Natur i endring

Vil fjellene våre gro igjen med skog? "Natur i endring" er et folkeforskningsprosjekt i regi av Naturhistorisk Museum og Den Norske Turistforening, med støtte fra Sparebankstiftelsen DNB. Vi ønsker hjelp fra hele tur-Norge til å registrere de skogene og trærne som står høyest oppe i landskapet, slik at vi kan få en oversikt over hvor skoggrensa går i dag. 

Bli med på frokostseminar og app-lansering 15.mai!

DNT og NHM samarbeider om et folkeforskningsprosjekt. Fra venstre Roger A. E. Bareksten (DNT), Oddvin Lund (DNT), Anders Bryn (NHM), Mette Øinæs Habberstad (DNT), Peter Horvath (NHM) og Inger Kristine Volden (NHM). Foto: Harald Bratli

Skal utvikle egen app og digital utstilling

Gaven fra Sparebankstiftelsen DNB skal blant annet brukes til å utvikle en egen applikasjon som skal gjøre det enkelt å registrere de øverste trærne deltakerne finner på tur. Informasjonen som skal noteres om hvert funn er blant annet posisjon, høyde over havet, treslag og trehøyde. Alle som registrerer høytstående skoger og trær gjennom appen i løpet av sommeren, konkurrerer om flotte premier fra DNT. Det er flere ulike typer konkurranser, blant annet innen fotografi og for barn som deltar. 

Hvorfor kartlegger vi trær i fjellet?

De største forandringene i landskapet i Norge skjer på grunn av direkte menneskelig innvirkning, som for eksempel utbygging, hogst og industrialisering av landbruket. Men parallelt med dette foregår det endringer som vi ikke umiddelbart oppdager, fordi de skjer over lang tid. Det tar gjerne noen år før man legger merke til at det lille tjernet i skogen krymper eller at elva har valgt seg en ny vei mot sjøen. Eller at fjellet gror igjen.

Gror fjellet igjen?

Skoger som hogges ned vil alltid fylles igjen med vekster og trær når hogsten avtar. Dette skjer fremdeles i stor skala over hele landet, etter at driften av tusenvis av støler og setre over hele landet tok slutt for rundt 60 år siden. Men slik gjengroing forklarer ikke alle endringene i fjellet. Over hele landet ser vi nemlig tendenser til at både skogene og trærne sakte, men sikkert kryper høyere opp på fjellet enn de har vært tidligere.

Dette kan skyldes tre ting: vanlige svingninger i økosystemet i fjellet, større frøspredning som følge av gjengroing etter hogst, og klimaendringer. Alle disse alternativene kan virke inn på skoggrensa samtidig, men vi har god grunn til å tro at nettopp klimaendringer spiller en stadig større rolle i det hele. Dette skyldes ganske enkelt at det er temperaturen gjennom de tre varmeste månedene i året, juni, juli og august, som bestemmer hvor høyt skoger klarer å vokse. Dermed er det svært sannsynlig de økte globale temperaturene nå legger til rette for at det kan vokse skog stadig høyere opp på fjellet.

Vi mangler kunnskap

Foreløpig mangler vi god informasjon om hvor, hvordan og hvor fort dette skjer, og det er nettopp derfor vi trenger DEG med på laget! Ved å utstyre turgåere over hele landet med en spesialutviklet forsknings-applikasjon håper vi å kunne samle inn masse informasjon om hvor de øverste skogene og trærne står i dag. Da kan vi sammenligne hvor vi tror skoggrensa går, med splitter ny informasjon om hvor skoggrensa faktisk befinner seg, og dermed si noe om hvordan trærne i fjellet beveger seg.

Slike data er utrolig viktige både for forvaltning og for forskning. For å kunne si noe om hvordan klimaet på jorda vil bli i fremtida, er vi nemlig helt avhengige av god kunnskap om hvor det finnes skog. For ikke bare påvirkes trærne i fjellet av klimaet, de virker også tilbake på klimaet. Mer skog i fjellet vil gjøre at mindre solenergi reflekteres fra snø om vinteren. Høyere skoggrenser vil dermed forsterke drivhuseffekten og gjøre fjellområdene våre enda varmere – noe som i sin tur vil gjøre at skogene kan vokse stadig høyere.

Ved å lete etter høye skoger og trær der du vandrer henter du inn viktige data om endringene som skjer i norsk natur. Denne informasjon vil på sikt kunne bidra til at blant annet FNs klimapanel bedre kan beregne hvordan klimaet på jorda vil utvikle seg. Dette er modeller som hele verdens styringsorganer bør rette seg etter. Forhåpentligvis vil altså dine fjellturer i sommer bidra til bedre kunnskap om klimaendringer, og at det tas bedre miljøavgjørelser i fremtida.

Etter hvert vil alle dataene analyseres vitenskapelig, og resultatene vil bli vist frem både på hjemmesida til prosjektet (ekstern side) og i en egen, midlertidig utstilling ved det kommende Klimahuset på Naturhistorisk museum. Klimahuset kan du lese mer om her.

For mer informasjon om prosjektet, nyhetsbrev og arrangementer, klikk her.

 

 

Emneord: tregrense, skoggrense, klimaendringer, gjengroing, citizen science
Publisert 19. feb. 2018 09:58 - Sist endret 13. des. 2018 13:51