Prosjektet "Mennesker og planter" undersøker menneskers innflytelse på plantemangfoldet i Norden fra før vikingtid og frem til i dag. Vikingtiden er interessant fordi det var en periode da gjenstander, planter, dyr og mennesker forflyttet seg over store avstander. Likevel vet vi lite om plantebruk fra denne perioden.
Språk som døråpner
Plantemangfoldet har påvirket hvordan mennesker har bygget og kledd seg, hvilke sykdommer de har beskyttet seg mot og hvordan de ruset seg. I dette prosjektet undersøkes nyttevekstenes historie ved å studere alle typer bøker, som flora-beskrivelser, kokebøker, medisinbøker, men også svartebøker, trolldomshåndbøker, eventyr og bildeframstillinger. Er det noe som går igjen i alle kildene og periodene? I så fall kan dette kanskje si oss noe om bruken av planter også i perioder uten skriftlige kilder.
Når kom de ulike plantene til Norden, hva ble de brukt til og hvordan ble de brukt?
Målet med prosjektet er å identifisere plantetradisjoner, forstå hvordan mennesker har påvirket Nordens plantemangfold, samt legge til rette for videre forvaltning av plantemangfold basert på plantetradisjoner i fremtiden. Mange av plantene som vi i dag ser på som ugress, kan ha hatt en viktig funksjon i tidligere tider. Kanskje vil gammel kunnskap føre til at noen av ugressplantene tas i bruk igjen i dag.
Et språklig-kulturelt slektstre
Systematisert kunnskap fra historiske kilder blir samlet i en database. Denne databasen legger grunnlaget for slektskapsanalyser (fylogeni), som i dette tilfellet avdekker den kulturelle evolusjonen – om når en plante ble tatt i bruk, hvordan den ble brukt og om kunnskapen utviklet seg lokalt i Norden eller ble importert. I dette arbeidet brukes plantenavn og ord til å bygge slektstreet, og plantekunnskap brukes til å kalibrere slektstreet.
Samspillet mellom mennesker og planter
I all tid har mennesker vært avhengige av planter som mat, dyrefôr, medisin, klær, redskaps- og bygningsmateriale. Mennesker har påvirket plantemangfoldet ved å kultivere og introdusere nye plantetyper, men de har også forårsaket utryddelse. I et globalt perspektiv truer et redusert plantemangfold i dag menneskers helse og økosystemer. Sammenliknet med andre områder har Skandinavia et begrenset antall med truede planter, og menneskene her har opprettholdt et nært forhold til natur og planter. Skandinavia er derfor et ideelt sted for å studere nåtidens og fortidens dynamikk mellom planter og mennesker. Som en del av prosjektet har en masterstudent sett på effekten av høsting av ville planter.
Dugnadsforskning
I deler av arbeidet har prosjektet brukt dugnadsforskning for å øke bevisstheten om plantekunnskap blant folk flest. Prosjektet er tverrfaglig, og baserer seg på et tett samarbeid mellom humanistiske fag og naturvitenskap. Dette samarbeidet bidrar til en helhetlig forståelse av menneskers forhold til planter og hvordan vi kan forvalte nordiske plantetradisjoner for fremtiden.
Finansiering og samarbeidspartnere
Forskningsprosjektet Nordic People and Plants gjennomføres i regi av Naturhistorisk museum i samarbeid med Kulturhistorisk museum 2018-2021. Prosjektet finansieres av SAMKUL-midler fra Forskningsrådet. Samarbeidspartnere er Max Planck-instituttet, University of Bristol, Maemo restaurant, samt Norges sopp- og nyttevekstforbund.
Les mer
Svartebøker og gammel folketro inspirerer moderne medisin, Forskning.no (2023)
Frø - Nordic seed heros (2023)
Veileder for bærekraftig sanking (2023)
Rasende vikingkrigere kan ha vært i urte-rus, forskning.no (27. september 2019)
Forskere tror vikingene spiste mer planter enn kjøtt og fisk, aftenposten.no (7. september 2019)
Kartlegger bruk av planter fra vikingtiden til i dag, forskningsdagene.no (7. september 2019)
Disse blomstene spiste vikingene radio.nrk.no (27. august 2019)
Vikingenes urtehager blir gjenåpnet av forskere, forskning.no (19. februar 2019)
Forskarar skal spore plantebruk tilbake til vikingtida, nationen.no (20. februar 2019)
Vikingenes grønne arv strutter av liv og lære, aftenposten.no (4. juli 2015)
