Resultatene fra fellefangsten
Nå har nesten alle barna til fjorårets gjester i de video-overvåkede hullene klekket (i hvert fall de barna det gikk bra med). De fleste barna fikk fly, men et par individer av hver art ble fanget ved hjelp av fellene montert utenpå reirhullene slik at vi kunne identifisere dem og ta ordentlige bilder. Nå vet vi hvem fjorårets gjester var! Alle fellene unntatt én har nå blitt tatt ned. Og her er gjestene:
Bien Anne i Kongelosjen 1 ble allerede i fjor bestemt til hagemurerbie (Osmia cornuta). Alle ungene hennes fikk fly.
Den navnløse gravevepsen i Smuget 1 og 3 viste seg å være en hagedverggraver (Passaloecus insignis). Det samme gjaldt gravevepsene Lene og Gørill i Vepsebu 1 og 6. Hagedverggraveren bruker både hule strå og hulrom i død ved som reirplass. Larvene blir matet med ulike arter av bladlus, og cellene blir adskilt med vegger laget av kvae. Lene og Gørill sto fysisk vakt over reirene sine i ukene etter fullføringen, men vi så ikke om den navnløse vepsen i Smuget gjorde det samme. Denne var for øvrig uheldig med valg av nabolag, fordi:
Gravevepsen Karin i Smuget 2 viste seg å være en tanndverggraver (Passaloecus corniger). Arten er litt mindre enn hagedverggraveren, og i likhet med denne mater den larvene sine med bladlus. Men: den er for lat til å fange sine egne bladlus, og foretrekker i stedet å robbe reirene til sine naboer. Stakkars hagedverggraveren i Smuget 1 og 3!
Murervepsen Kirsti i Smuget 4, 5 og 6 viste seg å være en hagevedveps (Symmorphus bifasciatus). Arten kan anlegge reir i stort sett alle slags passende hulrom. Som regel inneholder reiret fire til åtte celler adskilt med vegger av sandholdig leire. Larvene mates med bladbillelarver. Arten skal fly fra midten av juni til august. Det stemmer bra med når Kirsti anla reiret sitt (i midten av juli), men barna hennes klekket allerede i mai.
Gravevepsen Frøydis i Bihulen 3 + 4, og Charlotte i Pollenkurven 2, viste seg å tilhøre tretannet tregraver (Pemphredon lugens). Det samme gjaldt sannsynligvis Pernille i Pollenkurven 5 + 6, men hennes barn fikk vi ikke fanget. Tretannet tregraver er en nokså stor, helsvart graveveps som vanligvis anlegger reirene sine i hulrom i død ved. Larvene mates med bladlus, og cellene skilles med tykke vegger laget av sagmugg.
Ut av Charlottes reir i Pollenkurven 2 kom det imidlertid også en annen veps, nemlig en fiolett kulegullveps (Pseudomalus violaceus). Denne er en parasitt som lurer eggene sine inn i andre arters reir, trolig ved at den legger eggene på levende bladlus og håper at en graveveps-hunn skal ta med seg den infiserte bladlusa til reiret sitt. Én av dem lyktes tydeligvis. Fiolett kulegullveps er kjent å parasittere andre arter av tregravere og dverggravere, men ikke tretannet tregraver. Så det er jo gøy!
Bien Ina i Tumleplassen 6 ble allerede i fjor bestemt til hornmurerbie (Osmia bicornis). Alle ungene hennes fikk fly.
Gravevepsen Lotte i Vepsetaljen 1 - 6 viste seg å være en rørdverggraver (Passaloecus eremita). Denne arten er særlig glad i å anlegge reir i trange plantestrå, og den gjenbruker gjerne de forlatte reirene etter andre arter. Larvene mates med bladlus, og cellene skilles med vegger av kvae. Røret plugges igjen med kvae ytterst, og rundt åpningen vil man ofte finne en "ringvoll" av kvaedråper som vepsen avsetter for å beskytte reiret mot fiender mens hun anlegger det. I Lottes tilfelle hjalp det ikke så mye, fordi:
Stakkars Lotte tapte parasittlotteriet. Nesten alle barna hennes ble ofre for den parasittiske gullvepsen stor kulegullveps (Pseudomalus triangulifer). Akkurat som hos fiolett kulegullveps, antar man at arten smugler eggene sine inn i vertens reir ved å legge dem på levende bladlus og håpe at en graveveps-hunn skal komme og ta med seg den infiserte bladlusen hjem. Og Lotte tok tydeligvis med seg en hel haug med infiserte bladlus! Stor kulegullveps er en ganske sjelden art som parasitterer ulike arter av tregravere og dverggravere, men den er visstnok ikke kjent å parasittere rørdverggraver. Så det er jo også gøy!
Innerst i Vepsetaljen 6 er det tre celler som tilhører gravevepsen Lise. Herfra har det ikke klekket noe ennå. Det henger fortsatt en felle utenpå hullet, og hvis publikum klarer å la den være, kan det fortsatt hende at vi finner ut hvem Lise var. Fella ble stjålet for et par dager siden, men har blitt erstattet.