Spørreundersøkelser viser at de fleste mener at vi skal ta vare på de fire store rovdyrene i naturen vår, men i områder der det tapes mye bufe og rein kan synet på rovdyr være noe annerledes.
For sau tapes ca. 4-5% årlig av dyrene som er på beite, det vil normalt si ca. 120 000 sau. Størstedelen av tapet skyldes ulykker, sykdom, rødrev og hund. På landsbasis regner en med at mindre enn 20 % av det totale tapet er forårsaket av store rovdyr, men i enkelte områder kan godt over halvparten av totaltapet være forårsaket av rovdyrene. Gauper er de største sauejegerne, etterfulgt av jerv, bjørn, kongeørn og ulv.
For reinkalver er tapet hvert år på 15-20% av alle levendefødte. Når det gjelder voksne dyr er tapet mellom 5 og 10%. Sult og sykdom er viktigste årsak, dessuten er rein utsatt for ulykker i forbindelse med snøskred, bratt terreng, tynn is, påkjørsler osv. Det er vanskelig å dokumentere hvor mye av tapet som skyldes rovdyr, siden reinens generelle kondisjon er en viktig faktor. Syke og svake dyr er rovdyrenes førstevalg. En svensk undersøkelse påviste at så mye som 50-70% av kalvetapet skyldtes rovdyr. Jerv og gaupe står for mesteparten av tapet, mens bjørn og ulv gjør lite skade på rein (ulv var en viktig skadevolder i reinsflokker da den var tallrik). For øvrig kan både kongeørn, rev og ravn drepe nyfødte kalver.
Etter Bernkonvensjonen som ble utarbeidet i 1976-78 har Norge forpliktet seg til å ha levedyktige bestander av de store rovdyrene, og bjørn, ulv og jerv er i prinsippet totalfredet. Konvensjonen gir likevel tillatelse til å avlive enkeltindivider.
I 1994 ble det opprettet "kjerneområder" for bjørn og jerv. Ulvebestanden er for liten til at det er grunnlag for å opprette noe kjerneområde. I kjerneområdene gis arten strengt vern gjennom gode muligheter til å overleve og formere seg. Konflikter i forhold til husdyr skal først og fremst løses gjennom forebyggende tiltak framfor å felle dyr som gjør skade. Utenfor kjerneområdene vil det være lettere å få fellingstillatelse. Sauenæringen i Oppland, Nord-Trøndelag og Nordland er mest berørt av at det er opprettet kjerneområder. Her beiter omtrent 30% av sauene innenfor kjerneområder for rovvilt. På landsbasis er det om lag 9% av sauen som har beite innenfor kjerneområdene. Reindriftsnæringen er sterkest berørt av kjerneområder i Nord-Trøndelag, Nordland og Troms.
Fra 1977 utbetales det erstatning for dyr som er dokumentert eller sannsynliggjort drept av bjørn, jerv, ulv, gaupe eller kongeørn. De fleste erstatningene betales ut for kategorien "sannsynliggjort". Antall utbetalinger har økt de siste årene.
Det vurderes hele tiden tiltak for å unngå at rovdyrene tar for mye bufe og tamrein. Kort beskrevet er følgende tiltak for drift prøvd ut eller aktuelle for utprøving:
- Tilsyn - en person går i beiteområdet etter behov
- Ekstraordinært tilsyn - mange personer settes inn der det har oppstått skade eller en venter skade fra rovdyr
- Gjeting - gjeteren har helt eller delvis kontroll over/styring med buskapen, og dyrene blir ofte samlet i innhegninger om kvelden. Slik blir rovdyrtap holdt lave. Dette er et vanlig tiltak i mange andre land.
- Senere slipp på beite - dyrene får bedre kondisjon og større overlevelsessjanse, beiteperioden blir kortere slik at rovdyrtapene blir mindre
- Tidligere sanking - tidligere innsanking om høsten. Noen av rovdyra har en ekstra aktiv periode sent på sommeren/tidlig på høsten, så dette kan være et effektivt tiltak
- Flytting av sau på beite - til områder med færre rovdyr, til områder der det er lettere å holde oversikt over dyrene eller slik at dyrene står tettere
- Jaging/skremming av rovdyr - mest for radiomerkede rovdyr som man vet hvor er
- Omlegging til melkeproduksjon - statlig støtte til driftsomlegging i områder der rovdyrtapene er store
- Rovdyrklaver - halsklaver på lammene som hindrer gaupe i å drepe med strupebitt
- Kodemerking - merke søyer med hvor mange lam de har, slik vil tap oppdages raskt
- Luktbinger - ved saltsteiner slik at sauepelsen jevnlig blir innsatt med et luktstoff som skal holde rovdyr borte
- Gjerding - inngjerding av sau i utmark eller kulturmark, i hele eller deler av beiteperioden og døgnet. Slik blir det vanskeligere for rovdyr å komme til og lettere å holde tilsyn
- Gjeterhunder - dressert til å passe småfe. Distraherer og hindrer dyr som angriper
- Andre saueraser - gamle saueraser som for eksempel spælsau er raskere på foten og mer sky slik at de slipper lettere unna rovdyr enn dagens saueraser
Det kan foreløpig se ut til at den mest effektive måten å redusere tap på vil være å bruke en kombinasjon av gjetere, gjeterhunder og inngjerding av buskapen om natten. Dette er en tradisjon som benyttes med hell i svært mange land, og er nå også prøvd ut med hell i Hedmark i forbindelse med at ulvebestanden har økt rundt Koppang.
Tiltak rettet mot rovviltet:
- Uttak av "problemindivider" - for eksempel "slagbjørner". Det er ennå usikkert om det faktisk finnes slike individer
- Lokal reduksjon av bestanden - gjennom kvote- og lisensjakt
- Regional utskyting - fri avskyting i områder der man kjenner bestandsnivået og vet at bestanden er levedyktig