Romlig fordeling og temporær dynamikk hos karplanter i moderne sørøstnorske kulturlandskap (avsluttet)

Liten gårdsdamLiten gårdsdam på Oddestad vestre (Hobøl, Øf), undersøkt første gang i 2003 og deretter re-analysert i 2009 (Foto: A. Edvardsen).

This page in English

Kulturlandskapet er stadig i endring og har blitt formet av menneskers innflytelse gjennom utallige generasjoner. I løpet av de siste tiårene har det skjedd en polarisering innenfor jordbruket og dets tilhørende landskap; mark i intensiv hevd blir stadig mer intensivert, mens den ekstensivt skjøttete marka ikke lenger er bruk og gror igjen. Denne prosessen kan føre til en mindre kompleks landskapsstruktur, og forenklingen kan redusere biodiversiteten på alle nivåer (økosystem, samfunn, art, populasjon og gener). Disse biologiske endringene kan få omfattende konsekvenser som man ennå ikke kjenner omfanget av.

KantsoneKantsoner i det moderne kulturlandskapet kan se vakre ut, men inneholder gjerne få lokalt og nasjonalt sjeldne arter; mange er ruderat-arter som knyttes til intensiv arealbruk (Foto: A. Edvardsen).

Karplanter utgjør en viktig del av biodiversiteten i dette landskapet, og mange av de typiske artene som hører hjemme der, er kulturelt betingete. I mer intensivt drevne landskap vil små restområder med vegetasjon (f.eks. gårdsdammer, skogholt, åkerholmer, tidligere slåtte- eller beitemarker) spille en nøkkelrolle ved at de fungerer som eneste oppholdssted for mange av artene. Lineære landskapselementer som grøfter, innhegninger, åker- og veikanter, utgjør autonome habitater i tillegg til at de binder ulike habitater sammen. Kunnskap om variasjonen i artssammensetning og artsrikdom i det moderne kulturlandskapet er viktig for å kunne skjøtte biodiversiteten der på en hensiktsmessig måte. Habitat spesifisitetsanalyser fordeler artsdiversiteten i et landskap på ulike landskapselementer; patcher som inneholder mange særegne arter vil ha høyere habitat spesifisitet enn patcher som har samme antall arter, gitt at disse artene er vanlige. Videre kan dette gi oss relevant informasjon hvilke områder som er viktige å bevare på regionalt og nasjonalt nivå.

KulturlandskapTradisjonelle semi-naturlige arter i det moderne kulturlandskapet; utnytter de nye habitater eller er de gjenferd fra tidligere tiders slåttemarker? (Foto: A. Edvardsen)

Vi har fått mer kunnskap om karplanters romlige fordeling og dynamikk i moderne kulturlandskap ved å analysere art- og miljøvariabeldata fra 2201 kulturlandskapspatcher (3Q); og vi har spesielt studert vegetasjonsmønstre i gårdsdammer og nåværende og tidligere semi-naturlige kulturmarksenger (Edvardsen et al. 2010). For å bedre risikovurderingen av sjeldne arter er det nødvendig med kartlegging og overvåking av rødlistede arter. Prediksjonsmodellering, en metode som relaterer en gitt arts geografiske forekomst til miljøvariabler i området, anses å være et lovende verktøy innenfor økologi. Ved å bruke prediksjonskart kan man øke effektiviteten mhp. samplingsstrategi av rødlistefunn, og det vil bli enklere å finne sjeldne arter. Vi har undersøkt praktisk bruk av nisjemodellering ved å lage prediksjonskart for en rødlistet art, griseblad (Scorzonera humilis), i Norge (Edvardsen et al. 2010).

Relaterte publikasjoner

GrisebladScorzonera humilis, griseblad, en rødlistet planteart som gjerne knyttes til semi-naturlige områder med ekstensiv bruk (Foto: A. Edvardsen).

  • Edvardsen, A., Økland, R.H., 2006a. Variation i plant species richness in and adjacent to 64 ponds in SE Norwegian agricultural landscapes. Aquatic Botany 85: 79–91.
  • Edvardsen, A., Økland, R.H., 2006b. Variation i plant species composition in and adjacent to 64 ponds in SE Norwegian agricultural landscapes. Aquatic Botany 85: 92–102.
  • Bratli, H., Økland, T., Økland, R.H., Dramstad, W.E., Elven, R., Engan, G., Fjellstad, W., Heegaard, E., Pedersen, O., Solstad, H. 2006. Patterns of variation in vascular plant species richness and composition in SE Norwegian agricultural landscapes. Agricult Ecosyst Environm 114: 270–286.
  • Økland, R.H., Bratli, H., Dramstad, W.E., Edvardsen, A., Engan, G., Fjellstad, W., Heegaard, E., Pedersen, O., Solstad, H. 2006. Scale-dependent importance of environment, land use and landscape structure for species richness and composition of SE Norwegian modern agricultural landscapes. Landscape Ecology 21: 969–987.
  • Halvorsen, R., Edvardsen, A. 2009. The concept of habitat specificity revisited. Landscape Ecology 24: 851–861.
Publisert 1. juni 2011 09:52 - Sist endret 14. aug. 2020 23:02

Deltakere

Detaljert oversikt over deltakere