Svein Jakob Saltveit

• Saltveit, Svein Jakob; Brabrand, Åge; Juarez, Ana; Stickler, Morten & Dønnum, Bjørn Otto (2020). The impact of hydropeaking on juvenile brown trout (Salmo trutta) in a Norwegian regulated river. Sustainability. 12(20), p. 1–11. doi: 10.3390/su12208670. Full text in Research Archive Show summary

  The Norwegian electrical energy supply system is based on hydropower. The now deregulated energy market has led to increased use of hydropeaking production, leading to greater fluctuations in discharge and water levels below hydropower stations. The power station HOL 1, with an outlet to the Storåne River, is a large hydropeaking facility. With over 300 rapid flow increases and decreases per year since 2012, it is a river subjected to frequent hydropeaking. To quantify the stranding risk downstream of the power plant, the effect of a series of different turbine shutdown scenarios was simulated in an earlier study. The residual flow of 6 m3·s−1 and a full production of 66 m3·s−1 were considered as the baselines for the calculation of dewatered areas. A three-year study of juvenile fish density both upstream as a reference and downstream of the power plant was undertaken. There were very low densities or even an absence of brown trout (Salmo trutta) older than young-of-the-year (YoY) below the outlet of the power station, despite high densities of YoY in previous years. This is probably due to the large and rapid changes in flow below the power station. Hydropeaking has less impact on the earliest life stages of brown trout during spring and summer, as well as on spawning and egg development during winter. This is attributed spawning in late autumn occurring at a low flow seldom reached during hydropeaking. The high survival of YoY during the first summer and early autumn is likely due to a lower frequency of hydropeaking and higher residual flows, leaving a larger wetted area.

• Saltveit, Svein Jakob; Brabrand, Åge & Brittain, John Edward (2019). Rivers need floods: Management lessons learnt from the regulation of the Norwegian salmon river, Suldalslågen. River Research and Applications. ISSN 1535-1459. 35(8), p. 1181–1191. doi: 10.1002/rra.3536. Full text in Research Archive Show summary

  The Norwegian river Suldalslågen, known for its population of large‐sized Atlantic salmon (Salmo salar ), has been regulated for hydropower in 1966–1967 and in 1980. The initial regulation increased winter flows and reduced summer flows and major floods. The second regulation, involving abstraction of water to a power station in an adjacent fjord, led to a strong reduction in flow. In addition to implementing different flow regimes, many remedial actions have been taken, often concurrently, making it almost impossible to detect the effect of single measures. In addition, the monitoring data have not always been consistent as regards methods and scope, and also, few data are available for preregulation conditions. This highlights major challenges in the long‐term management of regulated rivers. The absence of major floods after regulation led to increased sedimentation and encouraged carpet mosses. This reduced interstitial spaces, creating a poor habitat for salmon fry and benthic invertebrates. The knowledge gained from the wide‐ranging studies of the different flow regimes have enabled the environmental authorities to devise a final regulation regime from 2012. The final flow regime focused on biological values and functions to sustain the strain of wild, large adult salmon. The catch of wild salmon >7 kg has in fact increased since 2010 and stabilized between 1 and 2 metric tons, although the yield of large salmon prior to 1994 is unknown. In addition, the increase in the catch of large salmon is based on hatchery fish. Hatchery fish have also to a large extent contributed to the increase in the total salmon catch in recent years. Thus, that the catches in Suldalslågen are now at an all‐time high is not due to improved conditions in the river but likely to hatchery fish.

• Sun, Zhenhua; Sokolova, Ekaterina; Brittain, John E; Saltveit, Svein Jakob; Rauch, Sébastien & Meland, Sondre (2019). Impact of environmental factors on aquatic biodiversity in roadside stormwater ponds. Scientific Reports. 9. doi: 10.1038/s41598-019-42497-z. Full text in Research Archive Show summary

  Constructed stormwater ponds mitigate runoff volumes and pollution, and provide other ecosystem services, such as supporting biodiversity, but these services attracted relatively less attention. The impacts of the pollution levels in the water column and sediments, the physical characteristics of ponds, and the presence of amphibians on the macroinvertebrate community composition and biodiversity were explored in twelve stormwater ponds in Norway. Also, the similarities between macroinvertebrate, zooplankton and plant communities were explored. Most of the taxa displayed in the ordination diagram were positively correlated with the pond size and the number of neighbouring ponds, and negatively correlated with the pollution levels in the water column and sediments. However, no statistically significant impacts on the number of taxa and Shannon index were observed. There were low similarities between the macroinvertebrate and zooplankton community compositions as well as between the plant and macroinvertebrate community compositions in the stormwater ponds. We observed a significant positive correlation between the number of plant and of zooplankton taxa, and a weak non-significant positive correlation between the number of plant and of macroinvertebrate taxa. Overall, the explanatory variables had a significant impact on the community composition, but not on the number of taxa nor Shannon index.

• Sun, Zhenhua; Brittain, John Edward; Sokolova, Ekaterina; Thygesen, Helene; Saltveit, Svein Jakob & Rauch, Sebastian [Show all 7 contributors for this article] (2018). Aquatic biodiversity in sedimentation ponds receiving road runoff - What are the key drivers? Science of the Total Environment. ISSN 0048-9697. 610-611, p. 1527–1535. doi: 10.1016/j.scitotenv.2017.06.080. Full text in Research Archive Show summary

  Recently, increased attention has been paid to biodiversity conservation provided by blue-green solutions such as engineered ponds that are primarily established for water treatment and flood control. However, little research has been done to analyse the factors that affect biodiversity in such ponds. The purpose of this study was to evaluate the influence of environmental factors on aquatic biodiversity, mainly macroinvertebrate communities, in road sedimentation ponds in order to provide a foundation for recommendations on aquatic biodiversity conservation. Multivariate statistical methods, including unconstrained and constrained analysis, were applied to examine the relationships between organisms and the water quality as well as physical factors (including plant cover). Stepwise multiple regressions indicated that the most important variables governing the variation in the biological community composition were pond size, average annual daily traffic, metals, chloride, distance to the closest pond from study pond, dissolved oxygen, hydrocarbons, and phosphorus. The presence of most taxa was positively correlated with pond size and negatively correlated with metals. Small ponds with high pollutant loadings were associated with a low diversity and dominated by a few pollution tolerant taxa such as oligochaetes. A comprehensive understanding of impacts of various environmental factors on aquatic biodiversity is important to effectively promote and conserve aquatic biodiversity in such sedimentation ponds. Our results indicate that road sedimentation ponds should be designed large enough, because large ponds are likely to provide a more heterogeneous habitat and thus contain a species rich fauna. In addition, larger ponds seem to be less contaminated due to dilution compared to smaller ponds, thereby maintaining a higher biodiversity. Finally, creating some additional ponds in the vicinity of the sedimentation ponds in areas with few water bodies would increase the connectivity that facilitates the movement of invertebrates between ponds.

• Brown, Lee E.; Khamis, Kieran; Wilkes, Martin; Blaen, Phillip; Brittain, John E & Carrivick, Jonathan L. [Show all 19 contributors for this article] (2018). Functional diversity and community assembly of river invertebrates show globally consistent responses to decreasing glacier cover. Nature Ecology and Evolution. 2(2), p. 325–333. doi: 10.1038/s41559-017-0426-x. Full text in Research Archive Show summary

  Global change threatens invertebrate biodiversity and its central role in numerous ecosystem functions and services. Functional trait analyses have been advocated to uncover global mechanisms behind biodiversity responses to environmental change, but the application of this approach for invertebrates is underdeveloped relative to other organism groups. From an evaluation of 363 records comprising >1.23 million invertebrates collected from rivers across nine biogeographic regions on three continents, consistent responses of community trait composition and diversity to replicated gradients of reduced glacier cover are demonstrated. After accounting for a systematic regional effect of latitude, the processes shaping river invertebrate functional diversity are globally consistent. Analyses nested within individual regions identified an increase in functional diversity as glacier cover decreases. Community assembly models demonstrated that dispersal limitation was the dominant process underlying these patterns, although environmental filtering was also evident in highly glacierized basins. These findings indicate that predictable mechanisms govern river invertebrate community responses to decreasing glacier cover globally.

• Puffer, Michael; Berg, Ole Kristian; Einum, Sigurd; Saltveit, Svein Jakob & Forseth, Torbjørn (2017). Energetic Consequences of Stranding of Juvenile Atlantic Salmon (Salmo salar L.). Journal of Water Resource and Protection. ISSN 1945-3094. 9, p. 163–182. doi: 10.4236/jwarp.2017.92012. Full text in Research Archive Show summary

  An effect of hydropower and hydropeaking regulation in rivers is stranding of fish. Those fishes that survive stranding may experience stranding as a stressful situation. In four experimental stranding experiments (each with 6 individuals in 10 control and 10 treatment replicates), the energetic consequences of two forms of stranding (i.e. trapping and beaching) of juvenile Atlantic salmon (Salmo salar) were investigated in summer and winter. Restricted food access in the experimental channels ensured that effects of hydropeaking could be revealed. Mean fish length ranged between 60 mm and 110 mm among experiments. Both during the winter and summer experiments fish did not grow in length, neither in the control nor in the treatment channels and fish lost body mass as well as body fat in all experiments (body fat in summer trapping experiment not determined). The four experiments revealed similar results: stranding did not affect growth or energy content. Despite the severity of the stranding and the resulting mortality, which was especially high during summer, no stranding related effects on fish performance could be detected.

• Casas-Mulet, Roser; Alfredsen, Knut; Brabrand, Åge & Saltveit, Svein Jakob (2016). Hydropower operations in groundwater-influenced rivers: implications for Atlantic salmon, Salmo salar, early life stage development and survival. Fisheries Management and Ecology. ISSN 0969-997X. 23(2), p. 144–151. doi: 10.1111/fme.12165. Full text in Research Archive Show summary

  During their early life stages (egg maturation, hatching, alevin development), between late autumn and early spring, young Atlantic salmon are exposed to surface-groundwater interactions in the hyporheic zone and may depend on influx of subsurface water during periods of regulated low discharge for survival. Two studies, one in a seasonally regulated river and one in a river exposed to hydropeaking, displayed unexpectedly high survival of eggs in surface de-watered areas because of the influx of oxygen-rich subsurface water. Field observations of newly hatched alevins in these two rivers showed them to be more sensitive (i.e. suffered higher mortality from) to surface de-watering than were eggs. Exposure to dry conditions in drawdown areas was highlighted as the main cause for alevin mortality. Therefore, shorter periods of surface de-watering in the river with hydropeaking resulted in higher alevin survival than the seasonally regulated river when still permanently drained after egg hatching. Greater consideration should be given to all early life-history stages when implementing discharge release strategies, and the extent of groundwater influence and the potential for flexible hydropower operations should be taken into account.

• Casas-Mulet, Roser; Saltveit, Svein Jakob & Alfredsen, Knut (2016). Hydrological and thermal effects of hydropeaking on early life stages of salmonids: A modelling approach for implementing mitigation strategies. Science of the Total Environment. ISSN 0048-9697. 573, p. 1660–1672. doi: 10.1016/j.scitotenv.2016.09.208. Full text in Research Archive Show summary

  Alterations in hydrological and thermal regimes can potentially affect salmonid early life stages development and survival. The dewatering of salmon spawning redds due to hydropeaking can lead to mortality in early life stages, with higher impact on the alevins as they have lower tolerance to dewatering than the eggs. Flow-related mitigation measures can reduce early life stage mortality. We present a set of modelling tools to assess impacts and mitigation options to minimise the risk of mortality in early life stages in hydropeaking rivers. We successfully modelled long-term hydrological and thermal alterations and consequences for development rates. We estimated the risk of early life stages mortality and assessed the cost-effectiveness of implementing three release-related mitigation options (A,B,C). The economic cost of mitigation was low and ranged between 0.7% and 2.6% of the annual hydropower production. Options reducing the flow during spawning (B and C) in addition to only release minimum flows during development (A) were considered more effective for egg and alevin survival. Options B and C were however constraint by water availability in the system for certain years, and therefore only option A was always feasible. The set of modelling tools used in this study were satisfactory and their applications can be useful especially in systems where little field data is available. Targeted measures built on well-informed modelling tools can be tested on their effectiveness to mitigate dewatering effects vs. the hydropower system capacity to release or conserve water for power production. Environmental flow releases targeting specific ecological objectives can provide better cost-effective options than conventional operational rules complying with general legislation.

• Saltveit, Svein Jakob & Brittain, John Edward (2016). Contrasting life cycle strategies in mountain and lowland populations of the stonefly, Amphinemura standfussi. Biology of Inland Waters. ISSN 0286-8172. p. 43–50. Full text in Research Archive Show summary

  The life cycle, including egg development and nymphal growth and nutrition of Amphinemura standfussi was studied both in the laboratory and in the field. In the laboratory eggs from a lowland river (Sørkedalselva) and two mountain lakes (Øvre Heimdalsvatn, Blåtjern), laid during August and September, hatched between December and April with peak hatching in January. There was little difference between the incubation period at 4, 8 and 12 °C or between localities. At 16 and 20 °C hatching only occurred if the eggs were transferred to a lower temperature, indicating a diapause at high temperatures. Thus higher water temperatures in lowland localities may delay egg development compared to the mountain populations. The first instar nymphs were also significantly larger in the mountain populations than in the lowland population. Nymphal growth was faster at higher temperatures in all populations, although the highest population from Blåtjern probably benefitted from somewhat higher temperatures in the lake outflow as well as improved supply of organic detritus. The Blåtjern population was also short-winged, thus saving energy expenditure. In addition, adult females in the laboratory cultures were observed to consume dead adult males.

• Casas-Mulet, Roser; Alfredsen, Knut; Brabrand, Åge & Saltveit, Svein Jakob (2015). Survival of eggs of Atlantic salmon (Salmo salar) in a drawdown zone of a regulated river influenced by groundwater. Hydrobiologia. ISSN 0018-8158. 743(1), p. 269–284. doi: 10.1007/s10750-014-2043-x. Full text in Research Archive Show summary

  Groundwater may create refuges for Atlantic salmon egg survival during low flows in regulated rivers and thus play an important role for survival during winter. To investigate the links between the survival of salmon embryos and hyporheic hydrological processes during permanent winter drawdown, a 100-m-long and 50-m-wide gravel area in a regulated river, the River Suldalslågen, was used for an experimental study. Surface and subsurface water levels were monitored with 2-min time resolution by means of water pressure sensors placed in pipes. Temperature, conductivity and dissolved oxygen were also measured. Eight cylindrical boxes, each with two compartments (at 10- and 30-cm depth, respectively) containing 50 Atlantic salmon eggs, were placed in the river bed substrate of both the drawdown zone and the permanently wetted area as a reference. They were regularly checked for survival during winter from January to May, coinciding with egg development period for this river. Survival rates in boxes in the dewatered river bed were between 8 and 78% during winter, compared to 80 to 99% in the reference wetted area. The main driver for egg survival in the dewatered area was groundwater with sufficient oxygen levels.

• Casas-Mulet, Roser; Saltveit, Svein Jakob & Alfredsen, Knut (2015). The Survival of Atlantic Salmon (Salmo salar) Eggs During Dewatering in a River Subjected to Hydropeaking. River Research and Applications. ISSN 1535-1459. 31(4), p. 433–446. doi: 10.1002/rra.2827. Full text in Research Archive Show summary

  Hydropeaking in regulated rivers is likely to become more frequent with increasing demands for renewable energy. Sudden fluctuations affect surface and subsurface flow regimes and change hydrological interactions occurring in the hyporheic zone. The hyporheic zone plays an important role for salmon embryonic development, and groundwater influx may create refuges for egg survival during low flow in hydropeaking regulated rivers. The links between salmon embryo survival and hyporheic hydrological processes during hydropeaking have hardly been investigated. A field experiment was undertaken in a 5 × 20 m side gravel bar subject to dewatering due to hydropeaking. Eleven cylindrical boxes composed of eight compartments were placed in the permanently wet area and the ramping zone. Sixty eggs were placed in two compartments (at 10 and 30 cm depth) in each box. Surface and interstitial water levels and temperatures were monitored at 2 min resolution. Data were collected for a period of 3 months, coinciding with early stages of salmonid egg development in this catchment. Egg compartments were checked on six occasions for survival after different hydropeaking events. Dead eggs were counted and removed. Survival rates were lower in the top compartments in the ramping zone (78%) compared with the boxes in the permanently wet area and the lowermost compartments in the ramping (survival rates >99%). With no water quality issues in the catchment and very low inputs of fine sediments in the egg compartments, exposure to dry conditions and subzero temperatures were the main factors explaining egg mortality in the top compartments of the ramping zone. The rate of survival will thus depend on the surface water and groundwater interactions. Site-specific hydrological interactions occurring in the hyporheic zone should be actively considered when managing fish populations in rivers with hydropeaking.

• Saltveit, Svein Jakob; Brittain, John Edward; Bremnes, Trond; Brabrand, Åge & Bækken, Torleif (2014). The return of atlantic salmon (salmo salar l.) and improved water quality in urban rivers in Oslo, NORWAY. River Research and Applications. ISSN 1535-1459. 30(5), p. 571–577. doi: 10.1002/rra.2670. Full text in Research Archive
• Johnsen, Arild; Brabrand, Åge; Anmarkrud, Jarl Andreas; Bjørnstad, Gro; Pavels, Henning & Saltveit, Svein Jakob (2014). Impact of human-induced environmental changes on genetic structure and variability in Atlantic salmon, Salmo salar. Fisheries Management and Ecology. ISSN 0969-997X. 21(1), p. 32–41. doi: 10.1111/fme.12049. Full text in Research Archive
• Brabrand, Åge; Bremnes, Trond; Koestler, Andreas Georg; Marthinsen, Gunnhild; Pavels, Henning & Rindal, Eirik [Show all 9 contributors for this article] (2014). Mass occurrence of bloodsucking blackflies in a regulated river reach: Localization of oviposition habitat of Simulium truncatum using DNA barcoding. River Research and Applications. ISSN 1535-1459. 30(5), p. 602–608. doi: 10.1002/rra.2669. Full text in Research Archive
• Saltveit, Svein Jakob & Brabrand, Åge (2013). Incubation, hatching and survival of eggs of Atlantic salmon(Salmo salar) in spawning redds influenced by groundwater. Limnologica. ISSN 0075-9511. 43(5), p. 325–331. doi: 10.1016/j.limno.2013.05.009. Full text in Research Archive
• Petrin, Zlatko; Brittain, John Edward & Saltveit, Svein Jakob (2013). Mayfly and stonefly species traits and species composition reflect hydrological regulation: a meta-analysis. Freshwater Science (FWS). ISSN 2161-9549. 32(2), p. 425–437. doi: 10.1899/11-172.1. Full text in Research Archive Show summary

  Species traits have been identified as a component of biodiversity that is worthy of investigation as a tool for exploring ecological effects of anthropogenic disturbances. We used metaanalysis to show how selected species traits of Ephemeroptera and Plecoptera can be used to examine the ecological effects of flow and water-level regulation in freshwater ecosystems used for hydropower generation. We hypothesized that hydrological regulation would favor an opportunistic ecological strategy and bring about increased similarity in species composition across samples. We found higher reproductive capacity, faster life cycles, and a tendency toward a changed composition of functional feeding groups in lotic stonefly assemblages in response to hydrological regulation. However, the effects of hydrological regulation on mayfly species traits and lentic stonefly species traits were limited. We found lower species turnover in mayflies and stoneflies from regulated than from unregulated lotic and lentic sites, a result suggesting selection of a subset of mayflies and stoneflies from the regional species pool by flow and water-level regulation. The limited support for our predictions probably reflects the comparatively low diversity of aquatic insect species in Norwegian freshwater ecosystems for biogeographical and historical reasons, phenotypic plasticity of the insects’ life histories and feeding habits, low trait diversity, trade-offs among species traits in a marginal region, restrictions to trait combinations and, perhaps, random extinction of mayflies and stoneflies caused by hydrological regulation. We advocate inclusion of speciestrait variables that may affect ecosystem-level ecological processes in environmental assessment studies because a better understanding of trait-mediated ecological functioning should facilitate assessment of the ecological consequences of anthropogenic perturbations of freshwater ecosystems. biodiversity, species traits, ecological functioning, watercourse regulation, Ephemeroptera, Plecoptera.

View all works in NVA

• Brabrand, Åge; Bremnes, Trond; Saltveit, Svein Jakob & Pavels, Henning (2024). Er masseforekomst av tuneflue menneskeskapt? Naturen. ISSN 0028-0887. p. 36–42. doi: 10.18261/naturen.148.1.5. Full text in Research Archive
• Brown, Lee E.; Khamis, Kieran; Wilkes, Martin; Blaen, Phillip; Brittain, John Edward & Carrivick, Jonathan L. [Show all 19 contributors for this article] (2023). Erratum: Author Correction: Functional diversity and community assembly of river invertebrates show globally consistent responses to decreasing glacier cover (Nature ecology & evolution (2018) 2 2 (325-333)). Nature Ecology and Evolution. 7(3), p. 472–476. doi: 10.1038/s41559-023-01989-y. Full text in Research Archive
• Saltveit, Svein Jakob; Brabrand, Åge; Bremnes, Trond & Pavels, Henning (2022). Overvåking av ørret og ørekyt i Hallingdalselva fra 2014 til 2021. UiO Naturhistorisk museum Rapport. ISSN 1891-8050. Full text in Research Archive
• Saltveit, Svein Jakob; Brabrand, Åge; Pavels, Henning & Bremnes, Trond (2022). Overvåking av fiskebestandene i Tokkeåi i Vestfold og Telemark fylke. Resultater fra undersøkelsen i 2021 med vurdering av tidligere år. UiO Naturhistorisk museum Rapport. ISSN 1891-8050. Full text in Research Archive
• Saltveit, Svein Jakob; Brabrand, Åge & Pavels, Henning (2022). Tetthet av fisk i Hemsil i 2016-2021. UiO Naturhistorisk museum Rapport. ISSN 1891-8050. Full text in Research Archive
• L'Abée-Lund, Jan Henning; Aamodt, Knut Ola; Brittain, John Edward; Eie, Jon Arne; Faugli, Per Einar & Haugland, Svein [Show all 11 contributors for this article] (2021). Rivers of the Boreal Uplands. In Tockner, Klement; Zarfl, Christiane & Robinson, Christopher T. (Ed.), Rivers of Europe. Elsevier. ISSN 9780081026120. p. 775–809. Full text in Research Archive
• Casas-Mulet, Roser; Saltveit, Svein Jakob & Alfredsen, Knut (2018). Thermal modelling to help target mitigation strategies for early life stages salmonid survival in hydropeaking rivers. Full text in Research Archive
• Saltveit, Svein Jakob; Alfredsen, Knut & Casas-Mulet, Roser (2017). Assessing mitigation options for Atlantic salmon in hydropeaking rivers. Full text in Research Archive
• Nilsson, Anna; L'Abee-Lund, Jan Henning; Vøllestad, Leif Asbjørn; Jerstad, Kurt; Larsen, Bjørn Mejdell & Røstad, Ole Wiggo [Show all 10 contributors for this article] (2017). The potential influence of Atlantic salmon Salmo salar and brown trout Salmo trutta on density and breeding of the white-throated dipper Cinclus cinclus. Ecology and Evolution. doi: 10.1002/ece3.3958. Full text in Research Archive Show summary

  Interactions between birds and fish are often overlooked in aquatic ecosystems. We studied the influence of Atlantic salmon and brown trout on the breeding population size and reproductive output of the white-throated dipper in a Norwegian river. Acidic precipitation led to the extinction of salmon, but salmon recolonized after liming was initiated in 1991. We compared the dipper population size and reproductive output before (1978–1992) and after (1993–2014) salmon recolonization. Despite a rapid and substantial increase in juvenile salmon, the breeding dipper population size and reproductive output were not influenced by juvenile salmon, trout, or total salmonid density. This might be due to different feeding strategies in salmonids and dippers, where salmonids are mainly feeding on drift, while the dipper is a benthic feeder. The correlation between the size of the dipper population upstream and downstream of a salmonid migratory barrier was similar before and after recolonization, indicating that the downstream territories were not less attractive after the recolonization of salmon. Upstream dipper breeding success rates declined before the recolonization event and increased after, indicating improved water quality due to liming, and increasing invertebrate prey abundances and biodiversity. Surprisingly, upstream the migratory barrier, juvenile trout had a weak positive effect on the dipper population size, indicating that dippers may prey upon small trout. It is possible that wider downstream reaches might have higher abundances of alternative food, rending juvenile trout unimportant as prey. Abiotic factors such as winter temperatures and acidic precipitation with subsequent liming, potentially mediated by prey abundance, seem to play the most important role in the life history of the dipper.

• Saltveit, Svein Jakob; Alfredsen, Knut; Brabrand, Åge & Casas-Mulet, Roser (2015). The significance of groundwater for Atlantic salmon (Salmo salar) egg and alevin survival in regulated rivers. Full text in Research Archive Show summary

  Atlantic salmon (Salmo salar) spawn during late autumn in redds in river bed gravels lacking fine sediments and with high oxygen levels. The eggs develop during winter with hatching and alevin develop¬ment in early spring. Groundwater may constitute 40-100 % of total discharge during low flow periods in Norwegian rivers and can create refugia for eggs and alevins during low flows or hydropeaking episodes in regulated rivers. The significance of groundwater for salmon redd site selection, egg development, egg and juvenile survival is poorly documented in regulated rivers. In two regulated rivers, Lundesokna and Suldalslågen, with permanent winter drawdown and hydropeaking regulation, respectively, field experiments were conducted to study the importance of hyporheic surface-groundwater interactions for the survival of Atlantic salmon embryos. Cylindrical boxes, each with two compartments (at 15 and 30 cm depth respectively) containing between 30 and 50 Atlantic salmon eggs, were placed in the gravel bed of the permanently wetted area as a reference and in the drawdown zone. They were regularly checked for survival from December 2012 to May 2013, coinciding with salmonid egg development, egg hatching and “swim up” in these catchments. To study surface and subsurface hydrological pro¬cesses in the hyporheic zone, water pressure sensors were placed in piezometers to monitor water level and flow with 2-5 minutes time resolution. In addition, temperature, conductivity and dissolved oxygen were measured at the sites. The main driver for egg survival in the dewatered areas was groundwater showing sufficient oxygen concentra¬tions. In the hydropeaking Lundesokna, egg survival rates were significantly lower in the top compartments in the ramping zone (78%) compared with the boxes in the permanently wetted area and the lowermost compartments in the ramping zone (survival rates >99%). Egg survival rates in the permanent drawdown river bed of the Suldalslågen, were between 8 and 78 %, compared to 80 to 99 % in the reference wetted area. Survival rates varied with both the relative horizontal position and their relative vertical position along the gravel bar. With no water quality issues and very low inputs of fine sediments in the egg compartments, desiccation and subzero temperatures were the main egg mortality factors. Newly hatched alevins are more vulnerable, with higher mortality compared to eggs. Alevin survival was remarkably high in the permanently wetted area of both rivers and in the drawdown zone of Lundesokna, contrasting greatly with the drawdown zone of Suldalslågen with 52% survival and a tremendous variability. Shorter periods of dewatering in the river with hydropeaking, gave higher alevin survival compared to the seasonally regulated river, when still permanently drawn down after egg hatching. The interactions between groundwater and surface river water should therefore be considered when managing fish populations in regulated rivers. The results also emphasize that to maintain a sustainable salmon population in regulated rivers, all life history stages must be taken into account when implementing flow strategies.

• Saltveit, Svein Jakob; Bremnes, Trond & Brabrand, Åge (2014). Økologisk tilstand i Oslo vassdrag basert på bunndyr og fisk. Full text in Research Archive
• Casas-Mulet, Roser; Alfredsen, Knut & Saltveit, Svein Jakob (2014). Environmental flow options for optimal Atlantic salmon (Salmo salar) embryo survival during winter in a hydropeaking river. Full text in Research Archive
• Saltveit, Svein Jakob (2014). Økologisk tilstand i Oslo vassdragene. Full text in Research Archive
• Saltveit, Svein Jakob; Alfredsen, Knut; Brabrand, Åge & Casas-Mulet, Roser (2014). THE INFLUENCE OF HYDROPOWER REGULATION AND GROUNDWATER DYNAMICS ON THE SURVIVAL OF LARVAL STAGES OF ATLANTIC SALMON (SALMO SALAR): A COMPARSION BETWEEN TWO REGULATED NORWEGIAN RIVERS. 10th ISE 2014, Trondheim. Full text in Research Archive
• Casas-Mulet, Roser; Alfredsen, Knut; Brabrand, Åge & Saltveit, Svein Jakob (2014). THE INFLUENCE OF RIVER REGULATION STRATEGIES AND GROUNDWATER DYNAMICS ON HATCHING AND SURVIVAL OF ATLANTIC SALMON (SALMO SALAR) ALEVINS. Full text in Research Archive
• Saltveit, Svein Jakob (2014). Ørret og Småkraft. Tetthet og reproduksjon ved minstevannføring. Full text in Research Archive
• Saltveit, Svein Jakob (2014). Levende vassdrag i Oslo by. Full text in Research Archive
• Saltveit, Svein Jakob & Pavels, Henning (2014). Tetthet og reproduksjon av ørret på utbygde strekninger med krav om minstevannføring. Full text in Research Archive Show summary

  Ved bygging av småkraftverk føres vann bort fra elvestrekningen mellom inntak og avløp fra kraftverket. Uten kompenserende tiltak i form av minstevannføring, kan de negative konsekvensene av småkraftverket bli betydelige for stasjonære ”bekkebestander” eller fisk fra innsjø/større elv som benytter bekker som gyte- og oppvekstområder. En sentral problemstilling for denne undersøkelsen var om den pålagte minstevannføringen fører til at ørret også etter utbygging benytter berørt strekning som gyte- og oppvekstområde. Utvelgelsen av egnede vassdrag ble gjort i samarbeid med NVE, og besto av Usma og Berdalselva i Møre og Romsdal, Stølsdalselva i Hordaland og Vågåna i Rogaland. Undersøkelsen ble gjennomført i september og oktober 2013. Det ble bare fanget ørret. Den sentrale problemstillingen var å få belyst hvorvidt pålagte minstevannføringer fører til at ørret også etter utbygging kan benytte berørt strekning som gyte- og oppvekstområde. I Berdalselva, Stølsdalselva og Vågåna besto bestanden av årsunger (0+) og flere årsklasser av eldre ørretunger. Konklusjonen er at minstevannføringer gjør det mulig å opprettholde bestander av ørret som reproduserer på strekning med minstevannføring. I Usma ble det ikke påvist årsunger, men tre årsklasser av eldre ørret. I Usma er det svært store forskjeller i størrelsen på sommer- og vintervannføring. Tørrlegging av gytegroper og innefrysing av egg kan være et problem dersom vannføringen i gyteperioden er høyere enn vannføringen om vinteren, og dødelighet på rognstadiet kan her gi variasjoner i bestandsstørrelse

• Saltveit, Svein Jakob; Alfredsen, Knut; Brabrand, Åge & Casas-Mulet, Roser (2013). Survival of eggs of Atlantic salmon (Salmo salar) in a drawdown zone in a regulated river influenced by groundwater. Full text in Research Archive
• Brittain, John Edward; Saltveit, Svein Jakob & Thygesen, Helene (2013). Variasjon i tid og rom i biologisk mangfold i rensebasseng langs vei. Full text in Research Archive
• Petrin, Zlatko; Brittain, John Edward & Saltveit, Svein Jakob (2013). Mayfly and stonefly species traits and species composition reflect hydrological regulation: a meta-analysis : Electronic Supplementary Material : Appendix S1: List of publications including datasets that were used in meta-analysis. Freshwater Science (FWS). ISSN 2161-9549. Full text in Research Archive
• Saltveit, Svein Jakob; Brabrand, Åge & Heggenes, Jan (2026). Overvåking av ungfiskbestanden av ørret i Tokkeåi, Telemark. Årsrapport 2025. Norsk institutt for naturforskning (NINA). ISSN 9788242656346. Full text in Research Archive Show summary

  Det ble gjennomført elektrofiske og tetthetsberegninger av ørretunger i 2011-2025 med unntak av 2014 og 2015 på 7 stasjoner i Tokkeåi og 2 stasjoner i Dalåi ved metoden «gjentatte uttak». De 7 stasjonene i Tokkeåi ligger alle nedenfor utløpet av Lio kraftverk og er tilgjengelige gyte- og oppvekstområder for ørret fra Bandak. I 2020-2024 ble en stasjon ovenfor Helvetefossen, men nedenfor Ravnejuvet, inkludert i undersøkelsen. I Dalåi ligger det en stasjon ovenfor og en nedenfor det som anses som et sannsynlig vandringshinder for ørret fra Bandak. Basert på de årene som foreligger på tetthetsberegninger i Tokkeåi (2011-2025, med unntak av 2014 og 2015) ble gjennomsnittlig tetthet på st. 2-7 beregnet til 27,1 årsunger per 100 m2 (standardavvik = 22,0) og 13,6 eldre ørretunger per 100 m2 (standardavvik = 7,9). Statistiske analyser viste ingen signifikante forskjeller i tettheter for årsunger (0+) over tid. Tettheter av eldre ørretunger varierte typisk mindre. Analysene viste at det nå er en svak tendens til nedgang i tettheter av eldre ørretunger. På stasjonen ovenfor Helvetesfossen ble årsunger og eldre ørretunger påvist, men tettheten var svært lav. Ingen endring over tid i tetthet for 0+, og en svak tendens til lavere tetthet for eldre ørretunger, tyder samlet sett på relativt stabil rekruttering. Dette er forventet siden det ikke var noen tidstrend i antall gytegroper som er registrert i samme tidsperiode. Hvorvidt stabil rekruttering bare henger sammen med antall gytegroper eller om overlevelsen av unger, spesielt fra 0+ til eldre unger og derved tettheten av utvandringsklar ørret kan økes, er ikke avklart. Vassdraget er næringsfattig, og med få andre arter til stede. Mye kan tyde på at tettheten er nær bæreevnen.

• Schartum, Eivind Sandvik; Pavels, Henning; Saltveit, Svein Jakob & Heggenes, Jan (2025). Naturlig rekruttering og utvandring av smolt i elver til Norsjø : sluttrapport 2016-2023. Naturhistorisk Museum, Universitetet i Oslo. ISSN 9788279701651. doi: https:/www.nb.no/maken/item/URN:NBN:no-nb_pliktmonografi_000080276. Full text in Research Archive
• Myrvold, Knut Marius; Brabrand, Åge; Heggenes, Jan; Taugbøl, Annette; Karlsson, Sten & Saltveit, Svein Jakob (2024). Faglige innspill til tiltaksplan for Tokke-Vinjevassdraget. Norsk institutt for naturforskning (NINA). ISSN 9788242653192. Full text in Research Archive Show summary

  - Telemark - Ørret Salmo trutta - Fisketrapp - Overvåking - Tokkeåi - Genetikk - Biotopforbedrende tiltak

• Saltveit, Svein Jakob; Brabrand, Åge; Bremnes, Trond & Pavels, Henning (2024). Overvåking av ungfiskebestandene i Tokkeåi, Telemark.Resultater fra undersøkelsen i 2020-2023. Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo. Full text in Research Archive
• Saltveit, Svein Jakob; Pavels, Henning & Brabrand, Åge (2024). Fremdriftsrapport: Fisketrapp i Akerselva ved Nedre Foss. Undersøkelser i 2023. Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo. Full text in Research Archive
• Schartum, Eivind Sandvik; Pavels, Henning; Heggenes, Jan & Saltveit, Svein Jakob (2023). Naturlig rekruttering og utvandring av smolt fra elver til Norsjø. Årsrapport for 2021 og 2022. Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo. ISSN 9788279701477. Full text in Research Archive
• Saltveit, Svein Jakob; Brabrand, Åge; Bremnes, Trond & Pavels, Henning (2023). Overvåking av ørret og ørekyt i Hallingdalselva i perioden 2014 til 2022. Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo. ISSN 9788279701484. Full text in Research Archive
• Saltveit, Svein Jakob; Brabrand, Åge & Pavels, Henning (2023). Tetthet av ungfisk i Hemsil i 2016-2022. Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo. ISSN 9788279701491. Full text in Research Archive Show summary

  Høsten 2021 ble det gjennomført tetthetsberegning av fisk i Hemsil på 7 stasjoner mellom Hemsedal sentrum og Eikredammen, på en stasjon nedenfor Eikredammen og på en stasjon i Hemsil ovenfor Høllefossen. Resultatene er sammenliknet med tilsvarende tidligere undersøkelser ovenfor Eikredammen i 2001 og 2016-2022, og nedenfor Eikredammen i 2003, 2009, 2012 og 2018 til 2022. I 2019 ble det i tillegg elektrofisket på fire stasjoner oppstrøms Høllefossen (antatt vandringshinder). I 2022 ble bare en av disse undersøkt, den ovenfor Høllefossen. Vassdraget er sterkt regulert. Ovenfor Eikredammen er Hemsil preget av driftsvannføringen fra ovenforliggende kraftverk. Selve Eikredammen er inntaksmagasinet til Hemsil II, og har en vannstand bestemt av forholdet mellom tilsig og driftsvannet til Hemsil II som har utløp i Hallingdalselva ved Gol. Nedenfor Eikredammen er forholdene for fisk sterkt påvirket av eksisterende regulering, med lav restvannføring spesielt i øvre del nær dammen, med manglende minstevannføring, lite vanndekket areal og med et lite gunstig habitat for fisk. Det har tidligere bare ved svært høy vannføring vært overløp over dammen, og da knyttet til snøsmelting og ved mye nedbør sommer og høst. For å sikre et jevnt tilsig av vann fra Eikredammen er det på frivillig basis fra høsten 2009 sluppet en minstevannføring på 0,1m3 /s om sommeren (15. mai til 15. september) og 0,025 m3 /s om vinteren. I Hemsil finnes ørret og ørekyt. På stasjonen, som ligger 400 meter ovenfor Høllefossen, ble det i 2022 bare påvist ørret ≥1+ i lav tetthet; 6,2 fisk/100m2. I tillegg ble det fanget to ørekyt. I Hemsil ble det mellom Hemsedal og Eikredammen i 2022 for alle stasjoner samlet beregnet 21,2 0+/100 m2 og 11,5 eldre/100 m2. Dette tilsvarer den tettheten beregnet i 2021 for begge kategorier. Det var imidlertid store variasjoner mellom stasjonene for begge grupper. Høyest tetthet av 0+ ble beregnet på stasjon 3, mens stasjon 7 hadde som i de fleste tidligere år høyest tetthet av ørret ≥1+. Sammenliknet med tidligere år er det for alle stasjonene samlet ovenfor Eikredammen høy tetthet i 2001 og 2016, mens det fra og med 2017 er en reduksjon i tettheten både for 0+ og eldre ørret. uten at dette kan forklares fullt ut. Prøvefiske i Eikredammen i 2016 viste imidlertid nær halvering av fangstutbytte på nær alle maskevidder under prøvefiske sammenliknet med 2001 noe som peker i retning av færre gytefisk pga. endret habitat for fisk i Eikredammen. Hvorvidt dette er hovedforklaringen på redusert tetthet av ungfisk er usikkert, men dette alene kan forklare nedgangen i ungfisktettheten uten at årsaken til bestandsnedgangen av gytefisk i Eikredammen er avklart. Nedenfor Eikredammen ble det i 2022 på den ene stasjonen påvist to årsunger og 2 eldre ørret.

• Myrvold, Knut Marius; Brabrand, Åge; Heggenes, Jan; Taugbøl, Annette; Karlsson, Sten & Bremnes, Trond [Show all 8 contributors for this article] (2023). Fiskebiologiske undersøkelser i Tokkeåi. Undersøkelser i perioden 2020 – 2022. Norsk institutt for naturforskning (NINA). ISSN 9788242650696. Full text in Research Archive Show summary

  - Telemark - Ørret Salmo trutta - Storørret - Overvåking - Tokkeåi - Genetikk - Ungfisk - Gytegrop

• Brabrand, Åge; Bremnes, Trond; Johnsen, Stein Ivar; Lungrin, Elina; Næstad, Frode & Pavels, Henning [Show all 8 contributors for this article] (2023). Fiskeribiologiske undersøkelser i Totak og Våmarvatn i Vinje kommune. Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo. ISSN 9788279701514. Full text in Research Archive
• Brabrand, Åge; Bremnes, Trond; Pavels, Henning & Saltveit, Svein Jakob (2023). Tetthet av ungfisk i Hurdalselva, Gjødingelva og Hegga i Hurdal kommune i 1997-2022. Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo. ISSN 9788279701453. Full text in Research Archive
• Saltveit, Svein Jakob; Brabrand, Åge; Bremnes, Trond & Pavels, Henning (2022). Overvåking av fiskebestandene i Tokkeåi i Vestfold og Telemark fylke. Resultater fra undersøkelsen i 2021 med vurdering av tidligere år. Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo. Full text in Research Archive
• Saltveit, Svein Jakob; Brabrand, Åge; Bremnes, Trond & Pavels, Henning (2021). Overvåking av ørret og ørekyt i Hallingdalselva i perioden 2014 til 2020. Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo. ISSN 9788279701248. Full text in Research Archive Show summary

  Fiskebestanden i Hallingdal (Usteåne og Hallingdalselva) på strekningen innløp Ustedalsfjorden til Stavn, ca 18 km ovenfor Krøderen, er undersøkt i perioden 2014 til 2020. Undersøkelsen i 2020 omfatter ti av tilsammen 27 tidligere undersøkte lokaliteter (19 lokaliteter i 2014) i Usteåne og Hallingdalselva. Fisk ble innsamlet ved bruk av elektrofiske og fisketetthet er beregnet med metoden for «gjentatte uttak». For de ti stasjonene undersøkt i 2020 er det er gitt en presentasjon og vurdering av resultater samlet inn i hele perioden fra 2014. Høsten 2020 ble det fanget ørret og ørekyt. Tidligere år er det også påvist gjedde (nedenfor Nesbyen i 2018) og 3-pigget stingsild (nedenfor Gol i 2017). Det ble fanget tilsammen 405 ørret i 2020. Antallet karakteriseres som høyt. Ørret var mellom 31 og 230 mm. Høyest antall, 599 ørret, ble fanget i 2016, men da på til sammen 24 stasjoner. Det ble fanget fisk på alle stasjoner i 2020 og årsunger (0+) dominerte. Ørekyt ble ikke påvist på stasjon 2, 8, 10 og 16. Høyest tetthet i 2020 ble funnet på stasjoner som ligger ovenfor Strandafjorden og på stasjonen rett nedenfor Ustedalsfjorden. De høyeste tettheter av 0+ beregnes på stasjon 3, 9, 8 og 15 med høyere enn 75 ind. pr. 100 m2, mens tettheten av 0+ var svært lav på stasjon 2 og 18. De høyeste tettheter av ørret ≥1+ beregnes på stasjonene ovenfor og nedenfor Strandafjorden. Ingen stasjoner hadde imidlertid tetthet av eldre ørret som var høyere enn 25 ind. pr. 100 m2. Tettheten var påfallende lav på alle stasjonene nedenfor utløpet av Hemsil 3, og det er uklart hvordan driften av Hemsil 3 påvirker 1) stranding gjennom variasjon i vanndekket areal og 2) eventuell gassovermetning nedenfor utløpet i Hallingdalselva.

• Saltveit, Svein Jakob; Brabrand, Åge; Bremnes, Trond & Pavels, Henning (2021). Overvåking av fiskebestandene i Tokkeåi i Telemark Del 1. Resultater fra undersøkelsen i 2020 med vurdering av tidligere år Del 2. Harving som biotopforbedrende tiltak. Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo. Full text in Research Archive Show summary

  Det ble gjennomført elektrofiske og tetthetsberegninger av ørretunger i august 2020 på 7 stasjoner i Tokkeåi og 2 stasjoner i Dalaåi ved metoden «gjentatt uttak». Stasjonene er de samme som tidligere benyttet. Alle stasjonene i Tokkeåi ligger nedenfor utløpet av Lio kraftverk og er tilgjengelige gyte- og oppvekstområder for ørret fra Bandak. I Dalaåi ligger det en stasjon ovenfor det som anses som vandringshinder for ørret fra Bandak. På alle stasjoner fra samløp mellom Dalaåi og Tokkeåi og ned til deltaområdet, st. 2 til st. 6, ble det funnet tilfredsstillende tettheter av årsunger (0+) av ørret i 2020. På en av stasjonene var tettheten svært høy. Sammenliknet med andre år i undersøkelsesperioden har det bare to tidligere år vært beregnet høyere tettheter av 0+. Dette gjelder også for tetthet for alle stasjonene i Tokkeåi samlet. For stasjonene samlet ble tettheten av 0+ i 2020 beregnet til 38,7 fisk/100 m2. Tettheten av eldre fisk beregnes samlet til 15,9 fisk/100 m2. Dette er den tredje høyeste som er beregnet i elva. Høyeste tetthet av ørret eldre enn 0+ ble beregnet på stasjon 2, 4 og 6. Det er gjort flere habitatforbedrende tiltak flere steder i Tokkeåi etter 2016; justering av terskler, utlegging av substrat og harving. Statkraft har ønsket å få vurdert effekten av harving som et habitatforbedrende tiltak. Med det materialet som foreligger på tetthet av årsunger og eldre ørretunger i Tokkeåi er det fram til og med 2020 ikke grunnlag for å hevde at tettheten av ørret er endret som følge av harving. Det må her nevnes at kun få stasjoner som er harva inngår i vurderingene, spesielt for ørretunger eldre enn årsunger.

• Saltveit, Svein Jakob; Brabrand, Åge; Bremnes, Trond & Pavels, Henning (2020). Overvåkning av ørret og ørekyt i Hallingdalselva i perioden 2014 til 2019. Universitetet i Oslo. ISSN 9788279701149. Full text in Research Archive Show summary

  Fiskebestanden i Hallingdal (Usteåne og Hallingdalselva) på strekningen innløp Ustedalsfjorden til Stavn, ca 18 km ovenfor Krøderen, er undersøkt i perioden 2014 til 2019. Undersøkelsen omfatter tilsammen 27 lokaliteter (19 lokaliteter i 2014) i Usteåne og Hallingdalselva. Fisk ble innsamlet ved bruk av elektrofiske og fisketetthet er beregnet med metoden for «gjentatte uttak». Det er gitt en presentasjon og vurdering av resultater samlet inn i hele perioden fra 2014. Videre er ulike delstrekninger i Hallingdalselva behandlet og vurdert separat. Høsten 2019 ble det fanget ørret og ørekyt. Tidligere år er det også påvist gjedde (nedenfor Nesbyen i 2018) og 3-pigget stingsild (nedenfor Gol i 2017). Det ble, som i 2018, gjennomgående funnet lave tettheter av årsunger (0+) og eldre unger av ørret. Det var en tendens til økt tetthet fram til 2017. Høyest tetthet i 2019 ble funnet på stasjoner som ligger nær Strandafjorden, både ovenfor og nedenfor. Tetthet for 0+ var bare høyere enn 25 ind. pr. 100 m2 på stasjon 10, mens det for ørret ≥1+, bare var stasjon 24 som hadde tetthet høyere enn 25 ind. pr. 100 m2 . Årsunger ble ikke funnet på stasjon 2, 14, 25 og på de fire nederste stasjonene, mens det ikke var ørret ≥1+ på 8 av stasjonene; syv av disse ligger nedenfor utløp av kraftstasjonen i Gol, Hemsil 3. Tettheten var påfallende lav på alle stasjonene nedenfor utløpet av Hemsil 3, og det er uklart hvordan driften av Hemsil 3 påvirker 1) stranding gjennom variasjon i vanndekket areal og 2) eventuell gassovermetning nedenfor utløpet i Hallingdalselva. På den nederste stasjonen ved Stavn ble det ikke påvist ørret i 2014, mens det senere år her ble funnet ørret 0+ i lave tettheter, men ikke i 2019. I 2015 ble det ikke funnet ørret på stasjon 14 som ligger rett nedstrøm Gol, mens 0+ ble påvist her i 2016, 2017 og 2018, men ikke i 2019. Ørekyt hadde spredt utbredelse og ble påvist på 21 av de 27 stasjonene i 2019. Tettheten varierte mye mellom stasjoner. De absolutt høyeste tetthetene ble beregnet på stasjoner nedenfor Gol, og da både på stasjoner ovenfor og nedenfor Hallifossen. Disse hadde tettheter som var høyere enn 150 fisk pr. 100 m2.

• Bremnes, Trond & Saltveit, Svein Jakob (2020). Økologisk tilstand i elver og bekker i Salten vannområder basert på bunndyr. Del 2. Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo. ISSN 9788279701118. Full text in Research Archive
• Heggenes, Jan; Stickler, Morten; Brabrand, Åge; Bremnes, Trond; Pavels, Henning & Saltveit, Svein Jakob (2020). Habitatkartlegging av gyte- og oppvekstområder for laks i Ågårdselva. Naturhistorisk museum, Universietet i Oslo. ISSN 9788279701217. Full text in Research Archive
• Brabrand, Åge; Bremnes, Trond; Pavels, Henning & Saltveit, Svein Jakob (2020). Etterundersøkelse av fiskebestandene i Pålsbufjorden og Rødtjennan etter bygging av terskel ved Rødtjennan, Viken fylke. Universitetet i Oslo. ISSN 9788279701163. Full text in Research Archive Show summary

  Det ble i perioden 2002-2007 gjennomført biologiske forundersøkelser. Terskelen ble bygget i 2014 og etterundersøkelser ble gjennomført i 2019 for å dokumentere de fiskeribiologiske virkningene av ters¬kelen. Det må presiseres at det er et metodisk problem at manøvreringen av Pålsbufjorden ble endret fra og med 2001, noe som medførte at bestanden av både røye og ørret endret seg gjennom forunder¬søkel¬sesperioden. Her bør det også nevnes at utsetting av ørret ble gjort hvert år fra og med 1991 og fram til 2007, men opphørte fra og med 2008. Det produktive arealet for zooplankton, bunndyr og fisk i Rødtjennan har økt som følge av terskelen. Fra å ha et minste areal på 0,28 km2 ved LRV før terskelen er minstearealet økt til 1,08 km2 når vann¬standen i Rødtjennan er i flukt med damkrona på kote 745. Reguleringshøyden er redusert fra ca 13 m til nå 4,0 m. I oppsummeringen er det lagt vekt på å trekke fram endringer som følge av terskelen ved Rødtjennan, dvs. forskjeller mellom forunder-søkelsene 2002-2007 og etterundersøkelsen i 2019. Der dette ytterligere blir belyst trekkes også forskjellene mellom Rødtjennan og Pålsbufjorden inn. • Det er ingen observerte forskjeller mellom forundersøkelsene og 2019 når det gjelder tempera¬tursjiktning, vannkjemi eller artssammensetning av zooplankton, verken i Rødtjennan eller i Pålsbufjorden. • For bunndyr observeres et større innslag av linsekreps (Eurycercus lamellatus) og rundormer (frittlevende Nematoda) i Rødtjennan i 2019 sammenliknet med forunder-søkelsene. • For fisk er det i 2019 dokumentert en røyebestand i Rødtjennan, og det konkluderes med at denne er et direkte resultat av et permanent større vanndekket areal innenfor terskelen. Påviste årsunger av røye i strandsonen i Rødtjennan viser rekruttering, men aldersfordelingen antyder ujevn rekruttering, både i Rødtjennan og i Pålsbufjorden. Mens røye i siste del av forunder¬søkelsen (2006 og 2007) var fraværende i Pålsbufjorden, var den i 2019 jevnt tilstede både på bunngarn og flytegarn. Det konklude¬res med at rekruttering hos røye i Pålsbufjorden er lav og uforandret fra slik de var i forundersøkelsen, og en årsak kan være at rekrutteringen hos røye nå foregår i Rød-tjennan og at det nå også kommer Pålsbufjorden til gode. • Fangst av ørret (CPUE) både i Pålsbufjorden og i Rødtjennan er påfallende likt mellom for¬undersøkelsene og det funnet i 2019. Dette til tross for terskel i 2014 og opphør av utsetting av fisk i 2007 (siste år med forundersøkelser). I begge innløps¬elvene til Rødtjennan, Halldalsåi og Rambergåne, foregår det betydelig rekruttering. Til tross for det er det ingen tegn til overtallig bestand av ørret i Rødtjennan, og aldersfordeling, lengdefordeling og vekst er påfallende likt det funnet både i forunder¬søkelsen og i Pålsbufjorden i 2019. Det konkluderes derfor med at det skjer utvand¬ring av ørret fra Rødtjennan til Pålsbufjorden. • Rekruttering hos ørret i Pålsbufjorden er begrenset til området ved Godfarfossen. De synlige delene av området består av grovt substrat. Det ble forøvrig ikke funnet re¬krutter av ørret i strandsonen i Pålsbufjorden. Det ble høsten 2018 funnet lav tettet av røye- og ørretunger nedenfor fisketrappa mellom Rødtjennan og Pålsbufjorden. • Det konkluderes med èn felles ørret- og røyebestand i Pålsbufjorden og i Rød¬tjennan, og at disse har lav rekruttering, men at kvaliteten må angis som god eller til dels svært god. • Bestanden av ørekyt er betydelig, med høye tettheter langs land både i Pålsbufjorden og i Rødtjennan, og i stilleflytende partier i Rambergåne.

• Brabrand, Åge; Saltveit, Svein Jakob & Pavels, Henning (2020). Tetthet av ungfisk i Hemsil i 2016-2019. Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo. ISSN 9788279701125. Full text in Research Archive
• Saltveit, Svein Jakob; Brabrand, Åge; Bremnes, Trond & Pavels, Henning (2019). Overvåkning av fiskebestandene i Tokkeåi i Telemark Resultater fra undersøkelsen i 2019 med vurdering av tidligere år. Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo. ISSN 9788279701095. Full text in Research Archive
• Greipsland, Inga; Roseth, Roger; Pettersen, Ruben Alexander; Bechmann, Pernille; Lundsør, Elisabeth & Brabrand, Åge [Show all 7 contributors for this article] (2019). E-18 Lysaker-Ramstadsletta. Forundersøkelser av vannkjemi og biologiske kvalitetselement 2018. NIBIO. ISSN 9788217023012. Full text in Research Archive Show summary

  Det er planlagt bygging av ny E18 mellom Lysaker og Ramstadsletta. Bærumsdiagonalen fra Gjønnes til Strand, samt ny adkomst til Fornebu inngår i prosjektet. Etter oppdrag fra Statens vegvesen har NIBIO med samarbeidspartnere Norconsult og LFI (Laboratorium for Ferskvannsøkologi og Innlandsfiske, UiO) utført forundersøkelser av vannforekomster som kan bli berørt av utbyggingen. Undersøkelsene har omfattet resipienter både i ferskvann og i kystsonen, og har hatt som mål å klarlegge økologisk og kjemisk tilstand gjennom undersøkelse av biologiske kvalitetsparametere og vannkjemi. I marint miljø og i strandsonen har det også blitt utført undersøkelser for å klarlegge naturverdi og lokalt naturmangfold....

• Saltveit, Svein Jakob; Brabrand, Åge; Bremnes, Trond & Pavels, Henning (2019). Overvåkning av ørret og ørekyt i Hallingdalselva 2014-2018. Universitetet i Oslo. Full text in Research Archive
• Brabrand, Åge; Saltveit, Svein Jakob & Pavels, Henning (2019). Tetthet av fisk i Hemsil i 2016-2018. Universitetet i Oslo. Full text in Research Archive
• Greipsland, Inga; Pettersen, Ruben Alexander; Reinemo, Jonas; Skrutvold, Johanna; Roseth, Roger & Stabell, Trond [Show all 9 contributors for this article] (2019). E-18 Retvet-Vinterbro. Forundersøkelser av vannkjemi og biologiske kvalitetselementer i 2017 og 2018. NIBIO. ISSN 9788217023579. Full text in Research Archive Show summary

  Etter oppdrag fra Statens vegvesen Region øst har NIBIO og samarbeidspartnere Faun og LFI utført forundersøkelser av biologiske kvalitetsparametere (bunndyr, begroingsalger og fisk) og vannkjemi i bekker og vassdrag som vil kunne berøres av anleggsaktivitet ved bygging av ny E18 Retvet – Vinterbro. Undersøkelsene har omfattet følgende bekker og vannforekomster (fra sør mot nord): Tingulstadbekken (TIN), Kråkstadelva (KRÅ), Glennetjern (GLE), Skuterudbekken (SKU), Bølstadbekken (BØL) og Vassflobekken (VAS). TIN og KRÅ har avrenning mot Hobølelva og Vansjø,GLE har avrenning mot Hølenvassdraget, SKU og BØL har avrenning mot Årungen og VAS har avrenning mot Gjersjøen. Glennetjern er et lite tjern som er en del av Hølenvassdraget...

• Velle, Gaute; Bækkelie, Knut Andreas Eikland; Arnekleiv, Jo Vegar; Bongard, Terje; Bremnes, Trond & Hall, J. [Show all 13 contributors for this article] (2018). Kvalitetssikring av bunndyrbestemmelser i Norge. NORCE Research AS. Full text in Research Archive Show summary

  Bunndyr er viktige indikatororganismer i overvåkingen av ferskvann i Norge, og bunndyr er ett av fire kvalitetselementer i vannforskriften for vurdering av økologisk tilstand. Til tross for at bunndyr brukes i tilstandsvurdering, stilles det ikke formelle krav til kvalitetssikring av laboratorier eller aktører som utfører bunndyrundersøkelser, og de fleste deltar ikke i ringtester eller interkalibrering av metoder og artsbestemmelser. Vi har gjennomført den første sammenlikning av bunndyrbestemmelser i Norge som en ringtest der syv laboratorier bestemte de samme bunndyrene. Testen viste at artsbestemmelser varierer mer enn forventet mellom laboratoriene. Flere rapporterte signifikant forskjellig antall taksa og artssammensetning. Forskjellene ble funnet i prøver fra ulike regioner og habitater. Ulikhetene førte til at klassifisering av økologisk tilstand til en viss grad var avhengig av aktøren som utførte artsbestemmelsene. For Forsuringsindeks 1 fikk 6 % av lokalitetene avvikende klassegrense sammenliknet med majoriteten av aktørene, 7 % av lokalitetene var avvikende for RAMI, 16 % avvikende for Forsuringsindeks 2, 24 % avvikende for Multiclear og 26 % avvik for ASPT. De fleste avvikene gikk over en tilstandsklasse, men variasjoner forekom opptil fire tilstandsklasser. Ringtesten gir ikke grunnlag for a rangere laboratoriene eller aktørene etter kvaliteten på sitt taksonomiske arbeide siden vi mangler en fasit.

• Saltveit, Svein Jakob; Bremnes, Trond & Brabrand, Åge (2018). Fiskebestanden i Ellingsrudelva og Losbyelva i Fjellhamarvassdraget, Lørenskog kommune. Universitetet i Oslo. ISSN 9788279701002. Full text in Research Archive
• Saltveit, Svein Jakob; Brabrand, Åge & Pavels, Henning (2018). Overvåkning av fiskebestandene i Tokkeåi i Telemark. Resultater fra undersøkelsen i 2018. Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo. ISSN 9788279700975. Full text in Research Archive
• Saltveit, Svein Jakob; Brabrand, Åge; Bremnes, Trond & Pavels, Henning (2018). Overvåking av ørret og ørekyt i Hallingdalselva i perioden 2014 til 2017. Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo. ISSN 9788279700951. Full text in Research Archive
• Bremnes, Trond & Saltveit, Svein Jakob (2018). Økologisk tilstand i elver og bekker i Salten vannområde basert på bunndyr. Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo. ISSN 9788279701026. Full text in Research Archive
• Brabrand, Åge; Saltveit, Svein Jakob; Bremnes, Trond & Pavels, Henning (2018). Fiskeribiologiske undersøkelser i Aursjøen i Lesja og Nesset kommuner. Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo. ISSN 9788279700920. Full text in Research Archive
• Brabrand, Åge; Olstad, Kjetil; Saltveit, Svein Jakob; Pavels, Henning; Dokk, John Gunnar & Johnsen, Stein Ivar (2018). Fiskebiologisk undersøkelse av Bandak, Telemark. Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo. ISSN 9788279700937. Full text in Research Archive
• Saltveit, Svein Jakob; Brabrand, Åge; Bremnes, Trond & Pavels, Henning (2017). Bestandssammensetning og tetthet av fisk i Hallingdalselva 2014 til 2016. Naturhistorisk museum. ISSN 9788279700807. Full text in Research Archive Show summary

  Fiskebestanden i Hallingdal (Usteåne og Hallingdalselva) på strekningen innløp Ustedalsfjorden til Stavn er undersøkt i 2014, 2015 og 2016. Til sammen omfatter undersøkelsen 19 lokaliteter i 2014 og 24 lokaliteter i i 2015 og 2016. I 2016 ble også to sideløp ved Gol undersøkt. Fisk ble innsamlet ved bruk av elektrofiske og fisketetthet er beregnet med metoden for «gjentatte uttak». Det ble kun påvist ørret og ørekyt. Det ble gjennomgående funnet lave tettheter av årsunger (0+) og eldre unger av ørret. Høyest tetthet ble funnet på stasjoner i Hallingdalselva der denne renner inn i Strandafjorden. I elva nedenfor Hallifossen ble det beregnet svært lave tettheter og på den nederste stasjonen ved Stavn, ble det ikke påvist ørret i 2014. Sammen-lignet med 2014 var tettheten av ørret generelt høyere i 2015 og i 2016 også nedenfor Hallifossen, der det var årsunger på alle stasjoner i 2015, mot bare eldre laksunger i 2014. I 2015 ble ørret ikke funnet på stasjon 14, rett nedstrøm Gol, mens 0+ ble påvist i 2016 i svært lav tetthet. Ørekyt hadde spredt utbredelse, og ble ikke funnet på alle stasjoner i vassdraget. De høyeste tetthetene ble beregnet på øvre og nedre del av den undersøkte strekningen og på en stasjon ovenfor Gol. Bunndyr, innsamlet på seks stasjoner i oktober 2015, ble bearbeidet i 2016. Hensikten med bunndyr var å dokumentere økologisk tilstand i elva med hensyn til organisk forurensning. ASPT- verdiene varierte mellom 5,87 og 6,95. På alle stasjoner med unntak av stasjon 10 ble det beregnet «God» økologisk tilstand med hensyn på organisk forurensning. Verdien beregnet på stasjon 10, 5,87, angir «Moderat» økologisk tilstand. Denne stasjonen hadde også de laveste EPT verdiene (EPT verdi lik 12). Stasjonen ligger i Ål sentrum og kan derfor ha en viss av organisk påvirkning. Hallingdalselva er ikke påvirket av forsuring.

• Saltveit, Svein Jakob; Bremnes, Trond & Pavels, Henning (2017). En tilstandsvurdering av Enningdalselva i Østfold. Resultater fra ungfiskeundersøkelser i 2013, 2015 og 2016. Universitetet i Oslo, Naturhistorisk museum. ISSN 9788279700814. Full text in Research Archive Show summary

  Enningdalselva,i Halden kommune i Østfold renner ut av Bullaresjøen i Sverige. På norsk side er elva 13 km lang og renner nordover og inn i Iddefjorden. Hele elvestrekningen på norsk side fører anadrom fisk. Det meste av denne elvestrekningen består av små innsjøer og stille¬flyt¬ende partier, mens til sammen ca. 3 km er strykstrekninger. Fiskefaunaen er artsrik og det er i løpet av undersøkelsesperioden påvist 12 fiskearter. De mest tallrike fiskearter på strykstrek¬ningene var laks og laue. Ørret var fåtallig. Undersøkelsen omfatter beregning av tetthet av laks- og ørretunger, beregning av smoltantall basert på presmolttettheter og beregninger av gytebestand og gytebestandsmål basert på fangst og fekunditet hos laks. Fisketetthet er beregnet ut fra avtak i fangst ved tre gangers av¬fisking med elektrisk fiske¬apparat på 12 lokaliteter på strykstrekningene i elva. Undersøkelsen er gjennomført om høsten siden 1997. Videre er det gitt en vurdering av årsaken til at det siden 2000 har vært fravær eller lave tettheter av laksunger øverst i elva (ved Holtet). Det har også her vært en betydelig reduk¬sjon i elvemuslingbestanden her i samme periode. Veksten til laksungene må generelt karakteriseres som god. I 2015 og 2016 var årsungene statistisk signifikant (p<0.05) mindre enn de fleste øvrige år (unntatt 1997 og 2012). Noe av årsaken kan forklares av innsamlingstidspunktet. Bestanden av laks besto hovedsakelig av to årsklasser, 0+ og 1+, noe som viser at de fleste laksungene smoltifiserer etter to vekst¬sesonger og vandrer ut i sjøen som 2+. Tettheten av årsunger (0+) har variert svært mye i perioden 1997 til 2016. Høye tetthet av årsunger beregnes i 2015 og i 2016 med henholdsvis 42,5 og 41,1 fisk/100 m2. Dette var en statistisk signifikant høyere tetthet enn i alle tidligere år. Mellom disse to årene var det ingen statistisk signifikant (p< 0.05) forskjell i tetthet. Tettheten som beregnes for 1+ i 2012, 12,9 fisk/100 m2, er den statistisk høyeste som hittil er beregnet. Den naturlige reproduk¬sjonen hos laks i Enningdalselva er god. Eggtetthetene som beregnes er høye og langt høyere enn det som er påkrevet i forhold til oppvekstarealet. Sannsynligvis produseres det et over¬skudd av 0+. Enningdalselva er ett av ni vassdrag i Norge der det foreligger et tilstrekkelig datagrunnlag egnet til modellering av bestand-rekrutteringsforhold (SR) hos laks. Disse danner grunnlag for beregning av såkalte førstegenerasjons gytebestandsmål for norske laksevassdrag, som er hvor mange egg som bør gytes og det antall hunnfisk som er nødvendig for en bærekraftig laksestamme i et vassdrag. Gytebestandsmålet for Enningdalselva er så langt satt til 1 egg pr m2 eller 226 kg hunnfisk (variasjon 113-339). Forvaltningsmålet ansees som nådd og dagen beskatning fremstår som bærekraftig. For laks er det trolig fravær av gyting som er årsak til at det ikke påvises laksunger ved Holtet. År-sak til høy dødelighet av elvemusling er en annen, men er neppe bunnet i generell dårlig vann-kvalitet. En vurdering basert på bunndyr viser at den økologiske tilstanden i Enningdalselva er god. Elva er ikke påvirket av forsuring.

• Brittain, John Edward; Saltveit, Svein Jakob; Bremnes, Trond; Pavels, Henning; Løfall, Bjørn Petter & Nilssen, Jens Petter (2017). Biodiversity in Wet Sedimentation Ponds Constructed for Receiving Road Runoff. Statens vegvesen. ISSN 9788279700838. Full text in Research Archive Show summary

  Twelve wet sedimentation ponds, constructed for receiving road runoff, were sampled over a two year period from April 2013 to October 2014. Samples of benthic invertebrates, zooplankton and amphibian were taken in April, June, August and October in both years. Samples for chemical analysis were taken on these occasions. Macrophytes were assessed in August/September 2013 and additional zooplankton samples were taken in August 2016. In general, despite high pollution levels, taxa richness in all groups was high. However, there was considerable variation in taxa richness among the twelve ponds, both within the various groups and between ponds. Despite high pollution levels, wet sedimentation ponds make a positive contribution to freshwater biodiversity in a habitat that is under threat from a wide variety of impacts.

• Brabrand, Åge; Saltveit, Svein Jakob & Pavels, Henning (2017). Bestandssammensetning og tetthet av fisk i Hemsil og Eikredammen i 2016. Naturhistorisk museum. ISSN 9788279700852. Full text in Research Archive Show summary

  Det er høsten 2016 gjennomført fiskeribiologiske undersøkelser i Eikredammen og Hemsil med vekt på rekruttering hos ørret, samt vekst og kvalitet på ørretbestanden i Eikredammen. Resultatene er sammenliknet med tilsvarende undersøkelser som ble gjort i 2001. Vassdraget er sterkt regulert og ECO Vannkraft ønsket en oppdatert status av de fiskeribiologiske forholdene nedenfor utløpet av Hemsil I. I Eikredammen ble det med samme garninnsats tatt 61 % mindre ørret i 2016 sammenliknet med 2001, og tilbakegangen er betydelig. Veksten er noe lavere i 2016, men det er fortsatt relativt god vekst de første årene fram til kjønnsmodning. Kondisjonen er beregnet til 0,99 i 2016 og 0,96 i 2001. Bortsett fra samlet antall i fangstene må forskjellen mellom 2001 og 2016 betegnes som relativt beskjedne. Beregnet tetthet for hele elva basert på de ni samme stasjonene viser ingen forskjeller i tetthet verken av årsunger (0+) eller eldre ørretunger mellom 2001 og 2016. For 0+ beregnes det i 2001 totalt en tetthet på 52,8 fisk pr. 100 m2, mens den i 2016 beregnes til 54,8 fisk pr. 100 m2. Tilsvarende for eldre ørretunger; 35,1 fisk pr. 100 m2 i 2001 og 33 fisk pr. 100 m2 i 2016. De største forskjellene dokumenteres for ørekyt. Her har det vært en betydelig reduksjon i tetthet og utbredelse. I 2001 ble ørekyt funnet på hele den undersøkte strekningen, mens ørekyt i 2016 bare ble funnet nedenfor Ulsåk, og da i en svært lav tetthet. Tettheten var også betydelig høyere i 2001 totalt sett og på alle stasjonene. Spesielt var tettheten svært høy på stasjon 2 i 2001, mens det her ikke ble fanget ørekyt i 2016. Det ble i 2016 funnet i alt 19 enkeltgroper og tre gyteområder der det ikke var mulig å skille ut enkeltgroper. Antall groper her ble anslått til 10 (fordelt på to områder) og fem på ett område. I 2001 ble det i november gjennomført tellinger på den samme strekningen. Det var da en langt høyere gyteaktivitet enn i 2016. Det ble funnet 26 enkeltgroper på til sammen seks områder, der antall gytegroper ble antatt å variere mellom 8 og 25. Omregnet til enkeltgroper var antallet 114 i 2001, mens det i 2016 var 44 groper. En rik og variert døgnfluefauna, der flere av artene er lite tolerante for forsuring, viser sammen med en Raddum-indeks lik 1 at Hemsil ikke er påvirket av forsuring. ASPT- verdiene varierte var henholdsvis 6,9 og 7,0. Verdier større enn 6,8 angir «Svært god økologisk tilstand» eller naturtilstanden, men det må presiseres at dette er med tanke på organisk forurensning.

• Brabrand, Åge; Museth, Jon; Dokk, John Gunnar; Rustadbakken, Atle; Pavels, Henning & Saltveit, Svein Jakob (2017). Klassifisering av økologisk tilstand av Hurdalssjøen med fisk som kvalitetselement. Naturhistorisk museum, Univ. i Oslo. ISSN 9788279700869. Full text in Research Archive Show summary

  Det er foretatt en økologisk tilstandsklassifisering av fiskebestanden i Hurdalssjøen i henhold til vanndirektivet. Dette skal omfatte artssammensetning, mengde og bestandsstruktur. Feltarbeidet for undersøkelsen ble gjennomført i august 2016, og omfattet garnfiske i strandnære og pelagiske områder, bruk av el.fiskebåt og hydroakustikk. I tillegg ble det supplert med lokalt innsamlet materiale av sik i november. Tilstandsklassifiseringen er basert på norsk i endringsindeks for fisk (NEFI), beslutningstre, båtelfiske, vekstmønster hos sik og siksild i 1912 og 2016 og en fiskefaglig vurdering. Hurdalssjøen er et reguleringsmagasin fra 1800-tallet med en reguleringshøyde på 3,6 m fra 1905. • 10 av de 14 fiskeartene som er angitt av Huitfeldt-Kaas (1918) ble funnet i 2016. Av disse 14 var to arter (harr og laue) sannsynlig heller ikke til stede i 1918, og to arter (ørekyte og røye) finnes i dag høyere opp i nedbørfeltet. Begge disse to artene er konkurransesvake og vil i flerartssamfunn, sannsynligvis også i naturtilstanden ha ytterst små bestander. Det er ingen indikasjoner på at fiskesamfunnets artssammensetning har endret seg siden 1918. • Garnfiske i pelagiske områder viste et forventet fiskesamfunn med dominans av sik (sik, siksild) og krøkle, med innslag av abbor, mort og ørret. Norsk endringsindeks viser ingen endringer for perioden 1977/79 til 2016, dvs. en periode på 37-39 år. • Elektrisk båtfiske og garnfiske i strandsonen påviste mort, gjedde, hork, abbor, lake, steinsmett, ørret og niøye. • Lengdefordelingen i garnfangstene og ved elektrisk båtfiske påviste også forekomst av små individer fisk av alle arter. Det er ingen indikasjoner på at noen arter har rekrutteringssvikt. Lengdefordelingen i garnfangstene og ved båt el.fiske angir forekomst av små individer fisk for alle bestander. Det er ingen indikasjoner på at noen arter har rekrutteringssvikt, men årsklassestyrke hos siksild kan sannsynligvis enkelte år påvirkes av vannstanden i Hurdalssjøen. • Beregnet n-EQR for WS-FBI (Weighted Stratified Index) var 0,60 som veid snitt for alle transekter, noe som er «god» økologisk status, men på grenseverdien mellom «god» og «moderat». I sentrale pelagiske områder beregnes n-EQR til 0,87 og «svært god» status. • Vekstmønster hos sik og siksild, alder ved kjønnsmodning og vekststagnasjon i materiale fra 1912 og 2016 er svært likt og gir ingen indikasjoner på vesentlige endringer for fisk i pelagiske områder. • Rekruttering hos ørret i innløpselver som er tilgjengelig for oppvandring fra Hurdalssjøen bør angis som en risiko for fiskebestanden i Hurdalssjøen.

• Brabrand, Åge; Bremnes, Trond; Pavels, Henning & Saltveit, Svein Jakob (2016). Fiskeribiologiske undersøkelser i Øvre Langeidvatn, Nedre Langeidvatn og Bordalsvatn i Vinje kommune. Naturhistorisk Museum, Universitetet i Oslo. Full text in Research Archive
• Petrin, Zlatko; Bækkelie, Knut Andreas Eikland; Bongard, Terje; Bremnes, Trond; Eriksen, Tor Erik & Kjærstad, Gaute [Show all 9 contributors for this article] (2016). Innsamling og bearbeiding av bunndyrprøver – hva vi kan enes om. Norsk institutt fro naturforskning. ISSN 9788242629371. Full text in Research Archive Show summary

  Forskrift om rammer for vannforvaltningen (vannforskriften) pålegger en økologisk tilstandsvur-dering og klassifisering av alle ferskvannsøkosystemer, inkludert rennende vann. Vurdering av økologisk tilstand bygger på en rekke indekser utviklet for ulike miljøpåvirkninger på økologisk integritet. Indeksene stiller ulike krav til oppløsningen og hva som er nødvendig av primærdata. Hittil har innsamlingen av primærdata basert seg på metodiske tilnærminger som har vært tolket på ulikt vis av ulike forskere, noe som åpner for at vurderingen av økologisk tilstand kan påvirkes av den eller de som utfører arbeidet. Hvilke konsekvenser det har på økologisk tilstandsvurdering er på det nåværende tidspunkt ukjent. Implementeringen av vannforskriften baseres på ulike biologiske kvalitetselementer, blant annet bunndyr (hvirvelløse dyr). Vi har utført en spørreundersøkelse blant forskere som arbeider med bunndyr i implementeringen av vannforskriften for å identifisere generelle holdninger og fore-trukne metodiske tilnærminger. De foretrukne verktøyene for innsamling av bunndyr var semi-kvantitativ innsamling ved bruk av sparkehåv, og til en viss grad kvantitativ innsamling ved bruk av et Surber-nett. I det neste steget ble vi enige om å teste en standardisert felt- og laboratorie-prosedyre for innsamling av bunndyr fra fire vannforekomster i Midt-Norge. Feltstudien ble gjen-nomført som en dobbel blindtest for å kunne analysere effektene av feltarbeider, laboratorium og ulike miljøparametere på innsamlede data om artsmangfold, bunndyrs preferanse for vann-hastighet, to indekser brukt i vurderingen av økologisk tilstand og nivået av taksonomisk bestem-melse. Vi fant signifikante effekter av feltarbeider og vannforekomst, men størst var effekten av labora-torium. Vi lister opp en rekke anbefalinger som prøver å ta hensyn til effektene av at ulike per-soner utfører datainnsamlingen og som dermed bidrar til et bedre grunnlag for en troverdig vur-dering av økologisk tilstand i rennende vann i Norge. Anbefalingene inkluderer blant annet be-hovet for en akkreditering eller godkjenning av feltarbeidere og laboratorier, innføring av en stan-dardisert taksonomisk liste og bruk av semi-kvantitative sparkeprøver fremfor kvantitative Surberprøver i implementeringen av vannforskriften. Trøndelag, Trondheim, bunndyr, makroinvertebrater, metodeutvik-ling, sparkeprøve, Surberprøve, Homla, Trollbekken, Nidelva, Sagelva, artsmangfold, antall arter, abundance, funksjonelle grupper, Northern Europe, Central Norway, Trondheim, macro invertebra-tes, methodology testing, kick-sampling, Surber-sampling, Homla, Trollbekken, Nidelva, Sagelva, species diversity, density, abundance, functional traits

• Bremnes, Trond; Brabrand, Åge & Saltveit, Svein Jakob (2016). Bunndyr i elver og bekker i forbindelse med ny E-18 mellom Tvedestrand og Arendal. Universitetet i Oslo. ISSN 9788279700739. Full text in Research Archive Show summary

  I forbindelse med at Statens vegvesen planlegger bygging av ny trase for E18 mellom Tvedestrand og Arendal, har Fylkesmannen i Aust-Agder krevd at vannmiljø undersøkes i forkant av anleggsperioden etter et opplegg som gjør det mulig å klassifisere økologisk status i henhold til vannforskriften, men som også gjør det mulig å dokumentere eventuelle virkninger av veianlegget på vannmiljø både i anleggsperioden og etter at tiltaket er ferdig. I vannforskriften bestemmes den økologiske tilstanden basert på kvalitetselementene påvekstalger, bunndyr og fisk. Multiconsult og Norconsult fikk ansvaret for forundersøkelser av disse utbyggingene, og har gitt Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske (LFI) ved Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo i oppdrag å vurdere den økologiske tilstanden i elver og bekker som berøres av tiltaket basert på bunndyr.

• Saltveit, Svein Jakob & Brabrand, Åge (2016). Konsekvenser av vannføringsendringer og lave vannføringer på biologiske forhold i Akerselva. Universitetet i Oslo, Naturhistorisk museum. Full text in Research Archive Show summary

  Maridalsvannet er Oslos viktigste drikkevannskilde, og som en følge av dette er utløpselva Akerselva regulert og har en minstevannføring som måles og slippes ved utløpet av vannet. Minstevannføringen er 1,5 m3s-1 om sommeren og 1,0 m3s-1 om vinteren. I de senere år er det kommet kritikk på at reguleringen og vannstandsvariasjonene i Akerselva kan ha negative konsekvenser for fisk. Mye av kritikken knyttes til stranding av fisk ved reduksjoner i vannføring. Viktige spørsmål som er belyst er hastighet på økning og reduksjon i vannføring ved endringer i henhold til manøvrerings-reglementet. Videre er det et ønske å få vurdert hvor langt ned vannføringen kan reduseres i ekstremt tørre år før skadene på det biologiske livet blir omfattende. Grunnlagsdata for vurderingene er beregninger av ulike hydrauliske og hydrologiske forhold gjennomført av Norconsult. Valgte parametere er bredde på elv, vanndekket areal, vanndyp og vannhastighet. Videre er det gjennomført målinger av hvor hurtig vannstanden synker på to steder i Akerselva ved åtte ulike reduksjoner i vannføring; ved utløp Maridalsvannet og nederst ved Vestre Elvebakke. Arealendring og hastighet på de ulike endringene i vannføring, er grunnlag for vurde-ringen av stranding. Stranding er imidlertid først en problemstilling når vannføringen reduseres og elvearealer tørrlegges. Biologiske konsekvenser knyttes til tre ulike scenarier hva angår endringer og manøvrering av vannføring; 1) Fastsatt prosedyre for reguleringen av vannføringen 2) Overgang fra sommer- til vintervannføring og 3) Endringer knyttet til lavere vannføring enn minstevannføring. Resultatene viser at bredde på elv eller vanndekket areal først reduseres når vannføringen blir lavere enn ca. 3,5 m3s-1. Det er derfor bare fra 3,5 m3s-1 og ned til sommer- eller vintervannføringen at vannføringsreduksjon vil tørrlegge arealer, og at hastigheten på senkningen er en aktuell problemstilling knyttet til risiko for stranding av fisk. 1) Ved fastsatt prosedyre for vannføringsreduksjon er en reduksjon i vannføring vurdert ikke å gi stranding av fisk mellom Maridalsvannet og Brekkedammen, grunnet ingen endring i vanndekket areal. Fisk vil ikke strande ved reduksjon fra 3,5 m3s-1 nedenfor Brekkedammen pga. liten areal-endring og fordi reduksjonen skjer langsomt. 2) Ved overgang fra sommer- til vintervannføring (1. november) er arealendringene svært små og senkningen slik den praktiseres i dag skjer for hele elva langsommere enn anbefalt senkningshastighet. I de nedre deler er senkingen langsommere enn den høyeste som ansees som akseptabel for å eliminere stranding på strandingsutsatte lokaliteter. Det er derfor vurdert at en overgang fra sommer- til vintervannføring ikke fører til stranding av fisk eller økt dødelig hos laks og ørret. Senkningen i vannføring medfører heller ikke tørrlegging av gytegroper. 3) Endringer knyttet til lavere vannføring enn minstevannføring, dvs. reduksjoner i vannføring fra 1,0 m3s-1, medfører betydelige endringer i elvebredde med påfølgende tørrlegging av strandnære områder. Imidlertid synker vannstanden svært langsomt, og reduksjon i vannføring lavere enn minstevannføring fører derfor ikke til økt dødelig hos laks og ørret som følge av stranding.

• Saltveit, Svein Jakob; Brabrand, Åge; Bremnes, Trond & Pavels, Henning (2016). Bestandssammensetning og tetthet av fisk i Hallingdalselva 2014 og 2015. Universitetet i Oslo. ISSN 9788279700685. Full text in Research Archive Show summary

  Fiskebestanden i Hallingdal (Usteåne og Hallingdalselva) på strekningen innløp Ustedalsfjorden til Stavn ble undersøkt i perioden 22.-29. september 2014. Til sammen omfatter undersøkelsen 19 lokaliteter i 2014 og 24 lokaliteter i perioden 25.8-7.10 i 2015. Fisk ble innsamlet ved bruk av elektrofiske og fisketetthet er beregnet med metoden for «gjentatte uttak». Det ble kun påvist ørret og ørekyt. Det ble gjennomgående funnet lave tettheter av årsunger (0+) og eldre unger av ørret. Høyest tetthet ble funnet på stasjoner i Hallingdalselva der denne renner inn i Strandafjorden. I elva nedenfor Hallifossen ble det beregnet svært lave tettheter og på den nederste stasjonen ved Stavn, ble det ikke påvist ørret i 2014. Sammenlignet med 2014 var tettheten av ørret generelt høyere i 2015 også nedenfor Hallifossen, der det var årsunger på alle stasjoner i 2015, mot bare eldre laksunger i 2014. I 2015 ble ørret ikke påvist på stasjon 14, rett nedstrøm Gol. Ørekyt hadde spredt utbredelse, og ble ikke funnet på alle stasjoner i vassdraget. De høyeste tetthetene ble beregnet på øvre og nedre del av den undersøkte strekningen og på en stasjon ovenfor Gol.

• Saltveit, Svein Jakob; Brabrand, Åge & Bremnes, Trond (2016). Vurdering av fiskebestand og økologisk tilstand basert på bunndyr i Øverlandselva, Bærum. Universitetet i Oslo. ISSN 9788279700708. Full text in Research Archive Show summary

  • Utslippet av boreslam har ikke medført dødelighet på ørret- eller laksunger i Øverlandselva • Mengden ørretunger er markert høyere både i Nadderudbekken (hardest belastet med boreslam) og i Øverlandselva nedenfor samløpet, sammenlignet med stasjonen ovenfor Nadderudbekken • Stor eggdødelighet som følge av tilslamming av allerede lagte gytegroper vil først kunne spores i form av en redusert årsklasse i 2016, men høy dødelighet pga. dette utslippet er ikke sannsynlig • Det ble ikke funnet en reduksjon i filtrerende arter/grupper, som knottlarver • De endringer i fanasammensetning som dokumenteres, en lavere EPT-verdi og ASPT indeks nedenfor Nadderudbekken, må tilskrives økt organisk belastning Dersom dette er begrenset til ett utslipp, vil mindre effekter på bunndyr relativt raskt bli kompensert ved drift av organismer fra ovenforliggende områder, forutsatt at bunnforholdene ikke er varig endret gjennom sedimentasjon og at organisk belastning fra Nadderudbekken reduseres. I henhold til vannforskriften må tiltak iverksettes for å bedre økologisk tilstand i Nadderudbekken.

• Brabrand, Åge; Bremnes, Trond; Pavels, Henning & Saltveit, Svein Jakob (2016). Tetthet av ungfisk i Hurdalselva, Gjødingelva og Hegga i Hurdal kommune i 1997-2015. Naturhistorsik museum, Unioversitetet i Oslo. Full text in Research Archive
• Saltveit, Svein Jakob; Bremnes, Trond; Brabrand, Åge & Pavels, Henning (2016). En vurdering av økologisk tilstand i Akerselva og Hovinbekken basert på bunndyr og fisk. Universitetet i Oslo. ISSN 9788279700692. Full text in Research Archive
• Saltveit, Svein Jakob; Pavels, Henning & Brabrand, Åge (2016). Fisketrapp i Akerselva ved Nedre Foss. Tetthet av ungfisk og gytegroper før og etter trappeåpning. Universitetet i Oslo. ISSN 9788279700715. Full text in Research Archive Show summary

  Oslo kommune har bygget en fisketrapp ved Nedre Foss i Akerselva. Trappen ble åpnet for-sommeren 2014, noe som gjorde elva opp til Seilduksfossen tilgjengelig for oppvandrende fisk fra høsten 2014. For å kunne evaluere virkningen av fisketrappa blir det gjennomført en undersøkelse av rekruttering og gyting på tre avsnitt av elva nedenfor Øvre Foss. Strekningen mellom Seilduksfossen og opp til Øvre Foss er ikke tilgjenge¬lig for oppvandrende fisk, og er kontrollstrekning for naturlig rekruttering av stasjonær ørret og innslag av utsatt kultivert laks og sjøørret; strekningen mellom Nedre Foss og Seilduksfossen; dvs. nyåpnet anadrom strekning; nåværende anadrom strekning, dvs. nedstrøms Nedre Foss. På hver av delstrek¬ningene ble det lagt tre sta¬sjoner, der det ble gjennom¬ført elektro¬fiske og telling av gytegroper. Rapporten inneholder resultater for 2013, 2014 og 2015. Det foreligger ingen informasjon om vandring gjennom trappen i 2014. I 2015 ble det montert en fisketeller fra VAKI Aquaculture Systems Ltd. Telleren kom i drift 1. juli. All fisk som vandrer opp forbi Nedre Foss må benytte trappen. I perioden 1. juli til 1. desember 2015 ble det registrert totalt 602 oppvandrende fisk. Flest fisk vandret opp i september; færrest i november. I perioden ble det registrert at 228 fisk vandret ned gjennom trappen. Dette vil være et absolutt minimumstall på nedvandrende fisk, idet fisk også vil kunne slippe seg ned gjennom fossen. Høsten 2013 ble det bare registrert gytegroper på anadrom strekning nedenfor Nedre Foss; 19 enkelt groper og to gyteområder med flere groper. Høsten 2014 ble det funnet fem enkeltgroper og et område med flere groper på den nye strekningen mellom Seilduksfossen og Nedre Foss. På naturlig anadrom strekning var antall gytegroper fem og altså lavere enn i 2013. Totalt sett var det altså langt færre gytegroper i 2014 enn i 2013. På den nye gytestrekningen ble det høsten 2015 observert 47 enkeltgroper og et gyteområde bestående av flere groper som gikk over i hverandre i utstryket av kulpen nedenfor Seilduksfossen. Det ble ved snorkling observert store mengder laks og en del sjøørret. På naturlig anadrom strekning ble det registrert 52 gytegroper høsten 2015. Ingen gytegroper eller gytefisk er observert på referansestrekningen ovenfor Silduksfossen i perioden. Tettheten av laksunger var langt høyere i 2015 enn i 2014 og 2013 ( som hadde de laveste tetthet-ene). I 2015 ble det beregnet høye tettheter av laksunger både på naturlig anadrom strekning (Delstrekning 3) og på strekningen som nå er tilgjengelig for oppvandrende fisk gjennom fisketrappen (Delstrekning 2).

• Saltveit, Svein Jakob; Bremnes, Trond; Brabrand, Åge & Pavels, Henning (2015). Tilstand for bunndyr og fisk i Lysakerelva og Mærradalsbekken i 2014. Universitetet i Oslo. Full text in Research Archive Show summary

  Etter oppdrag fra Oslo kommune, Vann og avløpsetaten er det gjennomført en undersøkelse av bunndyr og fisk for å belyse økologisk tilstand i henhold til vannforskriften i Lysakerelva og Mærradalsbekken i 2014. Resultatene skal benyttes som kontroll på eventuelle endringer som finner sted over tid som følge av tiltak mot forurensning. Undersøkelsen omfatter syv stasjoner i Lysakerelva og fire stasjoner i Mærradalsbekken. Fisk er innsamlet med elektrisk fiskeapparat, mens bunndyr er inn-samlet på strykstrekninger ved bruk av sparkemetoden. Økologisk tilstand er basert på bunndyr og ASPT-indeks, og verdiene fra denne er omregnet til N-EQR. EPT indeksen, som er summen av antall arter av døgnfluer, steinfluer og vårfluer er benyttet til å vurdere endringer i diversitet.

• Saltveit, Svein Jakob; Brabrand, Åge; Bremnes, Trond & Pavels, Henning (2015). Bestandssammensetning og tetthet av fisk i Hallingdalselva 2014. Universitetet i Oslo. ISSN 9788279700579. Full text in Research Archive
• Kraabøl, Morten; Braband, Åge; Bremnes, Trond; Heggenes, Jan; Johnsen, Stein Ivar & Saltveit, Svein Jakob [Show all 7 contributors for this article] (2015). Ferskvannsbiologiske undersøkelser i Tokkeåi og Bandakdeltaet. Sluttrapport for perioden 2010-2013. Norsk institutt for naturforskning (NINA). ISSN 9788242626660. Full text in Research Archive Show summary

  Bakgrunn og hensikt: NVE åpnet for vilkårsrevisjon av Tokke-Vinje vassdraget i 2007. I den forbin-delse ønsket Statkraft å gjennomføre ferskvannsbiologiske undersøkelser i Tokkeåi fra utløpet av Lio kraftverk og ned til Bandak. Hovedfokuset på undersøkelsene har vært storørret og økologiske forhold omkring dens livshistorie og bestandsstatus. Storørret representerer spesielle økologiske og kulturelle verdier, og er en av innlandsvassdragenes mest verdifulle fiskeressurser. Hensikten med prosjektet Ferskvannsbiologiske undersøkelser i Tokkeåi og de tilhørende tilleggsundersøkel-ser var følgende: Kartlegge dagens situasjon og bestandsstatus for storørretstammen, vurdere del-taområdets økologiske funksjon i forhold til storørret og dens byttedyr, evaluere effektene av de selvpålagte restriksjonene til Statkraft og foreslå eventuelle nye tiltak i Tokkeåi og Bandak. Under-søkelsene omfattet bunndyr, ungfisk hos ørret, ørretens byttefiskarter og diett, vanntemperatur og genetiske undersøkelser. Nedenfor gis et sammendrag av resultetene, drøftingene og forslag til tiltak. Bunndyr i Tokkeåi: Det var en betydelig dominans av fjærmygglarver på alle stasjonene, og tetthe-ten av bunndyr var generelt lav. Døgnfluene ble funnet i størst individantall øverst og nederst i den storørretførende delen av elva. Steinfluene økte i antall nedover elva, mens vårfluene var fåtallige både øverst og nederst. Flere arter av planktoniske og halvplanktoniske krepsdyr ble funnet i Tok-keåi. Disse funnene relateres til vanninntaket til Lio kraftstasjon og må ha kommet ned til Tokkeåi gjennom tunnelen ved tapping fra Byrtevatn. Alle stasjonene (med unntak av st. 3) fikk en beregnet økologisk tilstandsklasse «God» eller «Svært god» i 2012. St. 3 fikk en normalisert EQR verdi på 0,55, som gir tilstandsklasse «Moderat», dvs. lavere enn akseptabel tilstandsklasse. Indeksene angir kun tilstand som følge av organisk påvirkning i rennende vann og kan ikke brukes til å angi og klassifisere virkninger av vassdragsreguleringer. Bunndyr i deltaet: Bunndyrsamfunnet i deltaområdet var variert og bestod av viktige næringsdyr for fisk. Krepsdyrene marflo og asell ble funnet i høye tettheter, og særlig i deltaets østlige del. Damsnegl den vanligst forekommende sneglearten. Flere arter av vårfluer, døgnfluer og steinfluer ble funnet hvert år, men i 2012 var individantallet svært lavt. Døgnfluer var den mest vanlige av disse gruppene, og de var tilstede på alle stasjoner. Døgnfluer, steinfluer og vårfluer finnes i et større antall i den vestlige delen av deltaet. Det strandlevende krepsdyret linsekreps, som er et viktig næringsdyr for fisk, ble funnet i høye individantall på flere av stasjonene i deltaet. Linsekreps er halvplanktonisk og er assosiert med grunne områder med vannvegetasjon. Den mest tallrike gruppen i bunnprøvene var imidlertid fjærmygg. Ungfisk i Tokkeåi: På strekningen fra samløpet mellom Dalaåi og Tokkåi og videre ned til deltaom-rådet ble det funnet relativt høye tettheter med årsunger av ørret. Tetthetene av årsunger var noe lavere på de fire øverste stasjonene sammenlignet med de tre nederste. I 2011 ble det registrert tettheter mellom 30 og 40 ind. /100 m2 på de fleste stasjonene, mens det i 2012 var over 40 ind. /100 m2 på flere stasjoner. Tettheten av eldre ørretunger var gjennomgående lavere, og snittet for alle stasjonene varierte mellom 10 og 14 ind. /100 m2. Tettheten av eldre ørret var også lavest i de øvre deler av den storørretførende delen av Tokkåi. Veksten karakteriseres som beskjeden og typisk for elver med lav sommertemperatur. I tillegg til ørret ble det funnet ørekyt og bekkeniøye, men med påfallende lave tettheter. Tokke-Vinje vassdraget, ørret, storørret, niøye, stingsild, sik, bunndyr, temperaturforhold, ferskvannsbiologiske undersøkelser, vilkårsrevisjon, Tokkeåi, Bandak, Telemark, Tokke kommune,

• Brabrand, Åge; Bremnes, Trond; Brittain, John Edward; Saltveit, Svein Jakob; Gjemlestad, Lars & Haaland, Ståle Leif (2015). En vurdering av virkning på bunndyr og fisk ved økt senkning av Vinstern i Oppland. UiO, Naturhistorisk museum. ISSN 9788279700586. Full text in Research Archive
• Saltveit, Svein Jakob; Brabrand, Åge; Haaland, Ståle Leif & Gjemlestad, Lars (2015). Ferskvannsbiologisk undersøkelse i Bora, Songaåi og Bituåi i Vinje kommune. UiO, Naturhistorisk Museum. ISSN 9788279700623. Full text in Research Archive
• Brabrand, Åge & Saltveit, Svein Jakob (2015). Rekruttering hos ørret i utvalgte innløpsbekker til Ståvatn i Vinje og Odda kommuner. UiO, Naturhistorisk Museum. ISSN 9788279700616. Full text in Research Archive
• Brabrand, Åge; Bremnes, Trond; Pavels, Henning; Haaland, Ståle Leif; Gjemlestad, Lars & Saltveit, Svein Jakob (2015). Fiskeribiologisk undersøkelse i Totak og Våmarvatn i Vinje kommune. UiO, Naturhistorisk museum. ISSN 9788279700630. Full text in Research Archive
• Bremnes, Trond; Brabrand, Åge; Pavels, Henning & Saltveit, Svein Jakob (2014). Tilstand for bunndyr og fisk i Alna og Sognsvannsbekken-Frognerelva i 2013. Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo. ISSN 9788279700470. Full text in Research Archive
• Saltveit, Svein Jakob; Brabrand, Åge & Bremnes, Trond (2014). Fiskeribiologisk undersøkelse av Votna elv, Buskerud fylke. Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo. ISSN 9788279700494. Full text in Research Archive
• Brabrand, Åge; Pavels, Henning; Saltveit, Svein Jakob & Rustadbakken, Atle (2014). Del 1: Tetthet av ørretunger i tilløpselver til Krøderen. Del 2: Fisketetthet i Krøderen målt med hydroakustikk. Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo. ISSN 9788279700555. Full text in Research Archive
• Forseth, Torbjørn; Harby, Atle; Ugedal, Ola; Pulg, Ulrich; Fjeldstad, Hans-Petter & Robertsen, Grethe [Show all 16 contributors for this article] (2014). Handbook for environmental design in regulated salmon rivers. Norsk institutt for naturforskning (NINA). ISSN 9788242626387. Full text in Research Archive Show summary

  This "Handbook for environmental design in regulated salmon rivers" is the most important result of the project "EnviDORR" (Environmentally Designed Operation of Regulated Rivers), popularly referred to as "more salmon, more power". Cross-disciplinary research has allowed us to explore the opportunities for combining the interests of salmon production and power production, demonstrated with this handbook. Involved researchers have contributed with bold and innovative efforts. We have highly specialised research teams in the fields of salmonid biology, hydrology and engineering working with hydropower in Norway. However, there is still much to learn about the complex relationships between power production, environmental factors and salmonid population dynamics. At the same time, the public authorities and the industry are facing important decisions in the coming years involving balancing environmental and power production considerations in several river systems. For this reason, the research group has had to make some hard choices based on the best of our current knowledge. We hope that this in itself will provide motivation for further development of our knowledge base, and that this handbook will be a dynamic tool which can be updated when new knowledge comes to light. The EnviDORR project has been funded by the "RENERGI" programme of the Research Council of Norway, and became part of the portfolio of the CEDREN research centre when it was established in 2009. The project has received considerable funds from the hydropower industry and the public authorities, and I wish to take the opportunity to thank the following partner organisations for their financial and technical contributions: Statkraft, Agder Energi, BKK, E-CO Vannkraft, Sira-Kvina kraftselskap, TrønderEnergi, Energi Norge (involving many of its member companies), the Norwegian Water Resources and Energy Directorate, and the Norwegian Environment Agency (formerly the Norwegian Directorate for Nature Management). Moreover, industry partners such as Hydro, Statnett and Eidsiva have also contributed funds to the CEDREN centre. In addition to the cited co-authors, many others have contributed to the preparation of this handbook. In particular I wish to extend my thanks to Maxim Teichert (a Ph.D. student working on the project), Lena S. Tøfte, Arne J. Jensen, Nils-Arne Hvidsten, Sven Erik Gabrielsen and Julie Charmasson, all of whom in their different ways aided the project and the development of this handbook. I am also grateful to those of our partners who contributed with their constructive comments to earlier drafts. As the project progressed we presented the concept to CEDREN's scientific committee and received many useful comments, in particular from Klaus Jorde and Daniel Boisclair. Jostein Skurdal has been an diligent proof-reader in the later stages.

• Brabrand, Åge & Saltveit, Svein Jakob (2013). Bruk av Akerselva for energiutveksling med Avantors bygningsmasser i Nydalen. En vurdering av virkning på bunndyr og fisk. Universitetet i Oslo. ISSN 9788279700371. Full text in Research Archive
• Saltveit, Svein Jakob; Brabrand, Åge; Bremnes, Trond; Heggenes, Jan & Pavels, Henning (2013). Bunndyr og fisk i terskler i Usteåne ved Geilo. Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo. Full text in Research Archive
• Kraabøl, Morten; Braband, Åge; Bremnes, Trond; Dokk, John Gunnar; Johnsen, Stein Ivar & Pavels, Henning [Show all 8 contributors for this article] (2013). Ferskvannsbiologiske undersøkelser i Tokkeåi og Bandakdeltaet - Resultater fra undersøkelsene i 2012. Norsk institutt for naturforskning (NINA). ISSN 9788242625618. Full text in Research Archive Show summary

  I denne årsrapporten presenteres de viktigste resultatene fra undersøkelsene i 2012 i det fire-årige undersøkelsesprogrammet «Ferskvannsbiologiske undersøkelser i Tokkeåi». I forbindel-se med revisjon av Hogga dam ble det i tillegg igangsatt undersøkelser for å kartlegge ungfisk av ørret, niøye og bunndyr i deltaområdet til Tokkåi i Bandak. Resultatene er kun rapportert summarisk. En mer utførlig diskusjon i henhold til prosjektets formål vil bli gjort i sluttrapporten i 2014. Bunndyr i Tokkeåi og Dalaåi: Det ble gjennomgående funnet lave tettheter av bunndyr i Tokke-åi. På alle de undersøkte stasjonene var det antallmessig betydelig dominans av små fjær-mygglarver. Dersom fjærmygglarver trekkes ut av materialet, var det små forskjeller i den pro-sentvise fordelingen mellom de såkalte EPT-artene (døgn-, stein- og vårfluer), der steinfluer dominerte. EPT-artene er viktige næringsdyr for fisk. De er relativt store og inngår i drivet, som er en viktig for ørretunger på næringssøk. Alle stasjonene med unntak av st. 3 fikk en økolo-gisk tilstandsklasse «God» eller «Svært god», i henhold ti EU sitt Vanndirektiv. St. 3 fikk til-standsklasse «Moderat», dvs. lavere enn akseptabelt. Bunndyr i deltaet: Bunndyrsamfunnet bestod av larver av vårfluer, døgnfluer, fjærmygg og mudderfluer, hvorav flere er viktige næringsdyr for fisk. Det ble imidlertid også funnet høye tettheter av marflo og asell på flere av stasjonene, men variasjonen i utbredelse og tetthet var stor. Av øvrige krepsdyr ble linsekreps funnet i store mengder på alle lokalitetene. Temperaturmålinger i deltaet: Det ble målt små forskjeller i temperatur mellom bunnsubstratets overflate og 30 cm nede i grusen. Disse forklares med døgnvariasjon og forsinket soloppvar-ming nede i substratet. Det ble ikke registrert utstrømning av grunnvann med typiske grunn-vannstemperaturer. Ungfiskregistreringer i Tokkeåi og Dalaåi: På strekningen fra samløp med Dalaåi til deltaområ-det ble det funnet relativt høye tettheter av årsunger (0+) av ørret i 2012, og tettheter over 40 ind. /100 m-2 ble beregnet på flere stasjoner. Tettheten av ørretunger eldre enn 0+ lå på de fleste stasjoner mellom 1 og 25 ind./100 m-2 Generelt sett var tettheten av eldre ørretunger høyere på de fleste stasjonene i 2012 sammenlignet med 2011. I Dalaåi nedenfor foss ble det i 2012 beregnet 19,4 ind. av 0+/100 m-2, mens tettheten ovenfor var 14,1 ind. av 0+/100 m-2. Det bemerkes at det i 2011 ikke ble funnet 0+ ovenfor fossen. Det ble også funnet lave tettheter av ørekyt og bekkeniøye i 2012, men ingen 3-pigget stingsild. I 2012 var 0+ ørret i Tokkeåi mel-lom 40 og 64 mm, og kroppslengdene i 2012 var signifikant mindre sammenlignet med 2011 på de øverste stasjonene.

• Brabrand, Åge; Saltveit, Svein Jakob; Pavels, Henning & Bremnes, Trond (2013). Fiskeribiologisk undersøkelse av Strandavatn i Hol kommune. Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo. ISSN 9788279700395. Full text in Research Archive
• Forseth, Torbjørn; Harby, Atle; Ugedal, Ola; Pulg, Ulrich; Fjeldstad, Hans-Petter & Robertsen, Grethe [Show all 16 contributors for this article] (2013). Håndbok for miljødesign i regulerte laksevassdrag. Norsk institutt for naturforskning (NINA). ISSN 9788242625892. Full text in Research Archive
• Saltveit, Svein Jakob; Bremnes, Trond & Pavels, Henning (2013). En tilstandsvurdering av Enningdalselva i Østfold. Universitetet i Oslo, Naturhistorisk museum. ISSN 9788279700388. Full text in Research Archive
• Saltveit, Svein Jakob; Brabrand, Åge; Bremnes, Trond; Haaland, Ståle Leif; Gjemlestad, Lars & Pavels, Henning (2013). Effekt på bunndyr og fisk i Akerselva etter utslipp av fyringsolje. Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo. ISSN 9788279700418. Full text in Research Archive

View all works in NVA