English version of this page

Aktuelle saker


Hjelp!

Sanker du ville planter eller har du gjort det? Vi har gått i gang med en studie om bærekraft og sanking og trenger din hjelp. 🌿 Selvfølgelig forsvinner ting når man plukker for mye, men bærekraftig plantebruk er ofte bedre for mangfoldet en ingen bruk i det hele tatt. Nå samler vi inn data for å få vite mer om hvordan denne balansen er her i landet. Takk på forhånd!


Middelalderens medisinplanter mot lungesykdom

I disse tider er de fleste redde for å bli koronasmittet. Hva ville du gjort dersom koronavirus eller lungesykdom herjet og du levde uten tilgang på moderne medisiner og legevitenskap – kanskje også i en tid da sykdommen ble ansett som en straff fra Gud?

Det kan komme an på hvor du bodde og hvilken samfunnsstatus du hadde. Men felles for status og tidsepoker er en ting: du ville trolig søke hjelp hos planter. Det vi anser som mat i dag var middelalderens medisin. Løk ble på den tiden anbefalt mot heshet. Den indiske importvaren kanel styrket brystet, så vel som hode, hjerne og øyne. Mot hoste anbefaltes selleri eller melde kokt i øl. Knuste hasselnøttskall kokt i honning skulle også være effektivt mot hoste. Mye tyder på at planter har blitt brukt som medisin siden førhistorisk tid. Melde og hassel er eksempler på planter som dukker opp i arkeobotanisk materiale fra bosetninger helt tilbake til henholdsvis bronse- og steinalder.

Hazel by Dellex - Own work, CC BY-SA 4.0, https://commons.wikimedia.org/w/index.php?curid=38496958 ; Chenopodium By AnRo0002 - Own work, CC0, https://commons.wikimedia.org/w/index.php?curid=21080725
I Norge er hasselnøttskall funnet fra helt tilbake til steinalderen. Meldefrø er funnet i bosetninger fra bronsealderen. Foto: Dellex; AnRo0002, Wikimedia commons

Mynte, mandel, groblad, selleri, mjødurt og hvitløk blir nevnt i norrøne kilder som gode mot hoste og luftveisinfeksjoner. Spesielt abrodd, hvitløk, mandler og selleri fremstilles som vidunderkurer mot det meste. Å drikke vin med knuste mandler i er godt for hoste, ifølge en islandsk legebok fra slutten av 1400-tallet. Inhalering av muskatnøtt skal åpne opp i brysthulen. I en legebok fra 1300-tallet får vi høre at hvitløk kan kokes sammen med honning eller spises med eddik – dette vil motvirke lungesykdom og hoste. Muskat og mandler vokser imidlertid ikke i Skandinavia og kan ha vært en importvare forbeholdt de velstilte. De fleste hadde derimot tilgang på ville urter og vekster. 

Et middelaldertips mot tett nese er å holde ull dynket i mjødurt-saft mot nesa. Mjødurt vokser vilt i Norge og har vært mye brukt opp gjennom historien. Interessant nok ble det i 1838 isolert et febernedsettende stoff kalt salisylsyre fra mjødurt. Salisylsyre er et plantehormon som inngår i planters forsvar mot patogener. I dag inngår derivater av salisylsyre i betennelsesdempende medisiner som brukes mot hodepine og feber. Forskere inspireres i stor grad av folkemedisin til å utføre vitenskapelige eksperimenter, og mange moderne medisiner er basert på virkestoffer fra nettopp planter.

Den velduftende mjødurten er en populær tradisjonsplante. Foto: Randi Hausken
Den velduftende mjødurten er en populær tradisjonsplante. Foto: Randi Hausken, Wikimedia Commons

I Norge i dag henter vi medisinene våre på apoteket, og ikke i grøftekanten. På en måte er det et privilegium at allmenn plantekunnskap har kunnet gå i glemmeboken. Det er dessuten lett å glemme at store deler av verdens befolkning lever i områder uten tilgang på moderne medisiner. Disse menneskene er i stor grad avhengig av tradisjonell medisin, som hovedsakelig består av planter. Kunnskap om planter er for mange deres eneste våpen mot sykdom.

I 2016 estimerte Royal Botanic Gardens Kew at mer enn 17.000 planter har en medisinsk bruk i verden i dag. Mange moderne medisiner har en opprinnelse fra planter. En av disse er en malariamedisin som nå blir forsøkt brukt mot Covid-19. Den inneholder klorokinfosfat og hydroksyklorokinsulfat, en syntetisk versjon av kinin ekstrahert fra barken av trær i slekten Cinchona (lenge brukt av urbefolkningen i tropiske Andes).

I prosjektet «Mennesker og planter» ønsker vi å identifisere og ta vare på gammel plantekunnskap for fremtiden. Ny kunnskap om gamle tradisjoner kan være med på å gi ideer til framtidens medisiner. Hvis du nå føler deg inspirert til å teste din egen plantekunnskap, kan du bryne deg på denne lille plantequizen vi har laget (8 spm.).

 

Kilder/legebøker:

An Old Icelandic Medical Miscellany (MS Royal Irish Academy 23 D 43) fra ca. 1475-1500. Redigert av Henning Larsen. Oslo, 1931.

Gamalnorsk fragment av Henrik Harpestræng (AM 696 4to) fra ca. 1350. Redigert av Marius Hægstad. Christiania, 1906.

Läkebok 2 (Uppsala universitetsbibliotek, D 601), ca 1475-1525. Redigert av Gustav Edvard Klemming 1883-1886.

Läkebok 3 (Kungliga biblioteket, Stockholm, X 23), ca 1500-1510. Redigert av Gustav Edvard Klemming 1883-1886.

Läkebok 7 (Stads- og stiftsbiblioteket, Linköping, M 5), ca 1500-1525. Redigert av Gustav Edvard Klemming 1883-1886.


Arrangementer

Vikingdag i Vikinghagen (25. august 2019)

Vin og vitenskap på Tøyen gård (22. mars 2019)


Lytt

Disse blomstene spiste vikingene radio.nrk.no (27. august 2019)


Les mer

Rasende vikingkrigere kan ha vært i urte-rus forskning.no, (27. september 2019)

Forskere tror vikingene spiste mer planter enn kjøtt og fisk, aftenposten.no (7. september 2019)

Kartlegger bruk av planter fra vikingtiden til i dag, forskningsdagene.no (7. september 2019)

Vikingenes urtehager blir gjenåpnet av forskere, forskning.no (19. februar 2019)

Forskarar skal spore plantebruk tilbake til vikingtida, nationen.no (20. februar 2019)

Pesthåndbøker og magiske oppskrifter åpner porten til vikingenes urtehager, titan.uio.no (25. januar 2019)

Stort tverrfaglig prosjekt skal lære oss om vikingenes plantebruk, nhm.uio.no (17. oktober 2018)

Får millioner for å se på samlivet mellom mennesker og planter, titan.uio.no (11. juni 2018)

Millionstøtte til nytt tverrfaglig forskningsprosjekt ved Naturhistorisk Museum, nhm.uio.no (10. juni 2018)

Vikingenes grønne arv strutter av liv og lære, aftenposten.no (4. juli 2015)

Forskere skal kartlegge vikingenes plantebaserte kosthold, abcnyheter.no (7. september 2019)

Publisert 30. sep. 2019 14:53 - Sist endret 5. juni 2020 15:04