Hallvard Elven

• Koch, Wouter; Elven, Hallvard & Finstad, Anders Gravbrøt (2022). Clavis: An open and versatile identification key format. PLOS ONE. ISSN 1932-6203. 17(12). doi: 10.1371/journal.pone.0277752. Fulltekst i vitenarkiv
• Aarvik, Leif; Bengtsson, Bengt Åke; Elven, Hallvard; Ivinskis, Povilas; Jürivete, Urmas & Karsholt, Ole [Vis alle 8 forfattere av denne artikkelen] (2021). Additions and corrections to the Nordic-Baltic Checklist of Lepidoptera. Norwegian Journal of Entomology. ISSN 1501-8415. 68(1), s. 1–14. Fulltekst i vitenarkiv
• Elven, Hallvard & Andersen, Trond (2020). First record of Brachypsyche sibirica (Martynov, 1924) (Trichoptera, Limnephilidae) from Norway. Norwegian Journal of Entomology. ISSN 1501-8415. 67(1), s. 5–7. Fulltekst i vitenarkiv
• Sandvik, Hanno; Hilmo, Olga; Henriksen, Snorre; Elven, Reidar; Åsen, Per Arvid & Hegre, Hanne [Vis alle 51 forfattere av denne artikkelen] (2020). Fremmede arter i Norge: resultater fra kvantitative økologiske risikovurderinger. Ecological Solutions and Evidence. ISSN 2688-8319. 1(1). doi: 10.1002/2688-8319.12006. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  1. Globalisering, handel og transport fører til en dramatisk økning i spredningen av fremmede arter. Noen fremmede arter er skadelige og truer det stedegne naturmangfoldet. Lokalt kan dette medføre irreversible endringer i det lokale biologiske mangfoldet og økosystemenes funksjon; globalt en homogenisering av artssammensetningen. 2. Vi har gjennomført risikovurderinger av alle fremmede planter, dyr, sopper og alger som reproduserer i Norge og oppfyller visse avgrensninger. Svalbard og Jan Mayen ble behandla som et eget vurderingsområde, adskilt fra Fastlands‐Norge. Risikovurderingene ble gjort i tråd med GEIAA (Generic Ecological Impact Assessment of Alien Species), som benytter et rent kvantitativt kriteriesett. 3. Totalt ble 1519 arter risikovurdert, hvorav 1183 reproduserte i Fastlands‐Norge. Av disse ble 9 % vurdert til å utgjøre en svært høy risiko, 7 % en høy risiko, 7 % en potensielt høy risiko, 49 % en lav risiko og 29 % ingen kjent risiko. På Svalbard forekom 16 reproduserende fremmede arter, hvorav én med svært høy risiko. 4. Risikovurderingene omfatta også 319 såkalte dørstokkarter, dvs. fremmede arter som antas å kunne etablere seg i Norge innen 50 år, samt 12 regionalt fremmede arter. Blant dørstokkartene ble 8 % og 10 % vurdert til å utgjøre en svært høy respektive høy risiko. 5. For de fleste arter ble risikokategorien bestemt av artenes interaksjoner med stedegne arter, tilstandsendringer i trua naturtyper eller genetisk forurensning. Andelen av fremmede arter med høy eller svært høy risiko varierte signifikant på tvers av ulike introduksjonsveier, artsgrupper, tidspunkt for introduksjon og koloniserte naturtyper, men ikke på tvers av opphavsområder. 6. Gitt det store antallet av fremmede arter som reproduserer i Norge, og overvekten av arter som har lav risiko, er det verken realistisk eller nødvendig å utrydde alle. Resultatene våre kan hjelpe forvaltningsmyndighetene på to måter. For det første gjør bruken av kvantitative kriterier det lettere å prioritere ressurser på tvers av arter. For det andre kan passende forvaltningstiltak utarbeides på grunnlag av den innsamla bakgrunnsinformasjonen om artene, f.eks. deres spredningsveier, forekomstareal og berørte naturtyper.

• Maes, Dirk; Verovnik, Rudi; Wiemers, Martin; Brosens, Dimitri; Beshkov, Stoyan & Bonelli, Simona [Vis alle 69 forfattere av denne artikkelen] (2019). Integrating national Red Lists for prioritising conservation actions for European butterflies. Journal of Insect Conservation. ISSN 1366-638X. 23(2), s. 301–330. doi: 10.1007/s10841-019-00127-z.
• Sandvik, Hanno; Dolmen, Dag; Elven, Reidar; Falkenhaug, Tone; Forsgren, Elisabet & Hansen, Haakon [Vis alle 51 forfattere av denne artikkelen] (2019). Alien plants, animals, fungi and algae in Norway: an inventory of neobiota. Biological Invasions. ISSN 1387-3547. 21(10), s. 2997–3012. doi: 10.1007/s10530-019-02058-x. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  We present the results of an inventory and status assessment of alien species in Norway. The inventory covered all known multicellular neobiota, 2496 in total, 1039 of which were classified as naturalised. The latter constitute c. 3% of all species known to be stably reproducing in Norway. These figures are higher than expected from Norway’s latitude, which may be due a combination of climatic and historical factors, as well as sampling effort. Most of the naturalised neobiota were plants (71%),followed by animals (21%) and fungi (8%). The main habitat types colonised were open lowlands (79%), urban environments (52%) and woodlands (42%). The main areas of origin were Europe (67%), North America (15%) and Asia (13%). For most taxa, the rate of novel introductions seems to have been increasing during recent decades. Within Norway, the number of alien species recorded per county was negatively correlated with latitude and positively correlated with human population density. In the high-Arctic territories under Norwegian sovereignty, i.e. Svalbard and Jan Mayen, 104 alien species were recorded, of which 5 were naturalised.

• Aarvik, Leif; Bengtsson, Bengt Åke; Elven, Hallvard; Ivinskis, Povilas; Jürivete, Urmas & Karshol, Ole [Vis alle 8 forfattere av denne artikkelen] (2017). Nordic-Baltic Checklist of Lepidoptera. Norwegian Journal of Entomology. ISSN 1501-8415. Fulltekst i vitenarkiv
• Elven, Hallvard; Bachmann, Lutz & Gusarov, Vladimir (2012). Molecular phylogeny of the Athetini-Lomechusini-Ecitocharini clade of aleocharine rove beetles (Insecta). Zoologica Scripta. ISSN 0300-3256. 41(6), s. 617–636. doi: 10.1111/j.1463-6409.2012.00553.x.
• Elven, Hallvard; Bachmann, Lutz & Gusarov, Vladimir (2010). Phylogeny of the tribe Athetini (Coleoptera: Staphylinidae) inferred from mitochondrial and nuclear sequence data. Molecular Phylogenetics and Evolution. ISSN 1055-7903. 57(1), s. 84–100. doi: 10.1016/j.ympev.2010.05.023.
• Endrestøl, Anders & Elven, Hallvard (2009). Two species of Aphrodinae (Hemiptera, Cicadellidae) new to the Norwegian fauna. Norwegian Journal of Entomology. ISSN 1501-8415. 56(1), s. 24–27.

Se alle arbeider i Cristin

• Elven, Hallvard & Andersen, Trond (2023). Hydroptila vectis Curtis, 1834. Vis sammendrag

  Hydroptila vectis er en meget liten vårflue med smale, mørkegrå framvinger med svake lysegule flekker. Arten er hittil (2023) funnet i Akershus og i Finnmark. Larven lever i elver, men er ikke beskrevet i detalj.

• Elven, Hallvard & Andersen, Trond (2023). Hydroptila tineoides Dalman, 1819. Vis sammendrag

  Hydroptila tineoides er en meget liten vårflue med smale, grå, mer eller mindre hvitmønstrede framvinger. Arten er utbredt over hele landet. Larven lever i innsjøer og større elver med steinete bunn, men er ikke beskrevet i detalj.

• Elven, Hallvard & Andersen, Trond (2023). Hydroptila sparsa Curtis, 1834. Vis sammendrag

  Hydroptila sparsa er en meget liten vårflue med smale, grå, hvitmønstrede framvinger. Arten er hittil (2023) bare kjent fra Rogaland. Larven lever i elver og bekker, men er ikke beskrevet i detalj.

• Elven, Hallvard & Andersen, Trond (2023). Hydroptila simulans Mosely, 1920. Vis sammendrag

  Hydroptila simulans er en meget liten vårflue med smale, grå, hvitmønstrede framvinger. Arten er utbredt i Sør-Norge nord til Trøndelag. Larven lever i rennende vann, men er ikke beskrevet i detalj.

• Elven, Hallvard & Andersen, Trond (2023). Hydroptila pulchricornis Pictet, 1834. Vis sammendrag

  Hydroptila pulchricornis er en meget liten vårflue med smale, grå, hvitmønstrede framvinger. Arten er med sikkerhet kjent fra noen lokaliteter i Sør-Norge nord til Trøndelag. Larven lever i innsjøer, men er ikke beskrevet i detalj.

• Elven, Hallvard & Andersen, Trond (2023). Hydroptila occulta (Eaton, 1873). Vis sammendrag

  Hydroptila occulta er en meget liten vårflue med smale, grå, hvitmønstrede framvinger. Arten er funnet noen få steder på Østlandet og Vestlandet. Larven lever i bekker og små elver med stein- og grusbunn, men er ikke beskrevet i detalj.

• Elven, Hallvard & Andersen, Trond (2023). Hydroptila forcipata (Eaton, 1873). Vis sammendrag

  Hydroptila forcipata er en meget liten vårflue med smale, grå, hvitmønstrede framvinger. Arten er utbredt over det meste av landet. Larven lever i både rennende og stillestående vann, men er ikke beskrevet i detal

• Elven, Hallvard & Andersen, Trond (2023). Hydroptila cornuta Mosely, 1922. Vis sammendrag

  Hydroptila cornuta er en meget liten vårflue med smale, grå, hvitmønstrede framvinger. Arten er funnet noen få steder på det sentrale Østlandet. Larven lever i elver og bekker, men er ikke beskrevet i detalj.

• Elven, Hallvard & Andersen, Trond (2023). Agraylea sexmaculata Curtis, 1834. Vis sammendrag

  Agraylea sexmaculata er en meget liten vårflue. Hunnen er gjerne større enn hannen. Framvingen er smal og brunlig med lysere, gule flekker. Vingeoverflaten har tallrike små, utstående hår. Bakvingen er kortere enn framvingen. Begge vingepar har relativt butt tupp og svært lange vingefrynser. Gaffel 1, 2 og 3 finnes i framvingen, 1,2,3 og 5 i bakvingen. Diskcelle og mediancelle mangler i begge vingepar. Hodet har punktøyne. Antennen er ensfarget brunlig og er betydelig kortere enn framvingen. Maxillepalpen har fem segmenter hos begge kjønn. Skinneleggene har henholdsvis 0, 3 og 4 sporer.

• Elven, Hallvard & Andersen, Trond (2023). Agraylea multipunctata Curtis, 1834. Vis sammendrag

  Agraylea multipunctata er en meget liten vårflue med smale, brunlige framvinger med lysere flekker eller bånd. Arten er utbredt på Østlandet. Larven lever i innsjøer og i sakteflytende elver. Den bygger et portabelt hus av silke, ofte med innvevde algetråder.

• Elven, Hallvard & Andersen, Trond (2023). Agraylea cognatella McLachlan, 1880. Vis sammendrag

  Agraylea cognatella er en meget liten vårflue med smale, mørke framvinger med lysere flekker. Arten er funnet spredt fra Østlandet nordover til Finnmark. Larven lever i innsjøer med steingrunn samt i større elver. Den bygger et portabelt hus av silke, ofte med innvevde algetråder.

• Bjorå, Charlotte Sletten; Elven, Hallvard; Roberts, Aubrey Jane & Jemterud, Torkild (2023). Sommeravslutning Abels Tårn. [Radio]. NRK P2.
• Elven, Hallvard; Endrestøl, Anders & Wegter, Jurgen (2021). Mysteriefunnet. Insektnytt. ISSN 0800-1804. 46(4), s. 5–13.
• Sandvik, Hanno; Hilmo, Olga; Henriksen, Snorre; Elven, Reidar; Åsen, Per Arvid & Hegre, Hanne [Vis alle 51 forfattere av denne artikkelen] (2020). Data from: Ecological impact assessments of alien species in Norway.
• Svalheim, Ellen; Aamlid, Trygve; Elven, Hallvard & Tysse, Åsmund (2019). Tilrettelegging for polinatorer: Hvilke arealer er egna og hvilke arter skal vi satse på? Tips om gode skjøtselstiltak.
• Elven, Hallvard & Andersen, Trond (2019). Nøkkel til vårfluefamilier i Norge.
• Elven, Hallvard (2016). Den lille larven aldri mer.
• Elven, Hallvard & Solhaug, Knut Erik (2016). Sommerfuglkartlegging på Brønnøya. [Radio]. NRK Østlandssendingen.
• Søli, Geir Einar Ellefsen & Elven, Hallvard (2016). Norges artsmangfold.
• Elven, Hallvard; Endrestøl, Anders & Bergersen, Ove (2015). Augnestikkaren – vakker og ufarleg. [Internett]. forskning.no.
• Elven, Hallvard (2014). Sommerfugler – vakre monarker og lurvete møll.
• Elven, Hallvard (2014). Butterfly conservation in Norway.
• Elven, Hallvard & Martiniussen, Erik (2014). Den stille utryddelsen. [Avis]. Dagens Næringsliv.
• Elven, Hallvard; Røsok, Øystein & Bengtson, Roald (2014). Det siste halmstrået: Oppal og utsetting av lakrismjeltblåvinge Plebejus argyrognomon. Insektnytt. ISSN 0800-1804. 39(2), s. 5–20.
• Elven, Hallvard & Melgård, Marianne L. L. (2013). Sommerfugloppdretteren. [Avis]. Klassekampen.
• Elven, Hallvard & Baanerud, Erik (2013). Lakrismjeltblåvinge, på kanten av stupet. [Radio]. NRK1+.
• Elven, Hallvard & Helleve, Torstein (2013). Blått lys for blå skjønnheit. [Internett]. Naturhistorisk museum / Forskning.no.
• Elven, Hallvard; Selmer-Anderssen, Per Christian; Røsok, Øystein & Bengtson, Roald (2013). Slik reddes en sommerfuglart. [Avis]. Aftenposten.
• Elven, Hallvard (2013). Lakrismjeltblåvingen: på kanten av stupet.
• Hansen, Lars Ove; Aarvik, Leif & Elven, Hallvard (2012). Lysfangst av nattsommerfugler i Botanisk hage. Vis sammendrag

  Velkommen til lysfangst av nattsommerfugler i Botanisk hage. Vi ser på nattsommerfugler og demonstrerer lysfeller og rødvinsnorer utover natta. Arrangementet er et samarbeid mellom Naturhistorisk museum og Norsk entomologisk forening.

• Elven, Hallvard (2012). Kronärtsblåvinge/lakrismjeltblåvinge Plebejus argyrognomon.
• Elven, Hallvard; Bachmann, Lutz & Gusarov, Vladimir (2010). Disentangling the Athetini/Lomechusini knot. Molecular markers resolve relationships between the two largest aleocharine tribes (Coleoptera: Staphylinidae).
• Elven, Hallvard & Gusarov, Vladimir (2009). Phylogeny of the tribe Athetini Casey, 1910: results and challenges.
• Elven, Hallvard & Gusarov, Vladimir (2009). Tribe Athetini Casey, 1910: The phylogeny of a very challenging beetle group.
• Elven, Hallvard (2008). A molecular study of the tribe Athetini Casey, 1910 (Coleoptera: Staphylinidae).
• Elven, Hallvard & Gusarov, Vladimir (2008). Phylogeny of the tribe Athetini Casey, 1910 and its position in the subfamily Aleocharinae (Coleoptera: Staphylinidae).
• Elven, Hallvard & Gusarov, Vladimir (2008). Phylogeny of the tribe Athetini Casey, 1910 and its position in the subfamily Aleocharinae (Coleoptera: Staphylinidae).
• Elven, Hallvard (2007). Phylogeny of the tribe Athetini Casey, 1910 (Coleoptera: Staphylinidae), based on morphological and molecular characters.
• Elven, Hallvard & Gusarov, Vladimir (2007). Phylogeny of the tribe Athetini Casey, 1910: a combined morphological/molecular approach.
• Elven, Hallvard & Søli, Geir Einar Ellefsen (2021). Kunnskapsstatus for artsmangfoldet i Norge 2020. Artsdatabanken.
• Elven, Hallvard & Bjureke, Kristina (2018). Pollinatorvennlig skjøtsel av slåttemark og naturbeitemark. Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo. ISSN 978-82-7970-099-9. 77(1).
• Elven, Hallvard (2018). Kartlegging av solblomengmøll Digitivalva arnicella i Akershus, Buskerud og Østfold i 2018. Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo. ISSN 978-82-7970-098-2. 76(1).
• Elven, Hallvard & Hansen, Lars Ove (2018). Registrering og overvåking av utvalgte insektarter i Oslo kommune VI. Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo. ISSN 978-82-7970-091-3. 70(1).
• Elven, Hallvard (2018). Kartlegging av insekter på Blankvannsbråten og Slagtern i Oslo kommune i 2017. Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo. ISSN 978-82-7970-090-6. 69(1).
• Elven, Hallvard; Bengtson, Roald & Røsok, Øystein (2017). Statusvurdering for lakrismjeltblåvinge Plebejus argyrognomon i Norge pr. 2016 og veien videre. Fylkesmannen i Oslo og Akershus, miljøvernavdelingen. ISSN 978-82-7473-247-6.
• Elven, Hallvard; Bjureke, Kristina; Hansen, Lars Ove & Aarvik, Leif (2016). Kartlegging av insekter og karplanter på Lågøya i Frogn kommune i 2016. Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo. ISSN 978-82-7970-076-0.
• Elven, Hallvard & Bengtson, Roald (2016). Overvåking av lakrismjeltblåvinge Plebejus argyrognomon i Asker og Bærum i 2016. Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo. ISSN 978-82-7970-075-3.
• Elven, Hallvard; Bengtson, Roald & Aarvik, Leif (2016). Sommerfuglkartlegging på Brønnøya i Asker kommune i 2016. Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo. ISSN 978-82-7970-077-7.
• Elven, Hallvard & Søli, Geir Einar Ellefsen (2016). Kunnskapsstatus for artsmangfoldet i Norge 2015. Utredning for Artsdatabanken 1/2016. Artsdatabanken.
• Elven, Hallvard & Hansen, Lars Ove (2014). Registrering og overvåking av utvalgte insektarter i Oslo kommune V. Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo. ISSN 978-82-7970-056-2. Vis sammendrag

  Oslo kommune er et av de artsrikeste områdene i Norge. Samtidig er hovedstadsregionen også det største pressområdet i landet. Insektavdelingen ved Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo, har i år for femte gang utført kartlegging av de entomologiske verdiene i kommunen i samarbeid med Norsk Naturarv. Overvåkingsartene som inngår i årets undersøkelse er de samme som under tidligere års undersøkelser. Undersøkelsesområdet er imidlertid utvidet til å omfatte flere lokaliteter i Oslomarka. Marka har tidligere bare vært representert med lokaliteten Kirkeby i Maridalen. I alt ble 13 lokaliteter undersøkt; fire på øyene og langs kysten, to i selve Oslo by og syv i Oslomarka. Det ble gjort funn av fem (tentativt seks) overvåkingsarter. For tre (tentativt fire) av disse ble det påvist ytterligere populasjoner i kommunen. Plante- og insektdiversiteten i Oslo kommune trues fra flere hold. De største truslene på øyene i dag er dels generell gjengroing, dels spredning av invasive plantearter (dvs. svartelisteplanter). Disse faktorene utgjør især en trussel mot de grunnlendte, kalkrike og svært artsrike engsamfunnene som utgjør de rikeste habitatene på øyene. I Oslomarka utgjør opphør av seterdrift den største trusselen mot biomangfoldet, i hvert fall hva kulturmarksplanter og den tilhørende insektfaunaen angår

• Elven, Hallvard (2014). Oppal og utsetting av lakrismjeltblåvinge (Plebejus argyrognomon) i indre Oslofjord 2012-2013. Fylkesmannen i Oslo og Akershus, miljøvernavdelingen.
• Bengtson, Roald; Elven, Hallvard & Røsok, Øystein (2013). Lakrismjeltblåvinge Plebejus argyrognomon i Norge i 2013 - feltsøk og overvåking. Intern rapport til Fylkesmannen i Oslo og Akershus. Fylkesmannen i Oslo og Akershus.
• Elven, Hallvard; Gusarov, Vladimir & Bachmann, Lutz (2013). Molecular phylogeny of the rove beetle tribes Athetini, Geostibini, and Lomechusini (Coleoptera: Staphylinidae: Aleocharinae). Akademika publishing.
• Elven, Hallvard (2012). Kartlegging av dragehodeglansbille (Thymogethes norvegicus) i Hedmark og Oppland 2011, samt rapportering av et nytt funnsted i Buskerud. Fylkesmannen i Oslo og Akershus.
• Elven, Hallvard (2011). Kartlegging av dragehodeglansbille (Thymogethes norvegicus) på Østlandet 2010. Fylkesmannen i Oslo og Akershus, Miljøvernavdelingen.

Se alle arbeider i Cristin