- Dette styrker teorien om at de langhalsede dinosaurene også brukte kystområder med grunt vann, sier Lene Liebe Delsett, stipendiat ved NHM.
2015
Folk i Osloområdet har freda fossil og spennande bergartar så å seie rett utanfor stovedøra. Men for at dei skal vere synlege, må mose, tre og ureining ryddast vekk.
Jørn Hurum er blitt verdenskjent for jakten på marine monsterøgler. Nå jakter han på forfedrene deres for å finne ut av hvordan livet blomstret opp igjen etter historiens aller verste masseutryddelse.
Jørn Hurum sier den nye arten er litt for ung til å være direkte forgjenger i menneskeapenes utviklingslinje.
Over 200 000 personer har i sommer sett primatfossilet Ida på den store evolusjonsutstillingen i Japans hovedstad Tokyo. I oktober vender Ida tilbake til Naturhistorisk museum.
Den siste dagen er alltid litt rar, man pusler og venter. Man venter på å få bruke raken, pakket teltet i kassen og vente på båten som henter oss.
Når vi skriver dette sitter vi i teltet og hører på det flakkende suset av propanbrenneren. Lyset røper det ikke, men følelsen i kroppen avslører at det er midt på natta. Vi sitter isbjørnvakt.
Tre hele dager er igjen, og gruppa jobber døgnet rundt for å fullføre de forskjellige utgravingene. Mest mulig må med nå som vi er her, det er hjerteskjærende for alle involverte om noe må legges igjen.
Rutinene har satt seg og feltlivet går sin vante gang i Flowerdalen.
Dag tre og frokosten er allerede inntatt. Noen har tilberedt dehydrert havregrøt, andre sverger til Bixit-kjeks med syltetøy.
– Dette er interessant for oss som jobber på Svalbard. Vi har mye knuste knokler, og hvis dette holder vann, må vi se på materialet vårt på nytt, sier Jørn Hurum.
Tyrannosaurusen Stan settes sammen i sitt nye hjem.
Elever ved Hersleb videregående skole var i går på fossiljakt midt i Oslo. Fossilene har ligget der i millioner av år.
– Forskerne selv er overbevist at dette er en ny art, men det vil garantert bli motgått av andre forskere de neste årene, kommenterer Jørn Hurum.
Fossilet Ida skal synast fram på ei utstilling om evolusjonen på Naturhistorisk museum i Tokyo. – Eg gler meg, seier Idas «far» Jørn Hurum.
Jørn Hurum mener det stemmer at det de har funnet nå er en merkelig, men ny, dinosaur.
– Morsomt med studier hvor gamle bein kan gi ny kunnskap, sier Jørn Hurum, men er likevel skeptisk til ny teori om hvordan mosasaurene fødte ungene sine.
– Jeg håper brontosaurusen er tilbake. Det er et veldig godt navn på en dinosaur, sier Jørn Hurum.
Island og det omliggende grunne Islandsplatået har tykk oseanisk jordskorpe, bygd opp av unge magmatiske bergarter. Den tykke lagpakken, dominert av basaltiske lavaer, skyldes intens vulkanisme på Island knyttet til en vertikal strøm (søylestrøm) av faste, men varme, bergarter fra den nederste delen av Jordas mantel (ca. 2900 km dyp). Disse bergartene gjennomgår delvis oppsmelting nær overflaten, som følge av trykkavlastning. I en artikkel i Proceedings of the National Academy of Sciences (PNAS) presenterer Torsvik et al. (2015) ulike data som tyder på at kontinental jordskorpe fra den ytre delen av Grønland's kontinenthylle ligger begravet under den unge basaltiske lagpakken i kystområdene på SØ-Island.
Kjøper unik fossilskatt fra stedet der det verdensberømte primatfossilet «Ida» ble funnet.
Barnebok om 428 millioner år gammel sjøskorpion.
Det skjer ting ved NHM sjølv om deler av museet er stengt: i dag kom det opp ei fem meter lang fiskeøgle i Brøggers hus.
Men fiskeøglefossilet som er oppkalla etter Oljedirektoratet (OD), får ikkje noko eige artsnavn. I alle fall ikkje enno.
Under åpningen av Norsk Geologisk Forenings Vinterkonferanse ble professor Hans Arne Nakrem tildelt NGFs Ærespris. Applausen indikerte at deltakerne mente det var vel fortjent.