Systematisk hage
I Systematisk hage er alle planter plassert etter hvor de hører hjemme på livets tre. Det vil si at slektskapsforholdene er avgjørende, og at arter som er beslektet vokser nær hverandre.
Anlegget er bygget om i flere omganger, blant annet fordi DNA-analyser har gitt oss ny botanisk innsikt.
I denne delen av hagen finner du også to grunne basseng. Det ene har nøkkeroser, mens det andre har andre vann- og myrplanter. Systematisk hage blir mye brukt av skoleklasser og studenter som lærer om plantefamilier, pollinering og frøspredning. Det er rundt 600 arter i Systematisk hage. Av disse er omkring 60 ettårige. Noen av de ettårige sår seg selv og kommer tilbake hvert år, andre må plantes ut på nytt.
Søk ly for regnet
Mellom Systematisk hage og Dufthagen finner du Hagehuset, som brukes til undervisning av skoleklasser. Hvis det er ledig, er du velkommen til å søke ly for regnet eller spise matpakka di her.
Planter i Systematisk hage
Du blir kanskje overrasket over å finne eksotiske planter som pasjonsblomst (se bilde under), små kiwi-lignende frukter, kaktus og palmer i denne delen av hagen. Klikk på bildene for å bla
Utvalgte planter
Grønnkattebusk
Grønnkattebusk (Actinidia arguta) får kiwi-lignende frukter, men de er mye mindre og uten behåring. De kalles minikiwi eller kiwibær, og de er søte og smakfulle og trenger ikke skrelles.
Ekte kiwi (Actinidia deliciosa) har hann- og hunnplanter, og arten sliter med å overleve utendørs i Oslo, men grønnkattebusken har to-kjønnede blomster og herdighet til å takle en Oslo-vinter. Sorten ‘Issai’ som vi dyrker i Systemtisk hage er dessuten selvfertil. Det vil si at den får frukt når den pollinerer seg selv, så det holder med én busk for å få frukt.
Mange tror at ekte kiwi kommer fra New Zealand, men det stemmer ikke. Det var i New Zealand en begynte med kommersiell produksjon og ga den navnet kiwi, men arten kommer opprinnelig fra Kina.
Kattebuskfamilien (Actinidiaceae)
Kiwi og grønnkattebusk tilhører kattebuskfamilien som består av busker, lianer og trær. Familien er mest tropisk med flest arter i Øst-Asia, men grønnkattebusk kommer fra tempererte strøk aller lengst øst i Asia: Russland, Kina, Korea og Japan.
Bladene i familien er spredtstilte, hele og tannede. Blomstene er radiærsymmetriske, oftest enkjønnede og har frie beger- og kronblader. Hannblomster og tokjønnede blomster har mange pollenbærere. Frukten er et bær.
Hvor finner jeg grønnkattebusk?
Grønnkattebusk i Botanisk hages hageutforsker (databasen)
Grønnkattebusk 'Issai' i Botanisk hages hageutforsker (databasen)
Røsslyng
Røsslyng (Calluna vulgaris) er ei plante i lyngfamilien og den eneste arten i slekta Calluna. Røsslyng ble kåret til Norges nasjonalblomst av radioprogrammet Nitimen i 1976, en tittel den deler med bergfrue (Saxifraga cotyledon). Røsslyng har mange lokale navn som lyng, bustlyng, brysslyng, bulyng, grålyng, hestelyng og beitelyng. Arten er vanlig på torv og skrint jordsmonn. Den vokser mest langs kysten på åpne lyngheier.
Planten er en eviggrønn sterkt forgreinet dvergbusk og blir 20-50 cm høy. Bladene er små, nåleformede og korsvis motsatte. Blomstene sitter i endestilte aks og er klokkeformede med rødfiolett beger og krone. Blomsten dufter krydret og pollineres av mange ulike insekter, men mest humler og bier. Den er en viktig trekkplante for bier og gir en mørk, gul lynghonning.
Planten er en viktig næringskilde for hjortedyr og villsauer om vinteren. Lirypa spiser unge skudd og frø. Kulturformer med forskjellige blomsterfarger dyrkes i hager. Røsslyng blomstrer i Norge fra slutten av juli til september. Røsslyngen har også blitt brukt til brensel, til strø under dyrene og i folkemedisinen.
Lyngfamilien (Ericaceae)
Familien omfatter busker, urter og trær. Blomstene er fire- eller femtallige, med frie eller sammenvokste kronblader. De sitter i små samlinger, er ofte hvite til rosa og formet som en krukke. Frukten er ofte et saftig bær (eksempelvis blåbær, blokkebær og tyttebær) eller en tørr kapsel. Familien er mest utbredt fra arktiske til varmtempererte strøk samt i tropiske fjellområder. Familien omfatter kraftige busker som rododendron, jordbærtre, og trelyng. I Norge består familien av dvergbusker, ofte med små, læraktige blader, samt av noen vintergrønne urter med bladrosett.
Les mer om Lyngfamilien i Store norske leksikon
Hvor finner jeg røsslyng?
Røsslyng i Botanisk hages hageutforsker (databasen)
Seiersløk
Seiersløk blir opptil 70 centimeter høy og har brede blader og store kulerunde blomsterstander med grønnhvite blomster. Den brukes både som prydplante og nytteplante. Bladene egner seg godt til salater og pesto, men planten har tidligere også vært brukt som medisinplante og til beskyttelse mot kuler og sverd!
Seiersløk kommer fra fjellområder i Europa til Himalaya. Den vokser ikke naturlig i Norge, men den har vært dyrket i store deler av landet, kanskje tilbake til vikingtiden, og den fins forvillet enkelte steder, fra Asker til Narvik. Artsdatabanken regner den til kategorien potensielt høy risiko (PH) på grunn av faren for videre spredning.
Påskeliljefamilien (Amaryllidaceae)
Familien omfatter alt fra løk og purre til påskeliljer. Plantene er flerårige urter med næring lagret i en løk eller jordstengel, og de kan derfor blomstre tidlig på våren. Blomstene sitter enkeltvis eller i skjerm, omgitt av et støtteblad. De er radiærsymmetriske med seks frie eller sammenvokste blomsterblader. Familien er utbredt over hele verden og omfatter 77 slekter og omkring 2140 arter. Det er seks ville arter i Norge, og alle tilhører løkslekta, og lukter løk på grunn av svovelforbindelser. I tillegg er noen familiemedlemmer forvillet i naturen, slik som snøklokke og påskelilje.
Hvor finner jeg seiersløk?
