Den 18. mars åpnet vi en ny miniutstilling som ser tilbake på den lille istiden (1500-1850) – en klimakrise med paralleller til vår egen tid. Utstillingen utforsker hvordan samfunnet håndterte drastiske klimaendringer og nøden som fulgte, og hvordan kriser kan drive frem ny kunnskap, samfunnsendringer og innovasjon.
Selv om nøden var stor, og klimakrisen forsterket ulikhetene førte denne perioden også til nye løsninger: bedre matkultur og matsikkerhet, meteorologiens fremvekst og økt folkelig engasjement for rettferdig fordeling og demokratiske reformer. Samtidig ser utstillingen på mindre konstruktive strategier – som da hekseri og trolldom ble brukt som forklaring på vanskelige tider.
I dag står vi overfor en ny klimakrise. Denne gangen blir verden varmere. Likhetene med fortiden gjør det aktuelt å spørre: Kan vi lære noe av historien?
Vi ønsker med denne utstillingen å utfordre et ensidig krisenarrativ og vise at klimakriser også handler om valg og muligheter. Hvordan vi som samfunn reagerer, kan forme fremtiden – slik det også gjorde for 300 år siden.
Utstillingen er utviklet i samarbeid med forskningsprosjektet Klimakulturer. Norge under den lille istiden, 1500-1800 ved Institutt for arkeologi, konservering og historie ved Universitetet i Oslo og "The Nordic Little Ice Age" hos Senter for grunnforskning Oslo. Utstillingen åpnet 18. mars og står til mars 2026.