Diamant

Fra adamas, uovervinnelig (gresk)

Det er ikke få jenter som drømmer om å få en stor diamantring av sin kjære, og det er vel heller ikke mange rappere som takker nei til ett diamantsmykke med stor bling-bling faktor.

Utrykket ”en uslepen diamant” henspeiler på noe som ikke har oppnådd sitt fulle potensiale, og med rette. Uslepne diamanter er vanligvis ikke veldig iøynefallende. Det er først når diamanten er slipt at den høye glansen og lysrefleksjonen kommer frem, og en får vist dens fulle potensiale. Derfor ble den først populær etter det fjortende århundre, da venezianerene oppdaget muligheten til å kutte og slipe diamant med diamant. Dermed ble det mulig å produsere fasetterte edelsteiner. Diamanter blir alltid fasettslipt, da kommer den høye lysbrytningen best til sin rett.

Diamant har høyest hardhet av alle kjente mineraler. Den har også en briljant glans og høy dispersjon, dvs. evne til å spre lyset i hele spekteret av regnbuens farger. Diamant utvinnes i de sørlige deler av Afrika, Canada, Russland, Brasil og Australia.

De 4 C’ene på engelsk - Carat, Colour, Clarity og Cut som på norsk betyr karat, farge, renhet og sliping, er de viktigste faktorene som bestemmer kvalitet og pris på en diamant. Desto bedre diamanten er innen disse 4 kategoriene, jo mer verdifull vil diamanten være. De fleste diamanter som brukes i smykkeindustrien har en varm hvit farge med nyanser av gult, brunt eller grønt. Det finnes også diamanter i fargene blå, rød, rosa, grønt, brunt og ymse gråaktige farger. Klare fargerike diamanter er mest ettertraktet og kan være svært verdifulle. Diamanter varierer også fra helt klar til ugjennomsiktig, og det er de helt klare som er foretrukket.

Bare under store trykk, vel 4 GPa (120 km dyp) og ca. 1000 °C, kan diamant dannes stabilt. Grafitt er derimot er en lavtrykksversjonen av karbon. Diamanter dannes normalt på minimum 150–200 km dyp i jordens mantelbergarter, som peridotitt eller eklogitt. De bringes til jordoverflaten gjennom CO₂-rike vulkanske eksplosjonsrør av kimberlitt eller lamproitt.

Den høye hardheten gjør at diamantkornene bevares når en bergart slites ned av vann og vind. Størsteparten av diamantproduksjonen stammet tidligere fra sekundære avsetninger som elvesand og -grus eller gamle strandavsetninger, hvor de harde, uløselige og relativt tunge mineralkornene kan bli konsentrert.

Inntil attenhundretallet var India den eneste kjente kilden til diamant. I dag kjenner vi "diamantpiper", der diamant forekommer i fast fjell. Dette er tilførselsrør for vulkaner inne på urgamle deler av jordas kontinenter, f.eks. i Afrika, Canada og Russland.

Sør-Afrika er den største produsent av afrikanske diamanter av edelsteinskvalitet. Verdens største diamant, Cullinan-diamanten på 3106 karat (621 gram), ble funnet der i 1905. Diamanten var sannsynligvis mye større i utgangspunktet. Den var relativt rundet når den ble funnet, men hadde en stor klar spalteflate som indikerer at det er slått av en større bit. Kan Cullinan diamanten ha vært på over 4000 karat? Den ble spaltet i over 100 edelsteiner, hvorav ni inngår i de britiske kronjuvelene.

I Norge er opptil 2,7 mm store diamanter funnet i elvegrus ved Pasvikelva. Diamanter opp til 1 µµ er funnet i Gardnos-meteorittkrateret nord for Nesbyen i Hallingdal, sammen med grafitt. Diamantene er dannet i forbindelse med meteorittnedslaget, og en antar at konsentrasjonen av diamanter er mindre enn 0,19 ppm i breksjen. Mikrodiamanter er funnet i høygradsmetamorf granat-kyanitt-flogopitt-gneiser ved Bardane ved Fjørtoft i Møre og Romsdal.

Ved å presse grafitt sammen under høyt trykk (6 GPa) og temperatur (1500 ^oC) er det mulig å framstille diamantpulver industrielt. Denne formen for diamant har kommersiell betydning i samband med framstilling av industrielt utstyr for saging, sliping og boring. Båndsager og sagblad inneholder eller blir innsatt med diamanter for å kunne kutte eller polere steiner eller metaller.

Det meste av diamanter som blir funnet i verden er kanskje menns beste venn og ikke kvinners. 80 til 90 % av de diamantene som blir funnet i verden går ikke til smykkeproduksjon, men til industrien i form av verktøy og slipemiddel. Diamanter blir også brukt til borrekroner og kjernebor som i Nordsjøen.

Når det kommer til stykket så er en diamant egentlig bare ett kjedelig, hardt mineral bestående av karbon med tetteste kulepakning.