Svein Jakob Saltveit

• Brabrand, Åge; Bremnes, Trond; Saltveit, Svein Jakob & Pavels, Henning (2024). Er masseforekomst av tuneflue menneskeskapt? Naturen. ISSN 0028-0887. s. 36–42. doi: 10.18261/naturen.148.1.5. Fulltekst i vitenarkiv
• Saltveit, Svein Jakob; Brabrand, Åge & Heggenes, Jan (2026). Overvåking av ungfiskbestanden av ørret i Tokkeåi, Telemark. Årsrapport 2025. Norsk institutt for naturforskning (NINA). ISSN 9788242656346. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Det ble gjennomført elektrofiske og tetthetsberegninger av ørretunger i 2011-2025 med unntak av 2014 og 2015 på 7 stasjoner i Tokkeåi og 2 stasjoner i Dalåi ved metoden «gjentatte uttak». De 7 stasjonene i Tokkeåi ligger alle nedenfor utløpet av Lio kraftverk og er tilgjengelige gyte- og oppvekstområder for ørret fra Bandak. I 2020-2024 ble en stasjon ovenfor Helvetefossen, men nedenfor Ravnejuvet, inkludert i undersøkelsen. I Dalåi ligger det en stasjon ovenfor og en nedenfor det som anses som et sannsynlig vandringshinder for ørret fra Bandak. Basert på de årene som foreligger på tetthetsberegninger i Tokkeåi (2011-2025, med unntak av 2014 og 2015) ble gjennomsnittlig tetthet på st. 2-7 beregnet til 27,1 årsunger per 100 m2 (standardavvik = 22,0) og 13,6 eldre ørretunger per 100 m2 (standardavvik = 7,9). Statistiske analyser viste ingen signifikante forskjeller i tettheter for årsunger (0+) over tid. Tettheter av eldre ørretunger varierte typisk mindre. Analysene viste at det nå er en svak tendens til nedgang i tettheter av eldre ørretunger. På stasjonen ovenfor Helvetesfossen ble årsunger og eldre ørretunger påvist, men tettheten var svært lav. Ingen endring over tid i tetthet for 0+, og en svak tendens til lavere tetthet for eldre ørretunger, tyder samlet sett på relativt stabil rekruttering. Dette er forventet siden det ikke var noen tidstrend i antall gytegroper som er registrert i samme tidsperiode. Hvorvidt stabil rekruttering bare henger sammen med antall gytegroper eller om overlevelsen av unger, spesielt fra 0+ til eldre unger og derved tettheten av utvandringsklar ørret kan økes, er ikke avklart. Vassdraget er næringsfattig, og med få andre arter til stede. Mye kan tyde på at tettheten er nær bæreevnen.

• Schartum, Eivind Sandvik; Pavels, Henning; Saltveit, Svein Jakob & Heggenes, Jan (2025). Naturlig rekruttering og utvandring av smolt i elver til Norsjø : sluttrapport 2016-2023. Naturhistorisk Museum, Universitetet i Oslo. ISSN 9788279701651. doi: https:/www.nb.no/maken/item/URN:NBN:no-nb_pliktmonografi_000080276. Fulltekst i vitenarkiv
• Myrvold, Knut Marius; Brabrand, Åge; Heggenes, Jan; Taugbøl, Annette; Karlsson, Sten & Saltveit, Svein Jakob (2024). Faglige innspill til tiltaksplan for Tokke-Vinjevassdraget. Norsk institutt for naturforskning (NINA). ISSN 9788242653192. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  - Telemark - Ørret Salmo trutta - Fisketrapp - Overvåking - Tokkeåi - Genetikk - Biotopforbedrende tiltak

• Saltveit, Svein Jakob; Brabrand, Åge; Bremnes, Trond & Pavels, Henning (2024). Overvåking av ungfiskebestandene i Tokkeåi, Telemark.Resultater fra undersøkelsen i 2020-2023. Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo. Fulltekst i vitenarkiv
• Saltveit, Svein Jakob; Pavels, Henning & Brabrand, Åge (2024). Fremdriftsrapport: Fisketrapp i Akerselva ved Nedre Foss. Undersøkelser i 2023. Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo. Fulltekst i vitenarkiv
• Schartum, Eivind Sandvik; Pavels, Henning; Heggenes, Jan & Saltveit, Svein Jakob (2023). Naturlig rekruttering og utvandring av smolt fra elver til Norsjø. Årsrapport for 2021 og 2022. Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo. ISSN 9788279701477. Fulltekst i vitenarkiv
• Saltveit, Svein Jakob; Brabrand, Åge; Bremnes, Trond & Pavels, Henning (2023). Overvåking av ørret og ørekyt i Hallingdalselva i perioden 2014 til 2022. Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo. ISSN 9788279701484. Fulltekst i vitenarkiv
• Saltveit, Svein Jakob; Brabrand, Åge & Pavels, Henning (2023). Tetthet av ungfisk i Hemsil i 2016-2022. Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo. ISSN 9788279701491. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Høsten 2021 ble det gjennomført tetthetsberegning av fisk i Hemsil på 7 stasjoner mellom Hemsedal sentrum og Eikredammen, på en stasjon nedenfor Eikredammen og på en stasjon i Hemsil ovenfor Høllefossen. Resultatene er sammenliknet med tilsvarende tidligere undersøkelser ovenfor Eikredammen i 2001 og 2016-2022, og nedenfor Eikredammen i 2003, 2009, 2012 og 2018 til 2022. I 2019 ble det i tillegg elektrofisket på fire stasjoner oppstrøms Høllefossen (antatt vandringshinder). I 2022 ble bare en av disse undersøkt, den ovenfor Høllefossen. Vassdraget er sterkt regulert. Ovenfor Eikredammen er Hemsil preget av driftsvannføringen fra ovenforliggende kraftverk. Selve Eikredammen er inntaksmagasinet til Hemsil II, og har en vannstand bestemt av forholdet mellom tilsig og driftsvannet til Hemsil II som har utløp i Hallingdalselva ved Gol. Nedenfor Eikredammen er forholdene for fisk sterkt påvirket av eksisterende regulering, med lav restvannføring spesielt i øvre del nær dammen, med manglende minstevannføring, lite vanndekket areal og med et lite gunstig habitat for fisk. Det har tidligere bare ved svært høy vannføring vært overløp over dammen, og da knyttet til snøsmelting og ved mye nedbør sommer og høst. For å sikre et jevnt tilsig av vann fra Eikredammen er det på frivillig basis fra høsten 2009 sluppet en minstevannføring på 0,1m3 /s om sommeren (15. mai til 15. september) og 0,025 m3 /s om vinteren. I Hemsil finnes ørret og ørekyt. På stasjonen, som ligger 400 meter ovenfor Høllefossen, ble det i 2022 bare påvist ørret ≥1+ i lav tetthet; 6,2 fisk/100m2. I tillegg ble det fanget to ørekyt. I Hemsil ble det mellom Hemsedal og Eikredammen i 2022 for alle stasjoner samlet beregnet 21,2 0+/100 m2 og 11,5 eldre/100 m2. Dette tilsvarer den tettheten beregnet i 2021 for begge kategorier. Det var imidlertid store variasjoner mellom stasjonene for begge grupper. Høyest tetthet av 0+ ble beregnet på stasjon 3, mens stasjon 7 hadde som i de fleste tidligere år høyest tetthet av ørret ≥1+. Sammenliknet med tidligere år er det for alle stasjonene samlet ovenfor Eikredammen høy tetthet i 2001 og 2016, mens det fra og med 2017 er en reduksjon i tettheten både for 0+ og eldre ørret. uten at dette kan forklares fullt ut. Prøvefiske i Eikredammen i 2016 viste imidlertid nær halvering av fangstutbytte på nær alle maskevidder under prøvefiske sammenliknet med 2001 noe som peker i retning av færre gytefisk pga. endret habitat for fisk i Eikredammen. Hvorvidt dette er hovedforklaringen på redusert tetthet av ungfisk er usikkert, men dette alene kan forklare nedgangen i ungfisktettheten uten at årsaken til bestandsnedgangen av gytefisk i Eikredammen er avklart. Nedenfor Eikredammen ble det i 2022 på den ene stasjonen påvist to årsunger og 2 eldre ørret.

• Myrvold, Knut Marius; Brabrand, Åge; Heggenes, Jan; Taugbøl, Annette; Karlsson, Sten & Bremnes, Trond [Vis alle 8 forfattere av denne artikkelen] (2023). Fiskebiologiske undersøkelser i Tokkeåi. Undersøkelser i perioden 2020 – 2022. Norsk institutt for naturforskning (NINA). ISSN 9788242650696. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  - Telemark - Ørret Salmo trutta - Storørret - Overvåking - Tokkeåi - Genetikk - Ungfisk - Gytegrop

Se alle arbeider i NVA