Hva er egentlig et tre?

foto av spisslønn, blader med himmel bak

Spisslønn (Acer platanoides) kom til Norge for mellom 5000 og 2500 år siden, da klimaet ble varmere etter siste istid. Spisslønn er en del av en stor gruppe blomsterplanter kalt rosider som inkluderer mange av våre mest kjente trær, som bjørk, osp, og eik. Foto: Siri Birkeland

Trær rommer en lang og fascinerende evolusjonshistorie, men hva gjør egentlig et tre til et tre?

Dette spørsmålet har forskere fra Naturhistorisk museum (UiO), NMBU og Universitetet i Umeå tatt opp på nytt i en artikkel publisert i Trends in Plant Science.

Nye data gir nytt blikk på treets opprinnelse

Forskergruppen, ledet av Torgeir Rhoden Hvidsten (NMBU) med Siri Birkeland (Naturhistorisk museum) som hovedforfatter, undersøker de genetiske mekanismene som ligger bak treformen. Studien tar opp tråden fra Andrew Groover, som for 20 år siden foreslo at trær ikke har spesifikke «tre-gener». Den gangen fantes det ikke ett eneste publisert tregenom, men nå har vi mange, og tiden er moden for å teste hypotesen.

Genene avslører forskjeller i livsform

Ved å sammenligne 40 plantegenomer fra blomsterplantegruppen rosider, som omfatter både trær som bjørk, osp og eik og urter som erter, jordbær og raps, fant forskerne flere genetiske forskjeller mellom livsformene. Trær har ofte flere kopier av visse genfamilier, særlig de som er knyttet til veddannelse, cellevegg og forsvar mot stress. Hos urtene er de samme genfamiliene ofte redusert og enkelte gener mangler derfor helt. Samtidig viser mange gener tegn på slakket seleksjon i urter - de ser ut til å miste funksjon, mens de holdes strengt bevart i trær. Dette tyder på at det å være et tre krever at et bestemt sett av gener både opprettholdes og forsterkes gjennom evolusjonen.

Et viktig funn er at også gener som styrer blomstring og planteutvikling er under slakket seleksjon hos urter. Dette antyder at overgangen fra tre til urt ikke bare handler om veddannelse, men om en bredere omstilling av plantenes utviklingsprogram.

Trær representerer den opprinnelige tilstanden i mange plantegrupper, ikke unntaket. Gjennom evolusjonen har treformen forsvunnet og oppstått flere ganger, men genene som gjør trær mulige har vært med oss siden de første skogene av frøplanter dekket jorden.

Ingen magiske «tre-gener» – bare robust genetikk

Studien viser at «tre-heten» ikke skyldes egne, magiske gener, men en gammel og robust genetisk grunnmur som trær har klart å bevare gjennom millioner av år.

Les artikkelen her

Publisert 9. des. 2025 09:26 - Sist endret 9. des. 2025 09:56