Om prosjektet
Arktiske planter klarer å overleve under noen av de mest ekstreme miljøforholdene på jorden. De må tåle lave temperaturer, store sesongvariasjoner i lys, og korte vekstsesonger. Likevel har fjernt beslektede arter tilpasset seg disse barske miljøene uavhenig av hverandre. Dette reiser et grunnleggende evolusjonært spørsmål: Har arktiske planter gjentatte ganger utviklet lignende løsninger på de samme miljøutfordringene?
Prosjektet undersøker dette spørsmålet på tre utfyllende biologiske nivåer:
- Molekylært nivå: Vi sammenligner signalveien for kulderespons (the CBF pathway) hos seks arktiske arter og deres nærmeste ikke-arktiske slektninger. Målet er å finne konvergente mønstre i gener som reagerer på kulde og lys.
- Fenotypisk og epigenetisk nivå: Gjennom drivhus-forsøk med Draba nivalis og Cochlearia groenlandica studerer vi hvordan temperatur og lys former fenotypisk variasjon, DNA-metylering og plastisitet.
- Populasjonsgenomisk nivå: Med komparativ populasjonsgenomikk på tvers av flere arktiske arter analyserer vi om tilpasning gjentatte ganger involverer de samme genene, genomiske regionene eller biologiske signalveiene.
Mål
Hovedmålet med prosjektet er å finne ut hva som gjør planter i stand til å tilpasse seg arktiske forhold, både i genene, i egenskapene deres og i hvordan genene reguleres. Vi vil også undersøke om ulike arktiske planter, som ikke er nært beslektet, har løst utfordringene på samme måte.
Mer konkret skal prosjektet studere hvordan planter tilpasser seg langs arktiske miljøgradienter, der temperatur og sesongmessige lysforhold varierer med breddegrad. Prosjektet ser også på variasjon i mindre skala knyttet til lokale mikroklimatiske forskjeller, for eksempel høydeforskjeller.
.png)