Biebloggen

Tøyen Bee & Bee har fått et nytt, teknologisk tilskudd i form av en skjerm på baksiden. Publikum som besøker Botanisk hage kan nå få oppleve livet på innsiden av hotellet uten å måtte besøke nettsidene våre. En stor, grønn knapp ved siden av skjermen veksler mellom de ti forskjellige kameravinklene.

I prinsessesuiten driver hornmurerbien Silje fortsatt og innreder reir. De eldste larvene hennes begynner imidlertid å bli godt voksne nå. De har spist opp nesten all maten sin, og ser ut som feite, gråhvite pølser. I andre reir kan man se graveveps løpe inn og ut med bladlus.

Vi er i slutten av mai, og sommeren har kommet. Det er lenge siden forrige post, og det har skjedd litt av hvert i hotellet siden sist. De fleste overvintrede gjestene har klekket og fløyet ut, og flere nye gjester har kommet til. I Prinsessesuiten har én eller flere hornmurerbier etablert reir. I hull 6 er det fullført et reir med ni provianterte celler og en tom celle ytterst. I hull 5 er det et påbegynt reir med foreløpig fire celler. Vi antar at det er den samme dama som står bak begge. Hun heter Silje.

I Smuget har de overvintrede gjestene tilsynelatende forlatt reirene sine, men to nye graveveps har dukket opp og er i ferd med å gjenbruke de forlatte reirene i hull 1 og 3. Akkurat nå kom vepsen i hull 1 tilbake til reiret sitt med en bladlus i kjevene.

I Vepsetaljen 3 har de overvintrede larvene forpuppet seg, men har ennå ikke klekket og flydd ut.

Da var den borte, vårmurervepsen som overvintret i Ekkokammeret 6. Den våknet fra dvalen 8. april, snuste på været, og gikk tilbake og la seg for å sove en stund til. De siste dagene har det imidlertid vært knallvær, og for cirka to dager siden bestemte den seg omsider for å forlate reiret. I Bihulen 2 kan man så vidt se rumpa på en murerveps i åpningen, og det er ikke umulig at det er den samme murervepsen.

I smutthullet 6 står det litt verre til. Noen klåfingrede publikummere har stukket en diger pinne inn i hullet, og innenfor pinnen sitter det en flue som nå er innesperret. Vi må prøve å få dratt ut pinnen med pinsett før flua sulter i hjel. Kan dere være så snille og slutte folkens? Hotellet er ikke et pirkestativ!

En god nyhet er at nå fungerer alle kameraene som de skal.

Det har vært nokså kjølig de siste par dagene. Og flere hann-murerbier ligger nå og sover i hotellet mens de venter på bedre vær. I Prinsessesuiten 6 ligger to stykker tett sammen, og i Bihulen 5 ligger det én. Og vårmurervepsen som overvintret i Ekkokammeret 6 har tydeligvis bestemt seg for at det fortsatt er vinter, og har gått tilbake og lagt seg i den tomme gavevepscellen igjen.

Nå vil ikke Vepsetaljen sende video lenger. Datamaskinen fikk en omstart i dag morges i håp om at det ville løse problemet. Det hjalp en liten stund, og så sluttet den å virke igjen. Livet var enklere før man fikk teknologi.

Det er allerede fullt liv i Tøyen Bee & Bee! I løpet av påsken har de fleste hagemurerbiene i Kongelosjen klekket og fløyet ut. Utenfor hotellet svermer det nå massevis av hann-hagemurerbier som håper at det skal komme ut noen paringsvillige hunner. De setter seg stadig på fronten av Kongelosjen og lukter på hullene, så det kan virke som det fortsatt er noen uklekkede ungpiker igjen der inne. For øvrig ser det også ut til at alle biene som nådde frem til puppestadiet overlevde, til tross for at reiret var tungt infisert med den dødelige parasittvepsen Melittobia acasta i fjor.

Og i Ekkokammeret 6 har vårmurervepsen våknet. En gang i fjor høst krøp en svart og gulstripete vårmurerveps inn i Ekkokammeret og krøllet seg sammen i den tomme cellen etter en graveveps. Der har den sovet vinteren gjennom, og i dag våknet den opp i vårvarmen. I skrivende stund sitter den i hullåpningen og vurderer om den skal våge seg ut. Den har så langt bare brukt hotellet som overvi...

Nå er alle kameraene i drift igjen. Selv i Ekkokammeret, hvor vi ikke har hatt kameraovervåking på to år, fungerer plutselig alt som det skal. Vi har også gått over og optimalisert kamerainnstillingene, og med nye, rene kameraer, nye kamerainnstillinger og nye led-lamper er bildene skarpere og bedre enn noensinne.

Vi har valgt å kjøre hvitt lys i reirhullene nå, men vi kjører det på lav styrke for å spare led-pærene og for å forstyrre gjestene minst mulig. På dagtid er det så mye naturlig lys utenfra at lyset fra led-pærene uansett drukner, men om natten gir de svake pærene fortsatt mer enn nok lys for de lysfølsomme kameraene.

I reirplatene har det ikke skjedd mye siden kameraene ble tatt ned i midten av november. Selv flua i Tumleplassen 5 sitter på samme plass innerst i hullet sitt. Men nå er det neppe lenge til de første dyrene våkner. Vi spår at de første til å forlate reiret vil bli barna til hagemurerbien Katrine i Kongelosjen. Det vil si: hvis ...

Det VAR en løs kontakt! Nå er lyset tilbake i hotellet igjen. Og alle kameraene er i drift utenom i Prinsessesuiten, hvor feilsøking pågår.

Hm. Lyset virker visst ikke. Alle hullene er mørke. Det er jo dumt! Men samtidig fint at det gjelder samtlige hull, for det tyder på én bakenforliggende årsak. Glemte vi å plugge inn kontakten?

Som vanlig er det litt hikke etter vinteren. Et par av kameraene vil fortsatt ikke strømme, og belysningen er fraværende i noen av kamrene. Men det jobbes med feilsøking.

Våren har kommet til botanisk hage! Solen skinner og fuglene kvitrer, og i går ble kameraene montert på plass i Tøyen Bee & Bee igjen. De fleste kameraene ser ut til å virke, men det er også noen som ikke viser noe, så det blir nok litt feilsøking før alt er oppe og går som det skal.

Elektronikken fikk også en liten vår-oppgradering før den ble satt på plass. Mange av led-lampene måtte byttes ut fordi de hadde brent ut. Det er et tilbakevendende problem, og tyder på at lampene drar for mye strøm og blir overopphetet. Nå har det blitt montert en ekstra motstand på hver lampe som forhåpentligvis vil øke levetiden til pærene.

Videre har alle kameraene blitt skiftet ut. De gamle kameraene var blitt rimelig møkkete etter flere års drift, og de bittesmå linsene er ikke så lette å rense uten at de blir skadet. Derfor ble alle ti kameraene like godt byttet ut, og det ble montert et syltynt glassvindu utenpå hvert kamera for å beskytte linsa mot smuss.

Nå som året straks bikker over i 2026, er det også på tide å lage en statusoversikt over hullene for sesongen. Den siste gangen vi fikk mulighet til å kikke i hullene var 17. november da kameraene ble rigget ned for vinteren.

Status i hullene pr. 17. november 2025 var altså:

KONGELOSJEN:

Hull nr. 1 inneholder det gamle, forlatte reiret etter hagemurebien Anne. Hull nr. 2, 3 og 4 inneholder det nye reiret til hagemurerbien Katrine. Hvert av reirhullene hennes inneholder ni provianterte celler pluss to tomme celler ytterst. De ytterste forseglingene av leire har blitt hakket i stykker av fugler, og et av hullene har til og med blitt maltraktert av hakkespett, men fuglene har ikke kommet seg inn til de bebodde cellene. Imidlertid ble Katrines reir også hardt angrepet av parasittveps, trolig av arten Melittobia acasta. Det ligger masse små, døde parasittveps strødd i og rundt hullene hennes, og de vi ser er nok bare toppen av isfjellet. Det er ...

I år skjedde det masse i Tøyen Bee & Bee! Særlig på våren. Da klekte nemlig alle de overvintrede gjestene fra 2024, samtidig som mange nye gjester kom til og anla nye reir.

Når overvintrerne klekket, kunne vi også endelig finne ut hvem gjestene våre fra 2024 egentlig var. Det er nemlig ikke så lett å identifisere hotellgjestene bare utfra bilder og videoer. Vanligvis må man studere dyrene nøye under lupa, og det kunne vi jo ikke gjøre med gjestene våre så lenge de drev og anla reir. Men når barna deres klekte og krøp ut av reirhullene i vår, fikk vi en mulighet til å avskjære noen av dem på vei ut. Vi festet små feller utenpå reirhullene som fanget de nyklekte vepsene uten å skade dem. De aller fleste fikk så fly sin vei, men ett eller to barn fra hvert kull måtte vie sitt liv til vitenskapen. På den måten fant vi ut hvem nesten alle gjestene fra 2024 var. Men nå foregriper vi begivenhetenes gang. Vi må begynne på begynnelsen.

Den andre april klekt...

Biebloggen har vært taus i flere måneder nå! Det skyldes at hotelledelsen har vært hektisk opptatt på andre hold denne høsten. Men i dag ble hotellet viet litt velfortjent oppmerksomhet. Vinteren har kommet, og det var på høy tid å få pakket ned elektronikken i hotellet for året. Nå skal delene renses og ødelagte komponenter erstattes før våren kommer. Det meste av utstyret har fungert knirkefritt i år, men noen problemer har dukket opp.

LED-lampene i kameramodulene er igjen utbrente og trenger å skiftes ut. De synes å brenne ut veldig fort! Kanskje bør hele lampekonstruksjonen revurderes. Det er mulig de stakkars LED-pærene rett og slett får litt for mye strøm.

Og kamera nr. 10 ville ikke fungere i år heller. Dermed har vi ikke fått fulgt med på den tiende modulen. Kameraet lar seg starte, men det stopper igjen like fort. Vi prøvde å feilsøke det i fjor vinter også, men fant aldri ut hva som var galt. Litt trist, for i den tiende modulen har det fakti...

Biebloggen tok ferie i juli, og faktisk tok selve hotellet litt ferie det også. Det har nemlig ikke kommet så mange nye gjester, men de gjestene som allerede var der har jobbet jevnt og trutt med å proviantere celler, og barna deres har gradvis spist seg opp og gjort seg klare for forpupping. Én ny gjest har det også blitt. I Bihulen 4 har en graveveps ved navn Annette tatt over det gamle reiret etter Frøydis.

I Kongelosjen har barna til hagemurerbien Katrine spist seg ferdige og har spunnet seg eggeformede silkekokonger som forberedelse til overvintring. I Prinsessesuiten har barna til den antatte hornmurerbien Idunn også kommet langt med spisingen. Idunn fullførte i løpet av mai og juni reir i hull nr. 1 og 3 og startet på et reir i hull nr. 2, men så må noe ha inntruffet, for det siste reiret ble aldri fullført.

I Smuget foregår det litt av hvert. Murervepsen Suzanne har ferdigstilt reirene sine i hull 4 og 5, og larvene hennes har langt på vei spis...

Murervepsen Suzanne ble i dag fotografert idet hun ankom hullet sitt i Smuget 5. I munnen hadde hun en mørk bladbillelarve, så da vet vi hva hun mater larvene sine med. Det er ikke mulig å identifisere henne med sikkerhet utfra bildene, men utseendet stemmer ganske bra med hagevedveps. Så hun kan i prinsippet være en av Kirstis døtre som vender tilbake til sitt barndoms reir.

Og så snart barna var ute av reirene, kom de nye beboerne strømmende på!

I Prinsessesuiten har hornmurerbien Idunn fullført reir i både hull 1 og hull 3. Det er også et påbegynt reir i hull 2. Dette tilhører trolig også Idunn, selv om cellene ser litt annerledes ut. De er lengre og har tilsynelatende litt mer mat i seg. De første barna til Idunn begynner allerede å bli ganske store (les: feite, likbleke larver).

Og i Smuget skjer det masse! Gravevepsen Hilde jobber på i Smuget 1, men det er litt vanskelig å vurdere progresjonen. Hun har fraktet en del bladlus inn i det gamle reiret som var der fra før, men hun har ikke pakket dem tett innerst i hullet slik de pleier. De er litt spredd utover. I tillegg har det flyttet inn en annen graveveps i hullet under, i Smuget 2. Hun heter Elisabeth, og driver og stapper bladlus i det gamle reiret etter Karin.

Videre har det flyttet inn en ny murerveps i Smuget! Hun heter Suzanne og har allerede fylt S...

I dag ble den siste fellen fjernet fra hotellet. Den satt på Vepsetaljen 6, men det ser ikke ut til å skje noe inne i hullet med det første, så det er like greit å fjerne fellen så lenge. Og den kan uansett trenge en velfortjent ferie. Den hang på halv tolv i dag etter å ha blitt herjet med av publikum de siste dagene.

Nå har nesten alle barna til fjorårets gjester i de video-overvåkede hullene klekket (i hvert fall de barna det gikk bra med). De fleste barna fikk fly, men et par individer av hver art ble fanget ved hjelp av fellene montert utenpå reirhullene slik at vi kunne identifisere dem og ta ordentlige bilder. Nå vet vi hvem fjorårets gjester var! Alle fellene unntatt én har nå blitt tatt ned. Og her er gjestene:

Bien Anne i Kongelosjen 1 ble allerede i fjor bestemt til hagemurerbie (Osmia cornuta). Alle ungene hennes fikk fly.

Den navnløse gravevepsen i Smuget 1 og 3 viste seg å være en hagedverggraver (Passaloecus insignis). Det samme gjaldt gravevepsene Lene og Gørill i Vepsebu 1 og 6. Hagedverggraveren bruker både hule strå og hulrom i død ved som reirplass. Larvene blir matet med ulike arter av bladlus, og cellene blir adskilt med vegger laget av kvae. Lene og Gørill sto fysisk vakt over reirene sine i ukene etter fullføringen, men vi så ikke om den navnl...

Vi må begynne med å understreke at vi er utrolig glade i alle våre besøkende! Men ikke i akkurat de som åpner fellene på Tøyen Bee & Bee og slipper ut vepsene. Eller de som flytter fellene til feil hull. Eller fyller dem med jord. Eller rett og slett bare stikker av med dem. Og denne helga har folk gått helt bananas og gjort stort sett alle de tingene etter tur.

Heldigvis har vi fått de fleste resultatene vi trengte. Vi vet nå hvem nesten alle fjorårets hotellgjester var! Dermed har vi også kunnet ta ned fellene for denne gang. Bare på Vepsetaljen 6 sitter det fortsatt en felle som forhåpentligvis vil fange opp barna til gravevepsen Lise. Det vil si: hvis publikum lar den være i fred.

Nå må det også sies at det ikke bare er folk som gjør hærverk på Tøyen Bee & Bee. I Kongelosjen 4 har en hakkespett prøvd å hakke seg inn til barna til Katrine. Den har gjort stygg skade på hullåpningen, men barna hennes har den ikke kommet inn til.

Et nytt hornmurerbiereir er i anmarsj i Prinsessesuiten 1. Vi antar at det er Idunn som har startet på i hull 1 når hun ble ferdig med reiret i hull 3.

I går krøp Lenes to siste barn ut av reirhullet i Vepsebu 1 og gikk rett i fella. Ett av dem måtte gi sitt liv til vitenskapen, men det andre skal få slippe fri igjen. Og nå har Lenes identitet blitt endelig fastslått.

Lene VAR en hagedverggraver slik vi først trodde. Vi begynte å tro at vi hadde mistolket ting siden Lenes reir var så forskjellig fra reiret til hagedverggraveren i Smuget 1 og 3, men nå er vi sikre på at begge vepsene var samme art. Det samme gjelder Gørill i Vepsebu 6. Den 19. mai kom det ut en graveveps fra hullet til Gørill, og i dag ble også den bekreftet å være en hagedverggraver.

Det betyr at arten hagedverggraver både kan bruke ganske trange ganger (hullene i Smuget er 3 mm brede) og ganske brede ganger (hullene i Vepsebu er 4,8 mm). I det første tilfellet lager den cellene to-tre ganger så lange som de er brede, i det andre tilfellet blir cellene bare litt lengre enn de er brede. Vepsen i Smuget valgte å forsegle hullene med kva...

I Vepsebu 1 er gravevepsen Lene sine barn i ferd med å gnage seg ut. Vi er nå ganske sikre på at den vepsen som klekket derfra i begynnelsen av mai ikke var et av Lenes barn. Det kan faktisk se ut som bare de to innerste barna til Lene overlevde, og de er nå i ferd med å gnage seg gjennom skilleveggene på vei mot utgangen. Kanskje vi i morgen får fanget en av dem så vi endelig finner ut hvem Lene var? Men det forutsetter at ingen saboterer fella. Folk driver og tukler med fellene utenpå hotellet, og i dag hadde noen skrudd fella på Lenes hull delvis løs. Skiltene med "Ikke rør" fungerer muligens bare på personer som er naturlig disponert for å ikke røre ting.

Og i Vepsebu 6 er Gørill sine tre innerste barn straks klare til å komme ut. Også her kan det se ut som bare de aller innerste barna overlevde. Pluss en "blindpassasjer", akkurat som i lenes reir.

Det har skjedd masse i hotellet de siste par ukene! Her kommer derfor en nokså lang post. De fleste barna etter fjorårets gjester har nå klekket og fløyet ut, og vi har fått satt navn på en del av dem. Samtidig er det fortsatt noen gjester vi venter på at skal komme ut. Vi får bare håpe at fellene får henge i fred. Publikum har sabotert minst én av dem. Det har også flyttet inn et par nye gjester i løpet av mai. Gravevepsen Hilde, som flyttet inn i Smuget 1 i begynnelsen av måneden, har nå proviantert ferdig reiret sitt med bladlus og plugget det igjen. Og i Prinsessesuiten 3 har det flyttet inn en murerbie ved navn Idunn. Men mer om det under! Her kommer en oppdatering for hver av reirplatene:

Kongelosjen:

Reirene til hagemurerbien Katrine har blitt hakket opp av fugl igjen, men den har bare kommet seg gjennom den ytterste forseglingen. Alle Katrines barn er trygge, og de er i ferd med å bli feite. I cellene kan man tydelig se voksende, hvite la...

Fem av gravevepsen Charlotte sine barn har kommet ut av Pollenkurven 2. Sammen med en stor, metallskinnende gullveps! Nå gleder vi os til å finne ut både hvem Charlotte var, og hvilken gullveps det er som har tatt rotta på ett av barna hennes. Minst ett barn er fotsatt inne i hullet og gnager på celleveggene.

Det første barnet til gravevepsen Lene kom ut av Vepsebu 1 i dag, og har nå blitt identifisert. Det viste seg å være en hagedverggraver, altså samme art som har klekket fra Smuget 1 og 3.

Da bor det nok også hagedverggravere i Gørills reir i Vepsebu 6, for Lenes og Gørils reir ser omtrent identiske ut. Et spesielt trekk ved disse to vepsene var at de satt og voktet på reircellene sine i lang tid etter at reirene var ferdige. De forseglet ikke gangene ytterst, men satt til gjengjeld inne i hver sin gang og passet i det lengste på at ingen fiender tok seg inn.