Osloryggen

Bakkekløver

Bakkekløver Trifolium montanum er en eksklusiv plante i Norge - kun ett sted finnes den naturlig viltvoksende, og det er på Hovedøya i Oslo. Bakkekløver er Oslos fylkesblomst.

Bakkekløver er oppført på den norske rødlista i kategorien kritisk truet (CR).

Den kan likne hvitkløver, men er større og vokser mer opprett. De trekoplete bladene er sagtannete, snaue på oversiden og silkehåret på undersiden. De svakt gulhvite blomstene sitter i sylindriske blomsterhoder. Arten er vanlig i Sørøst-Sverige, Danmark og videre sørover gjennom Sentral-Europa til Kaukasus og Iran.

Bakkekløver er en av flere plantearter som har lokaliteten nær Oslo som sin "siste utpost" mot nord. Denne plantegruppen hadde en større utbredelse under varmeperioden etter siste istid.

Etter at klimaet ble kjøligere og fuktigere for ca 2500 år siden, ble disse artenes utbredelse redusert. Hovedutbredelsesområdet for gruppen er steppene i det sørøstlige Europa.

Hvert fylke har sin egen fylkesblomst, eksempelvis har Akershus blåveis og Buskerud hvit nøkkerose. Nasjonalblomsten for Norge er bergfrue.

Dragehode

Dragehode Dracocephalum ruyschiana vokser på tørrbakker på kalkrik grunn og har en sørøstlig utbredelse i Norge. Gjengroing og utbygging har ført til at det finnes stadig færre vokseplasser for arten. Dragehode er i tilbakegang i hele Europa.

I dag huser Norge og Sveits de fleste bestandene, og den er oppført som en sårbar art i den norske rødlista. Dragehode har status som norsk ansvarsart, det vil si at Norge har et spesielt ansvar for å bevare den. I 2011 ble planten vernet av Kongen i statsråd, og den har nå status som en prioritert art etter naturmangfoldloven. Det er laget en nasjonal handlingsplan for arten slik at den kan forvaltes på best mulig måte. Handlingsplanen omfatter også en liten bille.

Botaniske hager tar vare på og bevarer truede plantearter gjennom å bygge opp genbanker av frø og levende individer.

På Osloryggen dyrker vi 30 individer av dragehode som tidligere vokste på en kalkknaus på Fornebu. På grunn av veiutbygging skulle knausen ødelegges. Deler av den opprinnelige bestanden ble flyttet til et annet voksested på Fornebu, mens de resterende plantene tas vare på i Botanisk hage.

Lakrismjelt

Lakrismjelt er en storvokst, delvis krypende erteplante med sikksakkbøyd stengel. De blekt gule blomstene er utsprungne i juni-juli. Etter blomstringen utvikles karakteristiske store krumbøyde frukter (belger).

Lakrismjelt vokser i solvarm og steinete, næringsrik jord. Den trives best i kantsonen mellom skog og åpen mark, som i skogbryn, steinurer, kanter av hogstfelt og langs veikanter. Planten har en kraftig pælerot og er tørkesterk.

Larvene til lakrismjeltblåvinge lever bare på planten lakrismjelt. De voksne sommerfuglene lever på blomsterenger i nærheten av lakrismjelt.

Stemorsblomster

Arten stemorsblomst, Viola tricolor, er viltvoksende over mesteparten av landet. Blomstene har blå, gule og hvite farger (tricolor = trefarget), men fargesammensetningen kan variere mye, til og med på en og samme plante. Det norske navnet henspiller på blomstens oppbygning: Stemoren (det nederste kronbladet) sitter på to stoler (to begerblad), de to sidestilte kronbladene er hennes egne barn, som har hver sin stol (hvert sitt begerblad), mens de to øverste kronbladene er stebarna, som må finne seg i å sitte på én stol sammen (det femte begerbladet).

Stemorsblomstene vi dyrker som prydplante kalles hagestemorsblomst, Viola x wittrockiana. Den er vanligvis 1-årig, og den finnes i et vell av fargekombinasjoner og størrelser. Hagestemorsblomst er et fertilt hybridkompleks der flere arter inngår, blant andre Viola tricolor, Viola lutea, Viola altaica og Viola cornuta.