Lag din egen eng

Hvor ble det av blomsterengene?

På kort tid har rasjonalisering, spesialisering og intensivering av jordbruket forandret landskapet. Marginale småområder som trenger stor arbeidsinnsats legges ned. Nær byer bygges gamle enger ned, parkeringsplasser og fotballbaner anlegges på gamle kulturlandskap. Noen små arealer mellom hus, veier, skoler og industrier ligger brakk. Der, eller i din egen bakhage, kan du skape en blomstereng!

En blomstrende eng gjør nærområdet penere og bidrar til å bevare et mangfold av ulike insektarter.

Sånn lager du en blomstereng:

Tilførsel av næring er ofte viktig for å få planter til å trives og vokse raskt, men en blomstereng med mange ulike arter av ville plantearter krever tvert i mot næringsfattig jord. Mange av artene i en slåttemark er ikke konkurransedyktige. Gjødsling vil gjøre at noen få arter tar over og mangfoldet forsvinner.

Dette må du tenke på:

Fra slutten av juli til begynnelsen av oktober går du ut og samler frø av vanlige engarter. Frøene må være modne når du høster dem.

Ikke høst frø av sjeldne og truede arter.

Bruk papirpose, ikke plast, og oppbevar frøene tørt og kjølig. Frø i plastposer mugner lett.

Frøene til flere av våre ville arter krever en kuldeperiode for å spire, som i naturen. Så gjerne frøene i såbrett i januar-februar og sett ut brettene i vinterkulden.

Om våren er det tid for prikling. Om du prikler ut småplantene i jiffypotter, blir det lett å plugge ut disse på det jordstykket som skal bli eng.

Fjern topplaget hvis jorden inneholder ugress og mye næring. Vokser der arter med lang pælerot, som russekål og ugrasklokke, må man fjerne 30-40 cm. Erstatt det med mager jord blandet med sand og grus. Se nøye til at det er helt ugressfritt når du plugger ut småplantene dine. Plasser jiffypottene i grupper så det ser naturlig ut, ikke plant dem på rette linjer. Tenk på fargene til blomstene, så det blir variasjon og fargerikt. De fleste plantene er store nok for å plante ut i juni, men noen er seintvoksende, og de kan du komplettere engen din med til høsten. Om den blivende engen ligger i en skråning, så se til at de mest tørketålende artene plantes øverst.

Best resultat blir det om engen har mye sol.

Tenk på at de små nye plantene trenger vanning i begynnelsen.

Du kan også så engfrø, eller spre ut høy fra en artsrik slåttemark. Om du sår ut, må du ha mye mer frø. Noe frø blir spist opp, noe skylles vekk med regn og noe kommer for nært andre frø og taper i konkurransen.

Fortsett gjerne og samle frø fra flere arter flere år på rad, og øk artsmangfoldet på blomsterengen.

Blomsterengen slås med ljå, slåmaskin eller gressklipper som er stilt høyt. Slå sent på sommeren, etter at blomstene er avblomstret og har satt frø.

Avklippet/høyet fjernes etter noen dager når frøene har falt av. Om det ligger og råtner, så tilfører avklippet næring til jorden. Om det dukker opp uønskede arter som åkertistel og vinterkarse, er det viktig å fjerne dem tidlig før de frør seg.

Bruk ikke sprøytemiddel eller kunstgjødsel.

Det er viktig å bruke lokalt frømateriale. De artene er også tilpasset lokalklimaet hvor du bor. Forslag på noen vanlige engplanter som passer på Østlandet:

Artene øverst på listen blomstrer først, i mai og juni. De som står i midten blomstrer midt på sommeren, og de som står nederst blomstrer på sensommeren. Om du sørger for å ha ulike arter som blomstrer hele tiden, finnes det mat for insekter hele sesongen.

Gamle dagers blomsterenger er levende natur- og kulturskatter. De gir mat og husrom for et mangfoldig insektliv. Bli med og fjern litt striglet plen eller lag en fargesprakende blomstereng på et gruslagt restareal. Da øker mangfoldet i ditt nærmiljø, til glede for deg og dyrelivet!