Parasittdrama i Vepsebu!
Oi! Nå på kvelden var det drama i reirhullet til Gørill i Vepsebu 6. De ytterste larvene hennes ligger plutselig tynt an!
Klokka 19:30 ble det nemlig oppdaget en parasittveps i hullet hennes. Den var svart og noen millimeter lang, og hadde meget lange antenner og en lang, nåletynn egglegger. Trolig var det en liten darwinveps eller en Braconidae. Og den var i ferd med å tygge seg gjennom den ytterste skilleveggen i Gørills reir! Og det var den første overraskelsen, for denne typen parasittveps med lange, tynne eggleggere pleier vanligvis å bruke eggleggeren som drill for å komme inn til ofrene sine. Darwinvepsenes eggleggere kan bore seg gjennom stort sett hva det skal være, og hos enkelte arter er eggleggeren til og med forsterket med metall for ekstra penetreringsevne. Men denne vepsen foretrakk altså å bruke kjevene! I hvert fall i første omgang...
Den tygget og tygget, og rundt en halv time etter at den ble oppdaget hadde den gnagd seg et hull stort nok til at den kunne stikke hodet inn i cellen. Den brukte de lange antennene til å lukte på vertslarven, og var tydeligvis tilfreds med det den fant. Den gikk nemlig i gang med å utvide hullet enda mer. Til slutt var det stort nok til at den kunne snu seg rundt og rygge rumpa med eggleggeren inn i cellen.
Darwinveps og braconider legger eggene sine enten inni eller utenpå et vertsdyr, ofte en insektlarve. Larvene deres kan likeledes leve enten inni verten eller henge utenpå den som en flått. Gradvis vil parasittlarven suge vertslarven tom for saft. Ofte vil vertslarven fortsette å leve og utvikle seg normalt en stund, før parasittlarven setter inn støtet! Andre ganger blir vertslarven paralysert med en dose nervegift samtidig med at egget blir lagt, slik at den aldri mer kan røre seg. Uansett er dens skjebne forseglet det øyeblikket den får et parasittegg på seg. Gørills larver går en ublid skjebne i møte!
Parasittvepsen stakk eggleggeren inn i cellen, og så vidt vi kunne vurdere utfra videoen stakk hun eggleggeren inn i Gørills larve og la et egg i den. Larven gjorde tydelig motstand og vrikket heftig på seg, men det gjorde nok liten forskjell. Det virket som parasitten holdt fast Gørills larve med beina og manipulerte den mens den kjørte eggleggeren inn.
Men det stoppet ikke der! Plutselig så vi at eggleggeren fortsatte videre inn i celle nr. 2! Hun brukte altså den skarpe eggleggeren til å penetrere skilleveggen mellom de to ytterste cellene slik at hun kunne legge egg på den neste larven i rekka også! Eggleggeren hennes søkte rundt i celle nr. 2 minst to ganger. Vi så aldri at den traff larven, og larven vrikket aldri på seg, så kanskje mislyktes hun i å treffe den. Eller kanskje hun la egget løst inne i cellen, og at larven hennes selv vil oppsøke vertslarven. Så mange spørsmål, så få svar!
Til slutt anså hun seg ferdig og trakk seg ut av celle 1. Deretter brukte hun litt tid på å pusse og ordne eggleggeren sin, slik disse parasittvepsene alltid må etter at utstyret har vært i bruk.
Det kanskje morsomste med hendelsen var å se hvordan parasitten brukte ulike strategier på de to cellene/larvene! Hun brukte kjevene til å gnage seg inn i den første cellen, men brukte deretter eggleggeren til å komme inn i celle nr. 2. Hun manipulerte aktivt den første larven og brukte antennene til å lukte på den, mens hun nøyde seg med å la eggleggeren gjøre arbeidet i celle nr. 2. Fleksible dyr dette!