Røsslyng (Calluna vulgaris) er ei plante i lyngfamilien og den eneste arten i slekta Calluna. Røsslyng ble kåret til Norges nasjonalblomst av radioprogrammet Nitimen i 1976, en tittel den deler med bergfrue (Saxifraga cotyledon). Røsslyng har mange lokale navn som lyng, bustlyng, brysslyng, bulyng, grålyng, hestelyng og beitelyng. Arten er vanlig på torv og skrint jordsmonn. Den vokser mest langs kysten på åpne lyngheier.
Planten er en eviggrønn sterkt forgreinet dvergbusk og blir 20-50 cm høy. Bladene er små, nåleformede og korsvis motsatte. Blomstene sitter i endestilte aks og er klokkeformede med rødfiolett beger og krone. Blomsten dufter krydret og pollineres av mange ulike insekter, men mest humler og bier. Den er en viktig trekkplante for bier og gir en mørk, gul lynghonning.
Planten er en viktig næringskilde for hjortedyr og villsauer om vinteren. Lirypa spiser unge skudd og frø. Kulturformer med forskjellige blomsterfarger dyrkes i hager. Røsslyng blomstrer i Norge fra slutten av juli til september. Røsslyngen har også blitt brukt til brensel, til strø under dyrene og i folkemedisinen.
Lyngfamilien (Ericaceae)
Familien omfatter busker, urter og trær. Blomstene er fire- eller femtallige, med frie eller sammenvokste kronblader. De sitter i små samlinger, er ofte hvite til rosa og formet som en krukke. Frukten er ofte et saftig bær (eksempelvis blåbær, blokkebær og tyttebær) eller en tørr kapsel. Familien er mest utbredt fra arktiske til varmtempererte strøk samt i tropiske fjellområder. Familien omfatter kraftige busker som rododendron, jordbærtre, og trelyng. I Norge består familien av dvergbusker, ofte med små, læraktige blader, samt av noen vintergrønne urter med bladrosett.
