LENES ØGLEBLOGG: Rare knokler, nydelige fiskeøgler og et stengt museum

Turen resulterte i 735 nye bilder på harddisken, et uvisst antall målinger av lengder og bredder på diverse knokler og mange ubesvarte spørsmål. Særlig de yngste fiskeøglene (egentlig ikke særlig unge, de levde for over 100 millioner år siden) gjorde at jeg klødde meg i hodet flere ganger.

For å si det kort: Det finnes ikke så mange hoftebein (som er det jeg jobber med nå) å studere, og de som finnes ser ikke ut som de fra Svalbard. Dersom noen tror at det er et problem, så neida. Det er sånt jeg liker!

Her hjemme i Oslo har det vært litt ståhei rundt at andre etasje i Brøggers hus (Geologisk museum), har stengt for publikum. I juni stenger første etasje også, og vi sender noen av fossilene og mineralene over til utstilling i Zoologisk museum, og drar selv i eksil til Økern.

Årsaken er at museet er gammelt og dessverre passet dårlig på. De tekniske tingene er ikke min sterke side, men de må gjøres noe med. Utstillingene derimot, ligger mitt hjerte nærmere, og der må det i hvert fall skje noe – helst i forgårs. En gruppe museumsansatte og noen arkitekter har laget skikkelig gode planer for nye utstillinger. Målet er at flere skal lære noe, at ungene skal kunne se det som er utstilt (nå er montrene for høye), og å formidle mer av forskningen som vi holder på med.

Folk jeg møter synes det er selvsagt at vi skal ha et museum for dinosaurer, fossiler, meteoritter og krystaller i Oslo. Store og små elsker virkelig museet jeg jobber på, og dette er en rørende og litt ergerlig måte å finne det ut på. Problemet er at finansieringen av planene foreløpig ikke er avklart. Situasjonen blir ikke bedre av at universitetsmuseene faller mellom forskjellige stoler når det kommer til finansiering.

Det at vi skal stenge og flytte har likevel ikke hindret oss i å gjøre kule ting. Vi har blant annet fått kjøpt inn en superfin fiskeøgle (avstøpning av en som er 160 millioner år gammel), som nå er utstilt. Kom og se!

I tillegg har jeg og May-Liss gravd ut enda en Svalbard-øgle fra skiferen på laben. Den heter Fiske 1, og jeg trodde det skulle være en hofte til min kommende artikkel. Men heisann, så feil kan man ta. Fiske 1 var i stedet en nydelig framluffe og det som antakelig er en skulder. Han må pent ta seg en tur inn i skapet igjen og vente til jeg har tid. I ukene som kommer er det nemlig i første rekke fiskeøglene Mikkel og Gypsy, sammen med Cryopterygius (Gamla) og Janusaurus det skal handle om for min del. Det er nemlig på tide å pusle sammen alle bitene til en kul artikkel.

Denne bloggposten er også publisert på forskning.no