Ginkgo tilhører de nakenfrøete plantene. De tidligste fossilene av slekten er datert tilbake til perm, ca. 270 mill. år siden. Slekten Ginkgo har bare én gjenlevende art, og den er uten nære slektninger i planteriket. Fossiler viser at slekten hadde flere arter og var vanlig på den nordlige halvkule for 140 mill. år siden. Nå lever ville ginkgoer kun i Kina, og det er svært få igjen. Nedgangen i Kina er et resultat av omfattende trefelling.
Treet har vært dyrket ved templer i Østen i lang tid. I dag er treet spredt til parker og hager rundt om i hele verden. Arten er sykdomsresistent, tåler forurenset luft, og brukes som allétre langs sterkt forurensede gater i storbyer.
Ginkgo biloba har lenge blitt brukt i tradisjonell kinesisk medisin. Nå dyrkes den også for bruk i vestlig medisin. Den er gjenstand for omfattende forskning og brukes mot dårlig blodsirkulasjon, svimmelhet og demens (Alzheimer).
Arten er særbo, så det er hann- og hunntrær. Treet ved Victoriahuset er et hunntre. Det som ser ut som oransje steinfrukt, er i virkeligheten nakne frø med en oransje, saftig og smørsyrestinkende frøkappe.
