Biebloggen - Side 4

Ferien er over, og ohoi hvor mye som har skjedd i Tøyen Bee & Bee de siste tre ukene! Den morsomste nyheten er kanskje at det har flyttet inn enda en artsgruppe i hotellet. I Smuget 4 har det nemlig dukket opp en murerveps. Hun er stor og svart med gule striper og heter Kirsti. Murerveps tilhører familien stikkeveps. Det betyr at de er nært i slekt med de klassiske, innpåslitne, svart- og gulstripete vepsene som bygger bol. Men til forskjell fra disse, og i likhet med de øvrige hotellgjestene, er murerveps solitære og fredelige skapninger. Men de er rovdyr, og de mater larvene sine med ulike slags insekter. Det er ikke godt å se hva Kirsti har matet larvene sine med, men det kan se ut som enten sommerfugl- eller billelarver av noe slag. Vi vet heller ikke hvilken art murerveps Kirsti tilhører, og murerveps kan være vanskelige å artsbestemme.

Rett før ferien døde gravevepsen Gørill inne i reirhullet sitt i Vepsebu 6. Vi ønsket å sikre levningene hennes for nøye...

Nå er det sommerferie i Tøyen Bee & Bee. Det vil si; insektene tar ikke ferie, men hotellstaben gjør det. Så dersom du vil vite hva som skjer i Norges kuleste hotell de neste par ukene, må du nok pent  bare følge med på livefeeden selv!

Gravevepsens Gørill er død. Hun ligger i hullet sitt i Vepsebu 6 med krøllete antenner og sprikende bein, og vil nok aldri mer sanke bladlus. Man kan si at hun døde på post, og hun etterlater seg ti fine celler med larver i. De eldste barna hennes er allerede utvokste og klare til å forpuppe seg.

Det at hun faktisk døde inne i hullet sitt gir oss en kjærkommen anledning til å "redde" levningene hennes så vi kan studere  dem. Forhåpentligvis kan vi dermed finne ut hvilken art hun er. Men på grunn av ferien blir det nok et par uker til vi får reddet henne ut. I mellomtiden får vi bare håpe ingen er innom hullet hennes og "røver" henne.

Fem etasjer høyere opp, i Vepsebu 1, holder gravevepsen Lene fortsatt stand. Men kanskje går det mot slutten for henne også. Begge to har stått på i mange uker nå.

Og i Pollenkurven driver gravevepsene Charlotte og Pernille på. Charlotte har laget fire celler i Pollenkurven 2 og jobber med sin femte. Pernille har laget syv celler i pollenkurven 6 og jobber med sin åttende.

I Vepsebu foregår det stadig ting i reirhullene til gravevepsene Lene og Gørill. Begge vepsene er fortsatt til stede. Lene holder nå på å proviantere sin femtende celle i Vepsebu 1! Gørill er ferdig med sin tiende celle i Vepsebu 6.

Og larvene deres er i ferd med å bli store. Flere av cellene er nå tomme for bladlus og inneholder hver sin slanke, gulhvite vepselarve. Trolig skal de overvintre som larver og forpuppe seg til våren.

Men det er også flere celler som inneholder grågrønne larver. Er dette parasitter? Og noen celler later til å være tomme. I Lenes femte celle innenfra ser det ut til å være en stor, hvit silkekokong. Dette må nesten være en parasitt, for Lenes larver spinner ikke kokonger. Og i celle nummer 2 innenfra har Lenes larve dødd og skrumpet inn. Dette var den cellen hvor en liten parasittveps av arten Melittobia acasta hadde klart å snike seg inn. Det er utvilsomt den som har drept Lenes larve. Men hvor er parasitten nå? Har den gnag...

I Smuget 2 er det nå tre celler fylt med bladlus. Formodentlig er det gravevepsen Karin som står for alle tre cellene. Hun begynte på et reir der cirka 4. juni, men så kom en tyv og stakk av med alle bladlusene hennes. Etter det sto reirhullet hennes tomt i to uker. Men for en uke siden begynte Karin å proviantere på ny (i hvert fall tror vi det er Karin), og nå inneholder hullet tre fullførte celler. Det er ikke så veldig mange bladlus i hver celle, særlig ikke i celle nr. to hvor det ser ut som det kanskje bare er tre-fire stykker.

Men her kommer det morsomme. Karin valgte å ta i bruk det gamle reirhullet etter gravevepsen Benedicte, som startet på et reir der i fjor høst. Hun ryddet Benedictes celler for gamle luserester, men hun fjernet ikke skilleveggene av kvae. De lot hun stå igjen, slik at hun kunne gjenbruke cellestrukturen. Men hun har modifisert veggene! Etter hvert som hun har fullført cellene sine, har hun også lagt på et nytt lag med k...

Frøydis begynte ut litt skeivt, men hun har hentet det elegant inn igjen. Nå har hun laget intet mindre enn 16 celler i Bihulen! Fem av dem befinner seg i hull nummer 3, og elleve i hull nummer 4. Alle cellene er skilt fra hverandre med et lag med sagmugg og en tynn, konkav membran laget av et mørkere materiale som vi ikke vet hva er. Det kan muligens rett og slett være sagmugg blandet med spytt som fungerer som lim.

Noen av barna hennes begynner dessuten å bli riktig store! I fire av cellene i hull 4 ser det ut som larvene hennes har spist opp alle bladlusene og er klare til å forpuppe seg. To av larvene er mørke i farge, og to er lyse, noe som for så vidt er litt skummelt. Kan det bety at to av larvene vi ser egentlig er parasittlarver? Det er også noen celler innimellom hvor det ikke har vært noe innhogg i bladlushaugene. Det kan tyde på at barna hennes i de cellene er døde.

En spesiell ting med Frøydis sine celler er at de er veldig forskjellige i ...

Det bor en stor, svart graveveps med gule striper i Prinsessesuiten. Den har bodd der i nesten en måned nå, men den har ikke begynt på noe reir. Den bare kommer og går. Av og til sitter den i ett hull, av og til i et annet. Så kan den være helt borte i en periode, for så plutselig å dukke opp igjen. Akkurat nå er den vekk, men i går var den der.

Kan det være at den har reir et annet sted i hotellet, men at den for sin egen del foretrekker å sove i prinsessesuiten? Litt bort fra ungeskriket?

Sommervarmen har kommet tilbake, og med den ble det brått girskifte i Tøyen Bee & Bee! De gamle gjestene har fått ny giv, og flere nye gjester har kommet til i løpet av de siste par dagene.

I Smuget er det igjen aktivitet i hull nr. 2. Nå ligger det på ny en haug med bladlus innerst i hullet etter at den forrige haugen ble stjålet. Men er det den forrige eieren, Karin, som har kommet tilbake? Eller er det en helt ny veps? Ikke godt å si sikkert, men det ser veldig ut som Karin. Og siden det ikke er mulig å bevise noe verken den ene eller den andre veien, kaller vi den Karin.

I Bihulen jobber Frøydis på som bare det! Hun har laget to celler i Bihulen 3 og syv celler i Bihulen 4, og jobber nå på ny celle i begge hullene. Det er tydelig at hull nr. tre ikke BARE fungerer som mellomlagringsplass. Nå er det ordentlige celler der også, forseglet med vegger av antatt sagmugg. 

Men samtidig med at Frøydis jobber på, driver jaggu den gamle ...

Frøydis må opplagt ha enda et mellomlager som vi ikke vet om, for nå har alle bladlusene som for et par timer siden forsvant fra Bihulen 3 dukket opp igjen i Bihulen 4! Frøydis e'kke sann altså!

I hvert fall nesten! I dag fikk vi knipset spionbilder av gravevepsen Gørill utenfor hullet hennes i Vepsebu 1. Grundige analyser av bildene foretatt av en av museets mer middelmådige vepseeksperter viser at Gørill er en dverggraver (Passaloecus), mest sannsynlig en hagedverggraver (P. insignis) eller en stengeldverggraver (P. singularis). Og da er trolig Lene samme art, siden de to lager identiske reir.

Dverggraverne er en stor gravevepsslekt som vanligvis bruker strå eller andre naturlige hulrom som reirplass, og som vanligvis mater larvene sine med bladlus eller andre små nebbmunner. Både hagedverggraver og stengeldverggraver følger dette mønsteret. Begge artene bruker kvae til å bygge skilleveggene mellom cellene. Når de har bygget seg ferdig vil vi sannsynligvis kunne bestemme dem med sikkerhet, for hagedverggraveren skal forsegle reirhullet sitt med en propp av ren kvae, mens stengeldverggraveren blander inn småstein sammen med kvaen i den siste proppen.

Hmmmm! I løpet av noen minutter forsvant de fleste bladlusene fra Frøydis' mellomlager i Bihulen 3. Er det Frøydis selv som har flyttet dem? Og hvor flyttet hun dem i så fall til? For hun har ikke flyttet dem til Bihulen 4 nemlig!

Det er ikke så lett å se hva som skjer i Vepsetaljen, for lyset fungerer ikke helt som det skal. Men akkurat nå står sola rett på, og da ser vi det vi har mistenkt en liten stund. Haugen med bladlus som gravevepsen Lise hadde lagt i bunnen av rør nr. 6 er søkk borte! Her som andre steder har det tydeligvis vært en tjuvradd innom og forsynt seg! Akkurat nå kom en svart graveveps inn i røret to ganger på kort tid, inspiserte bunnen av røret og rygget ut igjen. Den så ikke helt ut som Lise, så det kan nok ha vært tyven som kom tilbake for å se om det var mer å stjele.

Vi må nok vurdere å legge ut en haug med bittesmå hengelåser ved hotellet som gjestene kan bruke til å sikre hullene sine.

I Vepsebu er gravevepsene Lene og Gørill tydeligvis ferdige med sabbaten sin og har startet på hver sin nye celle. Så da var det tydeligvis været som gjorde at de sluttet å samle lus. De tre siste ukene har det vært nokså kjølig i været, og Lene og Gørill har tilbragt tiden med å sitte i hullene sine og gjøre minst mulig. De siste par dagene har det imidlertid vært varmere igjen, og dermed er de i full gang igjen.

Og larvene til Lene og Gørill er i ferd med å bli riktig store. Snart er maten i cellene deres spist opp. Men Lenes parasittproblem er større enn tidligere antatt. Vi oppdaget for flere uker siden at en liten parasitt hadde sneket seg inn i celle nr. 2 i Vepsebu 1. Det er den fryktede Melittobia acasta, en liten men utrolig destruktiv parasittveps. Nå kan det se ut som det sitter en Melittobia i celle nummer åtte også, og muligens også i nummer fem. Det er dårlig nytt for Lene!

Nå går det unna så det griner i svingene! Frøydis har fullført sin femte celle i Bihulen 4! Fortsatt driver hun også og stapper inn bladlus i hull nr. 3, men det virker ikke som hun lager celler der, så hypotesen om at hullet bare fungerer som et slags mellomlager står seg. Det blir spennende å gå gjennom videomaterialet i ettertid og se hvordan luseflyten mellom de to hullene arter seg.

Det er kjempespennende å følge med på hotellgjestene, men en utfordring er at vi foreløpig ikke aner hvem de er! Noen få arter klarer vi å identifisere mens de holder på, men de fleste må bestemmes under stereolupe. Vi vil nødig plage dem med det mens de bygger reir, for da risikerer vi at de blir så skremt at de ikke vil fortsette byggingen etterpå. Av og til klarer vi å knipse såpass gode bilder av gjestene når de flyr ut og inn av reirene sine at vi kan bestemme dem utfra det, men som regel er ikke en gang skarpe bilder nok, fordi man må studere karaktertrekk som ikke synes på bildene.

Vi har imidlertid en plan! Men den kan ikke settes ut i live før til neste år. Gjestene skal få holde på i fred nå, men om et år, når barna deres klekker, så vil vi prøve å avskjære noen av dem på veien ut av reirhullet slik at vi kan få tatt en grundigere titt på dem. Da vil vi forhåpentligvis finne ut hvem Frøydis, Anne, Gørill og Lise egentlig er!

Nå går det bedre for Frøydis! Hun har fått fullført enda en celle i Bihulen 4. Nå er det tre celler der, som alle er fylt med bladlus og forseglet med sagmugg. I Bihulen 3 har hun igjen lagt en nokså stor haug med bladlus innerst i røret, og utenfor denne har hun laget en ganske spinkel skillevegg av det som trolig er sagmugg. Akkurat nå regner og tordner det, og Frøydis sitter i rør nr. 3 og biter i veggene. Hvorfor vet vi ikke.

Frøydis driver altså fortsatt på i to hull samtidig, men det virker faktisk som om det er en dypere tanke bak det. Det ser ut som at hun bruker hull nr. 3 til mellomlagring av lus som deretter skal flyttes til hull 4. Men hva kan fordelen med dette være? Erfaring viser jo at det er utfordrende nok å vokte ett hull mot fiender, og i praksis umulig å passe på to samtidig siden hun bare kan være i ett av hullene om gangen.

Så mange spørsmål! Så få svar! Og så gøy at vi nå kan følge hele byggeprosessen minutt for minutt!

I Tumleplassen 6 er hornmurerbia Inas larver i ferd med å vokse seg store. De ligner ikke så rent lite på medisterpølser.

Hotellgjestene har mange fiender, men en av de verste er parasittvepsen Melittobia acasta. Den er så liten at man nesten må bruke lupe for å se den, men det den mangler i størrelse, tar den igjen i ondskap. Én liten Melittobia kan utradere alle larvene i et helt reirhull! Og i Vepsebu 1 har gravevepsen Lene klart å pådra seg en slik en! Her er historien om hotellets mest fryktede gjest.

Melittobia acasta har en meget spesiell livssyklus! Det starter med at en Melittobia-hunn sniker seg inn i et påbegynt reirhull. Dersom hun hadde vært en vanlig parasittveps, hadde hun lagt et egg i reiret og så stukket av igjen før eieren oppdaget henne. Men Melittobia er ikke noen vanlig parasittveps. Målet hennes er å la seg mure inne sammen med vertens egg. Hun gjemmer seg inne i reiret, og når hun har blitt murt inne, setter hun seg rett og slett tålmodig ned og venter. Etter noen dager klekker vertsegg...

Ved første øyekast ser det ut som livet har stoppet opp i Vepsebu. Gravevepsene Lene og Gørill er der fortsatt, men de har ikke gjort noe på reirene sine på over en uke nå, og ingen nye gjester har kommet til. Men under overflaten er det faktisk en hel del som skjer!

La oss starte med Lene og Gørill selv. For oss kan det se ut som om piffen har gått ut av dem. For to uker siden sto de på og anla henholdsvis ni og seks celler i de to reirhullene sine. Men så stoppet arbeidet helt opp! Siden da har de bare tasset tafatt frem og tilbake i hullene sine. Av og til tar de seg en liten tur ut, men de kommer tilbake uten nye lus.

Med våre øyne virker ikke dette veldig produktivt. I naturen handler jo alt om å få flest mulig barn. I så fall burde vel Lene og Gørill vært ute og utnyttet hvert lille solglimt! I stedet har de nå tilbragt de siste ti dagene med å sitte og kope. Eller er det vi som feiltolker situasjonen? Lene og Gørill er jo resultatet av mange mil...

Makan altså! At det går an! Også nå som Frøydis endelig hadde begynt å få litt orden på livet sitt igjen!

Frøydis begynte i går omsider på en ny celle i Bihulen 4. Hun puttet også noen få lus i Bihulen 3, men det ser ut som hun nå har tatt til vettet og stort sett konsentrerer seg om ett hull om gangen. Det er nok lurt, for det er mer enn nok jobb å skulle passe på ett enkelt hull gitt! Det fikk hun bittert erfare i dag!

Mens Frøydis var ute og jaktet lus, begynte nemlig en annen graveveps å raide hullet hennes! Flere ganger stakk den inn og forsynte seg med Frøydis' bladlus! Planla den å bruke dem i sitt eget reir? Å neida, dette var ren sabotasje! Den bar lusene med seg et lite stykke bort fra hullet, og så slapp den dem bare ned på bakken før den gikk tilbake etter flere!

Men det er risky business å skulle raide andres hull. Hva om eieren kommer tilbake mens du er der inne? Og det var nettopp det som skjedde. Mens den utkrøpne tjuvradden...

Åsså har vi rotet litt når det gjelder gravevepsen Karin i Smuget 2. Reiret hennes har tre skillevegger av tynt materiale utenfor lusehaugen (det vil si: utenfor der lusehaugen lå før noen stjal den). Vi trodde det var Karin selv som hadde laget disse skilleveggene, men det er det selvsagt ikke! Dette er jo det gamle reiret etter Benedicte, en graveveps som startet på et reir der i fjor høst. Benedictes larver rakk aldri å gjennomføre utviklingen før vinteren kom. Karin har rett og slett rensket ut av Benedictes gamle reir og gjenbrukt det. Det er altså Benedictes gamle celler vi ser restene av i de tre skilleveggene.

Det er påfallende at flere av årets gjester har foretrukket å rydde ut av gamle, brukte reirhull istedenfor å ta i bruk helt ubrukte hull. Det må være en evolusjonær fordel med å gjenbruke gamle celler! Spennende!
 

Det har vært en del regn i det siste, og det har vært ganske kjølig også når sola har vært fremme. Det ser ut til å ha lagt en demper på aktiviteten inni de kameraovervåkede reirhullene i Tøyen Bee & Bee. Gjestene sitter der, og av og til tar de seg en tur ut og kommer tilbake, men de bygger ikke på reirene sine.

Derfor var det litt overraskende å oppdage at det MYLDRET av liv utenpå hotellet i går ettermiddag. Mengder av graveveps fløy rundt på modulene og krøp ut og inn av de ulike hullene. Det var flere ulike arter i sving, inkludert noen ganske slanke noen som trolig tilhører slekten kvistgravevepser. Artene som svermet på hotellet styrer tydeligvis utenom de kameraovevåkede hullene, men de finnes i mengder i de øvrige hullene i hotellet. Det er godt håp om at noen av dem kan flytte inn der hvor vi kan se dem også.

Men for å oppsummere litt:

I Kongelosjen 1 har to av hagemurerbien Annes larver gjort seg helt ferdige med å spinne kok...

Karrieren ble visst kort for gravevepsen Karin. For fem dager siden begynte hun på et reirhull i Smuget 2. Hun la en beskjeden liten haug med bladlus i bunnen av hullet og bygde tre skillevegger av uvisst materiale utenfor denne. Og så forsvant hun. Og nå har bladlusene forsvunnet også. Vi har ikke fått fulgt med på alt som har skjedd, men trolig er det en annen graveveps som har oppdaget de ubevoktede lusene og har stukket av med dem for bruk i eget reir. De gjør sånt!

Gravevepsen Frøydis har fått ryddet opp i rotet sitt i Bihulen 3. Det vil si: hun har tydeligvis bestemt seg for å kaste alt og begynne på nytt. Både bladlus og sagmugg har blitt skyflet ut av hullet, som nå er gullende rent! Nå blir det spennende å se om hun begynner å sanke nye bladlus og innrede hullet på nytt. Det finner vi først ut når sola titter frem igjen. I dag har det stort sett regnet, og det skal det gjøre i morgen også.