Anders Bryn

• Aune-Lundberg, Linda & Bryn, Anders (2018). Spatial Transferability of Vegetation Types in Distribution Models Based on Sample Surveys from an Alpine Region. Journal of Geographic Information System.  ISSN 2151-1950.  10, s 111- 141 . doi: 10.4236/jgis.2018.101005
• Bryn, Anders & Potthoff, Kerstin (2018). Elevational treeline and forest line dynamics in Norwegian mountain areas - a review. Landscape Ecology.  ISSN 0921-2973.  33(8), s 1225- 1245 . doi: 10.1007/s10980-018-0670-8 Full text in Research Archive. Show summary

  Purpose Treelines and forest lines (TFLs) have received growing interest in recent decades, due to their potential role as indicators of climate change. However, the understanding of TFL dynamics is challenged by the complex interactions of factors that control TFLs. The review aims to provide an overview over the trends in the elevational dynamics of TFLs in Norway since the beginning of the 20th century, to identify main challenges to explain temporal and spatial patterns in TFL dynamics, and to identify important domains for future research. Method A systematic search was performed using international and Norwegian search engines for peer-reviewed articles, scientific reports, and MA and PhD theses concerning TFL changes. Results Most articles indicate TFL rise, but with high variability. Single factors that have an impact on TFL dynamics are well understood, but knowledge gaps exist with regard to interactions and feedbacks, especially those leading to distributional time lags. Extracting the most relevant factors for TFL changes, especially with regard to climate versus land-use changes, requires more research. Conclusions Existing data on TFL dynamics provide a broad overview of past and current changes, but estimations of reliable TFL changes for Norway as a whole is impossible. The main challenges in future empirically-based predictions of TFLs are to understand causes of time lags, separate effects of contemporary processes, and make progress on the impacts of feedback and interactions. Remapping needs to be continued, but combined with both the establishment of representative TFL monitoring sites and field experiments.

• Bryn, Anders; Strand, Geir-Harald; Angeloff, Michael & Rekdal, Yngve (2018). Land cover in Norway based on an area frame survey of vegetation types. Norsk Geografisk Tidsskrift.  ISSN 0029-1951.  72(3), s 131- 145 . doi: 10.1080/00291951.2018.1468356 Full text in Research Archive. Show summary

  The Norwegian area frame survey of land cover and outfield land resources (AR18X18), completed in 2014, provided unbiased statistics of land cover in Norway. The article reports the new statistics, discusses implications of the data set, and provides potential value in terms of research, management, and monitoring. A gridded sampling design for 1081 primary statistical units of 0.9 km2 at 18 km intervals was implemented in the survey. The plots were mapped in situ, aided by aerial photos, and all areas were coded following a vegetation type system. The results provide new insights into the cover and distribution of vegetation and land cover types. The statistic for mire and wetlands, which previously covered 5.8%, has since been corrected to 8.9%. The survey results can be used for environmental and agricultural management, and the data can be stratified for regional analyses. The survey data can also serve as training data for remote sensing and distribution modelling. Finally, the survey data can be used to calibrate vegetation perturbations in climate change research that focuses on atmospheric–vegetation feedback. The survey documented novel land cover statistics and revealed that the national cover of wetlands had previously been underestimated.

• Ullerud, Heidrun Asgeirsdatter; Bryn, Anders; Halvorsen, Rune & Hemsing, Lars Østby (2018). Consistency in land-cover mapping: Influence of field workers, spatial scale and classification system. Applied Vegetation Science.  ISSN 1402-2001.  21(2), s 278- 288 . doi: 10.1111/avsc.12368 Show summary

  Questions : Land-cover maps are used for nature management, but can they be trusted? This study addresses three questions: (1) what is the magnitude of between field worker inconsistencies in land-cover maps and what may cause such inconsistencies; (2) in which ways and to what extent do spatial scale and mapping system influence inconsistencies between maps; and (3) are some biomes mapped more consistently than others, and if so, why? Location : Gravfjellet, Øystre Slidre municipality, southern Norway. Methods : Two different mapping systems, designed for mapping at different spatial scales, were used for parallel mapping by three different field workers, giving a total of six maps for the study area. Spatial consistency of the resulting maps was compared at two hierarchical levels for both systems. Results : The average pair-wise spatial consistency at the highest hierarchical level was 83% for both systems, while the average pair-wise spatial consistency at the lowest hierarchical level was 60.3% for the coarse system and 43.8% for the detailed system. Inconsistencies between maps were partly caused by the use of different land- cover units and partly by spatial displacement. Conclusions : Field workers made different maps despite using the same mapping systems, materials and methods. The differences were larger at lower hierarchical levels in the mapping systems and increased strongly with system complexity. Consistency among field workers should be estimated as a standard quality indicator in all field-based mapping programmes.

• Bryn, Anders & Potthoff, Kerstin (2017). 20th century Betula pubescens subsp. czerepanovii tree- and forest lines in Norway. Biodiversity Data Journal.  ISSN 1314-2836.  5 . doi: 10.3897/BDJ.5.e22093 Full text in Research Archive.
• Rydsaa, Johanne Hope; Stordal, Frode; Bryn, Anders & Tallaksen, Lena M. (2017). Effects of shrub and tree cover increase on the near-surface atmosphere in northern Fennoscandia. Biogeosciences.  ISSN 1726-4170.  14(18), s 4209- 4227 . doi: 10.5194/bg-14-4209-2017 Full text in Research Archive.
• Motrøen, Terje & Bryn, Anders (2016). Fra landbruk til reiseliv: resultater av et desentralisert studieprogram i kunnskapsturisme. Kart og Plan.  ISSN 0047-3278.  76, årg. 109(3), s 224- 235
• Ullerud, Heidrun Asgeirsdatter; Bryn, Anders & Klanderud, Kari (2016). Distribution modelling of vegetation types in the boreal-alpine ecotone. Applied Vegetation Science.  ISSN 1402-2001.  19(3), s 528- 540 . doi: 10.1111/avsc.12236 Show summary

  Abstract Questions Vegetation mapping based on field surveys is time-consuming and expensive. Distribution modelling might be used to overcome these challenges. What is the performance of distribution modelling of vegetation compared to traditional vegetation mapping when projected locally? Does the modelling performance vary among ecosystems? Does vegetation type distribution and abundance influence the modelling performance? Location Gravfjellet, Øystre Slidre commune, southern Norway. Methods Two comparable neighbouring areas, each of 4 km2, were mapped for species-defined vegetation types. One area was used for model training, the other for model projection. Maximum entropy models were run for six vegetation types, two from each of the ecosystems present in the area: forest, wetland and mountain heath- and shrublands. For each ecosystem, one locally abundant and one locally rare vegetation type were tested. AUC, the area under the receiver operating curve, was used as the model selection criterion. Environmental variables (n = 9) were selected through a backwards selection scheme, and model complexity was kept low. The models were evaluated using independent data. Results Distribution modelling of vegetation types by local projection gave high AUC values, and the results were supported by the evaluation using independent data. The modelling ability was not affected by ecosystem differences. A negative relationship between the number of points used to train the models and the AUC value before evaluation suggests that models for locally rare vegetation types had better predictive performance than the models for abundant types. This result was not significant after evaluation. Conclusion Provided that relevant explanatory variables are available at an appropriate scale, and that field-validated training points are available, distribution modelling can be used for local projection of the six tested vegetation types from the boreal–alpine ecotone.

View all works in Cristin

• Bryn, Anders (2018, 17. april). Albedoeffekten – den glemte faktoren i klimaregnskapet. [Tidsskrift].  Buskap.
• Bryn, Anders (2018, 22. juni). Bli med ut og forsk.  Tidens Krav.
• Bryn, Anders (2018, 03. august). Bli med ut å hjelp klimaforskerne.  Gudbrandsdølen Dagningen.
• Bryn, Anders (2018). Classification of nature – purpose and challenges.
• Bryn, Anders (2018, 10. april). Det får være grenser!. [Tidsskrift].  Hytteliv.
• Bryn, Anders (2018). “Enn om vi kledte fjellet”. Skog Årsaker og konsekvenser av endrede skog- og tregrenser..
• Bryn, Anders (2018, 06. juli). Gå tur og bli «klimaforskar». [Internett].  www.fjuken.no.
• Bryn, Anders (2018). Hva skjer med naturen i Norge? Er det sant at klimaet påvirker oss?.
• Bryn, Anders (2018, 06. juli). Hvor er det øverste treet i regionen?.  Bladet Vesterålen.
• Bryn, Anders (2018, 25. januar). Hyttebyggerne følger etter når tregrensa kryper høyere opp i fjellet.  Tønsberg Blad.
• Bryn, Anders (2018, 20. juli). Jakter «grenseløse» trær.  Altaposten.
• Bryn, Anders (2018, 13. august). Meir myr i Noreg enn tidlegare antatt. [Internett].  www.forskning.no.
• Bryn, Anders (2018, 13. august). Mykje meir myr enn tidlegare antatt.  Nationen.
• Bryn, Anders (2018). Natur i endring.
• Bryn, Anders (2018, 12. juli). No skal turgåarar bli klimaforskarar.  Sogn Avis.
• Bryn, Anders (2018, 16. mai). Norwegen: Klimaforscher bitten Bergwanderer um Hilfe. [Internett].  www.polarkreisportal.de.
• Bryn, Anders (2018, 14. juli). Ny app gjev turgåarar høve til å verte klimaforskarar. [Internett].  www.framtida.no.
• Bryn, Anders (2018, 20. mai). Nå kan du også bli “klimaforsker”..  Aftenposten.
• Bryn, Anders (2018). Sammenhenger mellom beiting, vegetasjon og atmosfære / albedoeffekter..
• Bryn, Anders (2018, 13. februar). Skog på fjelltur. [Tidsskrift].  Fjell & Vidde.
• Bryn, Anders (2018, 14. mai). Tur på fjellet kan bli tur i skogen. [Internett].  www.dnt.no.
• Bryn, Anders (2018, 16. juli). Turgåarar skal bli klimaforskarar.  Nationen.
• Bryn, Anders (2018, 14. juli). Å ikke se fjellet for bare trær.  Valdres.
• Bryn, Anders; Halvorsen, Rune & Ullerud, Heidrun Asgeirsdatter (2018). Hovedveileder for kartlegging av terrestrisk naturvariasjon i Norge (Version 2.2.0). Utgave 1. NiN-artikkel 7..
• Bryn, Anders; Torma, Michal; Horvath, Peter & Volden, Inger Kristine (2018). Natur i endring (mobil app for iOS og Android, tilgjengelig på norsk og engelsk).
• Bryn, Anders; Torma, Michal; Volden, Inger Kristine & Horvath, Peter (red.) (2018). www.naturiendring.no.
• Bryn, Anders & Ullerud, Heidrun Asgeirsdatter (2018). Veileder for kartlegging av terrestrisk naturvariasjon etter NiN (2.2.0) i målestokk 1:5.000 og 1:20.000. Kort versjon til bruk i felt..
• Framstad, Erik; Bryn, Anders; Dramstad, Wenche & Sverdrup-Thygeson, Anne (2018). Grønn infrastruktur. Landskapsøkologiske sammenhenger for å ta vare på naturmangfoldet. NINA rapport. 1410. Show summary

  Grønn infrastruktur representerer arealer og landskapselementer med særlig betydning som leve- og forflytningsområder for arter eller viktige områder for sentrale økologiske prosesser. Bevaring og utvikling av grønn infrastruktur er et viktig tiltak for å ivareta økologiske sammen-henger i landskapet og kan bidra til å redusere effektene av kommende klimaendringer. Her gir vi en kort gjennomgang av landskapsøkologiske prinsipper for å ta vare på økologiske sam-menhenger og skisserer aktuelle kriterier for å identifisere viktige deler av grønn infrastruktur i ulike hovedøkosystemer. Vi gir også oversikt over aktuelle datakilder og hvordan disse kan sammenstilles for å synliggjøre grønn infrastruktur på kart og i planverktøy. Betydningen av ulike arealer og landskapselementer varierer for ulike arter. Landskapsstruktur nær den naturen selv har formet, vil trolig være best egnet til å ivareta stedegent naturmang-fold. Jo større områder er, jo flere individer og ulike arter kan ha tilhold der. Hva som er til-strekkelig store områder for å ivareta levedyktige bestander av arter, vil avhenge av område-nes kvalitet og forbindelser til andre tilsvarende områder. Områder som avviker mye fra omgi-velsene, vil være påvirket av ulike abiotiske og biotiske forhold i omgivelsene (kanteffekter), med negativ påvirkning > 100 m inn i området. Fragmentering av en naturtype vil føre til reduk-sjon i totalarealet av naturtypen og oppsplitting i mindre biter som er mer isolert fra hverandre og mer utsatt for kanteffekter. Ofte vil slike fragmenteringseffekter inntre når total mengde av naturtypen blir < 30% av opprinnelig areal. Hvordan arter faktisk bruker elementene i et land-skap og flytter mellom dem, vil avhenge av artenes habitatkrav, livshistorie og spredningsev-ner. Arter sterkt knyttet til habitat med lang varighet, vil ofte ha liten spredningsevne og få pro-blemer om landskapet undergår raske endringer. Flere land arbeider med utviklingen av grønn infrastruktur som ledd i bevaring av naturmang-foldet. Disse omfatter et stort spenn fra lokale prosjekter, ofte med fokus på økosystemtjenes-ter i byer, til nasjonale eller transnasjonale prosjekter for å ta vare på naturmangfold og sikre økologiske sammenhenger over større regioner. Særlig Sveriges arbeid med grønn infrastruk-tur synes relevant for Norge. Målet med grønn infrastruktur er å ta vare på naturmangfoldet og viktige økologiske prosesser. Aktuelle kjerneområder i grønn infrastruktur er da arealer og landskapselementer preget av opprinnelig natur og med få tekniske inngrep, med stort eller spesielt naturmangfold eller med viktige økologiske funksjoner. Slike kjerneområder bør være store nok til å unngå sterke kant-effekter. Arters spredningsmuligheter mellom kjerneområder vil avhenge av avstand og hvor velegnet arealet er mellom kjerneområdene, samt over hvor lang tid spredningen kan foregå. Korridorer bør ha minste bredde, fra ti til noen hundre meter, tilpasset artenes krav og land-skapets utforming, gjerne knyttet til naturlige terrengformer som dalfører, vassdrag og kant-soner. For å møte klimaendringer bør grønn infrastruktur også gi rom for forflytning til nye om-råder med potensielt egnete miljøforhold, som høyereliggende områder eller områder med stor topografisk variasjon. Mer spesifikke kriterier for elementene i grønn infrastruktur er beskrevet for ulike hovedøkosystemer. NØKKELORD : Norge, landskap, grønn infrastruktur, konnektivitet, KEY WORDS : Norway, landscape, green infrastructure, connectivity

• Horvath, Peter; Halvorsen, Rune; Stordal, Frode; Tang, Hui & Bryn, Anders (2018). Distribution models of vegetation types in Norway.
• Tonjer, Lea-Rebekka; Thoen, Ella & Bryn, Anders (2018). Uten soppen når ikke skogen toppen. Aftenposten (morgenutg. : trykt utg.).  ISSN 0804-3116.  s 12- 13
• Tonjer, Lea-Rebekka; Thoen, Ella; Morgado, Luis Neves; Mundra, Sunil; Nybakken, Line; Bryn, Anders & Kauserud, Håvard (2018). Changes in the soil fungal community across the mountain birch tree line ecotone.
• Vollsnes, Ane Victoria; Eriksen, Aud Berglen; Falk, Stefanie; Bryn, Anders; Viken, Jeanette & Stordal, Frode (2018). Ozonforurensning. Klima, vegetasjon og matproduksjon.
• Wollan, Anders Kvalvåg; Bratli, Harald; Bryn, Anders; Eriksen, Eva Lieungh; Nilsen, Anne-Barbi; Ullerud, Heidrun Asgeirsdatter & Halvorsen, Rune (2018). Test av metoder for etterkontroll av kvalitet i naturtypekart etter NiN versjon 2, på Jeløya 2017. Natur i Norge FoU-Rapport 2..
• Aune, Sigrun; Bryn, Anders & Hovstad, Knut (2017). Loss of semi-natural grasslands in the boreal region - A case study from Norway.
• Aune-Lundberg, Linda & Bryn, Anders (2017). Predicting small scale presence of a vegetation type using distribution modelling.
• Bryn, Anders (2017). 100 years of tree- and forest line changes in eastern Jotunheimen..
• Bryn, Anders (2017, 03. mars). 1000 meter over havet.  Stavanger Aftenblad.
• Bryn, Anders (2017). Communication, outreach and citizen science..
• Bryn, Anders (2017, 17. desember). Den magiske 1000-meteren.  Oppdalingen.
• Bryn, Anders (2017, 28. juni). Helgeland preges i stadig større grad av ugjennomtrengelig krattskog.  Helgelendingen.
• Bryn, Anders (2017). Hva skjer med den norske naturen?.
• Bryn, Anders (2017). Hvordan bli en bedre foredragsholder – enkle grep til bedre foredrag..
• Bryn, Anders (2017, 20. desember). Høytliggende hytter – mange 1000 meter over havet.  Eidsvoll Ullensaker Blad.
• Bryn, Anders (2017, 01. februar). Noen ringer faktisk for å spørre om vi har tomter som ligger høyere enn 1000 meter over havet.. [Internett].  Abito.
• Bryn, Anders (2017, 04. februar). Nå vil vi ha hytte på snaufjellet..  Aftenposten.
• Bryn, Anders (2017). Vegetasjon-atmosfære interaksjoner ved beiting..
• Bryn, Anders; Horvath, Peter & Volden, Inger Kristine (2017, 17. februar). Høyest til fjells i landet.  Gudbrandsdølen Dagningen.
• Bryn, Anders; Horvath, Peter & Volden, Inger Kristine (2017, 06. februar). Norsk høyderekord for liten bjørk.  Varden.
• Bryn, Anders; Horvath, Peter & Volden, Inger Kristine (2017, 07. februar). Norsk rekord for lita bjørk..  Nationen.
• Bryn, Anders; Horvath, Peter & Volden, Inger Kristine (2017, 08. februar). Norsk rekord for liten bjørk.  Tønsberg Blad.
• Bryn, Anders; Potthoff, Kerstin; Horvath, Peter; Volden, Inger Kristine; Tang, Hui; Berntsen, Terje Koren & Stordal, Frode (2017). Greening and browning: 100 years of tree- and forest line dynamics..
• Bryn, Anders; Stordal, Frode; Berntsen, Terje Koren & Tang, Hui (2017). Vegetation dynamics - distribution, modelling and feedbacks..
• Bryn, Anders & Ullerud, Heidrun Asgeirsdatter (2017). Veileder for arealdekkende kartlegging av terrestrisk natur-variasjon etter NiN i målestokk 1:5.000 og 1:20.000 - kort versjon (2.1.0b).
• Bryn, Anders; Volden, Inger Kristine; Horvath, Peter & Stordal, Frode (2017). Skogen er på fjelltur. Aftenposten (morgenutg. : trykt utg.).  ISSN 0804-3116.  s 12- 13
• Horvath, Peter; Tang, Hui; Stordal, Frode & Bryn, Anders (2017). Terrestrial vegetation ecological climatology.
• Motrøen, Terje & Bryn, Anders (2017). Fra landbruk til reiseliv - resultater av et desentralisert studieprogram i kunnskapsturisme.
• Motrøen, Terje & Bryn, Anders (2017). From agriculture to tourism: results from a study program in knowledge tourism.. Abstracts and Proceedings of the Geological Society of Norway.  1, s 60- 61
• Rydsaa, Johanne Hope; Stordal, Frode; Bryn, Anders & Tallaksen, Lena M. (2017). Effects of shrub cover changes on the near surface atmosphere in northern Fennoscandia: A model study..
• Tang, Hui; Stordal, Frode; Berntsen, Terje Koren & Bryn, Anders (2017). Improve dynamic vegetation model of community land model in simulating Arctic vegetation and its interaction with climate..
• Ullerud, Heidrun Asgeirsdatter & Bryn, Anders (2017). Optimizing the land cover mapping process in Norway..
• Volden, Inger Kristine; Horvath, Peter & Bryn, Anders (2017). Ei historie om Lærdalsskogen.. Sogn Avis.  s 12- 12
• Bratli, Harald; Halvorsen, Rune; Bryn, Anders; Bendiksen, Egil; Jordal, Jon Bjarne; Svalheim, Ellen; Vandvik, Vigdis; Velle, Liv Guri & Øien, Dag Inge (2016). Dokumentasjon av NiN versjon 2.1 tilrettelagt for praktisk naturkartlegging i målestokk 1:5000. – Natur i Norge, Artikkel 8 (versjon 2.1.0).
• Bryn, Anders (2016, 23. september). Beitedyr best mot gjengroing.  Trønder-Avisa.
• Bryn, Anders (2016). Ever wondered how to give a good presentation?.
• Bryn, Anders (2016, 23. april). Husdyr i utmark bremser oppvarminga.  Nationen.
• Bryn, Anders (2016). Kartlegging av naturtyper etter NiN.
• Bryn, Anders (2016, 14. mars). Meir myr enn antatt.  Nationen.
• Bryn, Anders (2016, 14. mars). Mer myr enn antatt. [Internett].  www.forskning.no.
• Bryn, Anders (2016, 05. mai). Norges fjellandskap er dramatisk forandret. [Internett].  www.forskning.no.
• Bryn, Anders (2016, 14. mai). Norway's mountain landscape has changed dramatically. [Internett].  Science Nordic.
• Bryn, Anders (2016). Plans for a Climate Center at Natural History Museum.
• Bryn, Anders (2016). Projects / research-groups at Department of Biosciences (UiO) working with terrestrial vegetation climatological ecology.
• Bryn, Anders (2016). Systems for mapping of vegetation and nature types.
• Bryn, Anders (2016, 22. mars). Utsiktsstøtte ikke klar.  Nationen.
• Bryn, Anders; Rekdal, Yngve; Moen, Asbjørn & Stordal, Frode (2016). Store kunnskapshull i myra. Nationen.  ISSN 0805-3782.  s 18- 18
• Granhus, Aksel; Eriksen, Rune; Viken, Knut Ole; Wollan, Anders Kvalvåg; Bryn, Anders & Halvorsen, Rune (2016). Naturtyperegistrering etter NIN 2.0 i Landsskogtakseringen. Erfaringer og resultater fra pilotprosjekt. NIBIO Rapport. 29. Full text in Research Archive. Show summary

  Denne rapporten sammenstiller erfaringer fra et pilotprosjekt der hovedmålet har vært å gjennomføre en uttesting av metodikk for innhenting av arealrepresentativ statistikk for naturtyper etter NiN-systemet, med utgangspunkt i Landsskogtakseringen. Erfaringene skal danne grunnlag for vurdering av mulighetene for en fullskala landsdekkende NiN-registrering i skog og på tresatte arealer. Delmål har vært å avklare 1) hvilke variabler i Landsskogtakseringen som kan anvendes i sin nåværende form ved registreringer etter NiN 2.0, og 2) hvilke nye registreringsvariabler, eventuelt endringer av eksisterende, som er nødvendig. To alternative registreringsopplegg ble utarbeidet og er testet ut av lagledere i Landsskogtakseringen. Disse har taksert over 350 landsskogflater i ulike landsdeler etter begge opplegg, og et utvalg av flatene (46) er også taksert av en biolog fra Naturhistorisk museum ved Universitetet i Oslo, uavhengig av Landsskogtakseringens lagledere. Resultatene viser at en ved å anvende et opplegg basert på en kombinasjon av eksisterende variabler i Landsskogtakseringen og ved å inkludere noen nye fra NiN i tillegg, vil kunne framskaffe et datagrunnlag for å beregne fordelingen av naturtyper i skogsmark og på andre tresatte arealer etter et femårig omdrev. Erfaringene fra prosjektet viser imidlertid også betydningen av å få på plass et godt opplegg for NiN-opplæring og kalibrering av laglederne. I rapporten gis det et anslag over ressursbehov knyttet til en fullskala implementering av NiN- registreringer inkludert kostnader knyttet til kursing og opplæring av inventørene. Før en kan sette i gang med registreringer over et femårig omdrev, er det behov for å avklare med oppdragsgiver hvilket omfang registreringene skal ha og hvordan registreringsopplegget for noen av variablene fra beskrivelsessystemet i NiN skal utformes.

• Kvamme, Mons; Svalheim, Ellen; Bryn, Anders & Norderhaug, Ann (2016). Fremmer rovdyr-frisoner mangfold?. Nationen.  ISSN 0805-3782.  s 18- 18
• Kvamme, Mons; Svalheim, Ellen; Bryn, Anders & Norderhaug, Ann (2016). Frisoner for rovdyr kan true mangfoldet.. Aftenposten (morgenutg. : trykt utg.).  ISSN 0804-3116.  s 26- 26
• Kvamme, Mons; Svalheim, Ellen; Bryn, Anders & Norderhaug, Ann (2016). Vil frisoner for rovdyr fremme mangfoldet i naturen?. Bonde og småbruker.  ISSN 0801-7662.  s 3- 3
• Potthoff, Kerstin & Bryn, Anders (2016). Tree- and forest line dynamics in Norwegian mountain areas.
• Rekdal, Yngve; Angeloff, Michael & Bryn, Anders (2016). Myr i Noreg. NIBIO POP.  ISSN 2464-1170.  2(1) Show summary

  Myr er ein viktig naturtype med eit særeige artsmangfald. Myrene er viktige for omregulering, og dei utgjer eit stort karbonlager. I Noreg er myrarealet 28 300 km2 og utgjer 9 % av landarealet. Dette viser tal frå prosjektet «Arealrekneskap for ut- mark» som no er presentert for heile landet. I tillegg til myr kjem 9 400 km2 anna forsumpa areal i form av sumpskog, som er 3 % av landarealet. Samla forsumpa areal utgjer da 12 %.

• Strand, Geir-Harald; Bryn, Anders; Engan, Gunnar; Granhus, Aksel; Svalheim, Ellen & Wallin, Hanne Gro (2016). Arealrepresentativ kartlegging og overvåking av naturtyper i Norge. Framlegg til hovedprosjekt og feltinstruks. NIBIO Rapport. 130. Full text in Research Archive.
• Strand, Geir-Harald; Bryn, Anders & Framstad, Erik (2016). Arealrepresentativ kartlegging og overvåking av naturtyper (NiN) Framlegg til metode og arbeidsopplegg. NIBIO Rapport. 55. Full text in Research Archive. Show summary

  Rapporten foreslår og drøfter metode for en nasjonal arealrepresentativ overvåking av naturtyper basert på klassifikasjonssystemet Natur i Norge (NiN). Aspekter som omhandles er: Kunnskapsbehov ved kartlegging og overvåking; Utvalgsmetoder; Registreringsmetode; Opplæringsbehov; samt Prosedyrer og dataflyt. Rapporten inneholder et framlegg til en samlet metodikk og beskrivelse av et pilotprosjekt for uttesting, samt skisse til et program for løpende overvåking.

• Tang, Hui; Stordal, Frode; Berntsen, Terje Koren & Bryn, Anders (2016). Dynamical vegetation-atmosphere modelling of the boreal zone.
• Aune, Sigrun; Hovstad, Knut; Bryn, Anders & Halvorsen, Rune (2015). Semi-natural grasslands in a Central Norwegian boreal landscape..
• Bryn, Anders (2015). Botanisk hage - 200 år i nasjonens tjeneste. Kulturarven : kysten, innlandet, byen.  ISSN 0806-7023.  (71), s 10- 12
• Bryn, Anders (2015). Kartlegging av naturtyper.
• Bryn, Anders (2015). Klimatisk økologi.
• Bryn, Anders (2015). Natur i Norge (NiN) kartlegging.
• Bryn, Anders (2015). Samspillet mellom vegetasjon, mennesker og klima.
• Bryn, Anders (2015). Skjøtselsplan for verneområdene i Froan. NIBIO Rapport. 38. Show summary

  I arbeidet med forvaltningsplan for verneområdene i Froan, ble det på oppdrag fra Fylkesmannen i Sør-Trøndelag gjennomført naturfaglige registreringer i 2011, som skulle danne grunnlaget for en skjøtselsplan. Alle landarealer innen verneområdene ble vegetasjonskartlagt. Med basis i vegetasjonskartleggingen fra 2011, tidligere vegetasjonskartlegging (2007) og andre registreringer fra Froan, presenterer denne rapporten skjøtselsplanen for de terrestre arealene innen verneområdene i Froan. Sammen med skjøtselsplanen følger 5 temakart.

• Bryn, Anders (2015). Veileder for kartlegging av naturtyper (NiN).

View all works in Cristin