Vinterdvale og hullstatus

Nå ligger snøen som en dundyne over Tøyen, og gradestokken viser -8°C. Hotellgjestene sover sin søteste vinterdvale. Den 17. desember ble alle kameraene i Tøyen Bee & Bee tatt inn for vinteren, så nå kan vi ikke lenger følge med på livet i hotellet på en stund. Men i sammenheng med nedriggingen fikk vi også tatt en ekstra nøye titt på alle reirplatene og beboerne der i dagslys.

Status i hullene pr. 17. desember 2024 var altså:

KONGELOSJEN:

Hull nr. 1 inneholder de fire cellene til hagemurerbien Anne. Den ytterste cellen inneholder bare en stor klump med pollen og nektar, men de tre cellene innenfor inneholder hver sin hvite, ovale silkekokong.

I tillegg hadde det lurt seg inn et gulløye på feil side av pleksiglasset. Den hadde satt seg til overvintring på bakveggen i kameramodulen, men forsvant under nedriggingen.

PRINSESSESUITEN:

Er helt tom. Gjennom sommeren var det en svart og gul graveveps som stadig sov over i hullene der, men den startet aldri på noe reir. Kanskje hadde den reiret sitt et annet sted på hotellet.

SMUGET:

Hull nr. 1 og 2 inneholder til sammen minst 15 celler som alle trolig stammer fra gravevepsen Karin. Cellene er adskilt med tynne vegger av kvae. Mange av cellene inneholder slanke, gulhvite gravevepslarver. En del av cellene inneholder imidlertid bare bladlus. Her har gravevepslarven tydeligvis dødd før den fikk spist opp maten. Det er også en celle (nummer 3 innenfra i hull 1) som inneholder en hvit silkekokong. Her har nok gravevepslarven blitt offer for en parasittvepslarve, som så har spunnet kokong.

Hull nr. 4, 5 og 6 inneholder cirka 11 bebodde pluss noen tomme celler etter hagevedvepsen Kirsti. Cellene hennes er adskilt med vegger av leire, og i flere av cellene har larvene hennes spunnet seg guloransje, halvgjennomsiktige silkekokonger.

Hull nr. 3 er imidlertid ganske interessant, for der er det gravevepsceller og murervepsceller om hverandre! De fem innerste cellene er adskilt med kvae (= graveveps), og i hvert fall de tre innerste inneholder gulhvite gravevepslarver. Men så kommer det et par celler adskilt med leire. Disse tilhører nok murervepsen Kirsti, og minst to av dem inneholder guloransje murervepskokonger. Men så er det igjen noen som ser ut som de er adskilt med kvae. Det spørs hvor gode venner disse vepsene kommer til å være når de skal ut av hullet til våren.

BIHULEN:

Hull nr. 3 og 4 inneholder cellene til gravevepsen Frøydis. I dagslys ser man tydelig at cellene er adskilt med sagflis. Flere av cellene inneholder hver sin slanke, gulhvite gravevepslarve. Men én av cellene skiller seg ut! I en av de ytterste cellene i hull 4 ligger det noe stort og blåmetallisk. Er det en parasittveps? Og i så fall hvilken type? Kan det være en gullveps som allerede har utviklet seg til voksen veps, og som nå ligger rullet sammen til en ball og venter på våren? Det må vi finne ut når våren kommer!

De andre hullene inneholder også litt smårusk. I hull nr. 1 har noen stukket inn en pinne. Slutt med det! Hull nr. 2, 5 og 6 har alle sammen en liten haug med bladlus innerst; restene etter påbegynte men ufullførte reirprosjekter.

SMUTTHULLET:

Hull nr. 4 inneholder en overvintrende flue. Den sitter helt innerst i hullet med hodet vendt utover. Det er vanligvis loftsfluer (Pollenia) som overvintrer i insekthoteller, men denne flua har blåmetallisk bakkropp, så det er nok mest sannsynlig en eller annen type spyflue (Calliphora). De andre hullene er tomme.

VEPSEBU:

Hull nr. 1 inneholder 17 celler etter gravevepsen Lene. Hull nr. 6 inneholder 10 celler etter gravevepsen Gørill. De to vepsene så ut til å være samme art. Hver celle er om lag like dyp som høy, og cellene er adskilt med solide vegger av kvae. I flere av cellene ligger det slanke, gulhvite gravevepslarver, men det er også flere celler som inneholder uspiste bladlus, og noen celler som inneholder hvite silkekokonger. Disse har nok blitt parasittert, og det er parasittlarven som har spunnet seg kokong.

I hull 2 ligger det et lite, dødt insekt helt innerst, men det er ikke godt å si hvilket slags.

POLLENKURVEN:

Hull nr. 2 inneholder ni celler etter gravevepsen Charlotte. Det kan se ut som cellene er adskilt med både en tynn vegg av leire, og innenfor denne et tynt lag med sagflis. I flere av cellene kan man skimte en slank, hvit gravevepslarve. Et par av cellene ser ut som de inneholder mye større og kraftigere, hvite larver. Er dette parasitter? Hvordan kan de i så fall være større enn verten?

Hull nr. 5 og 6 inneholder til sammen cirka 16 celler som antakelig alle tilhører gravevepsen Pernille. Hun tilhørte trolig samme art som Charlotte, for cellene ser ganske like ut. Men: mens den ytterste delen av reirhullet til Charlotte er tomt, har Pernille fylt igjen den ytterste delen av sine reirhull med noe som ser ut som sand, sagmugg eller en blanding. Også i mange av Pernilles celler ligger det nå slanke, gulhvite til hvite gravevepslarver, men det er også en del celler som skiller seg ut, blant annet noen hvor maten ikke har blitt spist opp.

TUMLEPLASSEN:

Hull nr. 6 inneholder reiret til hornmurerbien Ina, som består av cirka fem celler i tillegg til en ytre, tom celle. I et par av cellene kan man så vidt se gråhvite silkekokonger, men flere av cellene inneholder fortsatt masse pollen, og det kan jo tyde på at det ikke har gått så bra med larvene hennes der.

VEPSETALJEN:

I Vepsetaljen er det reir i alle seks hullene. Vi TROR det er gravevepsen Lotte som står bak alle, men vi kan ta feil. Cellestørrelsen varierer nemlig enormt. De fire øverste hullene inneholder bare én proviantert celle hver, og den fyller over halve hullets lengde. Utenfor cellen er det én eller to skillevegger til mot verden utenfor. Skilleveggene er laget av hvit kvae. Innerst i hver av de bebodde cellene ligger det nå en gulhvit larve, men de tre øverste ser litt rare ut og KAN være parasitter. Hullutnyttelsen har vært litt bedre i hull nr. 5 og 6. De inneholder henholdsvis to og rundt fem bebodde celler, og de minste cellene er bare rundt en centimeter lange. I flere av dem kan man se gulhvite gravevepslarver.

EKKOKAMMERET:

Ekkokammeret var uten kamera mesteparten av sesongen, så vi har dessverre ikke fått dokumentert livet på innsiden. Gjennom det meste av sesongen var det heller ingen gjester der, men når kameraene ble tatt inn oppdaget vi at det i løpet av høsten likevel har kommet et reir i hull nr. 6. Det tilhører en graveveps, og består av ni celler adskilt med tynne, gjennomsiktige vegger av kvae. I syv av cellene ligger det nå slanke, guloransje gravevepslarver, mens to celler (nummer 1 og 5 utenfra) inneholder mer gråaktige larver som trolig tilhører parasitter. Disse to cellene inneholder også en del uspist mat, som avslører at cellene ble proviantert med bladlus.