Fjellhagen – vårt vakre fjell-landskap
Et landskap i miniatyr med steinete rygger, topper og skrenter omgitt av gresskledde daler og skråninger. Terreng, vann og planter spiller sammen for å gi et inntrykk av det store mangfoldet av planter som finnes i fjellområder over hele verden.
Den rikeste blomstringen finner sted om våren og forsommeren, men det vil gjennom hele sesongen alltid være noen planter som står i blomst eller frukt. De aller fleste plantene er dyrket fram fra frø samlet i naturen. Alle er flerårige og tas ikke inn om vinteren. Vanligvis finner du mellom 1500 og 1700 ulike planteslag i Fjellhagen.
Se video fra vårblomstringen i Fjellhagen
Anlegget ble åpnet i 1968 og er inspirert av fjellhager i Alpene. Den er geografisk bygd opp, slik at planter fra samme verdensdel i hovedsak vokser sammen. Europa er nederst, Asia i midten og Amerika øverst. Les mer om inndelingen på oversiktsskiltene øverst og nederst i hagen.
Bekken er kunstig anlagt, med vann som resirkuleres. Den ender i en liten foss som renner ut i fjellhagedammen. Dammen utgjør bindeleddet mellom Fjellhagen og de andre avdelingene Slåttemarken og Osloryggen. Fjellhagen er et område i kontinuerlig utvikling. Planter prøves ut her. Ikke alle klarer seg i det lange løp, så planteutvalget endres og finjusteres. Området utvides stadig med nye felt.
Lang historie
I 2019 er det 30 år siden Fjellhagen offisielt ble åpnet, 4. juni 1989. Planene om en fjellhage for Botanisk hage kan imidlertid spores helt tilbake helt til 50-tallet.
Anleggsarbeidene ble startet i høsten 1968 under ledelse at daværende bestyrer av Botanisk museum, professor Rolf Berg. Mange av elementene i hagen – som bekker, små fossefall og dammer – er kunstig konstruert og ble utført av hagens ansatte. (Se bilder fra anleggsprosessen i bildekarusellen under).
Kilde: Botanisk hage 1814-2014 – Historien om en hage, av Liv Borgen (Press)
Myra i Fjellhagen
En bit av en næringsfattig myr i Oslomarka ble flyttet til Tøyen i 1985. Den finner du ved dammen nederst i Fjellhagen, og her vokser mange vanlige norske planter i lyngfamilien, som blåbær, tyttebær, røsslyng, pors og finnmarkspors.
Historiske bilder fra Fjellhagen
Utvalgte planter fra Fjellhagen
Amuradonis
Foto: Per E. Aas, NHM
Adonis er en slekt i soleiefamilien med ca. 20 arter. Ifølge gresk mytologi var Adonis Afrodites elskede. Han ble revet ihjel av et villsvin som rivalen Ares sendte for å drepe ham.
Sagnet forteller at Adonis gjenoppsto som en blomst, den blodrøde høstadonisen Adonis annua.
I Fjellhagen dyrkes både våradonis Adonis vernalis og amuradonis Adonis amurensis. Amuradonis er gjerne først ute av de to, og kan ofte blomstre allerede i mars, mens snøen fortsatt ligger på bakken.
De store, gule blomstene kommer før bladene. Hvert blad er tredelt og hver del sterkt fliket. Bladverket visner helt bort utpå sommeren.
Amuradonis hører hjemme i Nordøst-Asia, i et stort område som strekker seg fra Sibir til Japan, inkludert Kina og Korea. Som navnet antyder, stammer amuradonis blant annet fra skog- og fjellområder ved elva Amur i Mandsjuria. I Japan har amuradonis vært en populær hageplante siden 1600-tallet, og det er utviklet mange sorter av den.
Hvor finner jeg amuradonis?
Amuradonis i Botanisk hages hageutforsker (databasen)
Blå valmuesøster
Slekta Meconopsis tilhører valmuefamilien. Av de mellom 40-50 kjente artene er alle, bortsett fra en (Meconopsis cambrica i Europa og som antakelig heller ikke er en Meconopsis) hjemmehørende i Himalaya. Meconopsis vokser i den tempererte, den subalpine og opp i den alpine sonen. Meconopsis horridula er funnet helt opp til 5490 moh. Selv om det er de blå valmuesøstrene som er mest kjent, finnes arter i hvitt, rødt,
oransje og gult.
Blå valmuesøster Meconopsis betonicifolia og kjempevalmuesøster Meconopsis grandis er mest vanlige i dyrking. Valmuesøster var kjent og brukt som medisinplante av den lokale befolkningen. Den første europeeren som gjorde en innsamling var den franske jesuittmunken og plantesamleren Père Jean Marie Delavay som i 1886 fant Meconopsis betonicifolia i Yunnan.
I 1924 samlet den engelske plantejegeren Frank Kingdon-Ward frø fra en tidligere beskrevet lokalitet i Tibet av en blå Meconopsis som fikk navnet Meconopsis baileyi, den ble senere ombestemt til Meconopsis betonicifolia, men har i senere tid på ny blitt bestemt til Meconopsis baileyi. Frøene fra Kingdon-Ward spirte bra, og etter hvert som de kom i kommersiell dyrkning oppsto det en ren Meconopsis-feber i England.
De blå valmuesøstrene (på engelsk blue poppies) har hatt ett skjær av myte om seg. De vokser ofte på utilgjengelige steder i Himalaya og har hatt ett rykte som vanskelige å dyrke. Den engelske forfatteren Angela Locke har skrevet en roman med tittelen "Dreams of the Blue Poppy".
Meconopsis vokser naturlig i regioner med monsunregn i Himalaya. Den vil ha det kjølig og fuktig. Hos oss egner den seg best i torvpartier og i halvskygge. Den er næringskrevende og må aldri få tørke ut, vann rikelig!
I Fjellhagen dyrkes det for tiden 6 arter og 3 hybrider. Gå dit bekken begynner, så finner du dem når de blomstrer. De står i Asia-avdelingen på høyre og venstre side av stien.
Hvor finner jeg blå valmuesøster?
Blå valmuesøster i Botanisk hages hageutforsker (databasen)
Kanadablodurt
Kanadablodurt. Foto: Per E. Aas, NHM
Valmuefamilien (Papaveraceae)
Det vitenskapelige navnet til kanadablodurt er Sanguinaria canadensis. Slektsnavnet Sanguinaria er avledet fra det latinske ordet sanguis som betyr blod. Det er plantens rødaktige melkesaft som er opphavet til navnet. Artsnavnet canadensis forteller at den vokser vilt i Canada.
Indianerne i Nord-Amerika brukte planten som legemiddel mot alt fra febersykdommer til revmatisme. Den brukes fortsatt idag i urtemedisin, som et slimløsende middel ved hoste. Den røde melkesaften har vært brukt til farging.
I Botanisk hage har vi kanadablodurt med både enkle og fylte blomster. I øvre delen av Fjellhagen, rett overfor der hvor bekken begynner, vokser en stor bestand med kanadablodurt. Legg merke til de 7-lappete bladene som omfavner stilken når den skyter opp fra jorden.
Hvor finner jeg kanadablodurt?
Kanadablodurt i Botanisk hages hageutforsker (databasen)
Knihopfia hirsuta
Kniphofia har høye blomsterstander som ser ut som brennende fakler. De rørformete blomstene forandrer farge mens de blomstrer, fra rødt til gult. De nederste blomstene forandrer farge først, hvilket gjør at hele blomsterstanden blir tofarget, en brennende lysfakkel. I sine hjemland, Sør-Afrika og Lesotho, pollineres de smale rørformete blomstene av fugler. De lever på høyplatåer og fjellskråninger, så derfor kan vi klare å vise dem ute i Fjellhagen. Om høsten graver vi dem opp og overvintrer dem i veksthus, og så settes de ut igjen på forsommeren.
Hvor finner jeg Kniphofia hirsuta?
Kniphofia hirsuta i Botanisk hages hageutforsker (databasen)
Sibirstjerne
Sibirstjerne Eurybia sibirica er en veldig sjelden plante i Norge. Den er utbredt på taigaen i Sibir og Nord-Amerika. I Norge er den bare funnet ved Aursunden i Røros, der den er truet på grunn av oppdemming i forbindelse med vannkraft, intensivt jordbruk, og av plantesamlere. Den ble funnet i Norge av den botanikeren Thekla Resvoll i 1897. I 1970 var det bare en eneste plante igjen på Sakrisvollen i Røros. Grunneier tok ansvar for å redde den og har fått opp antallet individer til noen tusen, alle fra samme mor.
I Botanisk hage kan du se sibirstjerne på to steder: på Skandinavisk rygg som ligger rett nedenfor Siebkes skiferbenk (planten vokser på nedsiden av granittryggen) og i Fjellhagen.
Hvor finner jeg sibirstjerne?
Sibirstjerne i Botanisk hages hageutforsker (databasen)
Treblad
I den amerikanske delen av Fjellhagen vokser mange arter i trebladslekten, Trillium. Det norske navnet er beskrivende: Planten har tre blad i krans, tre grønne begerblad og tre fargete kronblad. I blomsten sitter tre pluss tre pollenbærere i to kranser, og griffelen har tre arr.
Slekten Trillium tilhører Melanthiaceae, giftliljefamilien.
Treblad blomstrer i mai. Slekten vokser hovedsakelig vill i Nord-Amerika, men noen arter vokser også i Nordøst-Asia. I hager trives treblad best i halvskygge, i dyp, næringsrik og veldrenert moldjord. Klimaet er ganske likt i Nord-Amerika og Norge, slik at slekten kan dyrkes på friland hos oss.
Trillium er flerårig og formerer seg både med frø og vegetativt ved forgreining av rotstokken. Planten bør stå flere år før deling. Delingen bør skje på slutten av sommeren, når planten er visnet ned. Formering med frø er tidkrevende. Frøene spirer først etter å ha ligget i jorda en vinter. Fra frøspiring til blomstring tar det minst fem år.
Frukten er et bær eller en kjøttfull kapsel. Frøene har et oljelegeme, såkalt elaiosom. I likhet med mange andre vårblomster på den nordlige halvkule, er Trillium maurspredd. Maur spiser, drar av sted frøet for å spise elaiosomet og sprer derved planten.
En av de minste artene er snøtreblad. Den vokser vilt i USA.
Hvor finner jeg treblad?
Stortreblad i Botanisk hages hageutforsker (databasen)