Biologisk mangfold i Amazonas
Det biologiske mangfoldet i Amazonas er formidabelt. Antallet plante- og dyrearter her er høyere enn noe annet sted på kloden. Men dette mangfoldet er også truet. Regnskogen hogges ned for å skaffe tømmer og brennes ned for å skaffe beiteland til kyr og arealer til soyaplantasjer. Gruvedrift og store vannkraftprosjekter bidrar også til avskoging. Dette forskningssamarbeidet vil skaffe kunnskap for å overvåke, forstå og forvalte naturmangfoldet i Amazonas på en bedre måte.
Denne lille vepsen (ca. 3 mm lang) fant forskere ved Goeldi-museet i Brasil i 2014. Legg merke til den spesielle utveksten i nakkepartiet. Kan det være en ubeskrevet art? Det prøver vi å finne ut av nå. Foto: César Favacho, MPEG
Samarbeid mellom Norge og Brasil
Siden 2014 har Naturhistorisk museum (NHM) forsket på biologisk mangfold, klima og gjenplanting i den brasilianske delen av Amazonas. De andre deltakerne i samarbeidet er Norsk Hydro, Det føderale universitetet i Pará (UFPA), Emilio Goeldi-museet i Belém (MPEG) og Det rurale føderale universitetet i Amazonas (UFRA). Sammen har vi etablert forskningskonsortiet Biodiversity Research Consortium Brazil-Norway (BRC).
Prosjektet ledes fra et sekretariat ved NHM på Tøyen, finansiert av Norsk Hydro. Samarbeidet åpner også for utveksling av studenter og vitenskapelig ansatte mellom UiO og de brasilianske partnerne.
Målsetninger
I samarbeidsavtalen mellom de fem institusjonene er målsetningen bredt definert slik: “The main aim of the cooperation is to develop research activities both applied and basic, and build a strong base of outputs in biodiversity and climate knowledge […].”
I praksis vil forskningen dreie seg om tre felt:
- Kartlegging og overvåkning av biologisk mangfold i det østlige Amazonas
- Klimagassutslipp fra bauksittgruvedrift
- Tilbakeføring av opprinnelig vegetasjon i tropiske skogområder
Finnes det jaguar på området?
Øystein Wiig (NHM) setter ut et kamera i et gjenplantet område. Foto: Ana C. Ribeiro
Våren 2014 satte Naturhistorisk museum ut 30 kamerafeller på Norsk Hydros gruveområde i delstaten Pará. I november 2019 fanget et forskerteam ledet av professor Øystein Wiig fra Naturhistorisk museum en jaguar og instrumenterte den med en satellittsender. Senderen er festet i en halskrage på jaguaren og sender signaler om dyrets GPS-posisjon via satellitt hver halvannen time i opptil ett år. Hensikten med prosjektet er å kartlegge vandringer, habitatbruk og leveområde hos den største av kattene i Sør-Amerika.
Forskerteamet utstyrer en jaguar med GPS-sender for å kartlegge dyrets vandringer, habitatbruk og leveområde. Foto: Ana C. Ribeiro
Hva sier insekter om gjenplanting?
Lars Ove Hansen (NHM), Rogerio Rosas Silva (MPEG) og Geir Søli (NHM) foran et nylig oppsatt malaise-telt som fanger insekter. Foto: Torkjell Leira, NHM
Etter at gruvedriften er avsluttet i et område, må gruveselskapet få den opprinnelige vegetasjonen tilbake. Men hvordan kan man måle at gjenplantingen er vellykket? Et av Naturhistorisk museums delprosjekter er å undersøke hvilke insekter som best kan brukes for å bestemme kvaliteten til vegetasjonen i et gitt område. Slik kan vi senere bruke insekter som en såkalt bioindikator for å måle hvor langt gjenplantingen er kommet.
Finner vi nye arter sopp og lav?
Einar Timdal i felt i Paragominas, Brasil. Foto: Torkjell Leira, NHM
Store deler av det biologiske mangfoldet i Amazonas er fortsatt ikke beskrevet av vitenskapen. Dette gjelder særlig fysisk små arter, som insekter, sopp og lav. Et av Naturhistorisk museums delprosjekter kartlegger sopp og lav i regnskogen og i de gjenplantede områdene. Vi leter etter nye arter, og har godt håp om å finne flere. Samtidig undersøker vi hvilke arter som kan brukes som bioindikatorer for å måle kvaliteten på vegetasjonen i de gjenplantede områdene.
Studenter fra Brasil og Norge som deltok på masterkurs i regnskogsøkologi i Amazonas i 2019.
Studenter i en nasjonalpark i Amazonas, hvor de studerer dyrelivet langs en sti i skogen (Foto: Rafael Assis, NHM).
Kurset ble første gang gitt i 2018 og har like mange brasilianske som norske studenter. Kurset gis på engelsk og har både brasilianske og norske lærere som utfyller hverandre i kompetanse. Det har to komponenter: et feltkurs ved en forskningsstasjon i Caxiuanã nasjonalpark i Amazonas, og et DNA lab. kurs ved UiO. Kurset inkluderer også besøk ved Norsk Hydros industrifasiliteter i Brasil og Norge, besøk i lokale landsbyer i fjerntliggende deler av Amazonas og båtreiser langs noen av bielvene til Amazonas-elva.
Hovedformålet med kurset er å utdanne fremtidens eksperter på biodiversitet i Amazonas, regnskogsøkologi og gjenplanting av regnskog og gi studentene kunnskap og relevant bakgrunn for fremtidig karriere innen akademia, offentlig forvaltning, NGO´er og næringslivet. Studentene og lærene på kurset kommer fra from UIO, NMBU, UFRA, UFPA og Emilio Goeldi Museum.
Studentene transporteres med båt til avsidesliggende områder midt i regnskogen in Amazonas (Foto: Rafael Assis, NHM).
Les mer
- Slik fanger du en jaguar (25. januar 2017)
- Ny vepseart funnen i Brasil – fleire på veg (23. okt. 2015)
- På jaguarmerking i Amazonas (22. okt. 2014)
- Biodiversity in Brazil’s rainforest (Hydro, 4. juli 2014)
- Her hugger Hydro 600 fotballbaner regnskog i året (NRK, 18. juni 2014)
- – Umulig å få tilbake mangfoldet (NRK, 18. juni 2014)