammenheng.

• Motrøen, Terje & Bryn, Anders (2006, 01. mars). God start for Høgskolen.
• Motrøen, Terje & Bryn, Anders (2006, 28. januar). Høgskolen starter opp - første høgskoledag.
• Motrøen, Terje & Bryn, Anders (2006, 22. august). Pengedryss til høgskolestudium.
• Motrøen, Terje & Bryn, Anders (2006, 28. oktober). Åpnet Høgskole for generasjoner.
• Bryn, Anders & Motrøen, Terje (2005). Gi turistene et meningsfylt opphold!. Kulturarven : kysten, innlandet, byen.  ISSN 0806-7023.  (33), s 3
• Angeloff, Michael; Bjørklund, Per K.; Bryn, Anders; Hofsten, Johnny & Rekdal, Yngve (2004). Vegetasjon og skog på Vega. NIJOS-rapport. 21/04. Fulltekst i vitenarkiv. Vis sammendrag

  På Vega er det vegetasjonskartlagt et areal på 141 km². Registrering av plantefelt og potensiell plantemark er utført for produktiv skogsmark. Vegetasjonskartlegginga er utført etter NIJOS sitt system for vegetasjonskartlegging i M 1:20 000 - 50 000. Det er framstilt vegetasjonskart og 4 avleda temakart om biologisk mangfold, kulturlandskap, husdyrbeite og skogressurser. Rapporten beskriver metoder for arbeidet og gir en nærmere omtale av registrerte vegetasjonstyper og hvordan disse fordeler seg i området. Viktige områder for biologisk mangfold og kulturlandskap samt beitevurderinger er beskrevet. Det blir og gitt en kort omtale av skogressursene i kommunen, i første rekke bonitet og aldersfordeling i plantefelt samt en oversikt over potensiell plantemark for gran.

• Rekdal, Yngve; Bryn, Anders & Hofsten, Johnny (2003). Vegetasjon og beite på Ringsakerfjellet. Rapport fra vegetasjonskartlegging. NIJOS-rapport. 8/03. Fulltekst i vitenarkiv. Vis sammendrag

  Norsk institutt for jord- og skogkartlegging (NIJOS) utførte sommeren 2002 vegetasjonskartlegging av et 357 km² stort område på Ringsakerfjellet. Kartlegginga er utført på oppdrag fra Ringsaker saubeitelag og Ringsaker kvigebeitelag, og er et ledd i prosjektet ”Beitegrunnlag og beitebruk som grunnlag for beitebruksplan for Ringsakerfjellet”. Landbruksetaten i Ringsaker kommune ved Ole Fredrik Dæhli har vært koordinator for prosjektet. Vegetasjonskartlegginga er utført etter NIJOS-instruks for kartlegging i målestokk 1:50 000. Feltarbeidet ble utført i juli og august av Anders Bryn, Johnny Hofsten, Hans Petter Kristoffersen og undertegna. Sammen med vegetasjonskart på digital form er detlaga 2 avleda temakart om beiteforhold for sau og storfe. Kartkonstruksjon er utført av Hans Petter Kristoffersen og kartpresentasjon av Kari Thorvaldsen. Geir Steinheim ved Institutt for husdyrfag ved Norges landbrukshøgskole har lagt til rette data fra Sauekontrollen. Registreringer av beitedyras arealbruk er utført av beitelaga.

• Rygg, Ola; Eik, Lars Olav & Bryn, Anders (2003). Beiting med kasjmirgeit på Golsfjellet. Sau og geit.  ISSN 0036-5009.  56(2), s 78- 80
• Steinheim, Geir; Nordheim, Liv Astrid; Holand, Øystein; Rekdal, Yngve; Bryn, Anders & Ådnøy, Tormod (2002). Sau og kulturlandskap.
• Bryn, Anders & Rekdal, Yngve (2002). Vegetasjon og beite på Venabygdsfjellet. Rapport fra vegetasjonskartlegging. NIJOS-rapport. 8/02. Fulltekst i vitenarkiv. Vis sammendrag

  På Venabygdsfjellet er det vegetasjonskartlagt et areal på 160 km². Nesten 100 km² av arealet ligger i fjell- og barskogen, mens resten er snaufjell. Kartlegginga er utført etter NIJOS sitt system for vegetasjonskartlegging i M 1:50 000. Det er framstilt vegetasjonskart og 6 avleda temakart om beiteforhold, slitestyrke og artsmangfold. Rapporten beskriver metoder for arbeidet og gir en nærmere omtale av registrerte vegetasjonstyper og hvordan disse fordeler seg i området. Det er gitt spesiell omtale av beiteforholdene for husdyr og tiltak for skjøtsel av utmarksbeite.Utmarkseksjonen

• Bryn, Anders & Rekdal, Yngve (2001). Krattknusing i utmark - Veileder for Dovre kommune. NIJOS dokument. 22/01. Fulltekst i vitenarkiv. Vis sammendrag

  Interessen for beitekultivering i utmarka er økende i Dovre Kommune. I kommunens beitebruksplan er krattknusing foreslått som beiteforbedrende tiltak, og det er mange planer for krattknusing i kommunen og regionen for øvrig. Det foreligger lite systematisert kunnskap med hensyn på krattknusing i utmark. I denne rapporten gis noen råd for hvordan en kan få best mulig resultat ut av knusingsarbeidet. Dette er bygd på ulik forskning som er gjort medhensyn på beitekultivering i fjellet, samt forfatternes egne erfaringer etter studier og kartlegging av vegetasjon i Dovre. I første rekke har vi konsentrert oss om hvilke areal som bør velges for å få et best mulig husdyrbeite. I tillegg omtales utfordringer og muligheterknyttet til krattknusing og biologisk mangfold, kulturlandskap og viltpleie. Tekniske og økonomiske forhold er ikke omtalt. Rapporten er en del av ”Grimsdalsprosjektet”, hvor Anders Bryn er engasjert av Dovre kommune for registrering og veiledning i forbindelse med krattknusing i gamle seterområder. Hans Bjørner Tallerås har vært kontaktperson fra Dovre kommune.

Se alle arbeider i Cristin