Biebloggen - Side 3
Da var kameraene tilbake i Tøyen Bee & Bee! Det tar nok fortsatt litt tid før vi får dem opp på nettsiden igjen, men de ruller og går!
Inne i hotellet har det ikke skjedd så mye i løpet av vinteren. Beboerne ligger fortsatt i vinterdvale, og vil nok ikke klekke riktig ennå. Men utenfor hotellet er det blitt vår, og det var tallrike fluer i aktivitet på den solvarme hotellfasaden i dag. Inkludert to stykker som gjorde en aktiv innsats for å bringe slekten videre.
Ni av de ti kameraene virker som de skal, men kameraet i Ekkokammeret fungerer fortsatt ikke. Det fungerte heller ikke i fjor. Vi testet det ganske grundig nå før vi monterte det tilbake i hotellet, og under testingen fungerte det som det skulle. Det tyder på at problemet sitter i nettverkstilkoblingen og ikke i selve kameraet.
Det våres i botanisk hage, og det jobbes nå med å sette hotellet i stand igjen før gjestene våkner til liv. De første humlene og sommerfuglene har allerede blitt observert i hagen, så det begynner å haste!
I fjor hadde vi en del problemer med belysningen i hotellet. Alle lampene har nå blitt gjennomgått, og det viser seg at temmelig mange av LED-pærene har brent ut slik at de nå bare lyser svakt eller ikke i det hele tatt. Det er mulig at de ikke tåler kontinuerlig drift, men det kan også hende at de har fått litt for høy spenning i forhold til hva de tåler. Det er mulig lampedesignen ikke er helt optimal. Vi har nå fått byttet ut dårlige pærer så langt reservelageret holdt, men fortsatt er det en del som skulle vært skiftet ut.
Kameraene og lampene blir nok montert tilbake i hotellet i løpet av denne uka. Forhåpentligvis vil vi få streamingen på plass igjen ikke så lenge etter det.
Nå ligger snøen som en dundyne over Tøyen, og gradestokken viser -8°C. Hotellgjestene sover sin søteste vinterdvale. Den 17. desember ble alle kameraene i Tøyen Bee & Bee tatt inn for vinteren, så nå kan vi ikke lenger følge med på livet i hotellet på en stund. Men i sammenheng med nedriggingen fikk vi også tatt en ekstra nøye titt på alle reirplatene og beboerne der i dagslys.
Status i hullene pr. 17. desember 2024 var altså:
KONGELOSJEN:
Hull nr. 1 inneholder de fire cellene til hagemurerbien Anne. Den ytterste cellen inneholder bare en stor klump med pollen og nektar, men de tre cellene innenfor inneholder hver sin hvite, ovale silkekokong.
I tillegg hadde det lurt seg inn et gulløye på feil side av...
Nå som advent har begynt, passer det bra med en oppsummering av den andre sesongen i Tøyen Bee & Bee
Og hoi for et år! Insekthotellet har formelig bugnet av insekter! Og til forskjell fra i fjor, da hotellet var helt nytt, fikk vi nå også masse gjester i de ti spesielle reirplatene som er utstyrt med kameraovervåking. Dermed fikk vi rikelig anledning til å studere gjestenes liv og røre inne i reirhullene. Videoopptakene fra alle hullene er lagret for senere analyser, men vi vet allerede masse nytt og spennende om livene til disse gjestene. Det har imidlertid også vært noen tekniske problemer i løpet av året. Kameraet i Ekkokammeret fungerte aldri som det skulle og ble etter hvert tatt inn. I flere av de andre hullene sviktet lampene etter hvert. Årsaken synes å være at de små LED-pærene vi bruker rett og slett ikke tåler å stå på kontinuerlig. De brenner etter hvert ut og mister effekten.
Men tilbake til livet i hotellet:
Allerede 17. a...
Vinteren har kommet til botanisk hage. Snøen har ikke lagt seg ennå, men det er frost i bakken, og nattetemperaturene har bikket -9°C på det kaldeste. I insekthotellet har julefreden senket seg.
Vi har ikke oppdatert biebloggen på et par måneder nå, men så har det ikke skjedd så mye i hotellet denne tiden heller. De fleste larvene var allerede utvokste i august og ligger bare og ventet på vinteren. Noen få larver var fortsatt små, og disse har nå spist seg store og gjort seg klare for overvintring.
Kameraene og lampene i hotellet kommer straks til å bli rigget ned for vinteren. Hotellet går da "offline" frem til våren. I løpet av vinteren kommer utstyret til å få seg en overhaling, for det har meldt seg en del tekniske problemer som trenger å fikses. Kameraet i Ekkokammeret sluttet tidlig å virke, og vi har ikke klart å finne feilen. Flere av lampene har også sviktet, så enkelte av hullene har hatt det litt dunkelt.
Sensorene for lys, tempe...
Da var det atter lys i Tøyen Bee & Bee. Så får vi bare håpe at den nye strømforsyningen holder ut litt lenger enn den forrige.
Det har ikke vært så store bevegelsene i Tøyen Bee & Bee den siste måneden, men én ny gjest har forsåvidt dukket opp. I Kongelosjen har et gulløye sneket seg inn i kamerakassa og sitter nå og sover på bakveggen i kassa. Ikke inni et av reirhullene altså, men godt synlig i videofeeden. Gulløyer har det med det! På denne tiden av året pleier de å krype inn i alskens små hulrom for å overvintre. De kan godt finne på å overvintre i reirhullene i hotellet, men de synes det er morsommere å ta seg inn i kamerakassa som egentlig skal være tett og umulig å komme inn i.
Vi har funnet årsaken til at lampene i hotellet flakker. Det er rett og slett strømforsyningen som er kaputt og trenger å byttes ut. Dermed blir det nok mørkt i hotellet en liten stund til, frem til vi får skaffet en erstatter. Midt på dagen når sola lyser kan man følge med på kameraene, men ellers vil det være for mørkt.
Høsten er en travel tid, og vi har ikke fått fulgt opp livet i reirhullene de siste par ukene. I dag ble de imidlertid sjekket, og da viste det seg at lampene sto og flakket av og på i alle reirhullene. Det er tydeligvis en dårlig kontakt et sted som påvirker all belysningen. Lampene har sin egen strømforsyning, og den har nå blitt tatt inn for nøyere inspeksjon, men nå oppfører den seg selvsagt helt eksemplarisk! I morgen får vi feilsøke videre, men i mellomtiden vil det være mørkt i hotellet.
Og det ble lys i Vepsetaljen! Vi har hatt problemer med lampene i Vepsetaljen i noen uker nå. Det vil si; de har ikke villet lyse. Vi har fortsatt kunne følge med på aktivitetene i Vepsetaljen på dagtid, men om natten har det vært stup mørkt. For en drøy uke siden forsøkte vi å bytte ut lysracket, men det hjalp ikke. Etter mye feilsøking har vi endelig funnet årsaken. Det nye lysracket var også defekt. Så nå har vi satt inn et tredje lysrack, og nå lyser det.
Nå er Vepsetaljen flombelyst med hvitt lys, men vi er nok litt seint ute til å ha full glede av det. Alle seks hullene har nemlig blitt plugget igjen. Trolig er det den samme gravevepsen – Lotte – som står for alle seks reirene. Alle skilleveggene ser nemlig like ut: en 0,5 til 1,5 mm tykk hinne av hvit kvae. Og utvendig er alle hullene plugget igjen med jevn, hvitgul kvae med en ring av kvaedråper rundt. Men cellestørrelsen varierer en hel del. Hull nr. 1, 2, 3 og 4 inneholder hver bare én stor celle med mat...
Spillet er over Kirsti! Vi vet hvem du er! Du så kanskje ikke oss, men mens du fløy skytteltrafikk ut og inn av hullet ditt i dag, lå vi i buskene med de lange linsene våre! Og for noen bilder vi fikk! Nå vet vi at du er en hagevedveps (Symmorphus bifasciatus). Ikke bare det, men vi vet også at du mater larvene dine med bladbillelarver! Du ble nemlig tatt på fersken med en bladbillelarve i kjevene! Selv er du ifølge boka mest glad i nektar, og da gjerne fra skjermplanter, geitrams eller bringebær.
Vi har nok fulgt med på deg en stund skjønner du. Vi vet at du har innredet reir i både hull 4, 5 og 6 i Smuget. Vi vet at du fordrev en av de andre gjestene, en stakkars graveveps som hadde begynt på et reir i hull nr. 5. Vi vet at du anser deg ferdig med hull nr. 4 og 5, for du har allerede har forseglet åpningene i disse to hullene. Vi vet også at de første barna dine i hull 4 og 5 allerede begynner å bli store, og vi vet at de skal overvintre som fullv...
De fire øverste hullene i Vepsetaljen har blitt plugget igjen. Hvert hull har fått en forsegling av gul kvae helt ytterst i hullåpningen. Rundt forseglingen er det en ring av mindre kvaedråper. Denne ringen tyder på at hotellgjesten kan være en art i slekten dverggraveveps (Passaloecus). Noen av disse lager nemlig en ringvoll av seig kvae rundt reiråpningen mens de jobber på reiret, for å gjøre det vanskeligere for fiender å komme seg inn.
Vepsen som har tettet disse hullene har ikke hatt noe navn frem til nå, men nøyere undersøkelser viser at hun heter Lotte. Og Lotte breier seg noe helt fenomenalt! Hvert reirhull inneholder bare en bitteliten haug med mat; bare nok til én enkelt vepselarve. Og så har hullet en skillevegg av kvae litt over halvveis ut, og nå altså også en forsegling helt ytterst. Så hun har dermed okkupert fire hull for å legge fire egg. Hun hadde passet bedre inn i Tumleplassen!
Og det skjer allerede ting i hullene hennes som tyder p...
Vi driver og reparerer belysningen i Tøyen Bee & Bee. Hvert kammer er lyst opp av et brett med LED-lamper i fargene hvitt, rødt og infrarødt. For hvert kammer kan vi velge hvilken av de tre typene lys vi vil bruke, og stort sett har vi brukt enten infrarødt – når vi ikke vil forstyrre dyrene – eller hvitt – når vi vil se best mulig. Dessverre viser det seg at LED-pærene ikke har tålt den kontinuerlige driften så godt, og mange av pærene må skiftes ut. For et par dager siden fikk Pollenkurven og Vepsetaljen ny belysning. I Pollenkurven hjalp det, men ikke i Vepsetaljen. Så der sitter problemet åpenbart et annet sted.
I Smuget har det skjedd en aldri så liten okkupasjon. Tidligere i uka holdt murervepsen Kirsti på å innrede et reir i hull 4. I hullet under, dvs. i Smuget 5, holdt samtidig en graveveps på å proviantere med bladlus. Nå har Kirsti overtatt begge hullene, og både gravevepsen og lusene er borte. Den hadde nok ikke så mye å stille opp, for Kirsti er sånn cirka fem ganger tyngre enn den vesle gravevepsen og kommer fra en hissigere del av slektstreet.
Til gjengjeld jobber det nå to graveveps i henholdsvis hull nr. 1 og 3, altså over og under reiret til Karin. Det er ikke godt å si om en av vepsene kanskje er Karin selv som har begynt på nytt hull. De burde hatt navneskilt rundt halsen!
Kirsti selv går det riktig så bra med. Larvene hennes i hull nr. 4 ser allerede ut til å ha vokst seg store og feite, og i hull nr. 5 har hun allerede laget minst tre celler fylt med mat. Men hun har også laget et par store celler mellom disse som ikke er fylt med noe som hel...
Offisielt starter ikke høsten før 22. september (høstjevndøgn), men minst én gjest har tatt den på forskudd. I Smutthullet 4 har nemlig en flue allerede satt seg ned for overvintring. Mest sannsynlig er det en loftsflue (Pollenia), og vi vet av erfaring at de liker en gooood lang vinterdvale. Her passer det å skyte inn at insekter ikke nødvendigvis må ha det kaldt for å gå i dvale. De klarer å skru av motoren og spare på energien ved høye temperaturer også. Det viktige for fluen i Smutthullet er nok at den ikke føler at den kan få utrettet så mye mer i 2024. Bedre da å finne seg et trygt lite hull og vente på nytt år, nye muligheter.
Oi! Nå på kvelden var det drama i reirhullet til Gørill i Vepsebu 6. De ytterste larvene hennes ligger plutselig tynt an!
Klokka 19:30 ble det nemlig oppdaget en parasittveps i hullet hennes. Den var svart og noen millimeter lang, og hadde meget lange antenner og en lang, nåletynn egglegger. Trolig var det en liten darwinveps eller en Braconidae. Og den var i ferd med å tygge seg gjennom den ytterste skilleveggen i Gørills reir! Og det var den første overraskelsen, for denne typen parasittveps med lange, tynne eggleggere pleier vanligvis å bruke eggleggeren som drill for å komme inn til ofrene sine. Darwinvepsenes eggleggere kan bore seg gjennom stort sett hva det skal være, og hos enkelte arter er eggleggeren til og med forsterket med metall for ekstra penetreringsevne. Men denne vepsen foretrakk altså å bruke kjevene! I hvert fall i første omgang...
Den tygget og tygget, og rundt en halv time etter at den ble oppdaget hadde den gnagd seg et hul...
Off, kameraet i Ekkokammeret er fortsatt offline. Hvem vet hva som foregår der inne?
Det har skjedd litt i Vepsetaljen også. Det viktigste er at det har dukket opp nye reir i både hull 2, 3 og 4. Trolig er det den samme vepsen som står for alle tre reirene, og den er åpenbart glad i tumleplass! Hvert hull inneholder nemlig bare én stor celle med bare bittelittegranne mat i. Helt innerst i hvert hull er det en liten, beskjeden haug med noe som trolig er bladlus. Disse fyller bare en halv til én centimeter av hullet. Men så er det en solid forsegling over halvveis ut i hullet, eller nærmere bestemt 8,5 centimeter ut fra bunnen. Hver celle inneholder altså nitti prosent luft og bare ti prosent mat, og fyller over halve reirhullet. For en sløsing med plass! Det er uvisst hva forseglingen består av, men den er halvannen millimeter tykk og meget lys. Trolig er det kvae.
Det sitter en liten, svart graveveps i hull nr. 1, men det er uvisst om det er denne som står for de tre reirene.
Og så har noen drevet og ryddet i Luselises gamle reir i hul...
Her har det ikke skjedd så mye. Larvene til hornmurerbien Ina i hull nr. 6 gjorde seg trolig sånn noenlunde ferdig med utviklingen sin allerede i begynnelsen av juli og venter nå bare på vinteren.
I Pollenkurven har det vært heftig aktivitet de siste ukene. Fra før hadde gravevepsen Charlotte laget fire celler i hull 2, mens gravevepsen Pernille hadde laget syv celler i hull 6. Nå har Charlotte laget ytterligere fem celler, mens Pernille har laget ytterligere tre celler. Men i tillegg har noen innredet hele hull 5 med celler; cirka åtte i tallet. Trolig er det Pernille som fortsatte på hull 5 når hun var ferdig med hull 6. Charlottes reir i hull 2 er ikke helt avsluttet ennå, i den forstand at røret ikke er plugget ordentlig igjen. Det er bare en tynn skillevegg av sagmugg som skiller den ytterste cellen fra omverdenen. Reirene i hull 5 og 6 er derimot blitt omhyggelig plugget igjen. Hele de ytterste fem centimeterne eller så av hvert hull er fylt opp med noe som ligner sand eller sagmugg. En parasitt skal ha store problemer med å ta seg inn i de reirene der! Baksiden av medaljen er jo at barna til Pernille får litt å gnage seg gjennom når de skal ut av reiret til våre...
I Vepsebu er altså reirene til gravevepsene Lene (i hull 1) og Gørill (i hull 6). Lene lever fortsatt og passer på sine totalt 17 celler! Ikke dårlig, nesten to måneder etter at hun startet på reiret! Og larvene hennes har spist opp matpakkene sine og er fullvoksne nå, med unntak av noen larver som tilsynelatende ble ofre for parasitter. Gørill gikk det jo verre med. Hun døde for cirka tre uker siden, og vårt forsøk på å sikre oss levningene hennes mislyktes. Men: hun etterlater seg ti celler, og i hvert fall fem av barna hennes er nå fullvoksne. De øvrige fem ser det litt verre ut med. De har ikke spist opp maten sin og er trolig døde.
Larvene til gravevepsen Frøydis er i ferd med å spise seg store. Flere av dem har allerede spist opp alle bladlusene sine og har blitt fullvoksne. De er lyse (trolig gule) og pølseformede. Samtidig er det en del celler hvor bladlushaugen ikke har minket, noe som tyder på at larvene er døde.
Frøydis selv har tydeligvis også vært aktiv i reiret etter forrige blogginnlegg, for de ytterste cellene i hull nummer 4 har blitt omorganisert. Ellers ser det ut som skilleveggene mellom enkelte av cellene har kollapset som resultat av barnas romsteringer. Skilleveggene av sagmugg er tydeligvis ikke verdens sterkeste.
I Smuget har det skjedd masse i løpet av juli!
I hull 2 anla gravevepsen Karin for noen uker siden et reir med tre celler fylt med bladlus. Dette var det gamle reiret etter Benedicte, og Karin gjenbrukte Benedictes vegger men la på et ekstra strøk kvae. Nå har alle tre larvene hennes spist opp bladlusene sine og blitt voksne. Vi kan ikke egentlig fastslå fargen på larvene når vi filmer i infrarødt, men de ser nå likevel gule ut.
I hull 3 har det også dukket opp to celler som ser ut som de er adskilt med vegger av kvae. Trolig er det Karin som står for disse også. Men, de ser tomme ut! Hva er vitsen med å lage tomme celler?
I hull 4 har det altså flyttet inn en murerveps ved navn Kirsti. Det kan se ut som hun så langt har laget én stor celle og er i gang med celle nr. 2. Cellene er fylt med mørke insekter, trolig en type larver, og er skilt fra hverandre med en skillevegg av leire.
I hull 5 er det også aktivitet, men vi mistenker...
Denne reirplaten er fortsatt tom, men den merkelige svarte og gule gravevepsen som har frekventert Prinsessesuiten i snart to måneder nå er der fortsatt! Hvem er den, hva gjør den og hvor kommer den fra? Og hvorfor begynner den aldri på et reir i Prinsessesuiten når den åpenbart trives så godt der?
I Kongelosjen har det ikke skjedd noe nytt. Kongelosjen 1 inneholder fortsatt tre kokonger og en uspist pollenhaug etter hagemurerbien Anne.