– Ta godt vare på disse plantene!

kvinne tar i mot en pose med frø av mann, foto

 

Foto: Jarli&Jordan

Oppfordringen om å ta godt vare på fredstrærne fra Hiroshima var varm og dypfølt – og den ble gjentatt flere ganger, da Naturhistorisk museum arrangerte «Frø for fred» som ledd i Oslo Peace Days 2024.

Tolv hibakusha’er –atombombe-overlevende – ble invitert til Botanisk hage sammen med en stor japansk delegasjon som besøkte Oslo i forbindelse med at Nobels fredspris ble tildelt Nihon Hidankyo.

De besøkende kunne studere en utstilling med levende planter og frø av syv ulike treslag som overlevde atombombene i Hiroshima og Nagasaki i august 1945. Et av disse er et tempeltre, Ginkgo biloba, som ble sådd i forbindelse med tildelingen av Nobels fredspris til ICAN i 2017.

– Jeg har lenge gledet meg til å komme tilbake til Oslo for å se hvordan treet har klart seg, sa den 80 år gamle Kunihiko Sakuma. Han deltok på frøseremonien i Botanisk hage i desember 2017, og hadde den gang med seg frø fra hjembyen Hiroshima.

Nye tempeltrær sådd

Sakuma sto foran det nå syv år gamle tempeltreet da han sådde nye frø sammen med prorektor ved Universitetet i Oslo.

– Vær så snill å ta godt vare på disse viktige plantene, sa Sakuma. – Trærne som overlevde etter bombene i 1945, og som vi kaller hibakujumoku, er tause vitner om krigens redsel og gru. Trærne kan ikke snakke, men jeg er sikker på at de har øyne. De kjenner de menneskelige lidelsene som forårsakes av krig, og som vi stadig ser rundt oss. Og de minner oss om at vi sammen må skape en fredfull verden uten atomvåpen!

Kunihiko Sakuma var 9 måneder gammel da Japan ble bombet for snart 80 år siden. Han har i mange år engasjert seg i arbeidet mot atomvåpen og ledet Hiroshima-avdelingen av Hidankyo, organisasjonen for de som overlevde atombombene.

Aktuelt fredsbudskap

– Disse frøene bærer med seg en historie og et budskap som er veldig sterkt, og som dessverre er mer aktuelt enn noensinne, sa prorektor ved Universitetet i Oslo, Åse Gornitzka, da hun ønsket velkommen til den symbolske frøseremonien.

Gornitzka ble født i Japan og levde sitt første år i Fukushima. Siden har hun besøkt landet en rekke ganger. Da hun for første gang ble kjent med hibakujumoku-trærne, lærte hun til sin overraskelse at de ikke vendte seg bort fra episenteret, men tvertimot lente seg inn mot nedfallsstedet for bomben.

– For meg er dette følelsesmessig sterkt. Det er som om de nekter å være ofre og viser at de kjemper for å leve – slik at de kan fortelle sin historie, sa Gornitzka.

Kan det bli 800 år?

Gartner og arborist Andreas Løvold har siden 2017 hatt hovedansvaret for å dyrke fram planter av frø som har kommet til Oslo fra organisasjonen Green Legacy Hiroshima. Han har knyttet bånd med kolleger i Hiroshima og engasjert seg i arbeidet med frø og trær som budbringere om fred.

Men det har vært utfordringer med å få frøene til å spire og trives i Oslo. Bare ett tempeltre har klart seg så langt, men er til gjengjeld livskraftig. Et par av de andre artene som ble sådd i 2017, har klart seg godt. Det gjelder japansk kristtorn og kakiplomme.

Løvold fortalte de mange fremmøtte at gartnerne har eksperimentert med ulike temperaturer og vekstforhold. Nå har de også tatt i bruk en inkubator, et spireskap med temperaturstyring. Det gjør det mulig å dokumentere prosessen og forhåpentlig øke spireprosenten.

– Det eldste tempeltreet på jorda er 800 år gammelt. Jeg håper at tempeltrærne som vi sår nå i dag også kan bli riktig gamle – slik at de kan formidle sin historie. Vi gjør i alle fall vårt ytterste hver eneste dag for å ta godt vare på våre viktige hibakujumoku, sa Andreas Løvold – til begeistret applaus.

Også andre botaniske hager er med

En del av frøene som ble overrakt under seremonien skal sås på Tøyen, mens andre blir lagret for formidling videre i Norge og Norden. Det er nemlig meningen at hibakujumoku-trær skal plantes både i Botanisk hage og andre steder.

Stavanger botaniske hage er allerede i gang. Høsten 2023 plantet de to eksemplarer av japansk kristtorn og to av kakiplomme, og det ser ut til at de trives godt i det vestlandske kystklimaet. De små trærne danner en egen liten avdeling, som ble vist for publikum i juni 2024 ved åpningen av en kunstinstallasjon med Hiroshima-motiver.

Ode til glede – og håp

De to 9-åringene Leonard Rosén Bang og Jonas Kristiansen Eike fra Tøyen Orkester imponerte alle med sitt trompetspill på «Frø for fred». Da de avsluttet Frø for fred-arrangementet med de velkjente strofene fra «Ode til gleden», begynte mange å synge med – på japansk, og det ble en stemning av både munterhet og meningsfull høytid.

Melodien fra Beethovens niende symfoni har nemlig en spesiell betydning i Japan – både brukt som julesang og symbol for Hiroshimas overlevelse og fremtidshåp.

Overlevende møtt med stigma

En av de tolv hibakusha’ene på frøseremonien var Kazuyo Nagano. Hun var ett år da hun sammen med foreldrene befant seg utenfor Hiroshima i august 1945. Men først da hun var 16 år gammel, fikk hun vite at de hadde vært i nærheten da atombomben falt.

– Foreldrene mine formanet meg om at jeg ikke måtte fortelle det til noen. Det var mye stigma rundt det å være hibakusha, og det var av flere grunner, forteller Nagano.

– Mange overlevende var syke og utmattet, og man var redd for at sykdom kunne smitte. Mine foreldre fryktet også for at jeg kunne bli diskriminert fordi jeg var jente og kunne risikere å få vanskapte barn. Og det kunne selvsagt gjøre det vanskelig for meg å bli gift.

portrett av kvinne, foto
Kazuyo Nagano. Foto: Jarli&Jordan

Nagano har tre døtre og synes hun har hatt et godt liv. Da hun fylte 60 år og ble pensjonist, meldte hun seg inn i fredsorganisasjonen Peace Boat og begynte å snakke om sine erfaringer som hibakusha.

– Før det tenkte jeg at jeg ikke var verdig til å snakke på vegne av krigsofrene fordi jeg ikke hadde synlige sår eller skader. Men så innså jeg hvor heldig jeg hadde vært, og at jeg faktisk hadde et viktig oppdrag – nemlig å formidle at atomvåpen er ensbetydende med ondskap.

Etter denne erkjennelsen har hun vært med på flere fredsarrangementer i Europa og ellers i verden, men det er første gang hun besøker Norge. Nå håper Kazuyo Nagano at gartnerne i Botanisk hage gjør sitt ytterste for å dyrke fram flotte hibakujumoku-trær – slik at de kan brukes i fredsfremmende arbeid i mange år fremover.

Dette er artene som har kommet til Botanisk hage som frø fra Hiroshima fra 2017 til 2024, distribuert av Green Legacy Hiroshima

  • Kakiplomme, Japanese persimmon, Diospyrios kaki
  • Japansk kristtorn, Kurogane holly, Ilex rotunda
  • Japansk kamelia, Japanese camellia, Camellia japonica
  • Japansk nesletre, Japanese hackberry, Celtis sinensis var. Japnica
  • Tempeltre, Ginkgo tree, Ginkgo biloba
  • Kamfertre, Camphor tree, Cinnamomum camphora
  • Tre i sitrusslekten, Kawano natsu daidai, Citrus x natsudaidai
  • Orientplatan, Oriental plane, Platanus orientalis
  • Jujube, Ziziphus jujube
  • Mukutre , Aphanante aspera
Publisert 13. des. 2024 13:58 - Sist endret 13. des. 2024 17:26