Soppene avviker fra plantene ved at de mangler det grønne klorofyllet, som spiller en nøkkelrolle ved produksjonen av sukker fra karbondioksid og vann. Soppene må, lik dyr, derfor skaffe seg næring fra organisk materiale. Til forskjell fra dyr, som har indre fordøyelse, har soppene ytre fordøyelse. En del sopper lever som råte- eller snylteorganismer i jorden eller i dødt eller levende vev av planter og dyr, andre lever i samliv (mutualisme) med grønne planter, til felles nytte. Noen sopper lever sammen med grønnalger eller blågrønnbakterier og danner lav, andre lever sammen med røtter til planter og danner mykorrhiza (sopprot). Det fins også sopper som lever i mutualisme med dyr, særlig insekter.
De fleste sopparter lever mesteparten av sitt liv som et skjult nett av tynne tråder (hyfer) i substratet (der soppen vokser). Et slikt nett av hyfer kalles for et mycel, og det er slik soppen lever mesteparten av sitt liv. For å spre sine sporer danner de som regel kortlivete fruktlegemer som utgjør den synlige delen av soppen. En del sopparter, for eksempel noen kjuker, danner flerårige fruktlegemer som vokser i størrelse hvert år.
Det finnes stor artsrikdom i soppriket; man kjenner rundt 100.000 sopparter i verden, men det beskrives hele tiden nye arter for vitenskapen. Fra Norge kjenner man rundt 6.000 sopparter, fra store, iøynefallende skivesopper, korallsopper, kjuker, røyksopper og morkler til bitte små mikrosopper som snylter på grønne planter eller bryter ned planterester eller dyreekskrementer.
Museets soppsamlinger består hovedsakelig av tørkete fruktlegemer av sopp (belegg) som oppbevares i etiketterte papirkapsler, ordnet alfabetisk etter vitenskapelig navn i herbarieesker. Soppherbariet ved Naturhistorisk museum har totalt ca. 300.000 objekter. Samlingene brukes til taksonomisk forskning av norske og utenlandske forskere. Dessuten er de av stor betydning for å dokumentere funn i forbindelse med arealforvaltning, ikke minst med hensyn til forekomster av rødlistearter. En mindre del av beleggene er DNA-sekvensert. Samlingene vokser hvert år med flere tusen belegg og flere viderekomne soppamatører bidrar betydelig til dette. Det ivrige og aktive amatørmiljøet i landet er organisert under Norges sopp- og nyttevekstforbund.