Biebloggen - Side 6

...DER fløy hun ut! Trolig for å samle mer pollen og nektar til reirhullet sitt!

Murerbien Anne har våknet etter natten og gjør seg klar til å fly ut.

Årets første ordentlige gjest har flyttet inn i Tøyen Bee & Bee! En murerbie har startet på et reir i hotellets mest fornemme adresse: Kongelosjen 1. Den heter Anne.

Det har vært surt og kaldt de siste par dagene, men det har tydeligvis ikke stoppet murerbien Anne! Det er litt vanskelig å vurdere alle sider ved reiret i det infrarøde lyset vi bruker, men det ser ut som hun har begynt å lage en matpakke av pollen og nektar innerst i røret sitt. Videre har hun brukt leire til å prøve å tette sprekken langs gulvet mellom plexiglassplata og reirplata. De liker ikke trekk nemlig! I skrivende stund (klokka ni på kvelden) ligger hun opp-ned cirka fire cm ut fra bunnen av hullet sitt, med hodet vendt innover, og venter på morgenen.

Anne er en STOR murerbie! Hullene i Kongelosjen er 9,5 mm brede, og utfra det kan man regne ut at hun må være nokså nøyaktig halvannen centimeter lang. Mest sannsynlig er hun en hagemurerbie (Osmia cornuta), men vi må se henne i...

De to fluene som har overvintret i henholdsvis Smutthullet og Pollenkurven sitter der fortsatt, men de begynner så vidt å våkne til liv. I går kveld satt fluen i Smutthullet og vasket seg etter vinteren. Ved hjelp av frambeina renset den hodet og antennene, slik fluer gjerne gjør. Men den er tydeligvis fortsatt ikke helt klar til å krype ut av hullet.

Og i dag fikk vi endelig liv i kameraet i Ekkokammeret. Dermed er alle de ti kameraene oppe og går igjen! Ekkokammeret er tomt,  viser det seg, med unntak av et lite rusk i hull nr. 5.

Fortsatt har ingen bier blitt observert på hotellet i år, men biene er i aktivitet andre steder i Botanisk hage. På forskningshotellet som står bak Lids hus ble det i går observert flere hanner av hagemurerbie som svirret rundt hotellet i håp om å møte paringsvillige hunner.

I Kongelosjen har det dukket opp en gjest som slett ikke hører hjemme der. I hull nr. 2 ligger det nemlig nå en diger stikkevepsdronning. Den tilhører altså en av de bolbyggende stikkevepsene, de som lager runde bol av papir på loft og oppunder takskjegg og som kan være skikkelig irriterende rundt piknikbordet på sensommeren. Disse har i utgangspunktet ingen ting i et insekthotell å gjøre, for reirhullene i hotellet er naturlig nok altfor trange for et vepsebol. Men i disse dager våkner stikkevepsdronningene fra vinterdvalen og begir seg på leting etter et egnet sted å bygge bol. Inntil byggverket står ferdig, må vepsen finne seg andre steder å tilbringe nettene og gråværsdagene, og da er et hull i et insekthotell vel så bra som et annet sted. Den samme eller en tilsvarende vepsedronning ble for øvrig observert flygende rundt på hotellet for tre dager siden. Det kan hende de også oppsøker hotellet på jakt etter mat i form av andre insekter, eller for å samle små munnfuller me...

Kameraene i Tøyen Bee & Bee er endelig online igjen etter vinteren! Det vil si: ni av ti. I Ekkokammeret er det fortsatt komplikasjoner. Men i de ni andre reirmodulene kan vi endelig se hvordan det står til!

Og heldigvis har det ikke skjedd mye siden reirene ble inspisert manuelt for tre uker siden. Men litt endring er det! I Kongelosjen 2 og Tumleplassen 3 har det dukket opp to nye fluer. Det surrer fluer rundt på hotellet på de varmeste soldagene nå, og om natta trekker de tydeligvis inn i hullene for å sove. De to fluene i Smutthullet og Pollenkurven som satte seg til der i fjor høst har derimot ikke rikket på seg. De mener tydeligvis at det fortsatt er vinter. Og i reirhullene til Luselise og Benedicte er det foreløpig status quo.

Den siste uken har det vært ordentlig vår, og de første biene er allerede på vingene. I går kom det imidlertid et saftig snøfall igjen, og naturen er satt midlertidig på pause. Men til uka er det spådd nesten sommerte...

Nå våres det for alvor, og det har blitt en liten kamp mot klokka å få kameraene i Tøyen Bee & Bee i drift igjen før livet i hotellet for alvor eksploderer. Kameraene ble montert på plass igjen etter vinteren allerede for to uker siden, men dessverre later det til å være noen tekniske komplikasjoner. Kameraene vil ikke snakke med oss i år, og det samme gjelder sensorene som skulle logget lys, temperatur og fuktighet. Heldigvis har vi opptil flere kloke hoder på ballen og vil forhåpentligvis snart finne ut hvor feilen ligger.

I dag bøtter det ned, men vi måtte inn og fikse litt i selve kameramodulene i Tøyen Bee & Bee. Dermed fikk vi samtidig en kjærkommen mulighet til å ta en smugtitt på reirplatene, selv om kameraene ikke har kommet opp ennå.

Status i hullene pr. 15. mars 2024 er som følger:

-Kongelosjen: tomt

-Prinsessesuiten: tomt

-Smuget hull 2: den eldste larven til gravevepsen Benedicte har tilsynelatende overlevd vinteren. Den er banangul og bananformet og ligger i den innerste cellen i reirhullet. De tre cellene utenfor inneholder bare masse inntørkede bladlus. Larvene i disse cellene rakk aldri å utvikle seg før vinteren tok dem.

-Smuget (forts.): i en krok i selve kamerakammeret sitter det et overvintrende gulløye. Det ble ikke notert i november men kan ha blitt oversett da. Det sitter slik til at det ikke fanges på kameraet.

-Bihulen: tomt. Det satt et gulløye der i november, men det har forsvunnet. Kanskje det...

Våren har kommet for fullt i Botanisk hage! I dag ble også det første insektet observert på Tøyen Bee & Bee. Førstemann ut var en flue, men den kunne lett blitt tatt for å være en bie, for den oppførte seg som en! Den krøp inn i et borehull på hotellets sydøstre side, rygget deretter ut igjen, snudde seg 180 grader, og krøp tilbake inn i hullet med rumpa først. Akkurat slik en murerbie gjør når den skal legge fra seg pollen i reirhullet sitt. Men den var nok bare ute etter et sted å tilbringe natten, og foretrakk å sitte med hodet vendt ut mot verden.

Og i kulissene jobbes det nå intenst for å få satt hotellet i stand før insektlivet for alvor braker løs! Kameraene ble tatt ned for vinteren i november, men nå må de tilbake på plass så fort som mulig slik at vi igjen kan følge med på livet inne i reirhullene. Sensorene som logger lys, temperatur og fuktighet skulle egentlig logget gjennom hele vinteren, men der har det dukket opp tekniske problemer. Men våroppu...

I dag tas etter planen alle kameraene i Tøyen Bee & Bee ned for vinteren. Dermed blir det slutt på livestreamingen for noen måneder. Værsensorene blir derimot værende i hotellet for å  fortsette å logge vinterstemningen.

Temperaturen har stort sett ligget under null grader de siste par ukene, og akkurat nå er det minus tre grader og bart ute. Like fullt har det faktisk kommet to nye gjester i hotellet i løpet av disse to ukene! Begge gjestene er rene overvintringsgjester som bare trengte et lunt krypinn for vinteren. I Bihulen har det dukket opp et gulløye. Den sitter riktignok ikke inne i et av reirhullene. Den har i stedet klart å lure seg inn i kamerakammeret og sitter dermed på feil side av plexiglasset, men godt synlig på bildet. Gulløyet er mest sannsynlig et nordvintergulløye, som er den gulløyearten som oftest overvintrer i insekthoteller. I Ekkokammeret har det dukket opp en edderkopp i hull nr. 3.

Status i hullene pr...

Nå som kong Vinter har festet sitt iskalde grep om Tigerstaden, er det på plass å gi en liten oppsummering av året som har gått i Tøyen Bee & Bee.

Insekthotellet ble åpnet med brask og bram den 22. mai 2023 av Oslos ordfører Marianne Borgen. Mange deltok på festen, og taler ble holdt ved rektor Svein Stølen med flere! Men sagaen om Tøyen Bee & Bee begynte selvsagt en god stund før det.

I januar samme år startet nemlig selve byggingen av hotellet i en iskald garasje bak Robert Colletts hus. Det var et kappløp med tiden, for hotellet måtte stå ferdig før de første hotellinsektene begynte å våkne fra vinterdvalen. Rakk vi det? Så langt derifra! Allerede den tredje april ble nemlig den første hagemurerbia observert flygende i botanisk hage, og da var hotellet fortsatt bare en tom stålramme. Giret ble skrudd opp noen hakk, og i starten av mai sto hotellet sånn bortimot ferdig. Da var det et yrende insektliv i botanisk hage, og de første gjestene var...

I natt kom det første snøfallet på Tøyen, og i dag morges var Tøyen Bee & Bee kledd i hvit vinterskrud. Dermed er det nok definitivt slutt på aktivitetene i insekthotellet for i år. Snart vil mye av det tekniske utstyret tas inn for vinteren, og kameraene vil gå offline frem til våren kommer.

Benedicte har ikke vist seg på rundt to uker og har nok blitt offer for kulden. Hun rakk å lage tre celler og begynne på en fjerde i Smuget 2, men kun den første larven hennes rakk å utvikle seg ferdig før vinteren kom. Den kan sees som en lang, gulhvit pølse i den innerste cellen som nå er tom for bladlus. Den har ikke forpuppet seg, og har nok tenkt å tilbringe vinteren som larve og forpuppe seg når våren kommer. I celle nr. to innenfra kan man se den neste larven hennes som en liten, grå pølse foran de mørkegrønne bladlusene. Den har ikke rørt seg den siste uken og er vel mest trolig død. Også den et offer for vinterkulden.

Betyr dette at Benedicte var en m...

I natt var den første frostnatten på Tøyen. Det lå rim på bakken på morgenen, og termometrene som er montert i insekthotellet tangerte nøyaktig null grader på det kaldeste. Utenpå hotellet vel å merke. Inne i kjernen av modulene er det cirka én grad lunere.

Benedicte er borte fra hullet sitt i Smuget 2, og det er en stund siden vi så henne sist. Kanskje ble denne natten nådestøtet for henne? Nå er det et kappløp mot tiden for barna hennes. Vil de rekke å vokse seg ferdige før kulda setter en stopper for dem? Det kan se ut som larven i den innerste cellen har lyktes. Der det tidligere var fullt av bladlus, er det nå bare en feit, bleikgrønn klump som formodentlig er Benedicte junior. Også i celle nr. 2 ser haugen med bladlus ut til å minke. Men spisehastigheten avhenger jo også av temperaturen. Så lenge sola tar godt på ettermiddagene er det håp, men om det skulle slå om til gråvær er nok løpet kjørt.

Det har vært ganske kaldt i det siste, men Benedicte jobber på når sola varmer nok til at hun kan være ute og sanke bladlus. I hullet sitt i Smuget 2 har hun nå kommet ganske langt på sin fjerde celle. I Vepsetaljen 6 later det til at alle Luselises barn nå har spist seg store og gjort seg klare for overvintring. Det ser ut som alle ti barna hennes overlevde oppveksten, noe som i seg selv er en liten bragd. Luselises strenge lusehygiene har tydeligvis betalt seg. Ingen parasitter har tilsynelatende klart å lure seg inn i reiret hennes.

Lenge var Luselises identitet et stort mysterium, men nøyere undersøkelser av Luselises jordiske levninger har nå gitt oss svaret på gåten! Luselise er – eller kanskje snarere var – en frynsebladlusgraver (Psenulus pallipes). 

Frynsebladlusgraveren er utbredt på det sentrale Østlandet samt nedover langs Sørlandskysten. I naturen anlegger den reirene sine i hule plantestengler. Ifølge Lomholdt (1975) pleier hvert reir å bestå av seks til åtte celler, og hver celle inneholder rundt 30 bladlus. Luselise lagde ti og en halv celle! Lomholdt skriver videre at skilleveggene mellom cellene blir laget av ymse tilgjengelig materiale, som for eksempel sagmugg, som blir limt sammen med klebrig sekret fra kjertler i munnen hennes. Der tok nok den gode Lomholdt feil. I 1997 undersøkte Melo bladlusgraverne nøyere og fant ut at de har silkekjertler i bakkroppen som munner ut i spesielle hår på undersiden av kroppen. Det er disse de bruker til å lage skilleveggene.

Det er med sorg i hjertet vi må meddele at Luselise i natt sovnet stille inn i sitt værelse på Vepsegløtt eldrehjem.

Luselise dukket opp Tøyen Bee & Bee for første gang onsdag 16. august 2023. Da startet hun å innrede et reir i Vepsetaljen 6. Det ble snart klart at Luselise var en bladlusgraveveps, og at hun var en svært iherdig og grundig en sådan. Hver dag når sola skinte var hun ute og samlet bladlus til barna sine, og om kvelden etter mørkets frambrudd brukte hun tiden i hullet til å rense og pakke bladlus.

Mellom 16. august og 10. september innredet Luselise hele ti celler i reirhullet sitt. Hver celle ble fylt med flere titalls bladlus, og ble deretter forseglet med en tynn skillevegg laget av silke som hun produserte fra kjertler i rumpa. Eggene hennes klekket etter hvert og ble til små larver. Larvene vokste raskt, og de første larvene hennes i celle én og to var faktisk fullvoksne og klare for overvintring allerede mens hun jobbet på celle...

I natt var det realt kaldt! Temperaturen på Tøyen Bee & Bee sank ikke under null grader, men det var nære på! Termometrene på sydsiden av hotellet viste på det kaldeste 1,3°C på overflaten av hotellet, og 2,6°C i kjernen av modulene. Kjernetemperaturen svinger som forventet mindre enn overflatetemperaturen, og toppene og bunnene kommer cirka to timer etter toppene og bunnene på overflaten.

Tross den lave temperaturen jobber Benedicte videre. Hun har fullført tre celler i Smuget 2 og har i løpet av dagen klart å samle noen lus til celle nummer fire.

Det har vært kaldt de siste dagene, men Benedicte trosser kulden og står på! Siden mandag har hun fullført enda en celle i Smuget 2 og er nå i ferd med å samle bladlus til sin fjerde celle. I likhet med Luselise har hun tydeligvis ikke latt seg plage av at vi har skrudd på hvitt lys i kammeret. Det virker som de aksepterer lys i hullet når de først er godt i gang og innreder, men de hadde neppe startet å innrede med lys på.

Og i Pollenkurven 5 har det sannelig lagt seg en ny flue til overvintring!

Den nye gjesten som dukket opp i hotellet for fem dager siden viser seg også å være en graveveps. Hun heter Benedicte og bor i Smuget 2 på sydøstsiden av hotellet. I dag slo vi på hvitt lys i Smuget, og da ble det brått enklere å se hva som foregår der inne. Den ensartede, lyse gugga i bunnen av hullet viste seg å verken være ensartet eller gugge, men å være en haug med bladlus. Dermed kan vi slå fast at Benedicte er en graveveps, ikke en maskebie som først antatt. Men hun tilhører en annen art enn Luselise.

I dag har Benedicte fløyet skytteltrafikk med bladlus for å proviantere sin andre celle, og vi har sittet utenfor åpningen hennes med kamera og dokumentert henne på vei ut og inn. Hun minner på mange måter om Helga, som hadde en kort karriere i Vepsetaljen 4. Hun bærer lusene i munnen, og lander alltid litt fra hullet og går det siste stykket til fots. Inne i hullet løper hun til bunnen av hullet, slenger fra seg lusa og løper ut igjen. Akkurat som Helga hende...

Nå som oktober er rett rundt svingen trodde vi ikke det ville skje mer i hotellet, men sannelig har det dukket opp en ny gjest! På onsdag dukket det opp noe som kunne se ut som en celle innerst i Smuget 2, og nå tre dager senere ble en veps observert der samtidig som det har dukket opp mer stæsj der inne. Det er litt vanskelig å vurdere hva vi egentlig ser innerst i hullet, men det kan se ut som en celle fylt med nokså ensartet, lys gugge og forseglet med en tynn, lys eller gjennomsiktig skillevegg. Utenfor veggen er det i ferd med å dukke opp mer lys gugge i det som formodentlig skal bli celle nr. 2. Foreløpig filmer vi i infrarødt lys, men vi har tenkt å skifte til hvitt lys, og da blir det forhåpentligvis lettere å se ting. Men vi TROR at gjesten er en maskebie (Hylaeus) som driver og provianterer med en blanding av pollen og nektar. Time will show!

Luselise gikk i fella! I dag ble det plutselig sol og varmt igjen, og da bestemte Luselise seg for at det var på tide å forlate hullet sitt. Men der var veien sperret! En tydelig indignert Luselise løp flere ganger ut og inn av hullet sitt og prøvde å finne en vei ut, før hun til slutt ble tatt hånd om av en slem biolog. Nå sitter hun i et plastbeger og venter på hva som skal skje videre. Og det som vil skje er at hun blir innlosjert i et bur med tilgang på blomster og litt honningvann. Der håper vi at hun vil slå seg til ro den siste tiden hun har igjen. Men det må sies at hun var overraskende sprek og rask til å ha sittet stille i hullet sitt uten en matbit de siste to ukene.

Så da er larvene hennes overlatt til seg selv. Men innesperret som de er bak en dobbel silkesperring, og med vinteren rett rundt hjørnet, er de nok ganske trygge.

...misoppfattet vi situasjonen? Kanskje Luselise ikke forlot hullet sitt likevel? Hullene har en dødvinkel nærmest åpningen hvor vi ikke kan se om det sitter en veps eller ikke. Enten hun nå var ute eller ikke, så er luselisefellen montert tilbake utenfor hullet hennes igjen i ny og mer rømningssikker utgave. Nå er det bare å vente og se om hun går i den, eller om hun ender sine dager inne i hullet.

Altså, makan! Luselise har ikke vært utenfor hullet sitt på to uker! Klokken ti i dag monterte vi en felle utenfor hullet hennes, og bare en halvtime senere tok hun sin første tur ut på aldri så lenge. Og smatt lekent og elegant ut av fellen og forsvant! Så da var det bare  å montere ned igjen fellen og håpe at hun mot formodning likevel ville komme tilbake til hullet sitt. Og der er hun gitt!

Luselise lever fortsatt, men livsverket hennes i Vepsetaljen 6 er trolig fullført nå. Hun var ikke helt ferdig sist fredag likevel. I løpet av helgen har hun laget en solid skillevegg av silke mellom den ufullførte celle nr. 11 og den ytre delen av gangen. Det kan endog se ut som skilleveggen er dobbel. Det vil ikke være så dumt med et dobbelt lag med beskyttelse mellom skatten hennes og verden utenfor.

Men for Luselise selv går det nok mot slutten. Nå sitter hun bare i hullet og stirrer ut. Om hun forlater hullet nå, kommer hun neppe tilbake igjen.

Og av den grunn har det i dag blitt installert en liten anretning utenfor hullet hennes som skal fange henne om hun flyr ut. Innretningen er rett og slett en liten plasttube med nettingvinduer og med litt tørkepapir i. Der vil Luselise forhåpentligvis bli sittende til vi kan plukke henne opp. Deretter kan hun få leve ut sine siste dager på et pleiehjem med full forpleining.

Akkurat nå synes ikke...

Sola titter litt frem igjen etter flere dager med regn, men det virker som Luselise har gitt opp sin ellevte celle i Vepsetaljen. Hun er nå i ferd med å forsegle cellen med silke selv om den ennå bare er halvfull med lus. Trolig blir det den siste veggen i hullet hennes. Hun virker sliten nå! Støl i kroppen og klar for ferie.