Foto: Kristina Bjureke, NHM
I dag er rogn mest brukt til gelé og syltetøy, som tilbehør til middagsmat. Rognebæra er svært sure, men mildnes etter en frostnatt. Derfor er det vanlig å legge de i fryseren før sylting. Rogn blir brukt i ulike drikker som te, vin og likør, og som smakstilsetning på sprit, bl.a. i Gammel Dansk.
Veden hos rogn er hard, seig og glatt, og er egnet til dreiearbeider. Rogn brukes i husflidartikler, skaft til redskaper og til spaserstokker.
Tidligere har rogn vært brukt til bl.a. rivetinder, tønnebånd, fiskestenger og økseskaft. Den ble også brukt som meier før de begynte med jern. Rogn har også vært brukt til ski. Rogneski er glatte og har lett for å slå seg, og det er uenighet i litteraturen om dette er bra eller ikke. Noen kilder forteller at rogn var bra til ski. Flere skriver at rogn slo seg lett, og var derfor ikke egnet til ski. Noen skriver til og med at rogneski var livsfarlige og at «den som dør på rogneski, kommer ikke inn i himmelen».
Rogn er et av treslagene med høyest brennverdi (bare slått av slektningen svensk asal), og er egnet som fyringsved.
