Brunbjørn er det største fastlandsrovdyret vi har, og mange er redd dem. Stort sett vil imidlertid bjørner forsvinne når de kjenner lukten av oss mennesker, og det er svært få tilfeller der mennesker har blitt skadet av bjørn. Siste gang noen ble drept av bjørn i Norge var i 1906. Det er enkelte situasjoner der man bør være forsiktig, og det er når bjørner har tilhold nær kadavre, når bjørnebinner har unger, og når man har med seg hund.
Bjørner er altetere, og veksler mellom plante- og dyreføde etter hva som er lettest å få tak i. Om våren mens snøen ennå ligger spiser bjørner mye dyrekadavre, mens om sommeren går det mye i næringsrike planter, maur, veps, humler, honning og noe hjortevilt. Husdyr på beite kan også være utsatt i denne perioden, - enkelte bjørner utnytter bare jur og brystfett fra de dyrene de dreper. Utover høsten blir sukkerholdige bær som blåbær og krekling viktige for å bygge opp et fettlag til hi-perioden.
Bjørnehi er ikke alltid så avanserte, ofte finner de le under et vindfall, i en bergsprekk eller i en maurtue som de graver seg inn i. Binner som skal føde er mer nøye og graver ut mer skikkelige hi i grus- eller jordbakker. Bjørner ligger i hi i 5-6 måneder. I den perioden sover de, de går ikke i dvale. Det betyr at de kan vekkes og at de trenger noe næring -de tærer på fettlaget de har opparbeidet i løpet av høsten.
Binner som føder gjør det i hiet om vinteren. Ungene er svært små når de kommer til verden, bare 25 cm. lange og med en vekt på 300-500 gram. Når ungene forlater hiet om våren er de på størrelse med en hundevalp, og innen høsten kommer veier de opptil 30 kilo. Ungene går sammen med moren i 1-2 år. Binnene får dermed ikke så mange kull i løpet av livet.
Bjørnebinner med unger oppholder seg vanligvis innenfor et lite område. Det er ikke påvist at bjørn i Norge har ynglet andre steder enn i Pasvikdalen i Øst-Finnmark de siste årene. For øvrig kommer de fleste bjørnene her i landet fra områder i Sverige, Finland og Russland. De fleste bjørnene som blir påtruffet her i landet er unge hanner som vandrer over store områder, spesielt i brunsttiden på forsommeren.
Hannbjørner og binner unngår hverandre utenom paringstiden midtsommers. Det kan bli kamp mellom hannene om binnene der bjørnebestanden er tett.
For 150 år siden hadde Skandinavia en bjørnebestand på 4-5000 individer, og man har beregnet at to tredeler av den levde i Norge. Skuddpremier på bjørn førte til intensiv jakt, i 1850-60 ble det skutt 2-300 bjørn pr. år. Skuddpremieordningen varte fram til 1932, og først i 1973 ble bjørnen totalfredet. Da hadde den nesten vært utryddet siden før siste verdenskrig.
Bjørner som befinner seg i Norge i dag tilhører to ulike bestander - den norsk/finsk/russiske i Finnmark og den felles skandinaviske bestanden i resten av landet. Antall bjørn i Norge vil variere, siden de fleste av bjørnene oppholder seg i våre naboland deler av tiden. Den skandinaviske stammen under ett er beregnet til 1000 individer. I den siste norske rødlisten fra 2006 er brunbjørn oppført som Sterkt truet.