Asken fra vulkanutbruddet Eyjafjallajökull sirkulerer i luftrommet over Europa. Men drysser asken ned i hodene våre? Det kan elevene hjelpe forskeren Rune Selbekk ved Naturhistorisk museum med å finne ut av. Vi inviterer elevene til å å samle inn vulkansk aske i deres nærmiljø. Resultatene av innsamlingen vil bli lagt ut på nettsidene våre med analyser og enkelte elektronmikroskopi (SEM) bilder. Slik ser askekornene ut i elektronmikroskopet.
Hvordan skal vi samle aske? Hør med elevene om de har noen forslag til hvordan dette kan gjøres, og be dem begrunne hvorfor de mener det bør gjøres på denne måten. Her er to måter å gjøre det på:
- Sett ut en ren plastbeholder og vent på regnet. Når det er samlet litt regnvann, settes beholderen inn slik at vannet fordamper. Kanskje er noen av partiklene som ligger igjen aske fra Eyjafjallajökull?
- Se dere rundt etter en vannrett overflate. Legg ut et stort stykke plast, og pakk det sammen når det har samlet seg nok partikler.
Legg askeprøvene i rene plastposer eller begre med lokk. Skriv en liten lapp med navn på innsenderen og stedet hvor prøven er tatt. Send dette til:
På Island har de nok litt mer aske enn vi. Foto: Tristan
Rune Selbekk
Naturhistorisk museum, geologi
Universitetet i Oslo
Postboks 1172 Blindern
0318 Oslo
Innsamlingen av aske kan utgjøre en del av et undervisningsopplegg om årsaken til vulkaner og jordskjelv. I tillegg til informasjon om det islandske vulkanutbruddet i media, finnes det andre undervisningsaktiviteter (Geoaktiviteten) som kan gi mer kunnskap om vulkaner:
- Når vil det eksplodere? Varsling av vulkanutbrudd
- Vulkanutbrudd utenfor vinduet
- Lag et vulkanutbrudd!
Les mer:
Vulkanisme på Island 2010
De grå og hvite Askelagene på dette bildet, som er tatt flere kilometer fra vulkankrateret, skriver seg fra 1362, da Islands største vulkan Öræfajökull hadde utbrudd. Totalt ble det slynget ut mellom 15-20 km3 aske fra dette utbruddet, og en kan finne rester av askelag fra dette utbruddet i myrer langs norskekysten. Foto: Rune Selbekk, NHM